Sensasjoner selger

Det kan tenkes en mer sensasjonell overskrift enn at sensasjoner selger, men det kan vanskelig tenkes en bedre oppskrift på løssalg, klikk og likes. Ikke minst når det handler om ting man vet engasjerer, fra avsløringer av kjendiser til kirkeskandaler.

Eller man får anledning til å skrive negativt om en autoritet. 

Ånden fra Da Vinci koden lever i beste velgående i avisredaksjoner og på facebook. Man sier ikke nei takk til en sensasjon om Jesus. For egentlig var han gift eller alien eller farao eller feminist eller frimurer, for ikke å si muslim. 

Det eneste fellestrekket er at det må være i strid med hva Det nye testamentet sier. 

Noe som er lett, bare man tolker gamle kilder på rett måte, eller finner noen fra mange nok århundrer etter Jesus. Når det ikke er moderne forfalskninger.

Behovet for å dele sensasjoner om Jesus synes omvendt proporsjonalt med hvor informert man er om forskningen på feltet. Er man ikke kjent med grunntonene i den faglige musikken, hører man ikke når noen spiller falskt. 

Blant det som går på nettet nå er en reprise, som så ofte i desember. Ikke av grevinner eller hovmestere, men av tekstfunn som skal vise at Jesus ikke var kristen (i og for seg rett), men tilhørte en jødisk sekt som kan føres tusen år tilbake til Kong David, og som i Salomos tempel dyrket en maskulin-feminin Gud.

Finnes nok mer positive
bokanmeldelser enn denne.

Vi snakker om tekster risset inn på blyplater, satt sammen som en bok. Platene er angivelig funnet i Jordan i 2008 og hevdes i flere oppslag å være datert til rundt 2 000 år gamle.

In 2011 Elkington announced their discovery on BBC News and the world’s press followed it up. But a number of scholars came forward to brand them fakes, most without ever seeing the codices. 

But now tests Prof Roger Webb and Prof Chris Jeynes at the University of Surrey’s Nodus Laboratory at the Ion Beam Centre, confirm that a codex, leant to the Elkingtons by the Department of Antiquities in Amman for testing, is compatible with a comparative sample of ancient Roman lead unearthed from an excavation site in Dorset. 

Further crystallisation analysis indicates that the codex is likely to be between 1800-2000 years old.

Men det er altså ikke dateringen av selve blyplatene som er spørsmålet, men av teksten. Og her er det mer enn at dette passer nyreligiøse tanker om "The Secret Teachings of Jesus" som bør få alarmklokken til å ringe. 

For det første er det ikke gjort fagfellevurderte analyser av funnet i noe seriøs tidsskrift. Det er ingen grunn til å hevde at en tekst er genuin før den støttes av eksperter med relevant utdannelse. 

For det andre er det ikke nok bare å hevde at dette er datert til et tidspunkt, man må se på premissene for dette. I realiteten er usikkerheten større enn sensasjonsoverskriftene, slik Jim Davila skriver på hans utmerkede PaleoJudaica-blogg. 

In summary, these indicate that most of the tests on the codices are "consistent with" the lead being ancient (i.e., in the vicinity of 2000 years old). One test gave "inconclusive" results, whatever that means. And one dated the lead to "the earlier part of the High Medieval Period" (apparently the 1100s-1200s CE) and another did find polonium in a codex, suggesting a "nuclear-age dating" of it. This, however, we are told, may apply only to the patina rather than the lead core and is regarded by the testers as inconclusive. 

For det tredje er altså ikke denne teksten på papyrus det som var det normale på Jesu tid, eller til nød det unormale, pergament som ble vanlig noen hundre år senere. 

For det fjerde inneholder de ikke bare tekst om Jesus. Når det kommer frem at vi får et bilde på kjøpet, bør alarmklokkene ljome.

Ikke minst når vi aldri får se dette bildet.

Klokkene bør ikke direkte dempes når vi ser at det ikke er forskere som fremmer dette, men forfattere. Som bruker dette for alt det er verdt for å finansiere filmer og bøker. 

David og Jennifer Elkington har kjempet siden 2009 for å få funnet anerkjent som ekte og beskyttet, ikke minst mot det de ser som Den Store Trusselen: Vrange evangelikale som stempler tekstene som falske.

Men som så ofte i slike tilfeller er det flere enn konservative kristne som gjøre dette, og da ikke basert på noen privat vitenskap. Funnet avvises like mye av eksperter fra mange slags bakgrunner, inkludert jødiske arkeologer.

The Israel Antiquities Authority (IAA), however, has dismissed the idea that the books are of any value. Experts who examined some of them, it said, "absolutely doubted their authenticity". According to the IAA, the books are a "mixture of incompatible periods and styles…without any connection or logic. Such forged motifs can be found in their thousands in the antiquities markets of Jordan and elsewhere in the Middle East."

Professor Andre Lemaire, an expert in ancient inscriptions from the Sorbonne, was also dubious, saying the writing on some of the codices he had seen made no sense and it was "a question apparently of sophisticated fakes".

Det krever ørlite forbedret tidsreiseteknologi hvis en blanding av gammelarameisk fra 2 500 år siden og av nabatansk og palmyrsk armeisk fra det andre og tredje århundre e.Kr. skal stamme fra Jesu tid.

Teknologien bør forbedres ytterligere for at man også skal få inn tekst fra et 1900-tallsfunn av en gravstein som i dag står på museet i Amman. 

Troverdigheten øker ikke når teksten tydelig er laget av amatører. Som har kopiert så fort at noen tegn peker feil vei.

Nå er det ikke vanskelig å smile i skjegget av slike påstander. Kreative forfattere vil alltid slå mynt på Jesus. Avviser begjærer sensasjoner like sterkt som deres nestes asen eller ektefelle.

Det er ikke vanskelig å mistenke at vi her møter mindre forskningsinteresse enn følelser. 

For kristne som deler dette, handler nok mye om en lengsel etter enda flere og tidligere omtaler av Jesus. 

Andre mistenkes fort for noen desimeter brodd mot kristen tro. Enten det nå er Jesus eller Kirken, Paven eller KrF, NLM eller Jesus Revolution, man vil holde på minst én armlengdes avstand. Det bekreftes av at så mange av de samme like ivrig deler stoff om at Jesus ikke en gang har eksistert, noe som om mulig støttes enda mindre av forskning (se f.eks.  her og her og her). 

For noen er tunnelsynet like tydelig som logikken er god: Religiøse i alminnelighet og kristne i særdeleshet har så mange negative sider at Jesus ikke kan ha eksistert.

Ikke alle forstår at når kristne i nyhetene ofte fremstilles negativt, er det nettopp fordi sensasjoner selger.

Uekte gift

Noen forestillinger er like uutryddelige som realityshow, selv om de har like lite med virkeligheten å gjøre.

Blant disse er påstanden om at Jesus må ha vært gift, og at dette er bekreftet av et nylig tekstfunn, som til og med er ... ekte, altså yndlingsuttrykket for tiden når media behandler alternative evangelier.

Selv om flere har forklart ganske grundig hvorfor dette ikke stemmer, kan det være greit å kaste et klikk i retning Andre Bernards avsluttende oppsummering av hvorfor fragmentet er bløff fra etter 2002.

Mistanken var nærliggende da han så nærmere på

the textual relationship between the Gospel of Thomas and the Gospel of Jesus’ Wife, I began to collect evidence that ultimately convinced me that the Gospel of Jesus’ Wife was indeed prepared by someone relying directly on the PDF edition of Grondin’s Interlinear Coptic/English Translation of The Gospel of Thomas posted online in November 2002.

Inntrykket ble ikke mindre tydelig av at

Every single line of the Gospel of Jesus’ Wife contains one or more snippet(s) of text found in close proximity to each other in the Gospel of Thomas; indeed, for each individual line, the relevant snippets always appear in a single screen view of the PDF of Grondin’s Interlinear at 100% size on an average-sized laptop.

Som om ikke dette var nok, blir mistanken dobbelt bekreftet av en oversettelse gjort av eieren av fragmentet.

The owner’s “translation” of the Gospel of Jesus’ Wife displays evidence of dependence on Grondin’s Interlinear in every line with more than one word. It includes repeated English “translations” of Coptic words not even present on the papyrus fragment itself, incorrect translations of Coptic text, and distinctive translations as well – all of which can be traced back to Grondin’s Interlinear.

Dette er med all tydelighet utført av en som ikke kan koptisk, men som har hentet setninger og uttrykk fra en oversettelse av en ... ekte koptisk tekst.

Tilfeldigvis samme teksten som man lett kan snekre sammen et koneevangelium eller to fra. Inkludert ord som ikke er nødvendige i en oversettelse.

Altså ikke nødvendig med flere ord. Eller å være veldig høytidelig.

Kongehusets død?

Er det krise for kongehuset at prinsesse Märtha i går holdt seminar med Lisa Williams, mest kjent for å hevde at hun snakker med døde?

I hvert fall i følge ekspertene, skal vi tro Dagbladet.

Hva slags eksperter er det så man snakker om? Forskere på spiritisme og andre påstander om det paranormale? Sosiologer og religionshistorikere? Psykologer?

Nei, i stedet har vi å gjøre med den kjente og kjære gruppen som hentes frem ved hver rojale dåp eller død, bryllup og bursdag. Altså kongehusekspertene.

