Decodex

Bent Bjørnø lot seg ikke be to ganger da vi foreslo et intervju om Tom Egelands nyeste bok Codex. Det manglet ikke spørsmål i skreppen på vei opp til Blindern - og ikke bare fordi stedet noen ganger lever opp til navnet.

Hvordan oppfattes det norske svaret på Indiana Jones? Hva tenker man ved Institutt for arkeologi, konservering og historie om Bjørn Beltø som arkeolog? Som historiker? Som konservator? Og trenger man teskje for å grave seg frem til bygget i Blindernveien?

Det holdt godt med en teolog. Hun viste den smale vei til venstre fra Domus Theologica, nabobygget der man forsket på nettopp gamle manuskripter og kirkehistorie.

Tilfeldig at arkeologibygget skjuler seg bak teologiens høyborg?

Bent ser opp når Dekodet kommer inn. Mørkebrune øyne blinker muntert under det kullsvarte håret. Håndtrykket skarpt og fast som en helleristning. På veggen bak ham plukker solbrun kone og fem barn epler i Ullevål hageby.

Egeland må ha hatt det moro når han laget Bjørn Beltø som et negativbilde av Bent Bjørnø.

- Ikke alle professorer ved UiO er albinoer?

- Nei, noen av oss er nok mer skarpsynte enn som så, humrer Bjørnø. Men vi setter stor pris på omtalen. Forresten er det flott om du ikke tar noe bilde. Det blir så mye oppstyr når noen snuser opp sammenhengen. Belto slipper det, siden han ikke finnes, smiler han unnskyldende.

- Flott at du hadde tid til et intervju, selv om hverdagen kanskje ikke er like hektisk som i kodekrim?

- Neida, hos oss blir det mer mygg enn Mossad, for å si det slik. Hvis det er noen profesjon der man kan snakke om å gi det inn med teskjeer og legge stein på stein, så er det i arkeologien.

- Så da har du kanskje hatt tid til å lese Egelands nyeste roman, Codex? 

- Ja, og det er jo fortsatt litt sommerferie. Boken er riktig så festlig, den. Til tider besettende spennende, kanskje spesielt når han skriver om den nære fortid, i 1944. Ingen tvil om at vi gjerne skulle funnet like mystiske manuskripter, koder og artifakter.

Bjørn ser misunnelig ut. Han skynder seg å legge til: Men vi lever nok ikke helt i samme virkelighet, Beltø og jeg.

- Ikke like mye drap og damer ved instituttet?

- Jeg tenkte vel mer på at Egeland denne gangen tar den helt ut, som vi sier det på fagspråket, i hvert fall i lunsjen. Min kollega Øystein Sørensen har skrevet Historien om det som ikke skjedde: kontrafaktisk historie. Beltø-bøkene er helt klart alternativhistorie. Ikke har det skjedd, og ikke kunne det ha skjedd.

- Selv Indiana Jones i bunad er vel på ekte lokasjoner og kan sin historie?

- Utvilsomt, men jeg undrer meg av og til. Når et helt sentralt funn skjer i en kristen basilika fra det første århundret, er det ikke vår virkelighet. Kristne hadde verken makt eller midler til å bygge noe slik før et par hundre år senere. Husk at det først var under keiser Konstantin at kristendommen ble offisielt tillatt. Det hadde blitt noen møddinger måping rundt lunsjbordet her om jeg hadde påstått at Håkon den gode er begravet i en katedral i Oslo, fra Harald Hårfagres tid.

- Ikke misforstå, alternativhistorie er moro! At den handler om arkeologer er dobbelt gøy! Så kan noen av oss løfte et øyenbryn eller tre når dramatiseringen krever at Beltø blir imponert over at en som er interessert i tidlige kristne tekster har hørt om Bart Ehrman, altså bestselgeren på feltet. Ha ha, da må han ha gravd seg godt ned i en grøft! Eller når noen håper de har funnet "en tekst som en gang for alle kan bekrefte Bibelens ufeilbarlighet". Hva slags tekst skulle plutselig kunne vise det? En trylleformular?

Bjørno humrer og legger til: Egeland er forbilledelig ærlig i etterordet om at ganske mye av hva han skriver er oppdiktet og nevner noe av det.

- Men du underslår ikke at Kirken har hatt stor makt lenge?

- Nei, men det er både og - og ikke på den tiden. Bjørnø tenker seg om, lener seg litt fremover: Mye av hva vi har i bakhodet om pavekirken er halvfordøyde bilder fra renessanse og motreformasjon, altså grovt regnet 15- og 1600-tallet. Det er lett å overføre dette på fortiden, og tenke at det var sånn også i år 1300, 850 og 90. Men enkelte av første pavene var som Egeland nevner antagelig slaver - og i første århundre ble de stort sett begravd i katakomber - i hvertfall ikke i prangende sarkofager.

- Beltø finner jo mye og det meste henger da godt sammen?

- Ja, tar man det først som alternativhistorie går mye opp. Bryr ikke Kirken seg om fakta eller logikk, er det forståelig at det helt store funnet man gjør i Sirkelens ende - den første boken i serien - ikke endrer premissene for kristen tro en spatel eller to. Det demper ikke et børstedrag på behovet ytterliggående sekter og organisasjoner har for igjen å avsløre Kirken i de påfølgende bøkene. Spiller det ingen rolle hvilke funn man gjør, er man kanskje konsekvent, men det er vanskelig å se de bokstavelig talt himmelstormende plottene tas helt på alvor.  Selv om det hjelper på å opprettholde spenningen!

Vi fikk ikke noe bilde av Bjørnø, kun av yndlingsspatellen.

 - Hadde noen her på instituttet oppdaget at Henrik Wergeland hadde forfalsket Grunnloven og Stortingsvedtak for å fremme jihad mot jesuittene, ville det nok påvirket norsk politikk. For ikke å si Wergelandsselskapet.

- Kirken har vel drevet med litt av hvert, den også?

- Ja, hadde Den katolske kirken vært rik og ressurssterk fra første stund og uten bølgedaler, stolpehull og kokegroper, kunne den selvsagt lykkes med et bredt anlagt spill i et par årtusen for å beskytte skatter og skrifter. I en alternativhistorie kan man beleilig unngå rot i grøftene som plyndringer av Roma, marionettpaver styrt av franske konger, motpaver og fordrivelsen fra Roma til Avignon på 1300-tallet.

- Dette er da ikke så farlig i spenningsromaner? 

- Kanskje ikke, sjangeren følger helt klart egne spilleregler. Bakteppet med den mørke middelalderen og alt det der er krever det mye å skrive seg ut av. Men det handler ikke bare om faglige fotnoter, sier Bjørnø og ser mot en bokhylle som rommer mer enn arkeologi. Han krymper seg litt. Følelsene er tydelig blandet. Han minner om en tryllekunstner som må avsløre et trick.

- Kristne tekster ble ikke skrevet på pergament i det første århundret. Man innførte ikke små bokstaver - misnuskler som det kalles - på gresk før midten av 800-tallet eller noe slik. I vår historie ville altså evangeliefunnet og denne koden i Codex vært lett gjennomskuelige forfalskninger. Kanskje avslører Beltø dette i en eventuelt neste bok, etter å ha snakket med en ahem ... beskjeden kollega på nabokontoret?

- Men de mer politiske forholdene, som motsetninger mellom Paulus og Jesus, er det vel lov for en romanforfatter å spekulere i? Paulus faller jo helt gjennom når vi snakker om likeverd og slaver?

- Ja, det hadde tatt seg ut om vi skulle lagt noen begrensninger! Samtidig er det nok typisk for en moderne krimforfatter å bli litt historieløs, selv om Egeland er bedre enn mange - og jeg vil ikke snakke om Dan Brown. Det å kunne forstå historien innenfra - puste luften fra fortiden, kjenne på stemninger og tanker, se fortidens mennesker med egne øyne - er noe vi forsøker å legge vekt på i undervisningen.

Bent lener seg frem på stolen. Det er ikke behov for noe langt oppfølgingsspørsmål.

- Du tenker på debatten om Paulus?

- Det er vanskelig å la være. Det hadde vært interessant å se på flere i noenlunde datiden, Aristoteles, Platon, Cæsar, Josefus og andre filosofer og forfattere, for ikke å si tidligere babylonske og persiske eller senere arabiske og så videre. Hadde man så sammenlignet Paulus med disse, ville man hatt tre alternativer:

1: Paulus var verre enn et barn av sin tid
2: Paulus var et typisk barn av sin tid
3: Paulus var bedre enn et barn av sin tid

- Mange vil si at Paulus opplagt er av de verre?

- Da har man nok ikke lest så mye av datidens historikere eller filosofer, utbryter Bjørnø og vrir seg: Hm, ja, det har jo de færreste.

- Mange tror uten videre at alternativ 1 stemmer, men det som er enklest å forsvare er 3 - at Paulus var bedre enn sin tid. Selv om noen historikere står for 2, er det ikke vanskelig å finne dem som argumenterer for at Paulus innførte tanker som har gitt ringvirkninger frem til i dag - og fortsatt gjør det.



Bent fekter med hendene, dette er tydelig viktig: Ikke minst når det gjelder likeverd. Han brøt med antikkens menneskesyn og stilte alle likt - overfor Gud.

- Det var da voldsomt. Her er det da også klare negative sider?

