Galileo-kortet

Hyggelig nok kom leserinnlegget om klimadebatten inn i Vårt Land i går, basert på saken jeg omtalte for noen dager siden.

Eller, rettere sagt, deler av det kom inn.

Det er gjerne slik i redaksjoner at man har behov for og rett til å forkorte innlegg. Noen ganger fungerer det bra, andre ganger ikke.

Valget mellom å få inn et forkortet innlegg og ikke noe innlegg er ikke alltid så vanskelig.

Dermed er det mer av nysgjerrighet når jeg spør om det forkortede innlegget står på egne bein. Blir noe hengende i lufta? Virker det sammenhengende?

Først innlegget, slik det kom på trykk:

Galileo-kortet

Det er dessverre vanskelig å ta klimaskeptiker Oddbjør Heinem på alvor når han bruker det som ofte kalles for Galileo-kortet.

Dette er en måte å argumentere på som i generasjoner har kjennetegnet dem som hevder seg å forstå vitenskap bedre enn forskere flest, enten de har trodd på alternativ medisin eller konspirasjonsteorier. Imidlertid er det en logisk feilslutning. At Galileo møtte motstand viser ikke at noen som møter motstand i dag, har rett.

Nå kan man si mye om medias fremstilling av vitenskap, men i alle fall viser ikke dette at Heinems innsyn og perspektiv rekker langt. For det første hadde middelalderkirken ingen mulighet til å forfølge disse personene, siden de levde lenge etter middelalderen. For det andre ble verken Kopernikus eller Kepler forfulgt av Kirken for noe som helst.

Galilei døde som en tilgitt synder, god katolikk som han var. Selv om han på sine eldre dager ble dømt til husarrest, hadde hans modell av solsystemet en fundamental svakhet. Ja, solen var i sentrum, men Galileo holdt seg til at planetene gikk i sirkelbaner. Dermed stemte ikke observasjonene med modellen, siden den altså var feil.

Skal vi først sammenligne Galilei med noen, er det enklere å peke på en som holder hardnakket fast på en feilaktig modell, i strid med observasjoner og til tross for at bedre er publisert, som med Keplers beregninger av ellipsebaner i Astronomia Nova fra 1609.

Nå frikjenner ikke dette i seg selv Vårt Land eller andre for til tider å snakke seg unna at temperaturstigningen synes å ha stanset opp de seneste årene, eller for å undervurdere usikkerheter i prognosene. Ingen er tjent med en uklar eller ufullstendig argumentasjon i klimadebatten.

Men skal vi ha en god debatt, kan vi ikke trekke Galileo-kortet.

Så innlegget, slik det ble skrevet. Det som er fjernet over er satt i kursiv og klammeparentes.

Galileo-kortet

Det er dessverre vanskelig å ta klimaskeptiker Oddbjør Heinem på alvor når han bruker det som ofte kalles for Galileo-kortet.

Dette er en måte å argumentere på som i generasjoner har kjennetegnet dem som hevder seg å forstå vitenskap bedre enn forskere flest, enten de har trodd på alternativ medisin eller konspirasjonsteorier. Imidlertid er det en logisk feilslutning. At Galileo møtte motstand viser ikke at noen som møter motstand i dag, har rett.

[Heimen kan ikke vente å få gjennomslag når han skriver at Vårt Land og andre som støtter det rådende synet i klimadebatten slår seg «saman med ei mengd utilgjevne syndarar i vitskapshistoria: Middelalderkyrkja i forfylgjinga av Kopernikus, Bruno, Kepler og Galilei, og tradisjonsetablerte legar i kampen mot Semmelweiss. Og i alle fall når det gjeld mediefolk: Lengre rekk ikkje det vitskaplege innsynet og perspektivet».]

Nå kan man si mye om medias fremstilling av vitenskap, men i alle fall viser ikke dette [sitatet] at Heinems innsyn og perspektiv rekker langt. For det første hadde middelalderkirken ingen mulighet til å forfølge disse personene, siden de levde lenge etter middelalderen. For det andre ble verken Kopernikus eller Kepler forfulgt av Kirken for noe som helst.

