Humanistisk Ungdom (HU) kom sent på banen i konkurransen om minst rasjonelle og evidensbaserte kampanje i 2019, men med en så klar ledelse er det vanskelig å tro de ikke tar seieren hjem.
"Vil også du utføre mirakler i hverdagen? Humanistisk Ungdom har løsningen!"
Uventet at HU skulle gå Jan Hanvold en høy gang, men ikke fullt så uventet at de ikke leverer på sine løfter.
"I dagens samfunn får stadig flere muligheten til å dele informasjon med stadig flere mottakere. Hver eneste dag blir vi bombardert med ny informasjon, noe som gjør det veldig viktig å klare å skille hva som er sant og hva som er bullshitt."
Og å stave bullshit riktig.
"Dessverre velger alt for mange i Norge å tro på ting det ikke er noe vitenskapelig eller rasjonelt grunnlag for."
Som å tro at mennesker kan gjøre mirakler på linje med Jesus - eller at kristne tror de kan det.
"Humanistisk Ungdom jobber for mer kritisk tenkning i samfunnet, og at spesielt unge skal utvikle sine evner til å oppdage falsk informasjon."
Ja, og da er det ekstra flott at de tester ungdommen med sine egne tekster. Blir spennende å se hvor mange som oppdager HUs falske informasjon.
"I brosjyren “How to Jesus” bruker vi Jesus sine mirakler som eksempler på noe man ved kritisk tenkning burde innse at ikke stemmer."
Ja, kan ikke en stein fly, kan heller ikke en fugl. Kan ikke mennesker gå på vannet, kan selvsagt ikke Jesus gjøre det heller. Siden Bibelen fremstiller ham som et helt alminnelig menneske.
"En undersøkelse fra 2018 viser at så mye som 20% i Norge tror på miraklene slik bibelen beskriver dem."
Ja, jeg kan tro på Big Bang uten å tro jeg kan lage et. På samme måte som man kan tro på mirakler uten å tro at man selv kan utføre dem.
"I brosjyren bruker vi humor for å få frem at miraklene neppe skjedde akkurat slik bibelen påstår."
I denne posten bruker jeg humor for å få frem at brosjyren neppe er laget av folk med akkurat så mye kritisk sans som de påstår.
"I dagens samfunn kan hvem som helst publisere hva som helst, og folkets evne til kildekritikk blir avgjørende for et fungerende demokrati."
I hvert fall beviser brosjyren første del av setningen.
Bent Bjørnø lot seg ikke be to ganger da vi foreslo et intervju om Tom Egelands nyeste bok Codex. Det manglet ikke spørsmål i skreppen på vei opp til Blindern - og ikke bare fordi stedet noen ganger lever opp til navnet.
Hvordan oppfattes det norske svaret på Indiana Jones? Hva tenker man ved Institutt for arkeologi, konservering og historie om Bjørn Beltø som arkeolog? Som historiker? Som konservator? Og trenger man teskje for å grave seg frem til bygget i Blindernveien?
Det holdt godt med en teolog. Hun viste den smale vei til venstre fra Domus Theologica, nabobygget der man forsket på nettopp gamle manuskripter og kirkehistorie.
Tilfeldig at arkeologibygget skjuler seg bak teologiens høyborg?
Bent ser opp når Dekodet kommer inn. Mørkebrune øyne blinker muntert under det kullsvarte håret. Håndtrykket skarpt og fast som en helleristning. På veggen bak ham plukker solbrun kone og fem barn epler i Ullevål hageby.
Egeland må ha hatt det moro når han laget Bjørn Beltø som et negativbilde av Bent Bjørnø.
- Ikke alle professorer ved UiO er albinoer?
- Nei, noen av oss er nok mer skarpsynte enn som så, humrer Bjørnø. Men vi setter stor pris på omtalen. Forresten er det flott om du ikke tar noe bilde. Det blir så mye oppstyr når noen snuser opp sammenhengen. Belto slipper det, siden han ikke finnes, smiler han unnskyldende.
- Flott at du hadde tid til et intervju, selv om hverdagen kanskje ikke er like hektisk som i kodekrim?
- Neida, hos oss blir det mer mygg enn Mossad, for å si det slik. Hvis det er noen profesjon der man kan snakke om å gi det inn med teskjeer og legge stein på stein, så er det i arkeologien. - Så da har du kanskje hatt tid til å lese Egelands nyeste roman, Codex?
- Ja, og det er jo fortsatt litt sommerferie. Boken er riktig så festlig, den. Til tider besettende spennende, kanskje spesielt når han skriver om den nære fortid, i 1944. Ingen tvil om at vi gjerne skulle funnet like mystiske manuskripter, koder og artifakter.
Bjørn ser misunnelig ut. Han skynder seg å legge til: Men vi lever nok ikke helt i samme virkelighet, Beltø og jeg.
- Ikke like mye drap og damer ved instituttet?