- Ja, få historikere vil hevde et alternativ 4, at alt i Paulus er bokstavelig bra i alle tider. Men skal vi gå inn på dette seriøst blir det fort en debatt på et annet nivå enn en mer tabloid om hvorvidt Paulus er slem eller bare dum.

- Selv om mye av hva vi tenker i dag vil være farget av hvordan vi tolker at kvinner skal "tie i forsamlingen", for ikke å si avvisningen av homofili, må en historiker også vurdere Paulus ut fra datidens filosofi, spesielt den stoiske, klassisk naturrett og så videre. Og ikke minst ut fra underliggende strata om likeverd og kjærlighet.

- Graver man dypere enn krim, kommer ikke Paulus så dårlig ut, etter det jeg kan forstå.

- Det høres ut som om du jobber for Vatikanets sikkerhetsstjeneste?

- Ha ha, det kan jeg ikke røpe. Litt mer seriøst vet jeg lite om teologi. Der får du spørre ekspertene i nabohuset en grøft unna. Men historikere kommer etter det jeg hører ikke unna det revolusjonerende i at Paulus - i det minste religiøst sett - likestilte kvinner og menn, slaver og fri, jøder og grekere. Samt understrekte at alle trengte like mye frelse, enten man var keiser eller hattemaker.

- Det er heller ingen grunn til å underslå at det som ofte kalles for Kjærlighetens kapittel, 1. Korinterbrev 13, konkluderer med at størst blant disse er kjærligheten.  Slike forestillinger om det åndelige, om det grunnleggende virkelige, er det i lengden vanskelig å holde vekk fra det verdslige.

- Når Paulus til og med understreker at etikk er skrevet på alles hjerter, enten man er jøde eller hedning, foregriper han rettstenkning som ikke krever at lover må dikteres fra Gud eller kan velges av stater etter forgodtbefinnende.

- All lærdommen din driver deg fra forstanden, Bent!

- Jeg er ikke fra forstanden, ærede Dekodet, alt jeg sier er sant og vel gjennomtenkt. Husk at fortiden er et annet land. Vi lærer mer av å være gjester enn turister, sier Bjørnø og ser engasjert rundt seg, som om han håper det skjuler seg en tidsmaskin bak bokstabelen til høyre.

- Selv ser jeg på klokken og tenker dette sikkert holder til et oppslag på 600 ord. Jeg takker for meg. Teologiens domus løfter seg mot himmelen, mens arkeologene synker i bakken bak.

Jesus på folkehøyskole

Nei, selv om nyere forskning har sagt mangt, spesielt den tredje nyeste, har ingen så langt kommet med historier om at Jesus gikk på folkehøyskole.

Til gjengjeld har steg – tidsskrift for kristen folkehøgskole i det seneste nummeret (1/2018) en rekke artikler om den historiske Jesus.

Som altså både har eksistert og er beskrevet i kilder det er mulig å forske seriøst på, ikke minst fordi så mange av dem er fra det første århundret og ikke skjuler sitt ståsted.

Når ikke alle forskere likevel er spesielt enige om hvem Jesus egentlig var, er en av grunnene at forskere (slik Albert Schweitzer påpekte for over hundre år siden) har en interessant tilbøyelighet til å finne en Jesus som minner mistenkelig om dem selv.

Bladet tok ingen skade av at Tom Arne Møllerbråten ble redaktør i fjor. Både fordi han skriver i bladet selv og har et kontaktnett som gjør at mange stiller opp når han spør så pent som han pleier.

Blant bokanmeldelsene er både Tom Arnes kortere gjennomgang av Reza Aslans underlige Seloten og en relativt lang fra min hånd om Per Bjarne Ravnås "Jesus fra Nasaret - Mislykket profet eller guds sønn?" der både Tom Arne og jeg i noe forskere sikkert vil oppfatte som polemisk iver har rettet opp fra gud til Gud i teksten.

Du finner link til bladet (pdf) her - og første siden (side 33) av anmeldelsen som en forsmak under.

Påskemytene på plass

Som vanlig er påsken full av mytiske fortellinger. Enten man følger Dagsavisen eller Dawkins, ABC Nyheter eller ... allmennkunnskap, har man de seneste årene fått høre eventyr som at ordet "Easter" (altså påske på engelsk) egentlig stammer fra den babylonske Ishtar eller fra den angelsaksiske gudinnen Eostre.

Og at påsken bygger på andre klare hedenske skikker som viser at den verken er kristen eller jødisk.

I realitetet stammer påske fra det greske ordet pascha som er basert på det jødiske pesach ("å gå forbi" eller passover på engelsk), altså den jødiske påskefeiringen.

Egg og påskeharer er ikke hedenske tradisjoner, men relativt moderne oppfinnelser: Påskeharen fra slutten av 1600-tallet og den amerikanske kommersutgaven (en parallell til Coca Cola-nissen) Easter Bunny fra 1800-tallet.

Mens det stemmer bedre at påskekrim og påskenøtter er norske tradisjoner fra 1900-tallet.

Nå kan alle selvsagt få feire påsken som man vil, med eller uten sol eller salmer, appelsiner eller egg. Men det hadde vært flott om man gjør mer enn bare å finne på historiske tradisjoner det i motsetning til jødiske og kristne ikke er kilder for.

Eller fortsetter å spre de sedvanlige oppslagene om at Jesus ikke har eksistert. For påsken er fortsatt agurktid for argumenter mot Jesus. Igjen er det historikeren psykologen Valarie Talarico som er opptatt av ateistaktivisten David Fitzgeralds med en iver Freud muligens kunne sagt noe om.

Morsomt med memer, men grunner til at historikere ikke bygger en stor argumentasjon på likt og ulikt av utenombibelske kilder.

En som har sagt svært mye om dette er min favoritt ateistblogger Tim O'Neill som heller ikke denne påsken legger noe i mellom i omtalen av Fitzgeralds forunderlige fremstillinger.

Hvor Fitzgerald  kommer fra, ser vi når han vedgår at han ikke bare mener det er gode grunner til å avvise en historisk Jesus, men at det ikke er noen som helst mulighet for at en historisk Jesus kan ha eksistert.

Honestly, I’d put it even more strongly than that – now, I actually can’t see how there even could have been an actual Jesus.

Forutsigbart nok legger han dermed  opp til at alle fagfolk (og det er alle unntatt en halv håndfull) med relevant utdannelse som uansett livssyn støtter en historisk Jesus (som en jødisk forkynner, ikke Guds sønn), bevisst eller ubevisst er med i en apologetisk konspirasjon.

De er revet med i et spill styrt av kristne, slik at de verken ser eller våger å se, de eh ... klare argumentene Fitzgerald  legger på bordet.

Ikke minst for hvor viktig det er for kristne å tvilholde på at Jesus har eksistert.

Outsiders can debate all they want, but Christians need to believe that Jesus was real, and defenders of the faith line up a series of proofs that they claim settle the question.

Mens det ikke ser ut til å falle ham inn at man har enda klarere bevis for at mens kristne kan diskutere dette så mye de ønsker, synes enkelte andre ganske så avhengige at å tro at Jesus ikke har eksistert.

Noe som fort fører til spørsmålet om hva de egentlig frykter om de skulle vedgå at en historisk Jesus har eksistert. Oppfatter de da Det nye testamentet som så overbevisende at de ikke kan avvise resten?

Heldigvis gjennomskuer Tim O¨Neill spillet, noe som i strømmen av påstander og besnærende argumenter krever blikk for detaljer og det store bildet, for kilder og kjepphester.

Og et par dusin studiepoeng historie.

Går man til en annen som har det, den norske historikeren Per-Bjarne Ravnå, ser vi at heller ikke han er spesielt enig med disse mytemenneskene.

På en Langfredag kan det dermed være greit å avslutte med et utsagn fra hans bok om den historiske Jesus. Det handler ikke om "tro", men om hva vi kan vite.

Det er én ting vi vet helt sikkert om Jesus, og det er at han ble korsfestet. 

Kort sagt fordi det hadde vært for flaut for tilhengerne i datidens æreskultur å dikte opp fra scratch et så skammelig nederlag for Messias som å bli korsfestet av romerne.

Og blir man korsfestet, taler mye for at man har eksistert.

Sensasjoner selger

Det kan tenkes en mer sensasjonell overskrift enn at sensasjoner selger, men det kan vanskelig tenkes en bedre oppskrift på løssalg, klikk og likes. Ikke minst når det handler om ting man vet engasjerer, fra avsløringer av kjendiser til kirkeskandaler.

Eller man får anledning til å skrive negativt om en autoritet. 

Ånden fra Da Vinci koden lever i beste velgående i avisredaksjoner og på facebook. Man sier ikke nei takk til en sensasjon om Jesus. For egentlig var han gift eller alien eller farao eller feminist eller frimurer, for ikke å si muslim. 

Det eneste fellestrekket er at det må være i strid med hva Det nye testamentet sier. 

Noe som er lett, bare man tolker gamle kilder på rett måte, eller finner noen fra mange nok århundrer etter Jesus. Når det ikke er moderne forfalskninger.

Behovet for å dele sensasjoner om Jesus synes omvendt proporsjonalt med hvor informert man er om forskningen på feltet. Er man ikke kjent med grunntonene i den faglige musikken, hører man ikke når noen spiller falskt. 