Europeiske kongehuseksperter mener prinsesse Märtha Louises seminar med Lisa Williams, der det ble forsøkt å kommunisere med døde, er skadelig for det norske kongehuset.

På en dag der svenske eksperter nok i større grad får komme til ordet om andre ting, hevder Expressens kongehusekspert Johan T. Lindwall at

et samarbeid mellom en i kongefamilien og et selverklært medium aldri kunne skjedd i Sverige. Han mener at kong Harald burde ha satt en stopper for datteras opptreden med Lisa Williams.

Så avgjort burde han det. Men det er ikke garantert at det aldri kunne skjedd i Sverige, ikke minst fordi det altså ikke bare kunne ha skjedd, men har skjedd. Selv om forholdene i dag er litt annerledes enn under den svensk-norske kongen vi fikk i 1814, Karl den 13. av Sverige og Karl 2. av Norge.

Vi gir ordet til historikeren Øystein Sørensen som har skrevet bok om dette i to utgaver.

Han hadde stadig seanser på og rundt slottet i Stockholm, med møter og samtaler med ånder og andre overnaturlige vesener. Han trakk til seg den ene sjarlatanen etter den andre som var spesialist på magi og åndemaning og den slags.

Karl den 13. arrangerte blant annet seanser på kirkegårder, som involverte hodeskaller og skjeletter. Seanser der de skulle lage gull, og seanser der man snakket med avdøde og andre i åndeverdenen.

Det er altså heldigvis en stund til Märtha nærmer seg sine forgjengere, selv om hun i stigende grad kanaliserer følger i deres fotspor i et grenseløst univers.

Og det er et slik univers stadig flere i Norge forholder seg til, enten man lengter etter et fortryllet eller har angst for et hjemsøkt.

Da hjelper det ikke at norske biskoper i følge et NTB-oppslag nøyer seg med å fortelle at Kirken lærer noe annet og er litt skeptisk til kommersialiseringen rundt det hele.

For det kan vanskelig oppfattes som seriøs kritikk når noen bare sier at de mener noe annet enn andre. Noen vil nok også se det som lettere komisk eller til og med intolerant når en  representant for én tro kritiserer noen med en annen tro, på det interessante grunnlaget at de tror forskjellig.

Altså uten å argumentere for at den ene troen er mer riktig enn den andre, eller bringe til torgs et eneste alment argument mot spiritisme og new age-mystikk.

I stedet ber fungerende biskop i Bjørgvin Jan Otto Myrseth prinsessen bør velge om hun skal representere kongehuset, eller samarbeide med aktører som Williams.

– Kirken lærer at døden er et punktum. Men noen gjør det til et levebrød «å samtale med dem på den andre siden» for at folk som har noe uoppgjort, skal få rydde opp, sier Myrseth til Vårt Land.

Men, slike tilbud skal man ikke ta imot, mener teologen og presten.
– Folk som lever med sorg, må forsone seg med at det er satt strek når et menneske dør, sier han.

Det hele føyer seg inn i Kirkens nyere tradisjon for ikke å støte fra seg folk flest, eller almenreligiøsitet som det kalles, ved å prioritere terapi og sjelesorg foran substansiell kritikk. Eller for å ta New Age-påstander til inntekt for en "åndelig virkelighet" som omtalt f.eks. her og her.

Noe som gjør at det ikke bare er kongehusets krise man kan snakke om.

Märthas lefling med engler og engelske damer vil nok ikke føre til kongehusets død, selv om mange skeptikere og altså ... eksperter skulle tro det.

Og skulle det likevel avgå ved døden, er det bare å kontakte Lisa Williams.

Sensasjon: Alternativt er ikke synonymt med sant

Siden forrige fredags Vårt Land havnet et stykke ned i bunken, tok det tid å oppdage Rani Lill Anjums innlegg i spalten Damenes der hun skriver om "Kampen om sannheten".

Anjum er filosof og arbeider ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, noe som gjør at hun bør være vel skodd i å formidle metoder for å utforske naturen og etablere vitenskapelige modeller. I en tid som ikke mangler pussige påstander, kreative alternativtilbud, svindel og konspirasjonstenkning er nettopp vitenskapsfilosofi av de viktigste vaksinene mot å bli lurt. 

Vårt Lands lesere fortjener dermed førstehjelp av en som kan vitenskap til fingerspissene. Dagens media bør ikke være mikrofonstativ for alternativbransjen.

Som ingressen antyder, ble ikke spalten helt slik.

Alternativ tenkning møter ofte hån og skepsis. Den fortjener bedre enn som så.

Hva i all verden mener Anjum med dette? At det er viktig å være åpen for nytenkning? At vi ikke må låse oss så fast til etablerte modeller at vi ikke klarer å se når det kommer bedre?

Hun mener sikkert dette, men det man oppfatter at hun sier er at hva som helst av alternativ tenkning er like god som naturvitenskapelig. Altså at vi ikke skal "håne" eller være "skeptiske" til de underligste påstander som bryter med det beste vi har av naturvitenskap.

Dermed kommer historiene om de som ble motarbeidet og latterliggjort, men som det viste seg hadde rett likevel.

Siden Semmelweis ble bekjempet på midten av 1800-tallet da han hevdet at håndvasking ville redusere forekomsten av barselfeber dramatisk, bør vi ønske alle alternative innspill velkommen.

Men i stedet for å hjelpe oss til å se bedre, er faren langt større for å gjøre oss så vidsynte at vi kjører i grøfta. Det er den gamle regelen: Skal vi løse et problem, hjelper det å se hva som er problemet.

Lite tyder på at Anjum gjør det.

Vitenskapen har heldigvis gått fremover siden den gang og vitenskapelig kunnskap er nå allemannseie. 

Mon det.

Og diagnosen er altså feil. Faren i dag er ikke at alternativtenkning undertrykkes, men at den får fritt spillerom. Noe den vil få om vi ikke lærer oss kritisk refleksjon som gjør det mulig å skjelne mellom at noe går fremover eller bakover.

Vi trenger rett og slett metoder og modeller for å avgjøre hva som er god og dårlig forskning. Og dette er det avgjørende å få på plass i vår bevissthet. En grunn til at noe heter alternativ medisin er rett og slett at den er utestet. Eller sagt på en annen måte - den er ikke medisin.

Videre er det ikke slik at vitenskapelig kunnskap nå er allemannseie. Tvert i mot tilhører det sjeldenhetene at noen jeg snakker med vet hvorfor heliosentrismen, evolusjon, Big Bang eller kvantefysikk er blitt det vi gjerne kaller etablerte sannheter (noe som ikke betyr at modeller ikke bør testes videre) - eller hvorfor vaksiner virker og er viktige.

For ikke å si vet hva en dobbel blindtest er, eller forstår ord som falsifisering og fagfellevurdering.

Eller kan fortelle hvorfor det er behov for vitenskapsfilosofi.

For ikke å si hvordan den eneste vitenskapsfilosofen Anjum nevner, Feyerabend, er blitt kritisert for sin anarkistisk tilnærming til sannhet og metodikk.

De største vitenskapelige oppdagelsene ble altså gjort fordi noen våget å utfordre etablerte sannheter.

Nettopp derfor bør vi ønske alle alternative ideer velkommen, sier vitenskapsfilosofen Paul Feyerabend. Det spiller ingen rolle hva det er. Det viktigste er at ingen ideologi får stå uimotsagt.

En ting er at noen filosofer uten videre ser naturvitenskap som ideologi, noe annet er når de ikke gir antydning til oppskrift på hvordan man skal kunne avgjøre hvilken "ideologi" som er rett eller feil, god eller dårlig.

Det er kort sagt ikke alle filosofer som er like analytiske.

Siden Anjum selv tydeligvis holder seg ikke bare til Semmelweis, men "Mendels genetikk og Darwins utviklingslære", og sikkert mangt annet - inkludert Feyerabend - kunne det være interessant å høre hva som er grunnlaget for det.

Bare at dette er blitt "etablert"? Eller at man har fulgt gode metoder? Og hvorfor tro på Feyerabend? Hvordan er hans tenkning blitt testet? Den har i hvert fall ikke hatt samme effekt som håndvasking

Når man ikke presiserer hvordan det tenkes, eller hvordan man kan skille god fra dårlig tenkning, er det ikke uventet at mytene rår grunnen. Enten de er om griske legemiddelselskaper som skor seg på syke ("Burde vi ikke da være minst like kritiske til det etablerte som til det alternative") eller om hva som faktisk har skjedd i historien.

Det blir ikke bedre av at Anjum henger seg på myter om fortiden.

Vitenskapelige "fakta" fremsettes på samme måte som religiøse "fakta" ble fremsatt for hundre år siden, uten noen kritisk refleksjon. 

På universitetene blir indoktrineringen enda tydeligere, i følge Feyerabend. Og selv om ingen blir drept for å begå vitenskapelig kjetteri i dag. lider kjettere av vitenskapen likevel den strengeste form for sanksjoner som sivilisasjonen vår kan tilby.