- Jeg tenkte vel mer på at Egeland denne gangen tar den helt ut, som vi sier det på fagspråket, i hvert fall i lunsjen. Min kollega Øystein Sørensen har skrevet Historien om det som ikke skjedde: kontrafaktisk historie. Beltø-bøkene er helt klart alternativhistorie. Ikke har det skjedd, og ikke kunne det ha skjedd.
- Selv Indiana Jones i bunad er vel på ekte lokasjoner og kan sin historie?
- Utvilsomt, men jeg undrer meg av og til. Når et helt sentralt funn skjer i en kristen basilika fra det første århundret, er det ikke vår virkelighet. Kristne hadde verken makt eller midler til å bygge noe slik før et par hundre år senere. Husk at det først var under keiser Konstantin at kristendommen ble offisielt tillatt. Det hadde blitt noen møddinger måping rundt lunsjbordet her om jeg hadde påstått at Håkon den gode er begravet i en katedral i Oslo, fra Harald Hårfagres tid.
- Ikke misforstå, alternativhistorie er moro! At den handler om arkeologer er dobbelt gøy! Så kan noen av oss løfte et øyenbryn eller tre når dramatiseringen krever at Beltø blir imponert over at en som er interessert i tidlige kristne tekster har hørt om Bart Ehrman, altså bestselgeren på feltet. Ha ha, da må han ha gravd seg godt ned i en grøft! Eller når noen håper de har funnet "en tekst som en gang for alle kan bekrefte Bibelens ufeilbarlighet". Hva slags tekst skulle plutselig kunne vise det? En trylleformular?
Bjørno humrer og legger til: Egeland er forbilledelig ærlig i etterordet om at ganske mye av hva han skriver er oppdiktet og nevner noe av det.
- Men du underslår ikke at Kirken har hatt stor makt lenge?
- Nei, men det er både og - og ikke på den tiden. Bjørnø tenker seg om, lener seg litt fremover: Mye av hva vi har i bakhodet om pavekirken er halvfordøyde bilder fra renessanse og motreformasjon, altså grovt regnet 15- og 1600-tallet. Det er lett å overføre dette på fortiden, og tenke at det var sånn også i år 1300, 850 og 90. Men enkelte av første pavene var som Egeland nevner antagelig slaver - og i første århundre ble de stort sett begravd i katakomber - i hvertfall ikke i prangende sarkofager.
- Beltø finner jo mye og det meste henger da godt sammen?
- Ja, tar man det først som alternativhistorie går mye opp. Bryr ikke Kirken seg om fakta eller logikk, er det forståelig at det helt store funnet man gjør i Sirkelens ende - den første boken i serien - ikke endrer premissene for kristen tro en spatel eller to. Det demper ikke et børstedrag på behovet ytterliggående sekter og organisasjoner har for igjen å avsløre Kirken i de påfølgende bøkene. Spiller det ingen rolle hvilke funn man gjør, er man kanskje konsekvent, men det er vanskelig å se de bokstavelig talt himmelstormende plottene tas helt på alvor. Selv om det hjelper på å opprettholde spenningen!
Vi fikk ikke noe bilde av Bjørnø, kun av yndlingsspatellen.
- Hadde noen her på instituttet oppdaget at Henrik Wergeland hadde forfalsket Grunnloven og Stortingsvedtak for å fremme jihad mot jesuittene, ville det nok påvirket norsk politikk. For ikke å si Wergelandsselskapet.
- Kirken har vel drevet med litt av hvert, den også?
- Ja, hadde Den katolske kirken vært rik og ressurssterk fra første stund og uten bølgedaler, stolpehull og kokegroper, kunne den selvsagt lykkes med et bredt anlagt spill i et par årtusen for å beskytte skatter og skrifter. I en alternativhistorie kan man beleilig unngå rot i grøftene som plyndringer av Roma, marionettpaver styrt av franske konger, motpaver og fordrivelsen fra Roma til Avignon på 1300-tallet.
- Dette er da ikke så farlig i spenningsromaner?
- Kanskje ikke, sjangeren følger helt klart egne spilleregler. Bakteppet med den mørke middelalderen og alt det der er krever det mye å skrive seg ut av. Men det handler ikke bare om faglige fotnoter, sier Bjørnø og ser mot en bokhylle som rommer mer enn arkeologi. Han krymper seg litt. Følelsene er tydelig blandet. Han minner om en tryllekunstner som må avsløre et trick.
- Kristne tekster ble ikke skrevet på pergament i det første århundret. Man innførte ikke små bokstaver - misnuskler som det kalles - på gresk før midten av 800-tallet eller noe slik. I vår historie ville altså evangeliefunnet og denne koden i Codex vært lett gjennomskuelige forfalskninger. Kanskje avslører Beltø dette i en eventuelt neste bok, etter å ha snakket med en ahem ... beskjeden kollega på nabokontoret?
- Men de mer politiske forholdene, som motsetninger mellom Paulus og Jesus, er det vel lov for en romanforfatter å spekulere i? Paulus faller jo helt gjennom når vi snakker om likeverd og slaver?