Blant det som går på nettet nå er en reprise, som så ofte i desember. Ikke av grevinner eller hovmestere, men av tekstfunn som skal vise at Jesus ikke var kristen (i og for seg rett), men tilhørte en jødisk sekt som kan føres tusen år tilbake til Kong David, og som i Salomos tempel dyrket en maskulin-feminin Gud.

Finnes nok mer positive
bokanmeldelser enn denne.

Vi snakker om tekster risset inn på blyplater, satt sammen som en bok. Platene er angivelig funnet i Jordan i 2008 og hevdes i flere oppslag å være datert til rundt 2 000 år gamle.

In 2011 Elkington announced their discovery on BBC News and the world’s press followed it up. But a number of scholars came forward to brand them fakes, most without ever seeing the codices. 

But now tests Prof Roger Webb and Prof Chris Jeynes at the University of Surrey’s Nodus Laboratory at the Ion Beam Centre, confirm that a codex, leant to the Elkingtons by the Department of Antiquities in Amman for testing, is compatible with a comparative sample of ancient Roman lead unearthed from an excavation site in Dorset. 

Further crystallisation analysis indicates that the codex is likely to be between 1800-2000 years old.

Men det er altså ikke dateringen av selve blyplatene som er spørsmålet, men av teksten. Og her er det mer enn at dette passer nyreligiøse tanker om "The Secret Teachings of Jesus" som bør få alarmklokken til å ringe. 

For det første er det ikke gjort fagfellevurderte analyser av funnet i noe seriøs tidsskrift. Det er ingen grunn til å hevde at en tekst er genuin før den støttes av eksperter med relevant utdannelse. 

For det andre er det ikke nok bare å hevde at dette er datert til et tidspunkt, man må se på premissene for dette. I realiteten er usikkerheten større enn sensasjonsoverskriftene, slik Jim Davila skriver på hans utmerkede PaleoJudaica-blogg. 

In summary, these indicate that most of the tests on the codices are "consistent with" the lead being ancient (i.e., in the vicinity of 2000 years old). One test gave "inconclusive" results, whatever that means. And one dated the lead to "the earlier part of the High Medieval Period" (apparently the 1100s-1200s CE) and another did find polonium in a codex, suggesting a "nuclear-age dating" of it. This, however, we are told, may apply only to the patina rather than the lead core and is regarded by the testers as inconclusive. 

For det tredje er altså ikke denne teksten på papyrus det som var det normale på Jesu tid, eller til nød det unormale, pergament som ble vanlig noen hundre år senere. 

For det fjerde inneholder de ikke bare tekst om Jesus. Når det kommer frem at vi får et bilde på kjøpet, bør alarmklokkene ljome.

Ikke minst når vi aldri får se dette bildet.

Klokkene bør ikke direkte dempes når vi ser at det ikke er forskere som fremmer dette, men forfattere. Som bruker dette for alt det er verdt for å finansiere filmer og bøker. 

David og Jennifer Elkington har kjempet siden 2009 for å få funnet anerkjent som ekte og beskyttet, ikke minst mot det de ser som Den Store Trusselen: Vrange evangelikale som stempler tekstene som falske.

Men som så ofte i slike tilfeller er det flere enn konservative kristne som gjøre dette, og da ikke basert på noen privat vitenskap. Funnet avvises like mye av eksperter fra mange slags bakgrunner, inkludert jødiske arkeologer.

The Israel Antiquities Authority (IAA), however, has dismissed the idea that the books are of any value. Experts who examined some of them, it said, "absolutely doubted their authenticity". According to the IAA, the books are a "mixture of incompatible periods and styles…without any connection or logic. Such forged motifs can be found in their thousands in the antiquities markets of Jordan and elsewhere in the Middle East."

Professor Andre Lemaire, an expert in ancient inscriptions from the Sorbonne, was also dubious, saying the writing on some of the codices he had seen made no sense and it was "a question apparently of sophisticated fakes".

Det krever ørlite forbedret tidsreiseteknologi hvis en blanding av gammelarameisk fra 2 500 år siden og av nabatansk og palmyrsk armeisk fra det andre og tredje århundre e.Kr. skal stamme fra Jesu tid.

Teknologien bør forbedres ytterligere for at man også skal få inn tekst fra et 1900-tallsfunn av en gravstein som i dag står på museet i Amman. 

Troverdigheten øker ikke når teksten tydelig er laget av amatører. Som har kopiert så fort at noen tegn peker feil vei.

Nå er det ikke vanskelig å smile i skjegget av slike påstander. Kreative forfattere vil alltid slå mynt på Jesus. Avviser begjærer sensasjoner like sterkt som deres nestes asen eller ektefelle.

Det er ikke vanskelig å mistenke at vi her møter mindre forskningsinteresse enn følelser. 

For kristne som deler dette, handler nok mye om en lengsel etter enda flere og tidligere omtaler av Jesus. 

Andre mistenkes fort for noen desimeter brodd mot kristen tro. Enten det nå er Jesus eller Kirken, Paven eller KrF, NLM eller Jesus Revolution, man vil holde på minst én armlengdes avstand. Det bekreftes av at så mange av de samme like ivrig deler stoff om at Jesus ikke en gang har eksistert, noe som om mulig støttes enda mindre av forskning (se f.eks.  her og her og her). 

For noen er tunnelsynet like tydelig som logikken er god: Religiøse i alminnelighet og kristne i særdeleshet har så mange negative sider at Jesus ikke kan ha eksistert.

Ikke alle forstår at når kristne i nyhetene ofte fremstilles negativt, er det nettopp fordi sensasjoner selger.

Jesus - mer enn en myte?

Da begynner seminarforedragene fra høstens mer enn lettere hesblesende Veritas-konferanse å bli lagt ut.

Hvis du er interessert i å høre hvordan jeg stormer gjennom argumenter for og i mot at Jesus har eksisert, kan du gjøre verre ting enn å lytte på denne.

Så får jeg neste gang gjøre en bedre jobb med å trekke pusten og huske når Theodosius II levde.

Og minne de ansvarlige på at det finnes større forskjeller enn mellom forfatter og skribent.

Sikkert feil om Jesus

Det er ingen myte at noen artikler lever sitt eget liv, også utenfor argurksesongen. En av dem som jevnlig spres er at det er 9 things you think you know about Jesus that are probably wrong.

Siden det er samme psykolog med New Age-bakgrunn, Valerie Tarico, som står bak denne artikkelen som den i første link over, er det altså sannsynlig at det meste er feil.

Mer presist handler dette om påstandene om at 

1. Jesus var gift
2. Jesus var kortklippet
3. Jesus døde ikke på et kors, men på en påle
4. Jesus var kortere enn i senere kunstfremstillinger og enn i Likkledet i Torino 
5. Jesus ble født i et hus og ikke i en stall
6. Jesus het Joshua
7. At det sies at han hadde 12 disipler, skyldes astrologiens 12 stjernetegn
8. Mye av det som skal være oppfyllelse av profetier er diktet opp
9. Mange av utsagnene tillagt Jesus, er ... tillagt Jesus 

Hva er så fasiten?

Ingen vet helt sikkert på alle punktene, men det følgende er i hvert fall noen tødler mer i samsvar med hva forskere flest mener, og altså langt mer sannsynlig.

1: Nei, Jesus var ugift. Vi har ingen kilder som sier noe annet og det var helt alminnelig for visse typer religiøse ledere å leve i sølibat, fra essenere til Paulus.

2: Vanskelig å si, siden hårfasong kan ha variert i ulike miljøer. Vi finner også et ordspill i Matteus 2,23 der byen Nasaret kobles til uttrykket nasareer. Sistnevnte handlet blant annet om det som kalles nasareerløftet, der man ikke skulle klippe håret.

3: Vanskelig å si hvordan Jesus ble korsfestet, men hvorfor skulle tidlig tradisjon ta feil om at det var på et kors?

4: Vanskelig å si hvor høy Jesus var. Uansett kan man ikke slå fast at en bestemt enkeltperson må ha fulgt gjennomsnittet.

5: Ja, at Jesus ikke ble født i en stall er av mange ting som handler mer om juledekorasjoner enn juleevangeliet. En normal oversettelse av Lukas-avangeliets bruk av ordet "kataluma" ender heller med gjesterom enn stall.

6: Ja, jødene snakket arameisk.

7: Tøv, at Jesus hadde 12 disipler spiller avgjort på at Israel i Det gamle testamentet (GT) opprinnelig bestod av tolv stammer. Astrologivinkelen er moderne esoterisme, ref. f.eks. avsnittet Acharyas anakronismer i denne Skepsis-artikkelen.

8: Profetiene hadde opplagt betydning for hva de som skrev de fire evangeliene i Det nye testamentet (NT) ønsket å fortelle og på hvilken måte. Dette foregår en interessant faglig diskusjon om hva som sies om Jesus som må være diktet opp med profetiene som forelegg, men den kan ikke oppsummeres med at det gjelder det meste. Noen ganger ser det til og med motsatt ut, som når man må strekke utsagn fra GT langt eller tolke dem vidt for at de skal være en profeti på noe som er omtalt i NT. I stedet for å redusere tilliten til at fortellinger i NT er basert på reelle hendelser, bidrar de til å styrke tilliten. Og så er et klart at noe kan være gjort av Jesus selv for å oppfylle profetier, som å ri inn i Jerusalem på et esel på Palmesøndag.