Én ting er at hun ikke er kjent med tradisjonen for kritisk tenkning innen kristen teologi og filosofi de seneste par tusen år, der er hun som vi har vist en gang eller femti på denne bloggen ikke veldig alene. Noe annet er at en utdannet filosof ikke har fått med seg at ingen er blir drept for vitenskapelig kjetteri (ikke Kopernikus, ikke Bruno, ikke Galilei, ikke Darwin), med  forbehold om hvordan vi skal tolke ting som skjedde under Stalin, Hitler, Mao, Pol Pot e.l..

Ikke uventet oppgir hun ikke et eneste navn.

Inntrykket blir ikke bedre når forsøk på å formidle vitenskap fremstilles som "gapestokk og giljotin".

TV-programmer som "Folkeopplysningen" og "Hjernevask"' henger ut de som våger å gå imot vår tids mest populære biologiske teorier om menneskelig helse og adferd. Men bidrar disse korstogene til kritisk og selvstendig tenkning?

Etter mitt skjønn er det helt opplagt at de gjør det - hvis man følger med på hva som sies, og ikke er fastlåst i "alternativ tenkning". Da lærer man noe om å teste påstander, sjekke om det er grunnlag for å si det ene eller det andre.

En gang var det alternativt å vaske seg på hendene. Er ikke det en god nok grunn til å ønske alternative innspill velkommen? 

Nei, ikke i seg selv. Handler det om den kreative fasen av forskning, er det selvsagt avgjørende å komme med flest mulige forslag til hypoteser og modeller. Men man er langt unna vitenskap og sannhet om man bare pøser på med alternativer.

Det som er avgjørende er å foreslå hvordan de skal testes. Og så gjennomføre testingen - og ta konsekvensen av resultatene.

Hvorfor Anjum ikke hjelper noen til å se dette er uklart. Som det nå er virker artikkelen som et velment forsøk på å forsvare "de svakeste", alternativmiljøene.

Noe sier meg at hun ikke har testet effekten av dette.

Og ikke har sett alvoret i at de svakeste er de som først blir lurt av alternativbransjens versjoner av Nigeriasvindlere.

Vi får i hvert fall håpe at hun ikke mener den beste metoden i møte med løse påstander er å toe sine hender.

Sensasjon: Bløff på Wikipedia

Hvis jeg ikke har sagt det før, gjentas at det er mer enn lettere lurt ha med seg noen klyper salt når man leser Wikipedia. Og noen bøker.

Det betyr ikke at det bare er dårlige artikler der, tvert i mot viser flere også i den norske utgaven imponerende research og redelighet. Men det betyr at du sjelden er i stand til å vite om de er gode eller dårlige.

Den eneste måten er ved å kunne mer enn artikkelen. Og da trenger du strengt tatt ikke Wikipedia.

Ikke bare er det feil i enkelte artikler, men hele artikler som er direkte bløff, slik Roger Pearse trekker fram etter et oppslag i Daily Dot.

Det omtales både hendelser som ikke har skjedd og fødes personer som ikke finnes.

From 1640 to 1641 the might of colonial Portugal clashed with India's massive Maratha Empire in an undeclared war that would later be known as the Bicholim Conflict. Named after the northern Indian region where most of the fighting took place, the conflict ended with a peace treaty that would later help cement Goa as an independent Indian state.

Except none of this ever actually happened. The Bicholim Conflict is a figment of a creative Wikipedian's imagination. It's a huge, laborious, 4,500 word hoax. And it fooled Wikipedia editors for more than 5 years.

Artikkelen ble stående i over fem år og nominert til ærestittelen "featured Article" i oktober 2007.

Heldigvis finnes det detektiver der ute.

Enter Wikipedian-detective ShelfSkewed, who decided in late December, for no apparent reason, to delve into the article's sources. What he found was pretty amazing: None of the books used as source material in the article appeared to exist.

Nå er ikke slike episoder akkurat en bombe eller et unntak. Andre bløffer har vart lenger. En av dem handler om Gaius Flavius Antoninus, angivelig en av deltakerne i mordet på Cæsar.

"He was later murdered by a male prostitute hired by Mark Antony," the Wikipedia entry told us. Antoninus, like the Bicholim Conflict, never existed. The hoax evaded Wikipedia's legions of volunteers for more than eight years, until it was finally uncovered in July, 2012, and similarly purged from existence.

Men at noe er slettet fra Wikipedia, betyr ikke at det er borte. Det mangler ikke på foretaksomme folk som kopierer stoffet og selger det i bokform på Amazon og andre steder, eller legger det på nettsteder som gir reklameinntekter.

Vi skal ikke linke til noe av disse.

Men er du interessert kan du, slik Daily Dot røper, kjøpe en kopi for en drøy hundrelapp.

Dagens dementi

Ikke uventet er papyrusfragmentet Karen L. King nylig presenterte, og som angivelig sa at Jesus hadde en kone, blitt erklært en forfalskning.

Det er Craig Evans som kan fortelle dette til Daniel B. Wallace.

Helmut Koester (Harvard University), Bentley Layton (Yale University), Stephen Emmel (University of Münster), and Gesine Robinson (Claremont Graduate School)–all first-rate scholars in Coptic studies–have weighed in and have found the fragment wanting. No doubt Francis Watson’s comprehensive work showing the fragment’s dependence on the Gospel of Thomas was a contributing factor for this judgment, as well as the rather odd look of the Coptic that already raised several questions as to its authenticity.

Nå var det aldri grunn til å bruke fragmentet som kilde til den historiske Jesus, men det er greit å se at det heller ikke var grunn til å bruke det som kilde for hva noen kunne ha ment om Jesus mange hundre år senere.

Mer stoff om hvorfor det var grunn til å tvile på ektheten av fragmentet finnes her.

Det er dessverre ikke første gang Karen L. King har fremstått på en noe overivrig måte i media med "sensasjonelle" funn om Jesus for å formidle et alternativt perspektiv på tidlig kirkehistorie, slik vi f.eks. så rundt oversalget av Judas-evangeliet for noen år siden (en kort og oppklarende bok om saken finnes her).

Konspiratorisk krøll

Hvis det er ett område der virkeligheten overgår fantasien, er det hvilke konspirasjonsteorier noen kan få seg til å tro. Og grunnen er ikke at det mangler litteratur om dette, fra bøkene på øverste hylle, som Foucaults pendel, til de på laveste, som Da Vinci-koden.

Årsaken er i stedet at de færreste har antennene ute. Man lar seg rive med av halvsannheter og hele løgner. Blir fortellingen besnærende nok og bygger under mange nok av mine mistanker om militære, regjeringer og/eller nærmeste erkebiskop, sitter den i ryggmargen som en snylteveps.

Hvilket gjør at også svindlere kan la seg friste. Vi snakker da ikke bare om sprøytet som lå til grunn for Hellig Blod, Hellig Gral (og dermed Da Vinci-koden), men om direkte svindel.

Som tilfellet med den franske overklassefamilien som i følge Nettavisen ble "Hjernevasket til å gi fra seg 33 millioner". Siden dette begynte allerede i 1999 er familien muligens unnskyldt.

Det var mange nok, også blant norske journalister og avisanmeldere, som lot seg lure av Dan Browns tøv så sent som i 2004 - noen sikkert også enda senere.

På den annen side er det ikke lett å fri seg fra mistanken om at både svindler og svindlete kan ha lest litt vel mye i Hellig Blod, Hellig Gral. Det gjør ikke mistanken mindre at den svindlete familien ikke bare kan knyttes til Frankrike, men til Sør-Frankrike.

Tilly skal ha overbevist elleve medlemmer i de Vedrines-familien om at han var en hemmelig agent som jobbet for Nato, og representerte en eldgammel orden som bekjempet onde krefter.

Han anklages for å ha hjernevasket familiemedlemmene til å tro at de var ofre for et internasjonalt plott, og at han var den eneste som kunne redde dem.

Nå er dette med "hjernevask" antagelig bare en folkelig måte å si at man ble manipulert av en sjarmerende svindler, siden det ikke er noe hold i at hjernevask er mulig. Men det hjelper ikke om man er glattmunnet, hvis man ikke kan bygge opp under forestillinger om at det finnes konspirasjoner med forgreninger høyt oppe i maktens korridorer, eller muligens mer bestemt bakrom og bunkere.

Den tiltalte skal ha overbevist familien om at de var medlemmer av en eldgammel orden, «The Balance of the World», som kjempet mot ondskap.

Tilly ga seg ut for å være en hemmelig Nato-agent som jobbet for organisasjonen «Blue Light Foundation». Det ble sagt at organisasjonen hadde i oppdrag å beskytte ordenen «The Balance of the World», ifølge rettsdokumentene.

På samme måte som det kan være behov for å beskytte Nettavisens journalister og lesere mot naivitet. For det er ikke slik at høy utdannelse i seg selv hjelper mot svindel.

Til tross for at familien består av velutdannede individer med viktige jobber som gynekologer og industriherrer, så trodde de på ham.

Ikke minst er det ingen ting i utdannelsen eller jobbsituasjonen til verken gynekologer eller industriherrer som vaksinerer mot troen på konspirasjonsteorier. Dette er yrkesgrupper som mer enn de fleste vet at det foregår ting i det skjulte, i og utenfor prominente personers kontroll, og kan forstå behovet for hemmelighold og omgåelse av sannheten.

Det gikk som det måtte.

Familien solgte unna eiendom, aksjer, møbler og smykker til en verdi av 33 millioner kroner. Pengene ble gitt til Tilly, som angivelig skulle bruke dem til å bekjempe onde krefter.