- Ja, det hadde tatt seg ut om vi skulle lagt noen begrensninger! Samtidig er det nok typisk for en moderne krimforfatter å bli litt historieløs, selv om Egeland er bedre enn mange - og jeg vil ikke snakke om Dan Brown. Det å kunne forstå historien innenfra - puste luften fra fortiden, kjenne på stemninger og tanker, se fortidens mennesker med egne øyne - er noe vi forsøker å legge vekt på i undervisningen.
Bent lener seg frem på stolen. Det er ikke behov for noe langt oppfølgingsspørsmål.
- Du tenker på debatten om Paulus?
- Det er vanskelig å la være. Det hadde vært interessant å se på flere i noenlunde datiden, Aristoteles, Platon, Cæsar, Josefus og andre filosofer og forfattere, for ikke å si tidligere babylonske og persiske eller senere arabiske og så videre. Hadde man så sammenlignet Paulus med disse, ville man hatt tre alternativer:
1: Paulus var verre enn et barn av sin tid
2: Paulus var et typisk barn av sin tid
3: Paulus var bedre enn et barn av sin tid
- Mange vil si at Paulus opplagt er av de verre?
- Da har man nok ikke lest så mye av datidens historikere eller filosofer, utbryter Bjørnø og vrir seg: Hm, ja, det har jo de færreste.
- Mange tror uten videre at alternativ 1 stemmer, men det som er enklest å forsvare er 3 - at Paulus var bedre enn sin tid. Selv om noen historikere står for 2, er det ikke vanskelig å finne dem som argumenterer for at Paulus innførte tanker som har gitt ringvirkninger frem til i dag - og fortsatt gjør det.
Bent fekter med hendene, dette er tydelig viktig: Ikke minst når det gjelder likeverd. Han brøt med antikkens menneskesyn og stilte alle likt - overfor Gud. - Det var da voldsomt. Her er det da også klare negative sider?
- Ja, få historikere vil hevde et alternativ 4, at alt i Paulus er bokstavelig bra i alle tider. Men skal vi gå inn på dette seriøst blir det fort en debatt på et annet nivå enn en mer tabloid om hvorvidt Paulus er slem eller bare dum.
- Selv om mye av hva vi tenker i dag vil være farget av hvordan vi tolker at kvinner skal "tie i forsamlingen", for ikke å si avvisningen av homofili, må en historiker også vurdere Paulus ut fra datidens filosofi, spesielt den stoiske, klassisk naturrett og så videre. Og ikke minst ut fra underliggende strata om likeverd og kjærlighet.
- Graver man dypere enn krim, kommer ikke Paulus så dårlig ut, etter det jeg kan forstå.
- Det høres ut som om du jobber for Vatikanets sikkerhetsstjeneste? - Ha ha, det kan jeg ikke røpe. Litt mer seriøst vet jeg lite om teologi. Der får du spørre ekspertene i nabohuset en grøft unna. Men historikere kommer etter det jeg hører ikke unna det revolusjonerende i at Paulus - i det minste religiøst sett - likestilte kvinner og menn, slaver og fri, jøder og grekere. Samt understrekte at alle trengte like mye frelse, enten man var keiser eller hattemaker.
- Det er heller ingen grunn til å underslå at det som ofte kalles for Kjærlighetens kapittel, 1. Korinterbrev 13, konkluderer med at størst blant disse er kjærligheten. Slike forestillinger om det åndelige, om det grunnleggende virkelige, er det i lengden vanskelig å holde vekk fra det verdslige.
- Når Paulus til og med understreker at etikk er skrevet på alles hjerter, enten man er jøde eller hedning, foregriper han rettstenkning som ikke krever at lover må dikteres fra Gud eller kan velges av stater etter forgodtbefinnende.
- All lærdommen din driver deg fra forstanden, Bent!
- Jeg er ikke fra forstanden, ærede Dekodet, alt jeg sier er sant og vel gjennomtenkt. Husk at fortiden er et annet land. Vi lærer mer av å være gjester enn turister, sier Bjørnø og ser engasjert rundt seg, som om han håper det skjuler seg en tidsmaskin bak bokstabelen til høyre.
- Selv ser jeg på klokken og tenker dette sikkert holder til et oppslag på 600 ord. Jeg takker for meg. Teologiens domus løfter seg mot himmelen, mens arkeologene synker i bakken bak.
Ingen grunn til å misunne en som skal debattere på direkten med Harald Eia, enten denne opptrer som komiker eller vitenskapsnerd.
Oppgaven blir ikke mindre når formatet er kjappe svar på store spørsmål, eller man stiller uten store ark med dokumentasjon.
Redaktøren av en kristen dagsavis lokalisert på Vestlandet var dermed til tider uvant tafatt i en NRK-debatt i forrige uke (starter etter 14:50). I en lederartikkel ville han nok ikke uttrykt seg fullt så kledelig beskjeden som at kristendommen skal «ha litt av æren» for at Norge er så bra i dag og at tusen år med kristne verdier har preget samfunnet «på godt og på ondt på visse områder».