[For det tredje viser kildene at Bruno ble henrettet for magi, heresi og spionasje. Men han drev ikke naturvitenskap. Ikke forstod han seg særlig på matematikk, og ikke grunnga han sine teorier om stjernene som guddomsvesener i empiri. Det er heller ikke mange som gir ham rett i det synet i dag, selv om han altså avgjort møtte motstand.]

[For det fjerde døde] Galilei [døde] som en tilgitt synder, god katolikk som han var. Selv om han på sine eldre dager ble dømt til husarrest, hadde hans modell av solsystemet en fundamental svakhet. Ja, solen var i sentrum, men Galileo holdt seg til at planetene gikk i sirkelbaner. Dermed stemte ikke observasjonene med modellen, siden den altså var feil.

Skal vi først sammenligne Galilei med noen, er det enklere å peke på en som holder hardnakket fast på en feilaktig modell, i strid med observasjoner og til tross for at bedre er publisert, som med Keplers beregninger av ellipsebaner i Astronomia Nova fra 1609.

Nå frikjenner ikke dette i seg selv Vårt Land eller andre for til tider å snakke seg unna at temperaturstigningen synes å ha stanset opp de seneste årene, eller for å undervurdere usikkerheter i prognosene. Ingen er tjent med en uklar eller ufullstendig argumentasjon i klimadebatten.

Men skal vi ha en god debatt, kan vi ikke trekke Galileo-kortet.

Nå skal ikke jeg holde hardnakket fast på det opprinnelige innlegget, ikke minst når observasjoner viser at et annet, muligens bedre og i hvert fall kortere, ble publisert. Men hva tenker de selvsagt helt nøytrale lesere av Dekodet?

Var det som kom på trykk forståelig? Rimelig oppegående?

Eller bare enda et eksempel på en usammenhengende lekse fra en av disse kroniske kranglefantene som uheldigvis har fått redaksjonens adresse?

Debattklima

Det er ikke til å unngå at retorikk kan kreve retoriske grep. Ett av de mer kjente er å komme med noen ikke alltid like diskrete hint om alle sannhetsforkjemperne som ble forfulgt i samtiden.

Når jeg møter motstand er det akkurat det samme som Galilei. Og siden han hadde rett, er det skammelig å si at jeg tar feil.


Logikken er gammel og god. Har jeg plassert meg selv i offerrollen, er mye vunnet. Er jeg et offer for kritikk, må kritikerne ta feil.
Siden dette er en vellykket strategi er det ikke så nøye at Galilei tok feil, manglet bevis og møtte mindre forfølgelse enn ryktene vil ha det til.

Eller om jeg selv har noen overbevisende argumenter.

Møter man denne type retorikk gjelder uansett Ryghs første lov:

Om noen bruker det faktum at kirken tok feil da de fordømte Galileo som et argument for sin teori, er teorien deres antagelig feil.

Senest ute i Galilei-galoppen er klimaskeptiker Oddbjør Heinem i Vårt Land i går og han legger ikke mange klimagasskvoter i mellom.

Den engelske vitskapsmannen Thomas Huxley sa det slik: Ein sann vitskapsmann godkjenn ingen autoritetar. For han er skepsis den største av alle dygder, og blind tru ei utilgjeveleg synd. Med sine tydelige uttrykte og implisitte holdningar, slår Vårt Land og alle deire klimasanningsvitne seg saman med ei mengd utilgjevne syndarar i vitskapshistoria: Middelalderkyrkja i forfylgjinga av Kopernikus, Bruno, Kepler og Galilei, og tradisjonsetablerte legar i kampen mot Semmelweiss. Og i alle fall når det gjeld mediefolk: Lengre rekk ikkje det vitskaplege innsynet og perspektivet.

Nå kan man si mye om medias fremstilling av vitenskap, men det er i alle fall slik at Heinems innsyn og perspektiv ikke rekker langt.

Selv om dette har vært gjengangere på Dekodet, er det ingen grunn til å ofre noen enkle poenger.

For det første hadde middelalderkirken ingen mulighet til å forfølge disse personene, siden alle levde lenge etter middelalderen.

For det andre ble verken Kopernikus eller Kepler forfulgt eller anklaget av kirken for noe som helst.

