Kongehusets død?

Er det krise for kongehuset at prinsesse Märtha i går holdt seminar med Lisa Williams, mest kjent for å hevde at hun snakker med døde?

I hvert fall i følge ekspertene, skal vi tro Dagbladet.

Hva slags eksperter er det så man snakker om? Forskere på spiritisme og andre påstander om det paranormale? Sosiologer og religionshistorikere? Psykologer?

Nei, i stedet har vi å gjøre med den kjente og kjære gruppen som hentes frem ved hver rojale dåp eller død, bryllup og bursdag. Altså kongehusekspertene.

Europeiske kongehuseksperter mener prinsesse Märtha Louises seminar med Lisa Williams, der det ble forsøkt å kommunisere med døde, er skadelig for det norske kongehuset.

På en dag der svenske eksperter nok i større grad får komme til ordet om andre ting, hevder Expressens kongehusekspert Johan T. Lindwall at

et samarbeid mellom en i kongefamilien og et selverklært medium aldri kunne skjedd i Sverige. Han mener at kong Harald burde ha satt en stopper for datteras opptreden med Lisa Williams.

Så avgjort burde han det. Men det er ikke garantert at det aldri kunne skjedd i Sverige, ikke minst fordi det altså ikke bare kunne ha skjedd, men har skjedd. Selv om forholdene i dag er litt annerledes enn under den svensk-norske kongen vi fikk i 1814, Karl den 13. av Sverige og Karl 2. av Norge.

Vi gir ordet til historikeren Øystein Sørensen som har skrevet bok om dette i to utgaver.

Han hadde stadig seanser på og rundt slottet i Stockholm, med møter og samtaler med ånder og andre overnaturlige vesener. Han trakk til seg den ene sjarlatanen etter den andre som var spesialist på magi og åndemaning og den slags.

Karl den 13. arrangerte blant annet seanser på kirkegårder, som involverte hodeskaller og skjeletter. Seanser der de skulle lage gull, og seanser der man snakket med avdøde og andre i åndeverdenen.

Det er altså heldigvis en stund til Märtha nærmer seg sine forgjengere, selv om hun i stigende grad kanaliserer følger i deres fotspor i et grenseløst univers.

Og det er et slik univers stadig flere i Norge forholder seg til, enten man lengter etter et fortryllet eller har angst for et hjemsøkt.

Da hjelper det ikke at norske biskoper i følge et NTB-oppslag nøyer seg med å fortelle at Kirken lærer noe annet og er litt skeptisk til kommersialiseringen rundt det hele.

For det kan vanskelig oppfattes som seriøs kritikk når noen bare sier at de mener noe annet enn andre. Noen vil nok også se det som lettere komisk eller til og med intolerant når en  representant for én tro kritiserer noen med en annen tro, på det interessante grunnlaget at de tror forskjellig.

Altså uten å argumentere for at den ene troen er mer riktig enn den andre, eller bringe til torgs et eneste alment argument mot spiritisme og new age-mystikk.

I stedet ber fungerende biskop i Bjørgvin Jan Otto Myrseth prinsessen bør velge om hun skal representere kongehuset, eller samarbeide med aktører som Williams.

– Kirken lærer at døden er et punktum. Men noen gjør det til et levebrød «å samtale med dem på den andre siden» for at folk som har noe uoppgjort, skal få rydde opp, sier Myrseth til Vårt Land.

Men, slike tilbud skal man ikke ta imot, mener teologen og presten.
– Folk som lever med sorg, må forsone seg med at det er satt strek når et menneske dør, sier han.

Det hele føyer seg inn i Kirkens nyere tradisjon for ikke å støte fra seg folk flest, eller almenreligiøsitet som det kalles, ved å prioritere terapi og sjelesorg foran substansiell kritikk. Eller for å ta New Age-påstander til inntekt for en "åndelig virkelighet" som omtalt f.eks. her og her.

Noe som gjør at det ikke bare er kongehusets krise man kan snakke om.

Märthas lefling med engler og engelske damer vil nok ikke føre til kongehusets død, selv om mange skeptikere og altså ... eksperter skulle tro det.

Og skulle det likevel avgå ved døden, er det bare å kontakte Lisa Williams.

Konspiritus

Så var denne saken fra papirutgaven  av DagenMagazinet for noen måneder siden også lagt ut på web.

Kan kun skyldes én ting at det tok litt tid.

Drømmen om det fullkomne samfunn

At Øystein Sørensens seneste bok har fått stor plass i mediabildet de seneste dagene, handler om langt mer enn innsalgslyst og jag etter overskrifter.

DRØMMEN OM DET FULLKOMNE SAMFUNN   Fire totalitære ideologier - En totalitær mentalitet? er ikke hvilken som helst bok om hvilket som helst tema.