Dermed er tiden inne for å gå tilbake til start og fjernstyre deltakerne i noen minutter. Spesielt lærerikt for dem som måtte avvise fri vilje og trenger å oppleve hvordan det kjennes å være styrt av krefter utenfor egen kontroll.
Kort sagt, KJØR DEBATT (og da en litt lenger versjon enn i Dageni dag)!
Programlederen: Det snakkes mye om norske verdier og kristendommen. Hvor mye av æren skal den ha for at Norge er så bra i dag?
Redaktøren: Svært mye mer enn vi tror! Kulturer har ofte lange linjer og dype røtter. Tusen år med kristne verdier har formet samfunnet på mange måter.
Nerden: Nei, Norges suksess startet først i 1750, i Opplysningstiden, med den amerikanske og franske revolusjon! Da skjer det noe helt nytt som har preget Norge med likhet og menneskerettigheter og respekt for kvinner og sånn.
Før var livet her på jorden bare en slags liten mellomfase. Det som var viktig var det som skjedde etterpå, i Paradis, når vi dør. Men med Opplysningstiden ble etikken basert på fornuft. Man kunne argumentere og ikke bare slenge inn påstander basert på hva som stod i en gammel bok!
Redaktøren: Det må du ha fra en gammel bok. Det er blind tro at fornuften eller etisk argumentasjon ble oppfunnet på 1700-tallet. Det er også en besynderlig påstand at kristne før 1750 ikke brydde seg svært mye om livet. Historikere sier noe annet om begge deler.
Som med universet oppstod ikke opplysningstiden av seg selv, uten grunn. Den har en lang, også kristen inspirert forhistorie. Se denne plansjen [løfter opp den øverste fra en bunke]! Historikeren Edward Grant understreker at
Opplysningstiden lar seg knapt forestille uten middelalderens tenkere som oppfattet fornuften som avgjørende viktig.
Dette er fra hans [peker nederst på arket] God and reason in the Middle Ages, Cambridge University press. Og dette er ikke bare en ensom røver, andre historikere har trukket frem tilsvarende!
Nerden: Mine plansjer er større og har tall!
De viser at de beste og mest lykkelige landene i dag er de mest sekulære, som Norden. Se her [trekker linjer med tusj, gestikulerer ivrig, planlegger nådestøtet]:
Kvantitativ forskning og ikke forutinntatte sitater!
Programlederen: Du kan da ikke tvile på forskning, Selbekk?
Redaktøren: Nei, men jeg tviler på Eias logikk!
Ekte skeptikere vet at man ikke kan bestemme årsaker bare fordi noe inntreffer samtidig. I Danmark økte en periode antall barnefødsler med antall stork. Selv jeg forstår at det ikke betyr at barna kommer med storken.
Korrelasjon er ikke det samme som kausalitet, Eia. Linjene er lenger!
Nerden: Mitt poeng er et annet, kritikken treffer ikke! Jeg sier ikke at sekulariteten er årsaken til at noen land er bedre. I stedet viser jeg det er feil å hevde at det går galt med land som ikke lenger bygger på religion. Tallene viser at vi ikke trenger være redde for sekulære verdier!
Redaktøren: Det blir for dumt, Eia! Du begynte med at Norges suksess først startet i 1750 med opplysningstiden som du sa brakte med seg noe helt nytt og har preget Norge siden. Men nå sier du i mot deg selv. Det er altså likevel ikke opplysningstiden som er grunnen til at land som Norge er blant de beste og mest lykkelige.
Hvis poenget er at sekulære verdier ikke ødelegger, kan vi jo godt diskutere hva slike verdier bygger på og hvordan det beste i dem kan forankres. Vi er jo enige i at det er mye bra i dem, men de springer ikke ut av intet og kan ikke leve uten næring.
Kanskje har noen former for religion en større og viktigere rolle enn mange tror?
Programlederen: Hva mener du nå - det høres ikke bra ut å bygge samfunn på religion - i 2017?!
Redaktøren: Vi trenger gode og bærekraftige verdier - og så må vi slutte å generalisere. Det er ikke slik at "religion" kan måles og veies med måleenheten R, like lite som vi kan spørre Bidrar politikk til bedre samfunn?
Spørsmålet er ikke "politikk", "religion" eller sånt, men hva slags politikk og religion. Hva kan vi forankre gode og sekulære samfunn i?
Hvilke idealer og visjoner, hva slags tro og håp, filosofier og forbilder bør vi bygge på?
Det som er felles for landene Eia trekker frem, er at de nettopp har så lang kristen historie, enten vi snakker om protestantisk arbeidsetikk eller troen på at stat og kirke tilhørte to forskjellige regimenter.
Eller om at universet springer ut av en rasjonell vilje, at vi kan tro på naturlover, siden det finnes en lovgiver utenfor naturen. Også vitenskapen har røtter og rasjonalitet, slik James Hannam viser i denne boken [fekter voldsomt med plansje]!