9: Også hvilke utsagn som kan være fra Jesus debatteres i forskningsmiljøene. Seriøse forskere er klar over at selv om de noen ganger kan se at noe ikke er ordrett fra Jesus (ipsissima verba), betyr ikke det at poengene eller intensjonen umulig kan stamme fra Jesus, eller altså gjengi hans "stemme" (ipsissima vox). Det er liten grunn til å slå fast at spesielt mye ikke på en eller annen måte kan peke tilbake til Jesus, også der han sier noe som vi også finner i Det gamle testamentet - en bok vi kan mistenke ham for å ha lest.

Så kan vi selvsagt mistenke hvilke bøker Valerie Tarico har lest.

Uekte gift

Noen forestillinger er like uutryddelige som realityshow, selv om de har like lite med virkeligheten å gjøre.

Blant disse er påstanden om at Jesus må ha vært gift, og at dette er bekreftet av et nylig tekstfunn, som til og med er ... ekte, altså yndlingsuttrykket for tiden når media behandler alternative evangelier.

Selv om flere har forklart ganske grundig hvorfor dette ikke stemmer, kan det være greit å kaste et klikk i retning Andre Bernards avsluttende oppsummering av hvorfor fragmentet er bløff fra etter 2002.

Mistanken var nærliggende da han så nærmere på

the textual relationship between the Gospel of Thomas and the Gospel of Jesus’ Wife, I began to collect evidence that ultimately convinced me that the Gospel of Jesus’ Wife was indeed prepared by someone relying directly on the PDF edition of Grondin’s Interlinear Coptic/English Translation of The Gospel of Thomas posted online in November 2002.

Inntrykket ble ikke mindre tydelig av at

Every single line of the Gospel of Jesus’ Wife contains one or more snippet(s) of text found in close proximity to each other in the Gospel of Thomas; indeed, for each individual line, the relevant snippets always appear in a single screen view of the PDF of Grondin’s Interlinear at 100% size on an average-sized laptop.

Som om ikke dette var nok, blir mistanken dobbelt bekreftet av en oversettelse gjort av eieren av fragmentet.

The owner’s “translation” of the Gospel of Jesus’ Wife displays evidence of dependence on Grondin’s Interlinear in every line with more than one word. It includes repeated English “translations” of Coptic words not even present on the papyrus fragment itself, incorrect translations of Coptic text, and distinctive translations as well – all of which can be traced back to Grondin’s Interlinear.

Dette er med all tydelighet utført av en som ikke kan koptisk, men som har hentet setninger og uttrykk fra en oversettelse av en ... ekte koptisk tekst.

Tilfeldigvis samme teksten som man lett kan snekre sammen et koneevangelium eller to fra. Inkludert ord som ikke er nødvendige i en oversettelse.

Altså ikke nødvendig med flere ord. Eller å være veldig høytidelig.

Alt om Jesus er sant

Det er ikke vanskelig å finne ut hva som er sant om Jesus. Står noe i en tekst skrevet når som helst, er det sant.

I hvert fall om man skal stole på såpass avanserte sekulære fagmedia som Historie.

Denne gangen er konklusjonen at Jesus levde ikke i sølibat, slik det fremgår av tekstfragmentet om "Jesu kone", tidligere belyst på Dekodet.

Blekket på en omstridt bit papyrus beviser at dokumentet er ekte, og at Jesus følgelig var gift.

Da er et vel greit, ikke sant? For noe så godt gammeldags som blekk kan vel ikke lyve?

Nei, det er ikke greit og grunnen er noe som kalles for historieforskning.

Driver man med slik, vet man at skal kilder kunne brukes til å si noe om historiske personer eller hendelser, bør de være nær nok det som skjedde i tid og sted. Er de fra samme periode som hendelsene, kan de til og med være basert på øyenvitner.

Er de fra femti til hundre år etter, er sannsynligheten for dette liten, men de kan likevel ha verdi.

Er de fra over femhundre senere, er sannsynligheten og verdien null.

Dermed er det relevante spørsmålet ikke om papyruset eller blekket er "ekte", men når det er fra. 

Men dette hopper populærvitenskapen ofte over når det gjelder Jesus. Grunnen er nok ikke at han oppfattes som tidløs, men at det borger for friskere overskrifter.

Har først noen sagt noe om Jesus en eller annen gang, må det jo være sant. I hvert fall om det som sies er noe annet enn kildene vi har i Det nye testamentet, mens generasjonen som kjente Jesus fortsatt levde.

Denne konklusjonen mener forskerne ved University of Columbia at det er trygt å trekke. For den nye testen av blekket fra evangeliet ble skrevet med, viser at forfatteren må ha skrevet det en gang mellom det sjette og det niende århundret.

Altså har vi å gjøre med en tekst som ikke kan fortelle oss noe som helst om den historiske Jesus. Det eneste den kan fortelle oss noe om, er hva en eller annen gruppe mente over 500 år etter at han levde. 

Skulle noen i dag skrive en fortelling om at det ikke var tyrkerne, men tyskerne som erobret Konstantinopel i 1453, er det altså ingen tvil om at Historie vil støtte dette.

For det står jo i en tekst som forskerne kan datere til mellom det sjette og niende århundret senere.

Tilliten til historiekunnskapen styrkes ikke videre i artikkelen når vi kan lese at 

Teksten er skrevet på koptisk, et språk som fra 800-tallet og fremover langsomt ble en del av arabisk. 

Med andre ord som å si at Snorre er skrevet på gammelnorsk, et språk som fra 1400-tallet og fremover langsomt ble en del av engelsk.

I realiteten er ikke koptisk blitt arabisk. Det er et selvstendig språk med røtter i gammelegyptisk, altså fra faraoenes tid.

Det som skjedde var ikke at koptisk endret seg, men at de stort sett kristne kopterne gradvis gikk over til å snakke arabisk noen generasjoner etter den muslimske invasjonen på 600-tallet

Selv om de beholdt enkelte koptiske uttrykk, ble de likevel ikke kilder til hva som skjedde på faroenes tid.

Eller i det første århundret.

Var Jesus svart?

Hvis du er ute etter eksempler på kompetanse i media, sosiale eller ei, er den beste testen å se hva de skriver eller linker til om Jesus.

Noe som skjer både titt (og la meg legge til) ofte når det ymtes om funn av manuskriper fra en eller annen periode og som på en eller annen måte handler om Jesus.

Dette er spesielt vanlig ved påske- og juletider, men forekommer også i agurksesongen.

Denne gangen dreier det seg om en tekst funnet i samme område som Dødehavsrullene, og der det i følge medieoppslaget fremkommer at Jesus var svart. Noe som spres som varme kattebilder på tørt Facebook.

A team of archeologists from the University of Tel Aviv have uncovered a collection of ancient scrolls in the West Bank region, near the Qumran Caves, where the Dead Sea Scrolls were originally uncovered in 1947, and which promise to shed a new light on the life and physical appearance of Jesus Christ.

Hvis dette skal være mulig, må tekstene være tidlige nok til å ha historisk verdi og tydelige nok til å ha portrettmessig verdi.

Hvor tidlig er så teksten det henvises til?

The manuscripts that have been dated between 408 BCE to 318 CE shed a new light on the physical appearance of Jesus Christ, admits professor Hans Schummer of the University of Tel Aviv

Det er det altså umulig å si noe om. Er teksten fra før Krist fødsel, kan den ikke brukes til å si noe om hans utseende ved fødselen. Er den fra senere enn år hundre, er den heller ikke noe å feste stor lit til.

At det gis så stort slingringsmonn på dateringen, er forøvrig et godt hint om at her er det noe muffens i mosen.

Det blir ikke mindre mistanke om det nå det altså sies at professoren vedgår at dette kaster nytt lys over Jesu utseende.

Ja, for et par generasjoner siden kunne det være et problem for enkelte med tyske navn at Jesus ikke så ut som en hvit europeer.

Mens det nok ikke er helt samme stigma om en professor i Israel i dag skulle antyde (eller altså ... vedgå) at Jesus så ut som en jøde fra Midtøsten.

Hvor tydelig er så teksten?

“It is quite revealing that the unknown author of the document notes with a certain sense of surprise that the infant’s skin tone is darker in color than his mother and father. 

“The infant was the color of the night” reads a part of the fragment of the scripture, “In the dark of the night, nothing could be seen of the infant except the white of his eyes” reads another excerpt.

Den er altså ganske tydelig. Jesus er mørkere i huden enn foreldrene og om natten ser man bare det hvite i øynene.

Siden man kan gå ut fra at han ikke hadde svarte, men brune øyne, er det ikke gitt at Jesus var svart.

Men så er det et annet spørsmål, som media sjelden stiller: Hvor sann er historien om denne teksten?

Undersøker man dette, finner man at den er ganske lite sann. Den er faktisk ikke sann i det hele tatt. Mer presist er det en tulleartikkel.

Er du i tvil om det, kan du google Hans Schummer. Eller sjekke linken der du kan lese mer, i artikkelen jeg linket til over. Den fører til like lite innhold som antallet Hans Schummer ved universitetet i Tel Aviv.

Altså på nivå med kompetansen om Jesus-forskning og artikkelsjekking i media, uansett hvor sosiale de måtte være.

Kjetil Hope eksisterer

Det kan tenkes mindre travle geskjefter enn å stikke hånden inn i vepsebolet, men hvis det er noe Kjetil Hope er kjent for, så er det ikke latskap eller feighet.