Tvert i mot er det kanskje årets viktigste utgivelse.

Boken legger lite i mellom om bevegelser og besvergelser som har ødelagt livet for hundrevis av millioner, enten vi snakker overvåkning, angiveri, utrenskninger, massemord, terror, krig eller rene folkemord.

Sørensen skriver godt, tankevekkende og grundig. Han kaster et lærerikt og ikke lite skremmende lys på individer og ideologier som gjorde det tyvende århundre til et mareritt.

Som, siden de hadde funnet Oppskriften På Det Fullkomne Samfunn, mente de hadde rett til å ta i bruk alle virkemidler for å komme dit.

Og det er dessverre ingen grunn til å blåse noe faren over-signal med det første, slik dagens debatt med Jan Myrdal (som fikk Bernt Hagtvet til å trekke seg fra Bjørnson-festivalen) i NRK Søndagsavisa antyder.

Boken belyser den totalitære lengsel slik denne har kommet til uttrykk i kommunisme, fascisme, nazisme og islamisme.

Hva driver fram slike ideologier? Hvilken historisk sammenheng står de i? Hvorfor og hvordan får en Stalin, en Mussolini, en Hitler, en Khomeini og en bin Laden gjennomslag?

Hvorfor har enkelte totalitære ideologier hatt så mange akademiske støttespillere? Hvorfor blir tilhengerne så blinde og ufølsomme for galskap og grusomheter?

Det er selvsagt mange svar på dette. Verken historien eller historiske forklaringer lar seg legge inn i ligninger, men det forhindrer ikke at det er mulig å peke ut viktige faktorer.

Enten det er fordi man føler seg lettere rystet i sin kommunistiske sjel, eller det bare er travelt på jobben, smaker i hvert fall forsiden av helgens utgave av Klassekampen mer av samnorsk enn vanlig når de skal gjengi ett av Sørensens poenger.

Den totalitære utfordringen

Totalitære ideologiar gjev rom for oppleving av meining og samanheng i livet etter at kristendommen missa sin kraft over sinna, seier historieprofessor Øystein Sørensen.

I motsetning til enkelte ideologer, særlig tilknyttet det forslitte begrepet "nye ateister", ser med andre ord Sørensen opplutningen om flere av disse ideologiene et stykke på vei også som uttrykk for kristendommens svekkelse.

At man samtidig spiller på sterke behov for sammenheng og mening, fasitsvar og fiendebilder, viser at ateistisk eller nasjonalistisk orienterte bevegelser uten andre autoriteter enn Historien, Nasjonen, Evolusjonen eller Rasen, ikke bare kan fungere som religionserstatning.

De kan ha enda færre skrupler i Det godes navn.

Det hele kan rett og slett knyttes til en politisk messianisme, til troen på at vi uimotståelig går mot - og som politikere og personer dermed må strebe etter - et forhåndsbestemt, harmonisk og fullkomment samfunn.

Moderne totalitære ideer kan dermed i følge en analyse Sørensen nevner, oppfattes som en politisk religion.

Ingen områder av livet kan stå utenfor dette. Alt - også det vi tenker oss som privatsfæren - må underordnes politikken.

Nå betyr ikke valget av disse fire retningene at det har manglet utopiske kristne retninger i historien. Sørensen legger ikke mye i mellom i beskrivelsen av millenaristiske grupper som da en lokal gjeng av anabaptister innførte en totalitær stat i Münster på 1530-tallet. Men disse bevegelsene har for det meste vært små og ubetydelige sekter, ofte pasifister, og i opposisjon til Kirken og en bred kristen kultur.

Noe som ikke minst fremkommer i de ikke direkte fintfølende fordømmelsene av anabaptistene ("gjendøperne") i det lutherske bekjennelsesskriftet Augustana.

Nå er det ikke vanskelig å trekke fram viktig stoff fra boken. Vi kommer garantert tilbake til mer utover høsten. Men siden dette er Dekodet, slipper vi ikke unna et tema som jeg berørte i Svar Skyldig for et par år siden, siden det ikke er uvanlig å høre fra antiteistisk hold at Hitler egentlig var kristen.

Mens Dawkins i Gud - en vrangforestilling på under to sider avviser (eller rettere sagt viser hvor mye han har misforstått) Aquinas sine gudsbevis, bruker han mer enn dobbelt så stor plass på Hitlers forhold til kristen tro, uten å komme med en entydig konklusjon eller henvise til en eneste seriøs historiker.

Det er dermed befriende å lese en som om mulig er enda mer avvisende til dette enn meg.

Sørensen viser (side 142-147) at Hitler ikke bare bekjempet kristen tro, men at han tok vitenskapen og evolusjonslæren til inntekt for dette.