For det tredje viser kildene at det Bruno ble anklaget og henrettet for handlet om forhold som magi, heresi og spionasje.

Ikke forstod han seg særlig på matematikk, og han grunnga ikke sine ... teorier om stjernene som guddomsvesener i empirisk naturvitenskap.

For det fjerde døde Galilei så avgjort som en tilgitt synder, god katolikk som han var.

At Kirken idømte ham husarrest på sine eldre dager kan ikke forsvares, men handlet ikke om noen kamp mellom tro og vitenskap eller en Kirke opptatt av å undertrykke sannheten (se f.eks. her og her og her og her for mer om denne type myter om Kopernikus, Galilei og Bruno).

For det femte hadde altså verken Kopernikus, Bruno eller Galilei rett. Ja, de hevdet et heliosentrisk verdensbilde, sistnevnte til og med basert på nye observasjoner, men holdt seg i motsetning til Kepler til at planetene gikk i sirkelbaner.

For det sjette stemte ikke observasjonene med modellen, siden den altså var feil.

Det er ikke vanskelig å sammenligne Galilei med dem som holder hardnakket fast på en feilaktig modell, i strid med observasjoner og til tross for at bedre modeller som allerede er publisert, som med Keplers Astronomia Nova fra 1609.

Nå frikjenner ikke dette i seg selv Vårt Land eller andre media for tildels uklar eller ufullstendig argumentasjon for det rådende synet på global oppvarming, eller undervurdering av usikkerhet i prognosemodeller.

Selv om de ikke går i de samme retoriske grøftene som enkelte klimaskeptikere.

Skal man vinne frem for et mer alment publikum hjelper det nok med en bedre hjemmelekse, slik Bjørn Stærk forbilledelig har gjort (og lese ett og annet tilsvar).

Om ikke annet kan man ha et fromt håp om at det vil bedre klimaet i debatten.

Global nedkjøling de nærmeste 20 år?

Som Damian Thompson kommenterer, ser det ut til at seriøse media begynner å oppdage at den globale oppvarmingen stanset i 1998.

Denne gangen snakker vi om Paul Hudson, BBC News sin klimareporter. Altså en med stor kredibilitet og kunnskap på feltet. I en mediainstitusjon som ikke direkte er kjent for kuvendinger i vitenskap og verdispørsmål.

Noe av utfordringen er at det hele kan få det til å virke som om (skrek og gru) klimaskeptikerne har rett.

So what does it all mean? Climate change sceptics argue that this is evidence that they have been right all along.

They say there are so many other natural causes for warming and cooling, that even if man is warming the planet, it is a small part compared with nature.

But those scientists who are equally passionate about man's influence on global warming argue that their science is solid.

Noe så trivielt som at klimaprognosene har slått feil, kan da ikke forstyrre bildet av at det ligger en solid vitenskap bak.

The UK Met Office's Hadley Centre, responsible for future climate predictions, says it incorporates solar variation and ocean cycles into its climate models, and that they are nothing new.

In fact, the centre says they are just two of the whole host of known factors that influence global temperatures - all of which are accounted for by its models.

In addition, say Met Office scientists, temperatures have never increased in a straight line, and there will always be periods of slower warming, or even temporary cooling.

What is crucial, they say, is the long-term trend in global temperatures. And that, according to the Met office data, is clearly up.

Her kan ikke amatører som meg helt fri seg fra tanken om at selv om temperaturen har steget en periode og er høyere nå enn for hundre år siden, er ikke det identisk med bevis på at den vil fortsette å være høy eller stige de neste hundre år. Spesielt ikke når det man har hevdet er hovedkilden til oppvarmingen, utslipp av CO2, knapt noengang har økt mer enn siden 1998.

To confuse the issue even further, last month Mojib Latif, a member of the IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) says that we may indeed be in a period of cooling worldwide temperatures that could last another 10-20 years.
Iceberg melting (BBC)

Professor Latif is based at the Leibniz Institute of Marine Sciences at Kiel University in Germany and is one of the world's top climate modellers.

But he makes it clear that he has not become a sceptic; he believes that this cooling will be temporary, before the overwhelming force of man-made global warming reasserts itself.