Koblingen til Hellig Blod, Hellig Gral er forøvrig enda tydeligere hvis vi leser andre oppslag om saken, fra da den ble avslørt i 2009.

Mr Tilly's spell over the Védrines began to unravel in March. Charles-Henri de Védrines' wife, Christine, fled the group in Oxford and returned to France. She told police she had been beaten and kept in a darkened room. The ill-treatment, she said, was supposed to dredge from her unconscious the location of a "lost treasure" of the Knights Templar (the medieval order of chivalry suppressed as heretics by the French monarchy in 1307).

Ikke helt fritt for at det ringer noen bjeller her.

Det er også interessant at Tilly beskrives mindre som en svindler enn som en sektleder, hvilket faglig sett nok kan forsvares. Og som passer ganske så utmerket på mye av psykologien bak både Hellig Blod, Hellig Gral og Da Vinci-koden.

Hva sier så svindlerne til sitt forsvar?

Både Tilly og Gonzalez sier at den franske overklassefamilien ga bort pengene av egen fri vilje.

 Sikkert en nøtt for juristene å vurdere hvorvidt det er straffbart å lure noen som lar seg lure.

Nye ateister fem på igjen

Hvis det er noe som kjennetegner nye ateister er det evnen til å godta påstander som støtter egen sak, uten å sjekke.

Vi ser dette enten vi snakker Dawkins eller Harris, Hitchens eller Dennett, eller alle blogger, fora og kommentarer som fortsetter å spre faktoider (eller, for å si det mer presist, fordommer og fiendebilder) om tro og vitenskap gjennom historien.

Bildet er klart: Kirken har til alle tider ført en innbitt kamp mot alt som smaker av kunnskap og naturvitenskap.

Dermed er det som forventet at en nyateist som Donald Prothero har falt for filmen Agora, om den kvinnelige naturfilosofen Hypatia og ødeleleggelsen av Biblioteket i Aleksandria.

Og siden mannen er geolog, er han selvsagt en stor autoritet på ... vitenskapshistorie. Igjen ser vi altså at skepticblog dessverre driver mer forkynnelse enn forskning.

Most of the historical events portrayed in the film as as accurate as historians can know them, from the religious tension to the destruction of the Alexandrian library (and its priceless collection of the works of the ancients) by a black-clad Christian mob who viewed philosophy and learning as pagan and idolatrous, to the eventual subjugation of the Roman Empire by Christian leaders.

Prothero har med andre ord ikke lest en eneste historisk kilde til begivenhetene. Han aner ikke at ingen av de fem kildene som forteller om ødeleggelsen av Serapistempelet (som er hva dette i realiteten handler om, ikke det opprinnelige biblioteket) nevner at en eneste bok gikk tapt.

Og så tror han en hel masse om hva Hypatia drev med.

The movie has her character questioning Ptolemaic astronomy and investigating the heliocentric model of Hipparchos of Samos, and coming up with Kepler’s elliptical orbits as a solution to the problem of heliocentrism. This last part is probably fiction, but then Hypatia has been such a symbol of science and feminism for centuries that nearly every author has embellished our ideas of her. And the ending, where her Christian former slave suffocates her to save her from a painful death for being a pagan and a witch, was not nearly as harsh as reality. According to historical records, a Christian mob kidnapped her from her chariot, stripped her naked, flayed her alive with sharp potsherds, and then dragged her skinned body through the streets.

La oss ta dette punktlig.

1) Ingen kilder forteller at Hypatia stilte spørsmål ved den ptolemaiske modell.

2) Hipparkos beskrev ikke noen solsentrert modell, det var det Aristarkos som gjorde. Modellen ble avvist fordi den stred med observasjonene (bl.a. parallakseproblemet, man kunne ikke se at fiksstjernenes posisjon endret seg, noe de burde hvis jorden beveget seg).

3) Hypatia tenkte som Prothero forstår ikke at planetene gikk i elliptiske baner, men i sirkelbevegelse.

4) Hypatia ble ikke flådd levende med keramikkskår (den forestillingen er hentet fra Gibbon på 1700-tallet, ikke kildene), men antagelig steinet - med takstein (som riktignok er av keramikk).

5) Han har rett i at "Hypatia has been such a symbol of science and feminism for centuries that nearly every author has embellished our ideas of her", men ser likevel ikke at det han siterer av Hypatia i innledningen av bloggen og filmen han anmelder nettopp er det - diktning uten dekning i annet enn samtidens trosforestillinger.

Men det blir verre. Prothero hopper rett over i kokoland med sin videre fremstiling av historien.

But although the historical details could be quibbled over, the main point of the movie rings true, especially in this current age where religious dogmatism is still attempting to suppress science and free inquiry. Late Roman Alexandria was  indeed a tolerant place where the Egyptian, Greek, and Roman gods were still worshipped. It had the largest Jewish community in the world, where the Hebrew Bible was translated into Greek (the Septuagint). This tolerance was soon overpowered by lower-class Christian mobs who first destroyed the pagan temples, and then drove out the Jews, and finally destroyed the centuries of learning built up in Hellenistic Alexandria since the time of Alexander the Great some 700 years earlier.Many scholars still consider the murder of Hypatia and the conversion of the Roman Empire to Christianity (with the destruction of nearly all Greek and Roman scholarship) as the beginning of the “Dark Ages” in the west.

For det første er det sikkert slik at hovedpoenget "rings true", men spørsmålet er ikke hvilke faktoider som klinger sant, men hvilke fakta som er sanne - og mulige å belegge med kilder. At nye ateister knapt gjør dette når de skriver om historien, understreker at de ikke er drevet av etterprøving, men ideologi og myter.

For det andre var antikkens Aleksandria ikke en tolerant plass, men en sydende vulkan med stadige gatekamper, opprør og forfølgelser av etniske og religiøse grupper. Byen yrte av gjenger som kunne drepe for et godt ord, det var ikke så nøye om offeret var naturfilosof eller biskop, jøde eller kristen, mann eller kvinne.

For det tredje ble ikke århundrers kunnskap rasert av kristne mobber, eller av ideologiske grunner. Biblioteker kom og gikk, like mye som intoleranse, branner, kriger og opprør. Biblioteket i Aleksandria var muligens ødelagt før det i det hele tatt eksisterte kristne og i hvert fall før kristne hadde noen makt (mer om dette i Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø).

For det fjerde fantes det hedenske lærde, også kvinnelige, i byen i generasjoner etter Hypatia, som en annen nyplatoniker - Aedisia. Vi finner forøvrig nyplatonikere i Østromerriket og Bysants gjennom hele middelalderen.

For det femte oppgir han ikke hvilke disse many scholars er - han bare tror blindt det er mange og forventer at leserne også bare tror det blindt. Antagelig foregår det noe oppe i hodet hans der han som mange nye ateister har fått det for seg at siden tro og vitenskap per definisjon er fiender (det finnes jo ... kreasjonister!), slipper man å sjekke empiri eller påstander om empiri, altså historiske kilder.

Dermed trenger han for det sjette ikke oppgi noen som helst kilder eller eksempler på at kristningen av Romerriket førte til ødeleggelsen av nesten all gresk og romersk lærdom. Dette er bare en sannhet vi må godta i blind tro, siden den ... klinger sann.

For det syvende levde altså Hypatia i Østromerriket. Hvordan hennes død (selv om den skulle ha fått konsekvensene han fantaserer om) kunne være begynnelsen på "mørketida" i Vestromerriket, er dermed noe uklart.

For å si det kort og klart og krast. Og kommentarfeltet er til tider enda verre.

Skulle noen tro jeg tar hardt i, er det lov å flytte seg i retning av en ateistisk historiker som legger langt mindre i mellom i en knusende kritikk av sine "rasjonalistiske" meningsfeller.

Husk pute og popcorn.

Mikrofonstativ for alternativbransjen

Debatten som pågår om kristne bør bruke akupunktur er interessant av flere grunner.

Utgangspunktet er Asbjørn Kvalbeins spørrespalte på Norea radio der det dukket opp et spørsmål om New Age med akupunktur som eksempel.

Siden du er en kjent forkynner, lurte jeg på hva du mener om New age. Selv er jeg veldig opptatt av dette, siden så mange kristne også har latt seg involvere. Jeg har oppdaget at når en snakker om new age, så er alle enige i at det er galt. Men når en spesifiserer og nevner eksempler som akupunktur og fotsoneterapi, så er de uenige i at det er new age. Jeg har oppdaget at også tidligere misjonærer er positive til alternativ medisin, og det har undret meg.

 Altså et greit og åpent spørsmål om New Age generelt og med noen løse referanser til alternativ medisin.

Det er ingen overraskelse at Kvalbein ikke støtter alternativ åndelighet, og det bør heller ikke være at han baserer en kritikk av akupunktur på empiriske studier.

Sammenhengen mellom kropp og sjel gjør at det ofte oppstår såkalte placebo-effekter. Når folk tror på et hjelpemiddel, så hender det at det virker for dem. Men var det innbilning, eller fikk det en målbar virkning? Den såkalte skolemedisinen, som norsk legevitenskap og sykestell bygger på, vil bygge på anerkjent forskning.