Hitler avviste ikke, eller ville i hvert fall ikke bekjempe, vage forestillinger om en guddommelig makt - selv om han nok mest så dette som et praktisk samlebegrep for alt hva folk flest ikke kunne forstå.

Men skal man først plassere Hitler inn i debatten mellom Dawkins og Davidsen minner han på dette feltet med andre ord mer om nye ateister enn kristne.

"Kristendommens dogmer vil bli slått i stykker av vitenskapen," erklærte han, og hørtes ut som en hvilken som helst rasjonalist eller opplysningsfilosof. Også i andre sammenhenger kunne han høres ut som et vanlig medlem av Human-Etisk Forbund: "Kirken befinner seg i en evig konflikt med den frie forskningen. [...] I dag må skolebarn i religionstimen klokken 10 lære seg Bibelens skapelsesberetning, mens de i naturfagtimen klokken 11 lærer om utviklingsteorien. Og de to står i absolutt motstrid til hverandre."

Nå er det ikke uvanlig at makthavere appellerer til alment akseptert autoriteter, til hva brede lag oppfatter som godt og fornuftig, enten disse er moralske eller vitenskapelige. I moderne tid er det dermed ikke mangel på bevegelser som har trykket Vitenskapen, De ti bud eller Menneskerettighetserklæringen til sitt bryst.

Hitlers retorikk understreker behovet for - og hvor lett det er - å stemple ideologiske motstandere som helt grunnleggende uvitenskapelige, irrasjonelle og onde.

Når vi ser hvilken ammunisjon nye ateister bruker - og atskillig andre, skal jeg dømme etter deltagelse i debattfora de seneste tiår - mot sine motstandere, står de altså i en tradisjon det er grunn til å reflektere over.

Så får vi bare håpe at de ikke også mener å ha oppskriften på det fullkomne samfunn.

Konspirasjonsteorier i DagenMagazinet - Løp og Kjøp

Kan ikke love å gjøre det til en vane, men denne uken (altså nå) anbefales å skaffe seg DagenMagazinet fra nærmeste Narvesen.

Flott og omfattende artikkel om konspirasjonsteorier blant kristne, med intervjuer fra rimelig informert hold som Asbjørn Dyrendal, Øystein Sørensen, Sten Sørensen (navnelikheten antyder en klar konspirasjon) og (la meg i all beskjedenhet legge til) undertegnede.

Det er bare én måte tolke at dette kommer på trykk nå. Et endetidstegn.

Lys over Illuminatus

Befinner du deg i Trondheim på fredag, har du ikke annet valg enn å slutte deg til konspirasjonen som gir seg utslag i UiO's Øystein Sørensen som foreleser over temaet fra boken Den store sammensvergelsen: Konspirasjonsteori-favoritten Illuminatus. Fredag 2.oktober klokken 10-12 (Dragvoll, auditorium D-13).

Som omtalt her. Og på Dekodet her.

Det hele handler altså om utviklingen av konspirasjonsteorier med utgangspunkt i det historiske Illuminatus. Med andre ord noe av kjernen i konspirasjonskulturens nyere historie i vesten.

At dette kan bli med noen glimt i øyet og steg til siden anes av Øysteins bakgrunn innen både historiefaget, generell obskurantisme, tegneserier (den mest brukte forordforfatter i utgivelser på norsk de seneste årene) og science fiction.

Møt verdenshistoriens skumle herskere torsdag 18. oktober

Igjen kan vi anbefale en tur til Kjettersk Kjeller i Oslo. Men vær på vakt denne gangen. Du kan risikere å få åpnet øynene for hvem det egentlig er som har stått bak de storpolitiske begivenheter siden ihvertfall 1700-tallet. Og kjenner vi disse rett, liker de ikke å bli avslørt.

Foredragsholder er Øystein Sørensen som har gitt ut bok om dette i høst. Tittelen er "Den største sammensvergelsen: Illuminatus, verdenshistoriens skumle herskere."

Det blir også anledning til å delta i Norgesmesterskap i konspirasjonsteorier, men pass nøye på ikke å røpe for mye om den du virkelig styrer.

Det hele finner sted i kjelleren under Den Gode Café i Fredensborgveien 13 i Oslo, torsdag 18. oktober kl. 19.00. Pris 50 kroner.

Opplysning

Den bestselgende konspirasjonsteoriforfatteren Per-Aslak Ertresvåg er irritert på Øystein Sørensen i Aftenposten 13. september. Mektig irritert. Interessant nok uten å besvare eller kommentere en eneste av påstandene om hans egne teser. I forbauselsen var det dermed bare å sende noen egne kommentarer til debatt@aftenposten.no.