Dermed har han denne uken snekret så langt to bloggposter om paradokset i at mens en del ateister ikke legger bånd på deres skepsis når andre bryter med normalvitenskapen eller serverer konspirasjonsteorier, har noen av de samme et ganske talende blindfelt for den historiske Jesus.

Det er kort sagt ikke vanskelig å se paralleller mellom ulike typer livssynsorientert kvasivitenskap.

Man aviser normalvitenskapen og holder seg stort sett til folk uten relevant fagbakgrunn, men som altså like fullt avviser bredden av forskningsfelt som er involvert.

Holder man seg til forskere med noenlunde relevant utdannelse, er det fra et marginalt mindretall som sjelden er blant de ledende på feltet.

Blant dem som hevder at Jesus ikke har eksistert (og vi snakker da ikke om Jesus som Guds sønn, men som en rimelig normal, men ganske karismatisk historisk skikkelse) finner vi kun en halv håndfull historikere - og begge er ateistiske aktivister.

Dermed må kreasjonister og de som avviser at Jesus har eksistert  

• Benekte fossiler
• "Neandertalere er vanlige mennesker med bensykdom" 
• "Jødiske og romerske kilder om Jesus er fra flere tiår etter at han levde og dessuten skrevet inn i tekstene av kristne mange hundre år senere")
• Avvise fagfelt 
• "Geologer driver med tulleforskning siden de først daterer bergartene ut fra fossilene og deretter fossilene ut fra bergartene 
• "Tekstforskere som Bart Ehrman bare forutsetter at Jesus eksisterer og er ikke historikere"
• Hevde at fagfolk som er uenige med dem er styrt av livssyn 
• "De påstår evolusjon, siden de er ateister eller ikke tør si i mot dem for da mister de jobben"
• "De påstår Jesus har eksistert, fordi de er kristne eller ikke tør si i mot dem for da mister de jobben"
•  Hevde at fagfolk er med i en (bevisst eller ubevisst) konspirasjon
• "Biologene vet bedre, men rotter seg sammen mot ekte kristne som viser at evolusjon er umulig"
• "Historikerne vet bedre, men slutter rekkene når modige ateister forteller at keiseren ikke har noen klær"
• Unnskylde at de tross mange og lange bøker, skriver knapt noe fagfellevurdert i tidsskriftene der fagdebatten pågår
• "De slipper så likevel nesten bare til dem som er enige med dem" 

For å nevne kort noen felles trekk og ikke bare karikert.

Kjetil er inne på tilsvarende og litt andre tanker og et tilsvar til mange ikke-faglige argumenter mot at Jesus har eksistert (men aldri nok, selvsagt, siden han jo opplagt tar feil) i følgende bloggposter:

Jesusmytisisme - ateistenes kreasjonisme

Noen svar på forrige post - Har Jesus eksistert?

Han kan neppe ta av seg bokse vernehanskene med det første.

Agurktid for argumenter mot Jesus

Hvis det er én gruppe som ikke tar ferie, så er det konspirasjonstenkere. Og hvis det er én gjeng blant disse som heller ikke sover bort sommernatten, så er det den som hevder at Jesus ikke har eksistert.

Og skulle de likevel gjøre minst én av delene, mangler det ikke folk som sprer gamle linker. 

Dermed er det bare å feste de sedvanlige putene i taket i møte med tilsynelatende besnærende argumenter som glir rett inn i opptil flere ateist- og alternativmiljøer. At påstandene ikke holder vann, teksten er formulert svært misvisende og uten støtte fra normal historieforskning, spiller liten rolle. 

Ikke aner man noe om det, ikke bryr man seg. For det spiller selvsagt egentlig ingen rolle om Jesus har eksistert (man er jo selvsagt helt nøytral på dette feltet) og dessuten er argumentene så knakende gode at det må kreve noe i nærheten av overnaturlige anstrengelser å svare på dem.

Mens man ikke ser at det de i stedet gjør, er å etablere en modellmakt som det krever noen smuler anstrengelse å tenke seg ut av. Altså ikke noe for ... skeptiske ateister.

En av linkene som spres i sommer er denne med Fem grunner til å mistenke at Jesus aldri har eksistert.

Hvem som har skrevet dette? En historiker? En religionsviter?

En med inngående kjennskap til gresk eller arameisk? En professor i ett eller annet ikke altfor lite relevant fag?

Noen fra et rimelig livssynsnøytralt og normalvitenskapelig orientert miljø?

Ikke helt. Vi snakker om Valerie Tarico, en ... psykolog som skriver for ... Alternet, et nettsted med alternative vinkler på det meste. Ikke minst på kristen tro eller mer presist på omtrent hva som helst av vanlige oppfatninger blant konservative kristne i USA:

Som at Jesus har eksistert.

Et kjennetegn på slike artikler er at man er dårlig kjent med forskning. Dermed fremstiller Tarico  sære og ofte ikke-faglige tanker som om det skulle være mainstream på universitetene. 

Most antiquities scholars think that the New Testament gospels are “mythologized history.” In other words, based on the evidence available they think that around the start of the first century a controversial Jewish rabbi named Yeshua ben Yosef gathered a following and his life and teachings provided the seed that grew into Christianity. At the same time, these scholars acknowledge that many Bible stories like the virgin birth, miracles, resurrection, and women at the tomb borrow and rework mythic themes that were common in the Ancient Near East, much the way that screenwriters base new movies on old familiar tropes or plot elements. In this view, a “historical Jesus” became mythologized.

Ja, siden Det nye testamentet fremstiller Jesus som en som kan snakke med Gud, gjøre mirakler og ble reist opp fra de døde, er det ikke til å unngå at "Most antiquities scholars" - uansett livssyn - forsøker å forklare dette uten å lene seg mot overnaturlige premisser..

Men det betyr ikke at de mener påskefortellingene er basert på gamle mytiske temaer fra Midtøsten. Dette er noe vi primært finner hos nymotens esoterikere, uten fagbakgrunn eller forståelse for de opplagte jødiske motivene  bak den kristne påskefortellingen.

Tarico er ikke mindre misvisende når hun skriver at

The notion that Jesus never existed is a minority position.  Of course it is! says David Fitzgerald, the author of Nailed: Ten Christian Myths That Show Jesus Never Existed at All.  Fitzgerald points out that for centuries all serious scholars of Christianity were Christians themselves, and modern secular scholars lean heavily on the groundwork that they laid in collecting, preserving, and analyzing ancient texts.  Even today most secular scholars come out of a religious background, and many operate by default under historical presumptions of their former faith.

Nei, oppfatningen at Jesus ikke eksisterte er ikke en "minoritetsposisjon" blant forskere. Den er så godt som ikke-eksisterende hos andre enn en halv håndfull ateistiske aktivister. Dermed er det forståelig at hun sammen med Fitzgerald må koke opp en forklaring på hvorfor forskere av alle livssyn er så enige om at Jesus har eksistert. 

Grunnen er altså ikke at de bruker normale fagmetoder, men at de egentlig er frafalne kristne som ikke har våget å ta steget like langt ut som noe så nøytralt som ateistiske aktivister.

Hva så når Tarico forlater metaplanet og blir mer konkret? Blir artikkelen bedre?

Nei, den blir verre.

1. No first century secular evidence whatsoever exists to support the actuality of Yeshua ben Yosef.

Hun siterer Bart Ehrman til støtte for at dette tyder på at Jesus ikke har eksistert. Mens Ehrman altså formulerer seg som han gjør, for å vise hvordan forskere tenker og at dette er akkurat som man skulle vente, hvis Jesus var en historisk person som virket i en avkrok av en avkrok av Romerriket i et par år. 

Ehrman konkluderer så klart og umisforståelig som mulig med at Jesus har eksistert. 

Tarico fortsetter med å hevde at

2. The earliest New Testament writers seem ignorant of the details of Jesus’ life, which become more crystalized in later texts.

Mens dette i realiteten handler om hva de som skriver velger å vektlegge. Fødsel og barndom var ikke det viktige for hva Markus (som forskere flest regner skrev det første evangeliet, på 60-70-tallet, dels basert på eldre kilder) eller Paulus (som skrev fra rundt år 50) ville formidle.

I tillegg fokuserte Paulus et annet sted. Han skrev ingen biografi, men brev om lokale utfordringer i menighetene han hadde bygget.

Det et elles ikke uvanlig også hos hedenske forfattere at de senere skriver mer enn de første, siden man gjerne vil ha med mer og ikke bare gjenta første taler. 

At det stadig dukker opp bøker med flere detaljer om andre verdenskrig, er ikke det beste argumentet jeg kjenner mot at det ikke var noen andre verdenskrig. 

Tredje punkt viser igjen hvor lite kjent Tarico er med antikkens historieskrivere.

3. Even the New Testament stories don’t claim to be first-hand accounts.

Det er rene unntak at antikke biografier er skrevet av noen som selv var til stede. Det er normen å basere seg på andre kilder, som øyenvitner eller andre som har skrevet om dette før. Slik Lukas innleder med å fortelle at han hadde gjort.

Evangeliene i Det nye testamentet gjør akkurat det samme som antikke biografier.

Med det lille unntaket at Johannes-evangeliet hevder å være skrevet av et øýenvitne.

Så skulle man tro at Tarico nå har toppet muligheten for å understreke sin manglende kunnskap, men neste punkt overgår alle andre til sammen. 