Nerden: Men du kan da ikke underslå at det først var nå vi fikk menneskerettigheter og at kvinner ble respektert!
Dere hadde 750 år på dere, og greide ikke å komme opp med noe av det! Det viser at vi slett ikke trenger religion for å få bra samfunn, tvert i mot!
Redaktøren: Vi trenger i hvert fall ikke å svartmale fortiden eller Europa helt. Folk fra andre kulturer gjorde store øyne når de oppdaget at europeiske kvinner ikke var i harem, fikk gå rundt i gatene og at menn til og med reiste seg i respekt.
Uten å foregripe moderne likestilling, kunne kvinner lede klostre og drive naturfilosofi, som Hildegard av Bingen [løfter opp et bilde]. Vi hadde også sterke keiserinner og dronninger. Elisabeth 1 var ikke den eneste!
Det skjedde først i [peker på graf med årstall] i 1884 for Misjonsforbundet, altså året før den første foreningen for kvinnelig stemmerett - Kvinnestemmerettsforeningen - ble stiftet. I 1889 fulgte Søndagsskoleforbundet opp og andre kom i rask rekkefølge i 1895, 1903, 1905, og i 1911 Indremisjonsselsskapet.
Altså velkommen etter til det sekulære Norge i 1913!
Nerden: Men hvorfor kom det ikke mer likestilling før, hvis kristen tro var så bra? Jesus kjempet da ikke akkurat for demokrati og utdannelse og kvinnelige prester!
Redaktøren: Nei, men troen på likeverd er en ganske så direkte følge av hans liv og lære, selv om det kan sitte langt inne for oss menn å forstå det!
I fravær av Bibelen kan jeg slå deg i hodet med noen tall [løfter opp en plansje med mange data og kurver]!
Jeg avviser ikke at det også har vært mange overgrep og mye uvett, men du skal ikke tro alt du hører om kulturimperialisme.
Nerden: Garantert noe galt med de tallene, men dette tok uansett tid før!
En som sovnet for 500 år siden og våknet i dag ville fått sjokk, mens en som sovnet for 1000 år siden og våknet etter 500 år, knapt ville leet på øyelokkene - nesten ingenting var forandret!
Han legger ikke mye i mellom om romerretten og rettsstaten! Om ny teknologi fra briller til boktrykkerkunsten, vendeploger og papir, alle slags mølletyper og mekaniske klokker! Om svimlende gotiske katedraler, ny litteratur som Dante og Boccaccio på folkespråket, Giotto og Botticellis malerier, og polyfonisk musikk som kunne beskrives med noter! For ikke å si universiteter som sprang opp nærmest som paddehatter over hele Europa, bortsett fra i Norge, selv ikke i Trøndelag!
[Fortsetter på innpust]: Eller innføringen av krutt og kanoner, trekantseil og tallet null, uten at vi skal gi kristendommen skylden for alt dette.
En som våknet i 1517 ville virkelig fått sjokk!
Nerden: Du nevner ikke menneskerettighetene, merker jeg meg!
Redaktøren: Stod ikke på den plansjen, nei, men her har du en annen [vifter fornøyd]!
Dessverre tar det tid før slike revolusjonerende ideer blir oppfattet universelt og realisert for alle, og mye henger nok sammen med utviklingen av bærende samfunnsinsitusjoner, økonomi, trygghet, samfunnstillit og så videre. Kanskje var noe av det viktigste allmennskolen som kirkene startet i mange land og utviklingen av den offentlige samtalen, takket være billig papir og aviser.
Husk at Europa omfavnet boktrykkerkunsten fra starten på 1400-tallet! Selv om noen bøker ble sensurert, ble ikke teknologien forbudt som i det ottomanske riket eller først og fremst brukt til byråkrati og papirpenger som i Kina.
[Peker på plansje:] Før år 1600 var det allerede trykket nesten 150 millioner bøker! Bare i 1550 ble det gitt ut 3 millioner i Europa, like mange som på hele 1400-tallet!
Ikke rart nye idéer som reformasjonen ble spredd!
Nerden: Jeg er enig i at reformasjonen var viktig, men den kom ikke bare av nye ideer. Mye handlet også om natur og materielle forhold, rent vann og sånn! Opplysningstiden var uansett en frigjøring fra religiøse idéer!
Redaktøren: Selv var de i hvert fall ikke redde for å vise hvor de forankret sine grunnleggende tanker. Den amerikanske uavhengighetserklæringen var dermed ... opplyst nok til å knytte verdier til gudstro, og det som helt selvinnlysende [ny plansje]!
Vi anser følgende sannheter for å være selvinnlysende: Alle mennesker er skapt like, de er av sin Skaper utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken.
Det hører også med at disse rettighetene ikke var så mye verdt i Frankrike under revolusjonen, eller i kommunistiske land som sa de bygget på opplysning. Eller antisemittismen som fikk ny vind i seilene av opplysningsfilosofer som Voltaire, slik Håkon Harket viser i Paragrafen.