Noe som antyder at dette ikke helt kan løsrives fra paragdigmer og politiske vinklinger. Siden forurensning er av det onde (og det er det, uansett temperaturpåvirkninger) og CO2-utslipp er en form for forurensning, må vi finne den beste motivasjonen for å kutte i dette. Selv om utviklingen følger en annen kurve enn forventet.

So what can we expect in the next few years?

Both sides have very different forecasts. The Met Office says that warming is set to resume quickly and strongly.

It predicts that from 2010 to 2015 at least half the years will be hotter than the current hottest year on record (1998).

Sceptics disagree. They insist it is unlikely that temperatures will reach the dizzy heights of 1998 until 2030 at the earliest. It is possible, they say, that because of ocean and solar cycles a period of global cooling is more likely.

Dermed har begge sider sitt på det tørre.

Skeptikerne har rett i at det ikke lenger er en global oppvarming, og kanskje heller en nedkjøling.

Mens de som har stått på den gode siden kan hevde at selv om det skulle bli en global nedkjøling fremover til 2030, foregår det selvsagt egentlig en oppvarming.

Dermed kan man slippe å ta hensyn til at prognosene ikke slår til enda et par tiår. Tiden kommer sikkert godt med til å finne nye unnskyldninger hvis det heller ikke da kommer noen ny oppvarming.

Imens får vi andre prøve å bremse forurensning og miljøødeleggelser på et mer solid grunnlag, knyttet til noe så kjedelig og gammeldags som etikk, moral og forvaltningsansvar.

Game Over

Ting skjer!

I følge godt informerte kilder planlegger CICERO nå å avblåse hele klimakrisen. De erkjenner at klimaendringene først og fremst har naturlige årsaker. Menneskeskapt utslipp av CO2 har svært liten betydning. Atmosfæren inneholder så mye naturlig CO2 at det antropogene menneskeskapte bidraget på 3-4% er helt uten betydning. Dette har vært kjent i 20 år og nå innser CICERO at naturen selv ordner opp i CO2-balansen. I følge våre kilder er det nå full enighet internt i CICERO om at det er overveiende sannsynlig at solaktivitet, kosmisk stråling, vanndamp og skylaget har størst betydning for klimaendringene.

CICERO arbeider nå med hvordan de best skal formidle denne konklusjonen, uten å miste all troverdighet. Institusjonen er selvfølgelig fullstendig klar over at fallhøyden er rimelig stor, ikke minst på grunn av den debattformen ansatte ved institusjonen har stått for. CICERO ble etablert i1988 med det formål å forske for å kunne stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Hva som nå skal skje med institusjonen er et helt åpent spørsmål. Mye taler for at det hele blir glemt, at aktiviteten blir skrinlagt og at de ansatte finner seg noe annet å gjøre. Vi andre må forberede oss så godt vi kan på de naturlige variasjoner i klimaet som kommer.

Gjennom lengre tid har det blitt påpekt at det har vært både varmere og kaldere perioder tidligere. Vi snakker om den lille istiden og den varme perioden i middelalderen (1000 – 1350). En måte å benytte utredningskompetansen og kanskje spesielt den lojalitetsfølelsen denne institusjonen har vist overfor bestemmende myndigheter og globale paneler, er at sårbarhetsutvalget i Norge kunne benytte CICERO til et eller annet. CICERO er selv veldig interessert i å få tips fra den norske befolkningen til hva institusjonen kunne arbeide med. Dette kan gjøres ved å kontakte Cicero pr tlf 22 85 87 50 eller på e-post admin@cicero.uio.no

Men uansett, før institusjonen eventuelt blir nedlagt, vil de gjennomgå nettsidene sine, rette opp de uklarheter og misforståelser som er der. De vil ha frem en nettside som åpent og ærlig formidler det synet CICERO har i dag, på de klimaendringene vi ser.
[Takk til E. Bye for denne nyheten sendt 00:16 i natt]

Det hele er ikke overaskende i lys av at også IPCC i ettermiddag vil varsle at menneskeskapte klimaendringer mangler vitenskapelig hold.