4. The gospels, our only accounts of a historical Jesus, contradict each other.

Hadde Tarico lest hvilken som helst av to eller flere antikke eller moderne biografier om samme person, ville hun sett at alle motsier hverandre på en rekke punkter. Det er ingen forskjell om de handler om Alexander den store eller Max Manus.

Historikerne ser ikke dette som tegn på at ingen av disse har eksistert. I stedet konkluderer de med det helt åpenbare at de ikke bare skriver av hverandre, men bygger på ulike kilder og øyenvitner som aldri sier helt det samme. Det er bare å lese hvordan dagens aviser dekker samme sak... 

Taricos leverer her i beste fall et argument mot Bibelen som ufeilbarlig, ikke mot Jesus som person.

Femte punkt er mer forståelig, men gjør at Tarico ufrivillig synliggjør en svært viktig side ved  debatten.

5. Modern scholars who claim to have uncovered the real historical Jesus depict wildly different persons.

Ja, slik Albert Schweitzer viste for over hundre år siden er mye forskning på Jesus et stykke på vei  knyttet til personlige og/eller politiske prosjekter (enten man nå er kristen eller ei).

Videre er det slik at forskere ikke får store overskrifter og faglig kred om de havner på  konklusjoner som minner om noen kirkelige.

Muligheten for å bli enige reduseres også av at fagmetoden nærmest forutsetter å se bort fra mirakelpåstander og annet som gir et bilde av Jesus som mer enn et menneske. Som nevnt inledningsvis er en rimelig normal løsning at det har skjedd en senere mytologisering (selv om spillerommet for dette er blitt mye kortere ettersom man nå daterer flere tekster mye nærmere Jesus enn for hundre år siden) av deler av fortellingen.

Noe som gir den utilsiktede bieffekten at man velger å vektlegge ulike poenger og strever med å få regnestykket til å gå opp og ender på ganske forskjellige personer.

Det man da sitter igjen med kan betones på ulike måter. Man kan mene at kildene (om man fjerner ting som mirakler og påstander om at Jesus er Guds Sønn) viser at han var religiøs opprører, politisk reformator, humanistisk tenker, Messias-gærning, apokalyptisk profet eller annet.

Men det betyr ikke at man kan skylde ut barnet med badevannet. Man kan ikke bruke det til å si at det ikke eksisterte en jøde som het Yeshua som ble døpt av Johannes, hadde disipler, underviste i lignelser, ble korsfestet og døde.

I hvert fall om man ønsker å drive normal historieforskning.

Oppfølging oktober 2015: 9 ting Valerie Tarico mener mange tror feil om Jesus

Nordlands apostel

Selv om det er gått ti år siden Da Vinci-koden var spesielt hot (eller et hot som de sier i Sverige), er dette tydeligvis noe som fortsatt engasjerer. Ikke minst når NRK Nordland skal ha et innslag om Kristi Himmelfartsdag.

Og da er det bare å ringe en Ghostbuster skeptiker. Som kontakter en annen skeptiker, altså meg, som nok er noen smuler mindre skeptisk enn andre skeptikere på dette med himmelfart og oppstandelser og sånn.

Men ikke når det kommer til Dan Brown.

Siden jeg fikk tilsendt spørsmålene på forhånd, kladdet jeg ned noen svar jeg nesten brukte i programmet. Realiteten ble selvsagt bedre opptil flere steder, noe du kan høre her.

Eller du kan gå til manusavdelingen for radioteateret Nordlandssendingen.

INN:

I morgen er det Kristi Himmelfartsdag, og ifølge bibelhistoria var det på denne dagen at Jesus Kristus forlot vår jordiske verden og steg opp til himmelen. Etter at han døde på korset, ble han altså tatt ned og lagt i sin grav, før han sto opp fra de døde og for opp til himmelen. Det er slik vi kjenner historien.

- Bjørn Are Davidsen, du er til daglig sivilingeniør i Telenor, men du er også levende opptatt av historia om korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. Var det egentlig slik det skjedde som vi blir fortalt gjennom Bibelen?

Som med alle historiske tekster, må også disse vurderes kritisk. Det er hva historikere gjør og det som da er spennende, er at de faktisk ikke bare avviser alt i disse fortellingene. Det er bred enighet om at Jesus ble korsfestet og døde siden det hadde vært veldig pinlig å finne på noe sånt for en som skulle være Messias.

En norsk historiker (Per-Bjarne Ravnå) sier til og med at det er det eneste vi kan vite sikkert om Jesus. Det er nok litt overdrevet, siden det er mer vi kan vite ganske så sikkert, men viser at historikere ikke støtter at han overlevde korset.

Så er det selvsagt en annet sak når vi kommer til oppstandelsen og himmelfarten, siden de handler om mirakler som ikke er så lett å få til å passe med en historisk metode på tvers av livssyn. Dermed blir diskusjonen om det også en diskusjon om Guds eksistens osv. Mener man at Gud finnes, er det ikke umulig å argumentere for Jesu oppstandelse. Spennende nok, men ikke noe der det er like stor enighet som at Jesus ble korsfestet og døde.

- Men det er jo flere som stiller seg tvilende til det Bibelen forteller, og det er jo til og med de som mener at Jesus ble tatt ned fra korset og at han overlevde korsfestelsen, at han gifta seg med Maria Magdalena, fikk flere barn med henne og at han flytta til Sør Frankrike med sin familie der han levde "Herrens glade dager" og ble en gammel mann. Hva tenker du om det?

At dette er moderne oppspinn og konspirasjonsteorier som historikere ikke tar alvorlig. Det er basert på legender fra over tusen år etter Jesus og tilpasset enda mer i nyere tid. Man kan lage spennende romaner av sånt, men det er ikke historie.

- Hvordan oppstår slike teorier?

Det kan ligge mange behov bak sånne påstander og de oppstår ofte i alternativmiljøer som opposisjon til etablerte sannheter, gjerne for å markere at man sitter på store hemmeligheter. Mye handler om konspirasjonsteorier om hva myndighetene eller Vatikanet skjuler. Vi finner spor tilbake til 1700-tallet, men tanken om de store kirkelige konspirasjoner oppstod for alvor på 1800-tallet i religiøse miljøer i USA og England, særlig blant teosofer. Senere kom påstander om skjulte evangelier i Tibet osv. Alt dette som Vatikanet skal skjule som har vært en så stor industri siden 1980-tallet.

- Boka "Da Vinci- koden" til forfatteren Dan Brown har vel bidratt noe til disse spekulasjonene. Men Dan Brown bygger jo på det andre har kommet fram til. Ikke minst boka "Jakten på det hellige blod og den hellige gral". Hva tenker du om disse bøkene og det arbeidet som forfatterne her har gjort?

Ren nonsens basert på bløff og svindel og skepsis til Den katolske kirken. Denne personen som de baserer seg på i Hellig Blod Hellig Gral, den såkalte stormesteren av Sionsordenen, har innrømmet at det hele var fabrikkert av han og noen venner. Sionsordenen stammer ikke fra tempelriddere eller middelalderen, men ble stiftet på 1950-tallet for å kjempe mot høye husleiepriser.

- I hvor stor grad kan man feste lit til disse teoriene?

Ingen ting, om man er opptatt av seriøs historie.

- Det høres jo mer sannsynlig ut at han ble tatt ned fra korset og overlevde enn at han døde, sto opp igjen og for opp til himmelen? 

I utgangspunktet er det mest sannsynlig at folk forblir døde, men som nevnt er dette en diskusjon som også henger sammen med livssyn, Guds eksistens osv. Den kan ikke bare avfeies med at noe er mer sannsynlig enn annet, fordi hva man oppfatter som sannsynlig henger sammen med mange ting. En vill påstand kan høres mer sannsynlig ut enn en villere påstand, men beviser ikke at den er riktig. Vi må rett og slett gjøre en kritisk vurdering av kilder og se hvor de peker.

- Men kirka har jo hele tiden avvist disse teoriene. Og det er vel ikke så rart, for dette rokker jo ved mye av grunnlaget for den kristne tro?

Ja, kirken forholder seg lojalt til kildene og dens egen tradisjon. Så kan historikere på tvers av livssyn være kritiske til deler av dette, men det betyr ikke at de støtter Dan Brown.

- Vil vi noen gang få klarhet i hva som egentlig skjedde?

Som med all historie, er det vanskelig å få den hele og fulle sannhet. Det betyr ikke at det er umulig å si noe som helst. Det er derfor det er så viktig ikke å la seg rive med av konspirasjonsteorier, men se seriøst på hva historikere faktisk sier og være ærlig om at slike spørsmål også handler om livssyn.

UT:

- Takk til deg forfatter og sivilingeniør Bjørn Are Davidsen. 

Dermed slutt på radioteateret.

I noe som kalles real life dukket også opp spørsmål om det var lett for en sivilingeniør å tro på oppstandelser og himmelfart. Svaret var noe i retning av at dette ikke er verre enn at siden selv en sivilingeniør forstår at ikke alt handler om naturlover og teknologi, men om det finnes noe mer enn naturlover, kan man ikke felle forhåndsdommer, men må bruke hodet også på dette.

Mytisk flau

Verken Facebook eller nettavisene mangler tester, men de har ennå ikke tatt tak i en av dem som faktisk treffer.

Hva snakker jeg om?