Hva er akupunktur? Det er en urgammel kinesisk helbredelsesmetode der en setter nåler på visse steder på kroppen, for å påvirke nerver. Praksisen, som opprinnelig hadde kontakt til årelating, demonlære og varmebehandling, bygger på et syn at kroppen har 365 avdelinger (etter årets dager) og 12 meridianer (etter antall store elver i Kina). I kinesisk tradisjon ville en ikke forske på og skjære i døde legemer, derfor bygger en på «kunnskap» utenom kroppen selv, dvs. på religiøse og filosofiske tanker.

I akupunktur finner en fram til qi-punkter og utnytter meridianer. Men ingen forskning har bevist at qi-punkter eller meridianer fins. En del studier kan fortelle om en viss placebo-effekt av nålestikkene, men det fins ingen solid dokumentasjon på at det er effektivt, slik en finner ut om andre medisiner og metoder.

Lenge har akupunktur blitt regnet som lavstatus og useriøst i Europa, men aktive akupunktører søker å få det anerkjent på bred basis.

Jeg vil råde kristne til ikke å la seg behandle med akupunktur. Jeg tror det er en avvei.

Dette har imidlertid vakt oppsikt. Muligens har noen akupunktører eller brukere reagert. Muligens har  journalisten ringt rundt og fått utvalgte personer til å "rase" i media.

Det som er mer sikkert er at Vårt Land primært har valgt å vinkle dette åndelig. Dermed blir spørsmået om kristne kan bruke akupunkter ikke et spørsmål om akupunktur, men om kristne.

Og kristne som avviser akupunktur blir fort oppfattet som revirbeskyttende, bakstreverske og intolerante. At de i tillegg er uvitende sier seg selv.

Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten setter dermed tingene på plass i Vårt Land.

I Norge bruker godkjent helsepersonell som leger og fysioterapeuter akupunktur som en del av behandlingen fordi den har dokumentert effekt for eksempel mot smerter. Det å hevde at bruken av nåler skulle ha et religiøst aspekt blir helt feil, hevder Høybråten.

Allikevel vil ikke Høybråten bestride Kvalbeins teologiske kompetanse.

Mens Kvalbein altså argumenterer grundig med henvisning til undersøkelser (selv om han ikke oppgir referanser) og nevner at akupunktur kan ha placebokeffekter, avviser Høybråten dette med "dokumentert effekt" (fortsatt uten at det er oppgitt noen kilder).

For så å legge vekten på det åndelige, der han både sier at Kvalbein tar feil og har god kompetanse.

– Men jeg mener han går langt utover sitt fagfelt når han mener det han mener.

Sier altså en statsviter uten bakgrunn fra medisinske studier.

Høybråten får så spørsmål om han er forbauset over det Kvalbein svarer.

– Ja, og jeg tror at mange kristne som praktiserer akupunktur blir lei seg. Også de av oss som har benyttet oss av nåler når vi har trengt det, blir lei oss. Det er ingen grunn til å utstede en generell fordømmelse over seriøs, kunnskapsbasert anvendelse av akupunktur.

Vinklingen er altså personlig, nesten litt sjelesørgerisk. Tenk om vi skulle støte noen som praktiserer eller bruker akupunktur. Ikke minst når bruken er ... kunnskapsbasert.

Hele saken skriker etter oppfølgingsspørsmål om kilder og kunnskap. Men av en eller annen grunn kommer de aldri. Det bare forutsettes at Høybråten har rett i sine løse henvendelser til studier, mens Kvalbein ikke har det. Og at hele saken egentlig handler om teologi, ikke om tall.

Mens Kvalbein fremstår i et dårlig lys, blir Høybråten en modig foregangsfigur.

I sin tid som helseminister var Høybråten pådriver for å avskaffe kvakksalverloven. Mens han ledet helsedepartementet ble loven om alternativ behandling innført.

– Jeg provoserte vel store deler av det etablerte helsemiljøet da jeg på en offisiell reise i Kina i 2002 la meg på benken ved det største akupunktursykehuset i Beijing, sier han.

Dess mer man leser, dess mer spørrende blir man. Hvorfor i all verden vinkler Vårt Land saken på denne måten? Hvorfor tror man dette handler om livssyn og ikke vitenskap? Hvorfor stiller man ikke det enkle oppfølgingsspørsmålet om hvilke undersøkelser som man lener seg mot?

Det enkleste måtte vel være bare å sjekke wikipedia, for så å se om det som står der har noe hold.

Først det positive, som antagelig er hva helseministeren opprinnelig lente seg mot da beslutningen ble tatt om å innføre alternativ behandling i helsevesenet.

I NOU 1998:21 har det såkalte Aarbakke-utvalget vurdert effekt og bivirkninger av en rekke alternative behandlingsformer. Utvalget mener at akupunktur er dokumentert effektiv ved postoperativ og cellegiftindusert kvalme. Metoden er mulig effektiv ved svangerskapskvalme, smertetilstander etter dentalkirurgi, som hjelpemiddel ved narkotika- og alkoholavvenning og som hjelpemiddel i slagrehabilitering.

Akupunktur er kanskje effektiv ved behandling av smerter etter generell kirurgi, kroniske smertetilstander og astma samt ved røykeavvenning. For andre lungelidelser anser utvalget at det foreligger utilstrekkelig datagrunnlag for vurdering av akupunkturens effekt.

Dette kan selvsagt høres tilforlatelig ut. Hvis man ikke går det etter i sømmene, med kvalifiserte blikk. For selv om mange kan fortelle om positive effekter av akupunktur, er og blir dette anekdotiske bevis med mange mulige årsaksforklaringer.

Aarbakke-utvalgets vurderinger er sterkt kritisert både fra medisinske og forskningsmessige hold. Blant annet Statens institutt for folkehelse peker på at "Aarbakke-utvalgets metode med å forholde seg til innsendt materiale framfor å gjøre systematiske litteratursøk gjør framstillingen av dokumentasjon nærmest verdiløs." Seriøse metastudier som har gått gjennom en rekke forskningsrapporter på akupunktur konkluderer med at denne behandlingsformen ikke har effekt utover placebo for langt de fleste lidelser der den brukes.

Merk ordbruken - "sterkt kritisert", "nærmest verdiløs", "ikke har effekt utover placebo".

Hadde Vårt Lands journalist tatt seg bryet med å bruke tre minutter på Wikipedia, ville det fremkommet at det er Kvalbein som får støtte - ikke Høybråten.

Tar man seg bryet med å se enda litt etter, vil man oppdage at det er fremkommet svært sterk og klar kritikk (som denne om statsstøttet kvakksalveri) av Høybråtens beslutninger - og ikke minst av spillet rundt dem.

Noen snakker til og med om en av helse-Norges helt store skandaler. Noe som burde vært av interesse for media.

Nå er selvsagt ikke denne kritikken nøytral, men den finnes og viser langt på vei til etterprøvbare forhold.

Og det burde vært det første Vårt Land undersøkte. Har Kvalbein rett i sine påstander om undersøkelser?

Man kunne altså gått et steg til siden og tatt av seg teologi og livssynsbrillene. Man kunne ha gjort dette til en opplysende sak om hva alternativ medisin er, hvilke former som finnes og hvorfor så mange bruker dette, selv om det ikke er vist at noen behandlingsform virker - i hvert fall ikke slik de opprinnelig var ment.

Men man gjør altså det motsatte. Man blir mikrofonstativ for alternativbransjen.

I stedet for å utfordre og kritisere Høybråtens faglig sett svært omstridte og tvilsomme standpunkter på feltet, bruker man dem ukritisk til å utfordre en som faktisk bygger på faglige konklusjoner.

Og det blir verre.

Dagens Vårt Land (ligger ikke på nettet) avslutter et oppslag om saken med en klar oppfordring fra en pinsevenn.

Du er nødt til å bruke seriøse begandlere, for det er mye snusk i bransjen. Jeg går jevnlig til en homeopat som er kristen, sier han. 

Uten et oppfølgingsspørsmål om hvorvidt det er belegg for å si at homeopati virker.

Konklusjonen er altså at alternativ medisin er bra og flott, så lenge man bruker seriøse behandlere. Uten at det forklares hva sistnevnte er - eller hvilket ... seriøst grunnlag det er for å tro at homeopati har en effekt utover placebo.

Det er kort sagt sjelden å se en artikkelserie som bygger på tynnere grunnlag. I stedet for å finne ut om det er noe grunnlag, forutsetter man at det finnes.

I stedet for vitenskap baserer man seg på vitnesbyrd.

Dessverre finnes det ikke noen medisin mot slik. Hvis da ingen noen kjenner til en alternativ behandlingsform.

Men det hadde nok hjulpet med noen naturvitere i redaksjonen.

Humanetikeren mer kristen enn biskopen?

Det er ingen sjokkerende overraskelse at posørfrue prinsesse Märtha Louise tar steget ut og maner fram engler i full offentlighet (eller rettere sagt prøver).

Tvert i mot er dette en naturlig videreføring innen den type grenseløse vilkårlighetsunivers som deler av New Age bebor og basunerer ved følelser og fornemmelser uten hensyn til noe så kjedelig som fornuft og fakta.

Og det er ikke noe helt nytt.

Skal vi trekke større linjer, kan vi nevne at kristen tro et godt stykke på vei vokste fram som en opposisjonsbevegelse til nettopp den utbredte ånde- og besvergelsestroen i hellenismen.