I stedet ser man stadig klarere tegn på en ny istid og uttrykker bekymring over at det ikke vil hjelpe med påbud om høyere CO2-utslipp fra biler, ettersom virkningen er for lav. Men man vil vurdere det for signaleffektens skyld, og å redde amerikansk bil industri.

Erik Solheim skal ha pressekonferanse klokka 14.

Ettersom dette er rett i forkant av Stortingets lenge planlagte innebandyturnering, vil han antagelig velge andre visuelle fremstillingsformer enn Mann's kjente hockeykøllegraf.

Het debatt

De seneste årenes klimadebatt har i perioder minner mer om stand up, kjendiseri og politisk revirmarkering, enn en eh... klimadebatt.

Og det ser ikke ut til å gi seg. Foreløpig er seneste person som er tatt med buksene nede, James Hansen, som nylig rapporterte at årets oktober hadde vært den varmeste noen sinne.

Det hele viser seg nå å være basert på en målefeil. I stedet for nye målinger, klarte man å gjenta forrige måneders målinger. Ikke helt uventet viser det seg at sommermålinger gir atskillig høyere temperaturer enn høstmålinger.

A surreal scientific blunder last week raised a huge question mark about the temperature records that underpin the worldwide alarm over global warming. On Monday, Nasa's Goddard Institute for Space Studies (GISS), which is run by Al Gore's chief scientific ally, Dr James Hansen, and is one of four bodies responsible for monitoring global temperatures, announced that last month was the hottest October on record.

Forklaringen var som nevnt av det enklere slaget.

So what explained the anomaly? GISS's computerised temperature maps seemed to show readings across a large part of Russia had been up to 10 degrees higher than normal. But when expert readers of the two leading warming-sceptic blogs, Watts Up With That and Climate Audit, began detailed analysis of the GISS data they made an astonishing discovery. The reason for the freak figures was that scores of temperature records from Russia and elsewhere were not based on October readings at all. Figures from the previous month had simply been carried over and repeated two months running.

Saken blir ikke bedre av at nevnte Hansen er en av de aller viktigste premissgiverne i debatten om global oppvarming.

A GISS spokesman lamely explained that the reason for the error in the Russian figures was that they were obtained from another body, and that GISS did not have resources to exercise proper quality control over the data it was supplied with. This is an astonishing admission: the figures published by Dr Hansen's institute are not only one of the four data sets that the UN's Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) relies on to promote its case for global warming, but they are the most widely quoted, since they consistently show higher temperatures than the others.

If there is one scientist more responsible than any other for the alarm over global warming it is Dr Hansen, who set the whole scare in train back in 1988 with his testimony to a US Senate committee chaired by Al Gore. Again and again, Dr Hansen has been to the fore in making extreme claims over the dangers of climate change. (He was recently in the news here for supporting the Greenpeace activists acquitted of criminally damaging a coal-fired power station in Kent, on the grounds that the harm done to the planet by a new power station would far outweigh any damage they had done themselves.)

Dette er ikke første gang nevnte Hansen har begått blundere i full offentlighet, så langt uten at det synes å ha fått konsekvenser for oppfatningen av realitetene eller hvordan hans tall brukes i debatten.

Yet last week's latest episode is far from the first time Dr Hansen's methodology has been called in question. In 2007 he was forced by Mr Watts and Mr McIntyre to revise his published figures for US surface temperatures, to show that the hottest decade of the 20th century was not the 1990s, as he had claimed, but the 1930s.

Med andre ord ingen grunn til å vente en mindre het debatt fremover, selv om tonen mellom enkelte av aktørene blir stadig kjøligere.

Leserbrevene som ble avvist - 1

Det er sannelig på tide med første del av den lenge etterspurte føljetongen om leserbrevene som ble avvist.

Har man først en penn eller PC for hånden, for ikke å si en og annen mening om ett og annet, skal det ikke mye til for å forfatte et leserinnlegg.

Og empirien er grei: Dess flere slike man skriver, dess flere blir avvist.