Det er altså ikke hvem du er i Gudfaren eller Game of Thrones. Det er heller ikke hvor gammel du er eller hvor mye du kan om krigen eller krypdyr.

I stedet handler dette om påstanden om at den historiske Jesus ikke har eksistert. Altså ikke bare en Messias som kunne  gjøre mirakler, men en jødisk forkynner som forkynte nestekjærlighet, talte i lignelser, var fra Nasaret, hadde disipler, ble korsfestet og døde.

Det er ikke bare den guddommelige Jesus  man avviser, det er den menneskelige.

Det begynner å bli noen år siden Zeitgeist hevdet dette med brask og bramfulle bilder av paver og planeter, men det er fortsatt ikke uvanlig å møte dette i bøker, medieoppslag og kommentarfelt.

Dermed på høy tid å lansere Den Store Testen av kvaliteten på argumentene.

Og der er det altså mye rart. Svært mye. Rart, rarere og rarest.

Det er ikke tilfeldig at det blant tusener av historikere som jobber med feltet uansett livssyn i dag kun er en halv håndfull (pussig nok livssynsaktivister) med noenlunde relevant utdannelse som avviser at Jesus har eksistert.

Den som står bak testen er ustoppelige Labarum (aka Albert McIlhenny) under tittelen Jesus Mythicist "Wooo" Index - eller altså Flauhetsindeksen for Jesus-mytere.

Dess høyere poeng, dess flauere argumentasjon. Utvalget under viser spekteret

• 1 point for each claim in conflict with accepted theories asserted as fact without evidence
• 2 points for each citation of Richard Carrier or Robert Price on points that only other mythicists agree
• 5 points for each time specious data is asserted as factual
• 7 points for each citation of Madame Blavatksky, Alvin Boyd Kuhn, Barbara G. Walker, D. M. Murdock/Acharya S , or C. Dennis McKinsey
• 9 points for each favorable mention of the film Zeitgeist
• 11 points for each rant about a sky daddy or the Flying Spaghetti Monster
• 15 points for boasting of a lack of academic degrees, insisting that formal education is not only unnecessary but also an impediment to creative thought
• 20 points for lamentations of being misunderstood
• 25 points for each citation of a book supporting sensationalistic ideas about lost continents, ancient aliens, or the Bermuda Triangle
• 30 points for each time a crazy hypothesis is suggested and then assumed as fact thereafter
• 30 points for claiming to be the victim of a conspiracy by the academic establishment
• 30 points for claiming the evidence for your position was destroyed by the church
• 35 points for comparing yourself to Copernicus or Galileo
• 40 points for professing to be privy to information that is secret or to which no one else has access
• 50 points for using sources whose evidence is based upon claims of psychic revelation, communication with the dead, or firsthand past-life experience

Selvsagt er det ikke noe i veien for å utvide dette. Det er heller ikke veldig vanskelig. Altså ikke flaut eller krever geniforklaring å legge inn følgende punkter:

• 6 points for claiming that this theory is gaining momentum in academic circles
• 11 points for claiming Bart Ehrman supports that Jesus did not exist when he says "In the entire first century Jesus is not mentioned by a single Greek or Roman historian"
• 13 points for self published
• 19 points for released by a publishing house also publishing sensationalistic ideas about secret nazi technology, lost continents, King Arthur or ancient aliens

Kort sagt på tide å finne frem Excell og score noen bøker.

Markus mot mumiene

Det er sjelden journalister eller redaksjoner avslører seg mer enn når de kan rapportere som evangeliefunn.

Forventningen til at disse kan kaste nytt lys over Jesus er stor, enten evangeliene er fra det andre eller det niende århundre. Store overskrifter om at dette utfordrer eller sår tvil om kristne oppfatninger skader ikke salgs- eller klikketall.

Derimot er man mindre på banen med motsatte kommentarer når det dukker opp funn som kan bekrefte evangeliene.

Når Aftenposten forteller at Verdens eldste evangeliefunn kan være fra før år 90, er ikke temaet at det gjør den tradisjonelle oppfatningen mer troverdig.

Det sies ikke noe om at det kan bekrefter for n'te gang at Dan Brown og andre med konspirasjonsteorier om Bibelens tekster er på jordet.

Man bruker det dermed heller ikke til å si at det kan understreke at fagmiljøene lenge har gjort rett i å avvise den muslimske tanken om at kristne skrev om Bibelen for å unngå at den passet med Koranens budskap.

Og det holdes tyst om at Bart Ehrman om dette er rett kan stå i fare for å må skrive om på flere av sine bøker der han hevder at vi ikke har originalene eller kopier av originalene, eller en gang "kopier av kopiene av kopiene av originalene".

Nei, dette handler nå om at metoden man har brukt for å finne evangeliet er ... omstridt. Og man nøler ikke med en litt ironisk tone over dem som er "sterke i troen".

For dem som er sterke i troen vil kanskje uttrykket «Herrens veier er uransakelige» være dekkende. Men metoden som er brukt for å avdekke det som antagelig er det eldste fragmentet til nå av Markusevangeliet, har opprørt deler av det arkeologiske miljøet.

Det er altså ikke slik at man nevner eller går tilbake på de vanlige uttalelsene om problemer i overleveringer av teksten. I stedet handler det om problemer med funnet av teksten, selv om man altså uthever det som er sensasjonen her.

De eldste fragmenter av evangeliske tekster før det nye funnet av Markus-teksten er fra det andre århundret. Markus-funnet er imidlertid datert til før år 90, det vil si ganske kort tid etter at originalen ble forfattet. Det gjør det helt unikt som historisk dokument. Men måten det er funnet på, skaper storm. For å kunne lese manuskriftet har forskerne nemlig måttet ødelegge historiske artifakter mange arkeologer mener er viktige i seg selv.

Og det er noe som man selvsagt kan og bør diskutere. Men her blir det altså i overkant påtagelig. Vi snakker ikke om forgylt papyrus i masker for faraoer (og ikke bare fordi det var slutt på faroer over hundre år før), men halvbillig gjenbruk av papyrusruller.

Sist jeg sjekket var det ikke mange forskere som mener at det er ille at man har måttet ødelegge segl på gravdører eller gravdørene selv når man åpner kongegraver i Egypt.

Selv journalister må da forstå at tekstfunn fra første århundre tross alt er mindre interessante enn måten de i ettertid er blitt brukt til å lage mumier av?

Med forbehold om de gangene tekstene kan bekrefte Det nye testamentet.

Uansett er det litt tidlig å si noe om hva dette funnet faktisk betyr, slik en langt bedre artikkel i Live Science forklarer. Fragmentet er datert med C14-metoden til rundt år 90, men ikke publisert ennå.

Det er nok likevel ingen grunn til å holde pusten i påvente av overskriften Evangeliene fantastisk godt bevart! med påfølgende diskusjon av hva den (ahem) ... overraskende vendingen kan bety.

Her er ellers en video der Craig Evans forklarer mer om funnet.

Ingen astrologisk Jesus

Det er ikke bare stjernene som forteller oss at vi er i advent, vi ser det også i avisene. Med WiMP på øret og tekoppen i hånden er det bare å lene seg tilbake med nettbrettet og nye avsløringer om hvem Jesus egentlig var.

For noe så lite mystisk som jøde kan han jo ikke ha vært.

Først ute i år er lektor og religionshistoriker Jørg Arne Jørgensen som målbærer synspunkter man ikke er vant til å høre fra forskere. Det kan være en av grunnene til at artikkelen Den astrologiske Jesus ikke refererer til en eneste studie av astrologiens eller jødenes historie, for ikke å si av den historiske Jesus.

I stedet deler den tanker mer kjent fra Zeigeist og New Age når Jørgensen hevder at det kan finnes "en del astrologisk symbolikk i fortellingene om Jesu fødsel og liv".

Mens denne symbolikken nok heller handler om moderne folklore enn meningsfull forskning.

Nå lever vi på noen områder i en postmoderne kultur, eller i det minste i en kultur med noen som på enkelte områder fremstår postmoderne. Det er greit å leke med symboler og assosiasjoner. Noen ganger kan det være spennende, andre ganger stimulere til nytenkning og nye tolkninger.

Som oftest sporer man av.

Skal historiefremstillinger bli mer enn påfunn, må de knyttes til substansielle analyser av skriftlige kilder og arkeologi. Lener man seg i stedet på hva man mener "kan være mulig" eller hva man i dag assosierer med ord eller symboler eller favorittemner, er man over i sjangeren selvbiografi. Det sier mer om den som tolker enn det som tolkes.

Det minner mest om spikersuppe, uten spiker.

Historiefaget, også når det kommer til religionshistorie, må belegge vurderinger av sammenhenger og påvirkninger i kilder. Selv om Jørgensen utvilsomt ikke mener det som en fagartikkel, vil leserne oppfatte ham som fagmann. Nettopp derfor er det bra at han mot slutten vedgår at dette "kan virke litt spekulativt".

Det hadde vært enda bedre om han vedgikk at det var suppe på spikere som ikke finnes.

Jørgensen innleder med å forklare hva astrologi handler om.

Astrologi er et innfløkt symbolsystem som kartlegger sammenhenger mellom forhold på himmelen, i hovedsak de syv planetene og de tolv stjernetegn, og alle mulige forhold på jorden. Systemet fikk sin utforming i den hellenistiske verden i århundrene før vår tidsregnings begynnelse, fikk raskt en stor utbredelse, og var en del av den tankeverden som de første kristne levde i.