Man ble tidlig nødt til å ta avstand fra (på den ene siden) folkelig føleri og magisk mentalitet og (på den andre) antimateriell spekulasjon i gnostiske retninger som ønsket å unnslippe vår vonde verden.

Det har kort sagt vært en kristen dypverdi å være et alternativ til folketro og svermeri, en rasjonell røst i møte med retninger som underkjenner verdien av fornuften og skaperverket.

Dermed ga det anledning til noen rynker over nesen da biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland syntes å fremstå som mindre kristen enn Didrik Søderlind fra Human-Etisk Forbund i fredagens Dagsnytt 18 (se etter 44:55 minutter her).

Søderlind understreket at mens kristne han møter var opptatt av å bruke fornuften og se sine religiøse erfaringer i mer systematiske sammenhenger, var alternativmiljøene mindre opptatt av kvalitet.

Alt går an, det eneste som betyr noe er ens egne opplevelse av noe - den eneste sannheten som gjelder er hva man selv oppfatter som sant - det leder mot verdirelativisme, synes jeg.

At Nina Torp, leder i Det Norske Healerforbund, sykepleier, healer og medium ("veldig religiøs innenfor spiritualismen"), i debatten fremstod uten spesiell brodd mot New Age eller åndemaning, forundret ikke. Heller ikke at hun manglet selv tilløp til en noenlunde fornuftig evne til å evaluere Märthas gründervirksomhet og åndemaning, eller å ta noen ... hint.

Da forundret det nok atskillig mer at biskopen ikke viste synlig skepsis eller rasjonalitet i møte med Snåsamannen og kun reagerte på "selvopptattheten" og "lykkerealiseringen" i prinsessens budskap.

Jørgensen virket kort sagt besynderlig lite interessert i annet enn etiske vinkler. I stedet for en rasjonell og teologisk etterprøving av alternativbevegelsens fornemmelser og manipulerende metoder syntes han mer opptatt av dialog og deling av erfaringer.

Muligens handler dette dels om mangel på kunnskap om alternativbevegelsens fornemmelser og dels om en litt forsiktig og diplomatisk personlig holdning.

Og kanskje et biskopelig bakhode med litt vel svarte bilder av kirkens historie, med et ekte ønske om ikke å starte noen nye hekseprosesser.

Det var likevel ikke enkelt å unngå å fornemme (unnskyld uttrykket) litt av klassiske liberalteologers lefling med parapsykologi og spiritisme, i noen grad for å finne støtte for eksistensen av en "åndelig virkelighet" siden de ikke opplevde Bibelens budskap som troverdig i en vitenskapelig tid.

Et fenomen som på litt ulike måter kom til uttrykk i mellomkrigstiden hos Kristian Schelderup, på 60-tallet hos den amerikanske biskopen James Pike, og i nyere tid hos Helge Hognestad.

Det er rett og slett mer enn greit om en norsk biskop i dag markerer klar avstand fra denne tradisjonen, for ikke å bli satt i bås.

Når så ikke skjedde, var det flott å se at i hvert fall den gode humanetikeren kunne målbære noe som minnet om en klassisk kristen holdning.

Univers uten grenser

Man trenger verken være synsk eller ha sjekket med døde for å forstå at oppslagene om Märtha Louise langt på vei styres av løssalgsaviser som er interessert i... løssalg.

Men heldigvis er de ikke bare det.

Dermed er det etterhvert blitt vinklet også mot at kontakt med døde er svindel og tøv, selv om det verste synes å være reaksjonene fra folk flest.

Prinsessens åndelige utspill knyttet til et klassisk New Age-univers fører rett og slett til dalende popularitet og troverdighet. I hvert fall inntil neste nummer av Se & Hør kan fortelle oss hvor synd det er på prinsessen. Hun er blitt misforstått og mente det dessuten godt. Bare spør de døde.

Som så ofte fører diskusjon om det som går under religionsparaplyen til emosjoner og engasjement, raljering og revirmarkering. Vi ser tydelig behovet for på den ene siden båssetting ("All religion er sprøyt", "Den norske kirken snakker også med usynlige vesener") og på den andre avgrensninger ("Vi er ikke religion").

I en offentlig samtale om New Age og "åndelighet" kan skeptikere dermed fort fremstå som ufølsomme for dypere lengsler, mens mange utøvere ikke akkurat imponerer med refleksjon.

Resultatet er ikke direkte... sensasjonelt. Kommunikasjon med døde er barnemat mot å få velmente følelsesmennesker til å lytte til kritiske innvendinger. Det blir sjelden god dialog mellom hjernedøde og hjerteløse.

Samtalen blir ikke bedre av at det er vanskelig å forholde seg til luftige og vidløftige tanker og termer - som er i stadig endring. Det er derfor dette så ofte minner om tåketale.

For en utfordring med New Age er at man - for å låne et uttrykk fra Stephen Hawking - befinner seg i et univers uten grenser. Det finnes ingen andre kriterier for hva som går, eller skal avvises, enn mine egne følelser og fantasier.

I likhet med mye av oldtidens gudeunivers er det ingen hellige bøker, ingen pave eller lærenemder. Den lokale shaman/prest/guru tar vare på og spinner videre på de ritualer, teknikker, myter og historier som fungerer best i sammenhengen.

Mens religiøse retninger i antikken lykkes ved å virke samlende og bevarende på grupper og kulturer, lykkes New Age når jeg får den rette feel-good-følelsen. For å oppnå dette gjelder det for kursholdere og ritualdesignere å vite hvilke fortellinger og moteretninger som til enhver tid har tillit. I et åpent åndelig marked dekkes og vekkes et mangfold av behov av nye og gamle tanker og teknikker.

Selv om det er klare tradisjoner å bevege seg innenfor, er det ingen som kan utsi dommer over hva som fungerer - for andre. Målet er velvære, ikke rett lære.

Og finner jeg en slik er det et klart tegn på at jeg er på villspor.

Men sett utenfra er ikke alt like greit. Det sier...heldigvis atskillig om New Age-spiritismens posisjon i en jordnær norsk folkesjel når selv Snåsamannen sier fra om at det er umulig å tale med de døde.

Likevel blir vi ikke kvitt dette. Det vil alltid være noen som savner sine kjære så mye at de ikke klarer å si nei. Kontakt med de døde dekker et sterkt, klart og velkjent behov. At døde er døde er tungt å bære.

Det er derfor kulturer har utviklet ulike måter å håndtere begravelser, sorgprosesser og avskjed. Siden vi alle gjennom livet opplever å miste noen som står oss nær, er det usant og usunt å underslå eller undervurdere våre reaksjoner og behov.

Som altså er hva det spilles på når det stadig dukker opp tilbud om å utveksle meldinger med døde. Mye av dette har nok vært et overklassefenomen, selv om det i takt med velstandsutviklingen blir spredt til nye grupper.

Vi kan følge sporene - og skandalene - tilbake til 1800-tallets spiritisme (og selvsagt, enda lenger, det advares mot dette også i Det gamle testamentet) og til en rekke velkjente tricks i dagens mediumbransje.

Märtha Louises pressemelding føyer seg sømløst inn i dette.

«Det er ikke vanskelig å komme i kontakt med de døde heller, på samme måte som med englene. Også den kontakten kan vi opprette når som helst, når vi ønsker det». 

Har man først meldt seg inn i et New Age-univers uten grenser og gangsyn, heller ikke økonomisk, er det bare å henge seg på.

Nå er det ikke bare skeptikere og Snåsamannen som rynker på nesen. Utbasunerer jeg at jeg kan snakke med de døde er ikke det lureste trekket å leie lokaler av Misjonsselskapet.

Likevel er kanskje det mest avslørende hvordan prinsessen rykker ut for å berolige kritikerne. For hun bryter ... selvsagt ikke med kristen tro og tradisjon. Man aner en underliggende logikk om at siden hun selv kun er på jakt etter selvutvikling og velvære, og mener det godt, kan hun jo ikke utfordre noen som helst religiøs lære.

«Vi har full respekt for de normer og sannheter som gjelder i våre trossamfunn. Tema for kurset på Sola skal ikke være og har aldri vært tenkt fokus på kontakt med de døde, men tvert imot om livets mange muligheter og møtet med skytsengelen».

Dette føyer seg inn i New Age-universets også til tider grenseløse mangel på selvinnsikt. Man klarer ikke å se seg selv utenfra. Dermed faller det naturlig for prinsessen å understreke at dette ikke har noe som helst med religion å gjøre.

For det skulle antagelig tatt seg ut.

«Våre kurs har ingenting med religion å gjøre. Men med en åndelighet som vi har i oss og som vi hele tiden kan utvikle. Denne åndelighet er det en stadig økende interesse for, noe vi ikke minst ser i forbindelse med Astarte Educations virksomhet», står det presisert i pressemeldingen.

Vi kan diskutere mye hvor grenseløst Hawkings univers egentlig er. Men utspillene fra Märtha Louise antyder at det likevel finnes univers uten grenser.

Da bløffen ble avslørt

Siden enkelte nyhetskanaler nevner ett og annet om funnet av Noas ark, er det vel bare å melde at dette selvsagt er ren bløff, slik f.eks. PaleoBabble melder.

