Som noen muligens kan ha merket kan det gå noen uker mellom hver gang jeg blogger om noe som i det minste tradisjonelt sett kan regnes som skeptisk, både her og på skepsisbloggen.
Grunnen er ikke at jeg er blitt mindre "skeptiker" (hva nå dette er), men at andre er blitt flere.
Ikke minst har facebook-gruppen Ingen liker å bli lurt vært viktig. En serie utrettelige individer har i snart to år frontet behovet for kritisk og kildebasert refleksjon overfor udokumenterte påstander i sin alminnelighet og med spesiell oppmerksomhet om hvorvidt alternativbehandling har noe for seg.
Dette har til og med vært støttet av enkelte av den arten som går under navnet ... troende.
Nå kan selvsagt noen tenke at dette kan ta overhånd. Begynner man først å ta livsløgnen fra noen, kan man begynne å ta den fra alle.
Og kan ikke folk som driver med aromaterapi eller homeopati få lov til å gjøre det uten å føle seg dumme eller anklaget for juks og fanteri?
Vel, tilbyr noen behandling mot betaling er det nok greit om jeg vurderer om den har effekt. Skal noe kunne kalles medisin bør det være fordi den har vært testet godt nok til at den sannsynligvis har mer positive enn negative effekter på sykdommen jeg lider av.
Dermed er ordet alternativ medisin feil. Den burde i stedet vært kalt utestet medisin eller enda mer presist ikke-medisin.
I det hele tatt kunne vi si mye om dette og har gjort det noen ganger (som her og her og her). Men poenget nå er ikke å argumentere for behovet for skeptikerbevegelsen. Det bør være klarere enn noen gang etter stormen rundt Folkeopplysningen med mer eller (oftere) mindre innsiktsfull kritikk.
Poenget er rett og slett å rose de som holder ut i kampen.
For hvis det er noen som har imponert meg de seneste par årene, så er det de som har møtt all kjeften, sjikanen og demoniseringen (vi skal av hensyn til leserne ikke sitere mer av hva folk som Even Gran, Didrik Søderlind, Asbjørn Dyrendal, Gunnar Roland Tjomlid og Torgrim Eggen har møtt, enn denne ... milde bloggposten), for ikke å si alle forsøk på å sette dem og andre (som John Færseth, Kjetil Hope og Øystein Hagland Hansen) inn i konspirasjonsteorier eller forsøke å få dem utestengt fra facebook eller muligens mer fordekt sensurering av linker til bloggartikler (som Dagbladet synes å ha gjort med denne i et kommentarfelt i helgen).
Dermed en ganske så uforbeholden hyllest til denne gjengen, der selvsagt noen har vært enda mer i stormen enn andre, selv om slikt vanskelig kan fanges på vindmålere.
La dette være til inspirasjon. Det offentlige rom trenger flere iherdige og humørfylte slitere som er sta nok til å lytte mer til berettiget kunnskap enn uberettiget kritikk.
Christmas Trilogy 2024 Part 2: Charles the mathematician
for 3 timer siden
4 kommentarer :
Muligens off-topic, men:
Jeg har et spørsmål til deg, siden du er religiøs skeptiker:
Hva synes du om forskning av denne typen(?): http://www.scribd.com/doc/19423610/In-Search-of-God-Transcranial-Magnetic-Stimulation
Er det bare kjetteri og/eller bullshit? Har du debunket det?
Dette er ikke "bullshit", men seriøs forskning som forøvrig senere har møtte mye kritikk fordi det ikke har latt seg reprodusere (ref. en svensk forskergruppe ledet av Pehr Granqvist, som referert i God Helmet-artikkelen på wikipedia http://en.wikipedia.org/wiki/God_helmet - Larsson, M (2005). "Sensed presence and mystical experiences are predicted by suggestibility, not by the application of transcranial weak complex magnetic fields". Neuroscience Letters 379 (1): 1–6. doi:10.1016/j.neulet.2004.10.057. PMID 15849873. Lay summary – BioEd Online (December 9, 2004)).
Utfordringen er imidlertid en annen en om hvorvidt dette stemmer eller ei (senere forskning kan jo gi andre resultater). Vi må rett og slett vurdere hva dette innebærer - altså hvilken argumentasjon det ev. inngår i.
Jeg har noen ganger sett dette brukt i retning av å si at
1) Religion bygger hundre prosent på følelser/opplevelser
2) Disse følelsene kan gjenskapes i laboratoriet og har da hundre prosent naturlige årsaker
3) Ergo har alle religion 100 prosent naturlige forklaringer
I realiteten er det slik at 1) Ikke stemmer (det finnes mange gode gudsargumenter osv.) og at 2) er sviktende logikk - at en følelse kan frembringes på én måte utelukker ikke at samme følelse kan gjenskapes på andre måter.
Hvis verken premiss 1) eller 2) holder, svikter nok også konklusjonen...
Takk for svaret.
"det finnes mange gode gudsargumenter osv."
Greit. Kan du nevne et par ateistiske skeptikere som er enige med deg i dette?
Som i "kan du nevne et par SV-politikere som er enige i at det finnes mange gode argumenter for Høyre"?
Sakens natur er vel at ateistiske skeptikere nettopp er ateister fordi de ikke er enige i at det finnes mange gode argumenter for Guds eksistens.
Men det hører med at bl.a. Dawkins har uttrykt at det kan gjøres en "case for a deistic God".
Hvorvidt argumentene er gode eller dårlige må avgjøres på andre måter enn hvem som støtter dem - man må rett og slett se på argumentene.
Uansett vil jeg ikke automatisk ha tillit til dømmekraften i slike spørsmål hos folk som synes at forskningen du refererte til i første kommentar sier noe avgjørende om religion - og der har jeg nok møtt opptil flere ateistiske skeptikere.
Legg inn en kommentar