Selv om opplysningstiden skal ha litt av æren for at vi er blitt så bra, har det vært på godt og vondt på visse områder.
Nerden: Du er fra sans og samling, Selbekk! All lærdommen din driver deg fra forstanden.
Redaktøren: Ærede Eia, jeg er ikke fra forstanden, for alt jeg sier, er sant og vel betenkt.
Selv om de fleste norske hjem i mange generasjoner kun hadde Bibel og salmebok i hyllene, har man ikke unnlatt å dyrke også verdslige sanger. Enten vi tenker på drikkeviser eller arbeidersanger, folkeviser eller kvad, stev eller skjemtevers, finnes en rik tradisjon.
Tildels såpass god at mange melodier også er blitt brukt i salmer.
I mengden av kampsanger og høytidsvers er det likevel noen som skiller seg ut. De løftes frem nærmest som grunntekster i seremonier og sammenhenger som dels erstatter kristne og dels polemiserer mot dem.
En av de mest kjente er Min tanke er fri, en sang som har gitt meg mange frie tanker. Én av dem er det klassiske paradokset som jeg har observert så ofte at det bør inn på pensum i psykologistudiet.
Man ser lyset, man frigjør seg fra barnetroen. Man har gjennomskuet illusjonene, det tøvete i religionen, ikke minst det man blir pådyttet i kristendomsundervisningen, religionsundervisningen, KRLE, RLE, (K)RLE.
Tanken er endelig fri!
For så ikke å bruke mange minuttene på å konkludere med at vi ikke har fri vilje.
En av mange fritenkere som avviser fri vilje.
Mens man fortsetter å nynne på Min tanke er fri.
Nå er det alltid spennende å høre dem som argumenterer for at de kan ha en fri tanke, selv om de ikke har fri vilje. Men spenningen ligger ikke i om de klarer det.
Den ligger i å se hvor de må jukse for å hoppe fra det ene til det andre.
Vil man være konsekvent (og det bør man ville), må man enten si at jeg har en fri tanke og dermed må ha en fri vilje, eller så har jeg like lite fri vilje som fri tanke.
For det er vanskelig å komme unna at fri vilje krever at tilværelsen består av mer enn fysikk.
Selv om vi skulle kunne forklare ekte fri vilje med ekte fysikk, kan det argumenteres for at det må ligge en plan bak den fysiske verden, skal sistnevnte ha egenskaper som gjør noe så underlig som fri vilje mulig.
Skal jeg tro at min tanke kan være fri, hjelper det altså å være kristen.
I hvert fall om jeg ikke er kalvinist.
Siden det finnes forslag til alternative tekster på kristne julesanger, kan det kanskje være greit å foreslå en ... alternativ tekst på en annen sang.
Hvis du er ute etter eksempler på kompetanse i media, sosiale eller ei, er den beste testen å se hva de skriver eller linker til om Jesus.
Noe som skjer både titt (og la meg legge til) ofte når det ymtes om funn av manuskriper fra en eller annen periode og som på en eller annen måte handler om Jesus.
Dette er spesielt vanlig ved påske- og juletider, men forekommer også i agurksesongen.
Denne gangen dreier det seg om en tekst funnet i samme område som Dødehavsrullene, og der det i følge medieoppslaget fremkommer at Jesus var svart. Noe som spres som varme kattebilder på tørt Facebook.
A team of archeologists from the University of Tel Aviv have uncovered a collection of ancient scrolls in the West Bank region, near the Qumran Caves, where the Dead Sea Scrolls were originally uncovered in 1947, and which promise to shed a new light on the life and physical appearance of Jesus Christ.
Hvis dette skal være mulig, må tekstene være tidlige nok til å ha historisk verdi og tydelige nok til å ha portrettmessig verdi.
Hvor tidlig er så teksten det henvises til?
The manuscripts that have been dated between 408 BCE to 318 CE shed a new light on the physical appearance of Jesus Christ, admits professor Hans Schummer of the University of Tel Aviv
Det er det altså umulig å si noe om. Er teksten fra før Krist fødsel, kan den ikke brukes til å si noe om hans utseende ved fødselen. Er den fra senere enn år hundre, er den heller ikke noe å feste stor lit til.
At det gis så stort slingringsmonn på dateringen, er forøvrig et godt hint om at her er det noe muffens i mosen.
Det blir ikke mindre mistanke om det nå det altså sies at professoren vedgår at dette kaster nytt lys over Jesu utseende.
Ja, for et par generasjoner siden kunne det være et problem for enkelte med tyske navn at Jesus ikke så ut som en hvit europeer.
Mens det nok ikke er helt samme stigma om en professor i Israel i dag skulle antyde (eller altså ... vedgå) at Jesus så ut som en jøde fra Midtøsten.
Hvor tydelig er så teksten?