Det er ingen andre enn noe omdiskuterte Randall Price som er blitt lurt, slik en av hans studenter melder.

I was the archaeologist with the Chinese expedition in the summer of 2008 and was given photos of what they now are reporting to be the inside of the Ark. I and my partners invested $100,000 in this expedition (described below) which they have retained, despite their promise and our requests to return it, since it was not used for the expedition. The information given below is my opinion based on what I have seen and heard (from others who claim to have been eyewitnesses or know the exact details).

To make a long story short: this is all reported to be a fake. The photos were reputed to have been taken off site near the Black Sea, but the film footage the Chinese now have was shot on location on Mt. Ararat. In the late summer of 2008 ten Kurdish workers hired by Parasut, the guide used by the Chinese, are said to have planted large wood beams taken from an old structure in the Black Sea area (where the photos were originally taken) at the Mt. Ararat site. In the winter of 2008 a Chinese climber taken by Parasut’s men to the site saw the wood, but couldn’t get inside because of the severe weather conditions. During the summer of 2009 more wood was planted inside a cave at the site. The Chinese team went in the late summer of 2009 (I was there at the time and knew about the hoax) and was shown the cave with the wood and made their film. As I said, I have the photos of the inside of the so-called Ark (that show cobwebs in the corners of rafters – something just not possible in these conditions) and our Kurdish partner in Dogubabyazit (the village at the foot of Mt. Ararat) has all of the facts about the location, the men who planted the wood, and even the truck that transported it.

Her er det sikkert mye moral å melde, men jeg tror den er så opplagt at det bare er  lene seg tilbake.

Sagen-svindelen - Symbolet som ble sveket

At Anette Sagen skulle få hoppe først i den nye Holmenkollbakken var en gest, et honnør og et symbol.

Når det nå viser seg at hun likevel ikke fikk hoppe først, er hele greia en farse.

Klokken 19.30 i kveld skal Anette Sagen innvie den nye hoppbakken i Holmenkollen som den første offisielle hopper, men i går kveld satte en rekke hoppere fra Kollenhopp, med Bjørn Einar Romøren i spissen, utfor den nye bakken.

Det er den tidligere olympiske mesteren Espen Bredesen sterkt kritisk til.

- Etter min mening er hele æren med å hoppe først borte. De kan egentlig bare glemme hele opplegget i kveld, og drite i det, sier han, og legger til:

- De hadde en gyllen sjanse til å la en jente hoppe først, men lot likevel gutta hoppe først. Nå blir Anette Sagen bare én i rekken. Hele greia er jo kuppet, sier Bredesen til VG Nett.

Å hoppe først er å hoppe først. Det er ikke å hoppe offisielt først. Hvis man trengte en prøvehopper, burde Annete selv få ha vært det.

Man hadde muligheten. Man brukte den ikke. Det er symbolet som vil bli stående igjen.

Når auraene møtes i natten

Så lanseres Det tapte symbol på norsk og pressen lar seg villig være mikrofonstativ for Dan Brown, uten oppfølgingsspørsmål.

Det er ikke bare hans evne til perspektiver og prinsipiell tenkning som... imponerer. Også Browns fromme håp til vitenskapen kan vanskelig oppfattes som annet enn naivt munnhell.

Vi sakser fra Aftenposten.

I lang tid har jeg vært bekymret for at den teknologiske utviklingen en dag ville ødelegge menneskeheten. Enhver teknologisk nyvinning er blitt brukt som våpen, sier han, men legger til at han nå mener verden er inne i en ny epoke.

–Jeg tror vitenskapen vil redde oss og faktisk lære oss hvem vi er, forklarer han.

En god gammel floskel som viser at Dan Brown er like klissete og klisjéete i skrift som i tale.

Heldigvis går journalisten rett på sak, selv om han nok kunne vært noen smuler bedre inne i saken.

Browns omgang med fakta har vært omstridt. Et eksempel er myten om at presten Bérenger Saunière hadde funnet skatten til Tempelridderordenen i Rennes le Chateau i Frankrike.

–Visste du da du skrev DaVinci-koden at Priory of Science [sic] og hele mytologien rundt Rennes le Chateau i en rekke medier og i fransk rettsvesen var avdekket som et falsum?

–Jeg visste det, men jeg tror det ikke. Det er det som er hele meningen med en slik bok. Kirken sier for eksempel at Jesus ble født av en jomfru. Det tror ikke jeg. Så kommer jo kirken og sier at det ikke er sant, forklarer han.

Det er ikke godt å si hva som er verst. Det er ille nok at han plutselig begynner å hevde at han visste om avsløringen da han skrev Da Vinci koden, om han ikke i tillegg bare avfeier den tilståtte Sionsbrødre-forfalskningen (som altså for Aftenposten klinger som en vitenskapsorden) med et kjekt at han selv ikke tror det var et falsum.

For så å følge opp med at dette er på linje med at han i motsetning til kirken ikke tror på jomfrufødselen. Logikken er like grei som den er gal. Siden noen er frekke nok til å tro på en ufalsifiserbar religiøs tradisjon, er det altså fritt fram å tro på noe som er falsifisert.

Før han så fremstår som apologet for frimurerne.

Frimurerne har alltid fascinert meg. De bruker og forstår symboler. Det er deres språk. Vi lever i en verden hvor folk dreper hverandre i kampen om hvilken versjon av Gud som er den rette. Jeg har respekt for en organisasjon som samler jøder, muslimer, kristne og folk som ikke engang vet hva de skal kalle sin religion, og minner dem om at de alle egentlig tror på det samme. Vi har her en global organisasjon som kan forene folk fra alle religioner og vise hva de har felles. Dette er en opplyst måte å tenke på. Noe som kan bli en ny global filosofi. Det er derfor det siste ordet i boken er håp, sier Dan Brown.

Uten å beskrive nærmere denne "samme" troen som de har, eller hvorfor frimurerne skulle klare å skape fred i verden i dag når de ikke var i nærheten av å klare det da bevegelsen virkelig samlet de store og mektige, enten vi snakker konger eller kapitalister.

Dan Browns fornekter seg heller ikke i Dagbladets intervju. Igjen henger han seg på det han oppfatter som en positiv bølge, ikke minst fordi den støtter opp under hans New Age-forestillinger, eller det avisens korrekturlesere aksepterer som en «konstant spirituellreise».

Dagbladet forklarer Brown om prinsessens engleskole og troen på sin egen helbredende kraft.

- Dette høres fascinerende ut, sier forfatteren. - Det hadde vært hyggelig å møte henne. Hun høres ut som et opplyst menneske, sier Dan Brown (45) til Dagbladet.

- Hadde du spurt meg om dette for seks år siden, ville jeg vært skeptisk. Men siden «DaVinci-koden» er jeg blitt mer åpen, sier han.

Ikke spesielt underlig at en forfatters refleks er å forsvare egne bøker, men det vitner ikke mye om refleksjon at han ikke har lært en tøddel av kritikken. Eller forstår hvordan Märthas engle- og aurarør oppfattes i den offentlige samtalen.

Når han i stedet slår om seg med avslørende honnørord som "opplyst" og "åpen" viser han igjen avstanden mellom et åpent sinn og høl i huet.

Ikke annet å vente når to auraer møtes i natten. For ikke å si i tåken.

Skrinlegges anklagen?

Skulle noen fortsatt være interessert i om Jakobs-skrinet likevel kan være ekte, har Time en artikkel om seneste status.

Anklagene om forfalskning som altså handler primært om innskriften Yaakov bar Yosef akhui di Yeshua ("Jakob, sønn av Josef, bror av Jesus"), ser stadig mindre holdbare ut.

Many of the world's top archaeological experts have testified as both prosecution and defense witnesses in proceedings that already run to more than 9,000 pages. And while the original charges against the ossuary appear to have been popularly accepted as conventional wisdom, they seem to be headed for trouble in the courtroom where the fine reading of law comes into play. Judge Aharon Farkash, who has a degree in archaeology, has wondered aloud in court how he can determine the authenticity of the items if the professors cannot agree among themselves.

Hvis anklagene skrinlegges blir det store spørsmålet hvilken innskrift og patina det skrinet skal få.

Sensasjon: Spåkone dømt for millionsvindel

VG melder at

En 53 år gammel spåkone er i Nedre Telemark tingrett dømt til fengsel i ni måneder for å ha lurt til seg 1 million kroner i sykepenger, attføringspenger og uførepensjon som hun ikke hadde krav på.

At hun bør se seg om etter et annet virke enn spåkone antydes noen tødler av at hun ikke forutså konsekvensen av sine handlinger.

Hun forklarte at hun ikke viste at hun ikke hadde krav på trygd på grunn av inntektene. Hun sa videre at hun trodde selskapet hun var spåkone for, skulle ta seg av alt som hadde med lønn og skattetrekk å gjøre.

Men fortsatt mangler den lille detaljen at noen dømmes for spåsvindel.

Healer-marsvin i VG

Etter de seneste ukenes medieoppslag er det ingen tvil om at slusene av snåsavann er åpnet.

Dermed hever man ikke lenger så mange øyenbryn når dagens papir-VG har nyheten om "Norges første healer-marsvin" på forsiden og et par siders oppslag. Heldigvis har man noen tongue-in-cheek-kommentarer i margen om at dette ikke er direkte gratis.