Det hjelper nok også til at leserbrev fort blir kritiske, enten til folk som har skrevet noe i publikasjonen man sender til, eller til selve publikasjonen og alt dens vesen. Og at de kanskje ikke alltid er nok to the point, ettersom onde tunger kan få seg til å påstå at forfatteren har litt vel mange kjeppehester å holde styr på.

Før vi tar fatt på det rike historiske kildematerialet i utkurven i Outlook, kan vi starte med forrige ukes Morgenbladet. Og for å si det enkelt - temaet er ikke spesielt nytt for innsenderen.

På feil klode

Forsker Erik Bye viser hvor galt det kan gå, når man ikke forsker på det man skriver om. Dermed tyr han i en kritikk av Erik Solheims sammenligning av klimaskeptikere med dem som hevdet at jorda var flat, til en av modernitetens hardnakkede ikoner. Vi må gni oss i øynene når en dr.philos i 2008 kan skrive at de som "hevdet at jorda var flat, rundt 1500-tallet, var jo nettopp de som forvaltet den rådende oppfatning av verdensbildet".

Hva som skal til for å fjerne denne inngrodde myten, er ikke godt å si. Jordas form og størrelse var godt kjent blant middelalderens teologer og naturfilosofer. På universitetet i Paris ble studentene på 1300-tallet spurt hva som var den korteste veien til Roma. Det riktige svaret var selvsagt tunnel.

Hvis klimaskeptikerne skal få raskere gjennomslag for sine modeller enn datidens "skeptikere", hjelper det nok med færre bommerter enn Galilei. En grunn til at han fikk motbør for at sola var i sentrum, var at han hevdet at planetene gikk i sirkelbaner. Dermed stemte hans modell ikke stort bedre med datidens observasjoner enn den gamle modellen. Saken ble ikke bedre av at han i motsetning til paven (som henviste til månens påvirkning), mente at tidevannet skyldtes jordas bevegelse.

Men Galilei visste ihvertfall at ingen lærde i samtiden trodde at jorda var flat.

Grunnen til at dette ble avvist, kan selvsagt tilskrives den konspiratoriske ånden som hviler over norske kulturtidsskrifter. En annen mulig forklaring, høyst teoretisk selvsagt, er at det kom inn et omtrent identisk leserbrev, fra en annen sivilingeniør.

Dermed en takk tross lettere sammenbitte tenner til Helge Rager Furuseth som skrev et spisst og saklig innlegg om at Jorden har alltid vært rund, med henvisning til Stephen Jay Gould sitt essay The Late Birth of a Flat Earth.

Og jeg kan vel ikke gjøre annet enn å anbefale varmt boka som Jay Gould baserer dette på, Inventing the Flat Earth: Columbus and Modern Historians av historikeren Jeffrey Burton Russell. Kort, spennende og informativ lesning.

Enten man er klimaskeptiker eller ei.

Fastetid

For fastetiden som vi nå er inne i, oppfordrer to biskoper i den anglikanske kirken til å kutte ned på karbonforbruket og ikke bare på sjokolade.

Om ikke annet, er det bedre enn å promotere varianter av Sharia-lovgivning.

Klimapaneldebatt - 2

Fjerning av snø i 1,60 meters dybde (ny rekord fra de seneste 30 år) fra et noe vel stort hyttetak i Trysil i helgen, bidro ikke til å styrke tilliten til usikkerheten i FN's klimapanels scenarier.

Nå handler vitenskap ikke om personlige anekdoter, men det er interessant at debatten har nådd universitetet.

Dermed kan tipses om et seminar førstkommende torsdag.

"Next seminar: Thursday February 7, 14.30.

Room: Nye auditorium 13
Title: IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser

Speaker: Kjell Stordahl, Seniorrådgiver, Telenor, Norway, Finance
Discussant: Lars Holden, Managing Director, Norwegian Computing Center

Abstract: Det går ikke en dag uten at en registrerer klimadebatten i ulike media. Debatten har i lengre tid nå gått fra å være en diskusjon om klimamodellene og FNs klimapanels (IPCC) resultater til bli en diskusjon om hvilke tiltak som må gjøres for å ivareta en rimelig klimautvikling. Dette foredraget går et steg tilbake og setter søkelyset på klimamodellene og IPCCs resultater.