“It is quite revealing that the unknown author of the document notes with a certain sense of surprise that the infant’s skin tone is darker in color than his mother and father.
“The infant was the color of the night” reads a part of the fragment of the scripture, “In the dark of the night, nothing could be seen of the infant except the white of his eyes” reads another excerpt.
Den er altså ganske tydelig. Jesus er mørkere i huden enn foreldrene og om natten ser man bare det hvite i øynene.
Siden man kan gå ut fra at han ikke hadde svarte, men brune øyne, er det ikke gitt at Jesus var svart.
Men så er det et annet spørsmål, som media sjelden stiller: Hvor sann er historien om denne teksten?
Undersøker man dette, finner man at den er ganske lite sann. Den er faktisk ikke sann i det hele tatt. Mer presist er det en tulleartikkel.
Er du i tvil om det, kan du google Hans Schummer. Eller sjekke linken der du kan lese mer, i artikkelen jeg linket til over. Den fører til like lite innhold som antallet Hans Schummer ved universitetet i Tel Aviv.
Altså på nivå med kompetansen om Jesus-forskning og artikkelsjekking i media, uansett hvor sosiale de måtte være.
Som lovet på presentasjonen av gårsdagens test som viste at livssynshumanismen er minst 45 % kristen, kommer nå testen som viser at du egentlig er kristen.
En slik test kan gjøres på flere måter og her skal jeg kun vise to.
Den ene måten er å la alle svaralternativene støtte en eller annen form for kristen tenkning. Den vil alltid sikre at de som svarer får hundre prosent score på at de er kristne
Kortversjonen av en slik test kan se sånn ut.
Spørsmål 1: Hva mener du om universet?
A.Universet
er skapt av Gud
B.Vi
lever i et rasjonelt univers som følger naturlover
C.Naturvitenskap
er den beste måten å finne ut av universet på
Spørsmål 2: Hva av dette er sant?
A.Universet
er overveldende, storslagent og fantastisk
B.Mennesket
er en ørliten prikk på en ørliten prikk av en planet
C.Universet
er ikke skapt for menneskets skyld
Spørsmål 3: Hva tenker du om livet i universet?
A.Det
kan finnes liv på mange planeter
B.Mennesket
er skapt i Guds bilde
C.Mennesket
er blitt til ved evolusjon
Spørsmål 4: Hva tenker du om etikk?
A.Bibelen
er det beste grunnlaget for etikk
B.Etikk
må bygge på både plikter, regler, sinnelag og konsekvenser
C.Samfunnets
lover må lages ut fra hva som er det beste for borgerne
Legger man en slik test på nettet vil resultatet være "Du er 100 prosent kristen", uansett hva noen svarer.
Den andre måten å påvirke resultatet til å lande på at "Du er kristen" er ved å ha få alternativer som ikke også er kristne og stille andre syn i et litt dårlig lys.
En slik test kan begynne slik.
Spørsmål 1: Hva mener du om universet?
A.Universet
er skapt av Gud
B.Vi er utviklet for å overleve, ikke for å finne "sannheter" om universet
C.Vi
lever i et rasjonelt univers som følger naturlover
Spørsmål 2: Hva av dette er sant?
A.Jeg har en høy iboende verdi som skapt i Guds bilde
B.Som ørliten prikk på en ørliten prikk av en planet er jeg verdt null
C.Det er viktig å vise andre at de er verdifulle
Spørsmål 3: Hva tenker du om rasisme?
A.Rasisme er alltid galt
B.Rasisme er rett, hvis den har bra konsekvenser
C.Alle er skapt like verdifulle i Guds bilde, uansett rase.
Spørsmål 4: Hva tenker du om deg selv?
A.Jeg har ansvar for hva jeg gjør, siden jeg
ofte kunne valgt annet
B.Jeg er ikke ansvarlig for hva jeg gjør,
alt skyldes arv og miljø
C.Jeg vet ofte hva som er rett, men jeg klarer ikke alltid å gjøre det
Scoren er enkel. Med 4 spørsmål vil du for hver B bli 25 % mindre kristen. Og det kan du jo ikke ha på deg.
Så kan man selvsagt ta noen steg til siden og spørre hva er det jeg har vist her.
Noe trivielt om at det er mulig å lage parodier på tester som den om livssynshumanismen i går? Noe om at mange slags livssyn egentlig ligner på hverandre?
Eller noe annet, kanskje ikke så intuitivt, men dess mer riktig?
For livssyn skapes ikke i vakuum. Vi velger ikke i blinde etter innfallsmetoden. Selv ugress spretter ikke opp av asfalten uten frø.
Nettopp fordi helt grunnleggende oppfatninger formes i en kultur, kan det være så vanskelig å se hvor sterkt den påvirker - selv om vi tror vi tar avstand fra den. Nettopp fordi det er så nært og opplagt kan vi tenke like lite over vårt kulturelle grunnfjell som fisk tenker over at de lever i vann.
Enten vi er kristne eller ateister eller annet.