Ertresvågs tåkelegging

Når journalist og forfatter Per-Aslak Ertresvåg går til frontalangrep på historieprofessor Øystein Sørensen, er det uten våpen og ammunisjon. Vekten legges mer på tåkelegging enn tankevirksomhet. Problemet synes å være at Sørensen har fått "store oppslag i aviser og i TV" med sin bok "Den store sammensvergelsen". Ikke minst faller det Ertresvåg tungt for brystet at Sørensen retter "sitt skyts" mot ham.

Man kunne nok dermed forventet konkrete imøtegåelser av historieprofessorens veldokumenterte gjennomgang med nærmere 1000 fotnoter og 300 sider, av konspira- sjonsteorier knyttet til 1700-tallsordenen Illuminatus. Eller i det minste av de fem sidene som tar opp noen av Ertresvågs egne pussige påstander i fjorårets best- selger "Makten bak makten". En bok som forøvrig også fikk atskillig omtale og førte til debatter i flere media. For ikke å si et støttende forord fra et av medlemmene i Lund-kommisjonen.

Men Ertresvåg tar ikke opp en eneste påstand. Han imøtegår dermed ikke at hans konspirasjonsteori bl.a. bygger på høyreekstreme og elleville amerikanske teorier, fra John Birch Society til Texe Marrs. Han forsvarer ikke sin plassering av økonomen Adam Smith som medlem av Illuminatus. Eller at Satan står bak det hele, med røtter tilbake til herskerne i Babylon. Det sier atskillig at han fremfor argumenter og dokumentasjon bruker spalteplass på å antyde at Sørensen og andre norske som har tatt oppgjør med kreative konspirasjonsteorier, som forfatterne av boken "Konspiranoia" fra 2003, ikke er troverdige. Sørensen er til og med arrogant.

I stedet for noe konkret å fare med, nøyer Ertresvåg seg med antydninger, mistenkeliggjøringer og tåkelegginger. Det er sjelden å se angrep som i større grad rammer avsenderen.

Hvordan det gikk med innlegget? Som det måtte.

Fra: fra_debattredaksjonen@aftenposten.no

Sendt: 14. september 2007 14:25

Kjære skribent,Vi takker for debattinnlegget du har sendt Aftenposten. Dessverre er den daglige tilstrømningen av nye manuskripter til debatt- og kronikksidene så stor - opp til 100 artikler - at vi er nødt til å si nei takk til det aller meste. Av denne grunn greier v i [sic] ikke å finne plass til din artikkel denne gang.

Denne e-posten er sendt fra en adresse som ikke overvåkes. Svar til denne adressen blir ikke lest

En konspirasjon.

En ny konspirasjonsklassiker

Som nevnt under, fikk Øystein Sørensen en rekke mer eller mindre konstruktive kommentarer på oppslaget i Aftenposten. Enkelte av de - for å si det mildt - mindre konstruktive, handlet om at en historiker burde avsløre konspirasjonen om at Jesus ikke har levd.

Det hørte dermed med å kommentere dette i ett av dagens oppslag på Skepsis-bloggen.

Denne bokanmeldelsen gir en mer utdypende presentasjon av denne type stoff.

Illuminatus

Øystein Sørensens nyeste bok er nettopp lansert, og har som fortjent fått atskillig omtale.

Tittelen er denne gangen litt tongue in cheek, "Den store sammensvergelsen - historien om det hemmelige selskapet ILLUMINATUS og dets mange ugjerninger".

Men selv om det på mange måter er en morsom bok, er den også seriøs. Og alvorlig.

For dette handler om hvor lett det er å la seg rive med. Det er fristende å le av alle som ser konspirasjoner ved høylys dag. Men i realiteten er ikke dette begrenset til sekteriske miljøer og folk som deler ut lapper mens de snakker med seg selv. Du trenger ikke skrive leserinnlegg eller lage blog for å tro på konspirasjoner.

Det er nok å være ivrig, noe de fleste av oss er, på ett eller annet område.

Dermed er det bare å anbefale boka som motgift. En bra presentasjon finner du her. Men vi anbefaler nok at du leser boka. Ikke minst fordi Øystein viser hvor lett det er for ulike grupper, enten de er høyreorienterte, kaller seg kristne eller tilhører venstresiden, å vri stoffet slik at det fremmer deres egen sak.

Enten man nå er skeptisk til Bush, Satan eller FN, kan man bruke fortellingen om Illuminatus. Det er rett og slett alle konspirasjonsteoriers mor, med Adam Weishaupt som alle sammensvergelsers gudfar. Temaet er blitt utnyttet og improvisert over av enhver gruppe som trenger noe virkelig storslagent å slå i bordet med. Vi snakker om alt fra 911-revisjonister til EU-motstandere, via antikapitalister og varianter av ateister. Det er dermed ikke underlig at boka allerede er blitt lagt for hat av ulike grupper (sjekk kommentarene). Som ikke har lest den, og aldri kommer til å gjøre det.

Forhåpentligvis i motsetning til deg.