Siste setning er en sannhet med store modifikasjoner. Ja, det er ingen tvil om at astrologi var utbredt i den hellenistiske verden. Men det betyr ikke at det samme gjaldt de første kristne. Mens det var relativt utbredt blant flere enn tyske forskere for noen generasjoner siden å distansere Jesus fra det jødiske, har utviklingen siden 1980-tallet gått i motsatte retning.

På samme måten som astrologien har endret seg de seneste par tusen år, tildels dramatisk. Det finnes ikke noe felles astrologisk system på tvers av kulturer over flere tusen år.
I dag er det vanskelig å finne forskere som mener noe annet enn at vi må lese Det nye testamentet i lys av jødisk kultur. Det er ikke uten grunn at det trengs et kreativt håndlag å hevde spor av astrologisk tenkning i Bibelen, Dødehavsrullene eller andre jødiske tekster til og med første århundre.

Mye som har vært sagt om dette siden 1800-tallet, og enda mer etter 1960-tallet, forteller først og fremst om esoterikeres tilbøyelighet til å lese ting inn i tekster. Men noen ganger er altså fisk bare fisk og brød bare brød.

Så er det noen unntak som bekrefter regelen.

Det stemmer at disse ikke ukjente «vismenn fra Østen» i fødselsfortellingen i Matteus-evangeliet (Matt. 2,1) muligens var persiske stjernetydere (enten de nå var zoroastrere eller khaldeere), selv om det også kan argumenteres for at de var arabere.

Muligens kan de også ha sett et tegn (eller en "stjerne") i øst. For astronomer handlet dette da ikke om en himmelretning å bevege seg i, men om en retning å lete etter himmeltegn i. Man var spesielt opptatt av det som skjedde i øst fordi det var der stjernene "steg opp", eller ascendanten som det kalles på fint.

Imidlertid er det lite som tyder på at de forholdt seg til astrologien slik vi kjenner den. Hva som påvirket oss på hvilken måte av stjerner og planeter, og hvilke budskap hendelser på himmelen ga oss, var bestemt av en annen symbolverden.

Og denne er ikke enklere å vurdere av mangelen på kilder, inkludert påstandene om betydningen av den relativt tette sammenstillingen og samvandringen mellom Jupiter (kongenes planet) og Saturn (som angivelig representerte jødene) i år 7 f.Kr. 

Dette handler kort sagt om astronomen Keplers teori fra 1600-tallet som omtalt løst litt over midtveis i denne bloggposten og stadig er fremme hos astronomer.

Jørgensen forklarer at

Planetkonjunksjoner mellom Jupiter og Saturn er de sjeldneste, og astrologer har tradisjonelt tolket dem som tegn på nye herskere.

Dette stemmer forbløffende godt med Jesu liv.

Nå er ikke dette det eneste som blir hevdet.

Dessuten mente datidens astrologer at menneskeheten sto overfor en ny tid, Fiskenes tidsalder, som skulle vare i to tusen år. Og at denne Jupiter/Saturn-konjunksjonen skjedde nettopp i Fiskenes tegn, gjør det enda mer rimelig at astrologene ville kunne tolke det som at en hersker for den nye tidsalder skulle bli født.

Men grunnlaget for slike tolkninger er vanskelig å finne hos stjernetydere. Forestillingen om en ny tidsalder med spesielle trekk er fra moderne tid. Dette er Hair, ikke hellenismen.

Når verken Jørgensen eller andre gir kilder til at Saturn faktisk representerte jødene, er årsaken ikke bare at kilder er litt overkill i en populærfremstilling, men at de rett og slett ikke finnes.

Riktignok stemmer det at noen har oppfattet at Fiskenes tegn pekte mot jødene. Skulle det vært noe i teorien om at dette handler om jødene, burde imidlertid dette vært nevnt i persiske eller arabiske eller khaldeiske kilder fra sånn noenlunde Jesu tid. Mens det i realiteten først finnes hos den jødiske rabbineren Abrabanel på slutten av 1400-tallet.

Og andre rabbinere koblet jødene til Tyren eller til samtlige tre landdyr i dyrekretsen, altså også Jomfruen og Krepsen.

Skal dette tas som mer enn en vakker teori, må noen kort sagt finne noen mindre stygge fakta enn dem Aaron Adair legger på bordet i The Star of Bethlehem: A Skeptical View, selv om han til tider nok er i overkant skeptisk.

Så begynner artikkelen å fjerne seg ikke bare fra kildene, men fra rimelighetens verden.

Et annet indisium er at de to planetenes sykluser er henholdsvis 12 og 30 år. Astrologisk sett vekkes potensialet i konjunksjonen til live i personen det gjelder nettopp i 12 og 30-årsalderen. Dette stemmer forbløffende godt med Jesu liv: som tolvåring besøker han tempelet for første gang og imponerer de lærde (Luk. 2,41-52),  og som trettiåring begynner han sitt virke (Luk. 3,23).

Siden tolkningen av disse planetenes bevegelser ikke kan knyttes til noe jødisk, er det liten mening i å spinne videre på dem. Noen vil selvsagt føle seg ledet av stjernenene eller annnet til å lese tekster i lys av astrologisk tenkning, men det er atskillig mer nærliggende å gjøre det ut fra jødisk.

At Jesus besøker tempelet som 12-åring, handler nok mer om at man omtrent på den alderen ble ansett som et etisk og religiøst ansvarlig menneske. Det skal godt gjøres ikke å se dette som en variant av senere tiders Bar mitzvah-feiring, selv om man der må ha fylt 13.

Skal man se noen astrologisk betydning i at Jesus begynte sitt offentlige virke da han var rundt tredve år, krever det igjen selvpålagte astrologiske briller. Uten at noe i teksten tilsier det. I stedet bør vi heller oppfatte det som uttrykk for at vi ikke lenger har å gjøre med en gutt.

Det er heller ikke utenkelig at grunnen er at Jesus rett og slett var rundt tredve år.

Andre ser enda mer søkte koblinger.Uten kilder kjenner kreativiteten ingen grenser.

De videre utlegningene er ikke mindre søkte.

Leken tar av når Jørgensen ikke bare tolker Jesus i lys av Fiskenes tegn, men også av Jomfruens, siden disse "danner en polaritet som komplementerer hverandre". Men når den ene delen av polariteten er uten ladning, er det lite som kan binde summen til Jesus, selv om man skulle ha hatt kilder til at noen for to tusen år siden tenkte seg en slik polaritet.

Vi møter ikke faghistorie, men fornemmelser. Kan noe minne om noe, er det noe, særlig hvis det er fisk, eller i vann, eller i nærheten av vann, eller noe som dagens astrologer forbinder med vann. 

Jesus ble jo født av en jomfru. Disiplene var i stor grad fiskere. Han salvet føtter, kroppsdelen som astrologer knytter til Fiskene. Han går på vannet, Fiskenes element, og den kristne dåp innebærer nedsenkning i vann. Spesielt symbolsk er hendelsen da Jesus mettet folkemengden med to fisker og fem brød (Matt. 14,13-21; Mark. 6,30-43; Luk. 9,10-17; Joh. 6,1-15). To fisker er ikonografien til stjernetegnet Fiskene, og Jomfruen, tegnet for innhøstingen, avbildes vanligvis som en kvinne med korn i hånden. Jesus metter på et vis menneskene med symboler for den nye tidsalder.

Ikke overraskende fortsetter dette med at de første kristne brukte fisken som symbol. Igjen tas det til inntekt for astrologien, selv om Jørgensen er kjent med at bakgrunnen var en annen.

Og de første kristne valgte en stilisert fisk som symbol, ofte sammen med ordet ICHTHYS, «fisk» på gresk, et akronym for «Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelser».

Tunnelsynet er så sterkt at tallet tolv kobles gjennomgående til stjernetegn. At de kan ha noe å gjøre med Israels tolv stammer nevnes ikke, uansett hvor sentralt dette er i bibeltekster og jødisk tenkning.

Mange har også sett Jesu disipler som prototyper på de tolv stjernetegn. For bare å nevne noen eksempler.

Heldigvis vedgår en religionshistoriker at "DETTE KAN VIRKE litt spekulativt".

Men det er nok ikke fullt så "vanskelig å avgjøre hvor mye som er reell, tilsiktet, astrologisk symbolikk" som han legger opp til. Vanskeligheten går tvert i mot andre veien.  Skal man finne astrologisk symbolikk må man anstrenge seg atskillig, ikke la seg affisere av mangelen på kilder og være nøye med å unngå opplagte og direkte tolkningsnøkler.

Man ser ikke den jødiske skogen for bare trær. Man forstår ikke at kristne lenge tilhørte en jødisk kultur og i andre og tredje århundre befant seg i opposisjon til en dominerende omverdens astrologi og annen mystikk, som hos gnostikerne.

Så er det en annen debatt hvorfor "kirken i ettertid har hatt et noe ambivalent forhold til astrologien", eller sagt på en annen måte, oppfattet den (eller deler av den, astrologi har hatt mange varianter i historien) som det reneste tøv, som Augustins konklusjon etter å ha sett hvor ulike liv tvillinger kan ha.

Men det er ingen stor fagdebatt om astrologien kan ha spilt den type "rolle i kristendommens formative periode" som Jørgensen ser med stjerner i blikker.