Normalpris for en behandlingstime er rundt 500 kroner, noen ned mot 300 og opp til 800. Rensing av hus for spøkelser koster 1000-2000 kroner. Fjernhealing koster fra 300 kroner, abonnement med fjernhealing over tid opp til 1400 kroner. Som Siwi-senteret skriver på sin hjemmeside: "Healingen starter så snart pengene er inne på konto".

Ihvertfall ikke før.

Så kan man gjøre seg mange tanker om fenomenet. Verden vil bedras. Vi lar oss forføre. Svindlere er verdens hyggeligste mennesker. Og så vil vi så gjerne bli friske. Hele tiden.

Ofte hjelper det ikke bare på lommeboka, men også på troverdigheten å ta seg betalt, på linje med ekte leger. Som Chesterton aldri sa, kan man vel muligens skyte inn noe om at hvis man slutter å tro på Gud, tror man ikke på ingenting, men på hva som helst.

Selv om man ikke kommer forbi at Joralf Gjerstad er gudstroende. Og at en rekke prester i det seneste har forsterket folketroen på healing, "lesing" og at det er mer mellom himmel og jord enn det som forkynnes i kirken.

Ser vi tradisjonell folketro i sammenheng med New Age-marsvin, er det heller ikke til å komme forbi at vi aner en stadig tettere forbindelse. På mange måter forsterker de hverandres troverdighet. Den enes snåseri er den andres usynlige hjelper.

Særlig når man hører om alle som er blitt friske(re), og ikke samtidig får med seg at koblingen av placebo, anekdoter og normal sykdomsutvikling er nok til å gi inntrykk av at snåseriet virker.

Hvordan man så skal kunne motvirke denne type healinghysteri, er ikke spesielt enkelt å si. Sure kommentarer og sinte professorer som roper på doble blindtester har aldri solgt ukeblader, selv om skeptikere heier, raljerer og vifter med fanene.

Det store spørsmålet er hvordan man kan tenne en folkelig motild. Muligens hadde en vekkelse i trosbevegelsesmiljøer med fokus på at demoner står bak, vært til hjelp. Men den medisinen har litt vel mange bieffekter. Det hjelper lite at den ikke er spesielt etterrettelig eller bærekraftig.

Kanskje kunne høvdinger som Hauge eller Hallesby satt noen skap på plass. Eller en Odd Grythe som sa tydelig fra i landets mest populære TV-program. For ikke å si en Øverland som skarret "du kan ikke heale så inderlig vel, før sannhetens stemme blir deg for grell".

Noen dansebandlåter om at "Nå skal vi heales Johanne, jeg orker ikke uten marsvin nå" hadde nok også gjort sus i serken.

Dermed er det bare å sende inn forslag. Hva er den beste folkelige eh... approachen?

I den relevante kontekst.

Norsk politiker innrømmer konspirasjonen

Sannelig på tide at noen stod fram.

Ved siden av at konspirasjonspåstandene styrkes av at du må scrolle atskillig ned, er det ingen tvil om at vi her rører ved sensasjonelt og hot stoff som blir hovedoppslag både på TVNorge og CNN.

Ikke minst fordi det alltid gjør seg flott med bilder av Svalbard Global Seed Bank.

"Jeg er en norsk politiker. Jeg ønsker å si at svært vanskelige ting kommer til å skje fra 2008 til 2012. Den norske regjeringen bygger flere og flere undergrunnsbaser og bunkere som de kaller "arker". Når de blir spurt om hva de er til, svarer de enkelt og greit at det er for beskyttelse av Norges befolkning. Når jeg spør om når de vil stå ferdig, får jeg som svar "før 2011". En god del andre land gjør det samme.

Jeg har møtt en rekke andre betydelige politikere og verdensledere (kan bekreftes av bildene som er oversendt). Alle de vet om dette, men de ønsker ikke å skremme opp folket eller skape massepanikk.

Planet X kommer og Norge har begynt med lagring av mat og frø på Svalbard og en rekke andre steder i Norge med hjelp fra USA og EU. De vil kun redde de som er i makteliten og de som kan bygge opp igjen samfunnet, slik som leger, forskere og så videre".

Bortsett fra at det høres ut som et dataspill, er vi nok her ved en ganske grei beskrivelse av den mest utbredte konspirasjonsteorien for øyeblikket.

Det hele stammer altså fra en "aktiv, norsk politiker med militær bakgrunn" som (for å si det på nesten flytende norsk) "har blitt stadfestet med sin identitet".

Personen er bekreftet å være ekte og vi er helt sikker på at kilden er akkurat den norske politikeren han hevder å være. På grunn av fare for eget liv ønsker han ikke å oppgi sitt navn offentlig.

Det er lettere urettferdig at han kan være anonym og unngå livsfare, mens vi andre står i fare for kjede oss i hjel etter alle stadig mer fantasiløse avsløringer, enten vi snakker om hvordan alle dommedagsteoriene om 2012 vokser fram fra de underligste tuer eller Per Aslak Ertresvåg (som i høst er aktuell med SOV, mitt lille Norge).

Ja, når man bringer inn både HAARP og Chemtrails, for ikke å si Niburu og i det hele tatt planet X (se mer om den slags type kreativitet dels basert på Sitchins teorier her og her, hvis du orker), er det ikke annet å vente enn at man sovner.

God natt.

<Oppdatert klokken 22:28: Jeg ser nå at modige sjeler allerede har lekket ut dette via Skepsisbloggen basert på denne fra selveste Mullahen - hvor ellers>

Jakobs-skrinet likevel ekte?

Etter alt styret, krangelen og prestisjen, samt noen runder i rettsapparatet, er det nå blitt ganske tydelig det som enkelte av oss har hatt mistanke om en stund.

Den mye omtalte forfalskningen av en innskrift på en benkiste fra det første århundret, ser ut til å være en misforståelse eller kanskje til og med ønsketenkning.

Mye handler om israelske myndigheter som lenge har ønsket å sette en stopper for ulovlig handel av arkeologisk materiale, noe som ofte er koblet til en forfalskningsindustri. Da det såkalte Jakobs-skrinet ble oppdaget for noen år siden, ble det tidlig mistenkt for å være juks. Flere eksperter mente da også å kunne vise at siste del av innskriften må ha vært påført langt senere og av en annen person.

Men tross alle advokater og aviser som kunne fortelle at ekspertene hadde bevist det motsatte, har det nå (så langt, i det minste) endt med at arkeologen som var selve hovedvitnet måtte vedgå at i det minste må ordet Jesus dateres til antikken.

In the most recent embarrassment for the Israel Antiquities Authority (IAA), the government’s star witness, Yuval Goren, former chairman of Tel Aviv University’s institute of archaeology, was forced to admit on cross-examination that there is original ancient patina in the word “Jesus,” the last word in the inscription that reads “James, son of Joseph, brother of Jesus.”

Enten har altså noen i nyere tid funnet ordet Jesus et stykke til høyre på et gammelt skrin og så skrevet "Jakob, sønn av Josef, bror av" foran dette, eller så er hele innskriften rett og slett ekte.

Selv om den ikke nødvendigvis er skrevet av samme person (noen kan til og med ha føyd på siste del litt senere (i såfall antagelig før Jerusalem ble rasert i år 70), slik at ingen skulle være i tvil om hvilken Jakob man snakket om).

Nå er det ikke direkte overraskende at man kan finne tidlig materiale som peker på Jesus, siden han er en historisk person med atskillige tilhengere allerede på 30-tallet, men det vil nok fort kunne fremstå som en sensasjon i media. Nå kan det nok ikke bevises at teksten her snakker om den Jakob, den Josef, og den Jesus, noe som sikkert vil fremheves av de som hevder at Jesus ikke har eksistert.

Men sammenhengen er ganske interessant. Til tross for at ingen av disse navnene var uvanlige på Jesu tid, er det ingen spesielt sannsynlig kombinasjon av en som spesifikt var sønn av Josef og bror av Jakob. Hvis skrinet faktisk er ekte (og vi har ingen problemer med å holde oss i skinnet en stund her), er det mye som taler for at vi har det første arkeologiske funnet av Jesus.

Uansett har vi et fromt håp om at israelske myndigheter vil lykkes i sterkt å begrense (stanse klarer de nok ikke helt) ulovlig omsetning av arkeologisk materiale. Så lenge slikt foregår vil det komme nye rettsaker og ny tvil, også om ekte funn.

Spesielt hvis de synes å bekrefte Bibelen.

Skjer for sjelden

Som også Den tvilsomme har tillatt seg å lenke til, tillater jeg meg å lenke til denne greia på Fri Tanke.

Som altså kan avsløre at deres journalist Even Gran er skapkristen. Ihvertfall utenpå.

Det hele handler om enda ett av TVNorges forsøk på å vise, eller ihvertfall desperat forsøke ikke å motbevise, at noen er "klarsynte", ved en ny runde av Jakten på den 6. sans.

Og konklusjonen er klar. Even ser ikke sint og aggressiv nok ut til å være ateist. Vi har rett og slett å gjøre med en myk og sympatisk kar. I tillegg har han et umiskjennelig buddhistisk håndtrykk.

Så er selvsagt spørsmålet hvilket livssyn Sarah Palin ville blitt tilkjent om hun hadde møtt opp.