Skal livssyn oppfattes som logiske eller konsekvente, må de bygge på premisser som kan utledes noenlunde rimelig av virkelighetsforståelsen. Gjør man ikke det blir det fort en bunke mer eller mindre løsrevne låneverdier, uten dekning i egen bank.
Mener jeg at vi lever i et egentlig verditomt univers, finnes det mer troverdige posisjoner enn å hevde høye og store verdier vi bør gi våre liv for. Mener jeg alt er blitt til uten mål eller mening, tanke eller logikk, er det ikke opplagt rasjonelt å se mål og mening i naturvitenskap.
Mener jeg at vi ikke kan ha fri vilje, er det rart å kjempe for en fri tanke.
Enten vi ser det eller ei, pårvirker dette hvordan vi tenker - og noen ganger enda mer føler - om rettferdighet og likeverd, naturlover og rasjonalitet, verdier og vitenskap.
Enkelte lærere og politikeres kamp mot de skjeve testene i PISA kan forlede utrente øyne til å tro at tester er noe herk.
Mens det altså ikke virker helt slik når Facebook flest vil finne ut hvem man er i Game of Thrones.
Noen av testene gir seg til og med ut for å være seriøse. De har i hvert fall en agenda. En av disse er BHA - The British Humanist Assosication (altså britenes utgave av Human-Etisk Forbund) - som spør hvor mye livssynshumanist du er.
Og siden sekulærhumanister er vitenskapelige folk, opptatt av saklighet og etterprøving, er det bare å forvente at de har nøye vurdert hva ulike livssyn mener slik at de kan skille klinten livssynshumanisme fra hveten teisme.
For det hadde tatt seg ut å stille spørsmål som mange kunne svart det samme på.
Det er derfor Høyre når de tester hvor mye Høyre-velger du er ikke spør "Støtter du miljøvern?", "Er du for pensjon?" og "Bør det være fengselsstraff for innbrudd?".
Eller hevder at om du svarer ja på disse, er du Høyre-velger.
Så useriøse er selvsagt ikke de britiske livssynshumanistene i BHA?
Vel, dessverre.
Enten det skyldes iver eller inkompetanse, har de falt for fristelsen til å la eget livssyn fremstå romslig og rasjonelt, livsbejaende og fremsynt, mens andre livssyn ikke tenker selv, men bare følger Boken og Autoritetene (TM) blindt, og ser alt kun i et rent "religiøst" perspektiv.
Skylappene er godt festet allerede i første spørsmål.
Man kunne altså tenke seg noen teblader mer klargjørende påstander. Det hadde også duftet godt med fære enn tre klare alternativer for livssynshumanister. Det er ikke like morsomt å kaste terninger som gir seksere uansett.
Eller å dytte alle "religiøse" inn i alternativ tre.
Selv kan jeg altså svare ja på alle unntatt nihilistalternativet. I likhet med ikke få muslimer, jøder og andre gudstroende, både i og utenfor de britiske øyer.
Tenker livssynshumanistene i BHA at gudstroende ikke ser mening i opplevelser eller følelser eller evner eller hobbier eller interesser eller oppgaver eller mennesker i den verden de tenker Gud har skapt, har man lest for mye Russell og Dawkins - og det med hånden for det ene øye.
Det lyser ikke mer vett og vidsyn av andre spørsmål.
Her tenker man noen tekopper opplagt at påstand nummer to treffer målgruppen - og altså er et alternativ til de andre. Mens den i realiteten handler om en helt annen sak.
Som altså ikke er hva universet ER, eller hvordan det BLE TIL, men hvordan man best kan UTFORSKE DET.
Sagt på en annen måte er det historieløst og høl i hue å legge opp til en motsetning mellom å tenke at universet er skapt og at den beste måten å finne ut av naturen er naturvitenskap.
Det er som å si at siden huset er tegnet av en arkitekt, kan jeg ikke måle veggene med tommestokk eller bruke metalldetektor for å finne myntene jeg mistet.
For å servere det med teskjeer, kan gudstroende svare ja på alle påstandene, avhengig av dagsformen.
Nå skulle man kanskje tro at verre brygg enn dette, kan det ikke bli. Men man skal aldri undervurdere hvor mye tunnelsyn kan stimulere til.
Her blandes altså hummer og kanari så det er vanskelig å se om man tenker te eller kaffe.
Man forveksler skjønnhetsopplevelse med perfeksjon. Man setter hvordan vi bør leve (miljøvern og fremtidige generasjoner) opp mot hvordan noe er blitt til (design) og hvordan jeg føler det akkurat nå.
Selv kan jeg uten videre svare ja på 1 og 3, selv om 1 kommer best ut her. Alternativ 2 tester ikke annet enn fordommer hos dem som har laget spørsmålsalternativene for BHA.
Å gjette resultatet av testen, var lettere enn å lete med dårlige briller etter en tekanne i bane om Mars.
"Vil også du utføre mirakler i hverdagen? Humanistisk Ungdom har løsningen!"