Første del av foredraget gir en oversikt over noen fundamentale forutsetninger i klimaprosessen på jorden. I tillegg gis det noe informasjon om IPCCs klimamodeller og det sees spesielt på de viktigste variable som påvirker klimautviklingen. Utgangspunktet vil i hovedsak være en av de tre hovedrapporter til IPCC: "The Physical Science Basis", Fourth Assessment Report (2007), http://ipcc-wg1.ucar.edu/wg1/wg1-report.html.

Klimaprognosene blir gjennomgått og resultater fra IPCCs modellkjøringer (simuleringer basert på "ensamblekjøringer") vil bli vist. Det vil bli lagt vekt på å diskutere usikkerheten i temperaturprognosene. Her henvises det også til kronikk på http://www.forskning.no og videre debatt."

Gardermoen er åpen for trafikk igjen, så det er ingen unnskyldning for ikke å komme.

Uvitenskapelig klimavitenskap?

En av de mer faglig tunge statistikerne i landet, Kjell Stordahl, har et leserinnlegg i TG (bladet til Norsk Statistisk Forening) der han viser til at det ikke er brukt vitenskapelige prognosemetoder ifm. klimaanalysene - og at det ikke er enkelt å få noen debatt om dette.

Ikke minst risikerer man å bli stemplet som tilhenger av George Bush og andre som ikke fremstår som spesielt oppegående i vitenskapelige - for ikke å si politiske - spørsmål.

Kjell skriver

"Dette er et debattinnlegg om klima og modellering av klimautviklingen. Det er et følsomt tema for mange og i Norge er det nå i stor grad lagt lokk på den faglige diskusjonen. Det er identifisert en mye raskere oppgang av
gjennomsnittstemperaturen de siste år enn det som har vært registrert tidligere. IPCC - The Intergovernmental Panel on Climate Change's (FN's klimapanel) har i lang tid arbeidet modellering av klimautviklingen og laget prognoser for temperaturutviklingen samt utviklingen av en lang rekke andre "klima-variable". Som alle vet viser prognosene en dramatisk temperaturvekst.

I Norge kan en fagperson risikere å bli stemplet i landets største aviser dersom en kommer med motforestillinger, eller en kan møte utsagn som at en er dum (Gro Harlem Brundtland). Jeg har også registrert at det er vanskelig å få fagpersoner som har noen kritiske synspunkter til å delta i offentlige debatter om klimautviklingen."

La oss si det slik, Kjell Stordahl er ikke dum.

Norge går foran på dette området, kanskje som den flinkeste "gutten" i klassen, og det er ikke lengre en debatt om at den sterkt økende temperaturen er menneskeskapt.

Dermed risikerer vi å bruke svært mye penger på tiltak som kan ha langt mindre effekt enn forespeilet.

IPCC/Klimapanelet har hatt en enorm produksjon. Derfor ble første del av denne gjennomgangen basert på kartlegging blant ekspertene der de ble bedt om å angi den mest valide IPCC rapport om langtid prognoser for temperaturutviklingen. De fleste ekspertene anga IPCC WP1 (arbeidsgruppe 1)'s Fourth Assessment Report, 2007. Rapporten viser en dramatisk økning av den globale temperaturen de neste 92 år.

Denne rapporten er så evaluert av ut fra prinsipper for å lage valide prognoser. Artikkelen til Green og Armstrong angir at det ble funnet nok informasjon til å test 89 av de i alt 140 prognoseprinsippene og det ble slått fast at 71 av de 89 prognoseprinsippene ikke var fulgt. Det ble ikke funnet en eneste referanse til primærkilder eller annen innformasjon om prognoser og prognosemodeller til tross for at dette er lett tilgjengelig i bøker, artikler og websider. Siden 1930 tallet har det blitt forsket på prognoser, og prognoseprinsipper og metoder har kontinuerlig blitt utviklet over tid. Det er poengtert at mye av denne kunnskapen er tilgjengelig i http://www.forecastingprinciples.com/ som er en svært benyttet hjemmeside."

Stordahl konkluderer med at denne diskusjonen også kan være viktig for IPCC/Klimapanelet og dermed bør holdes minst like varm som klimaet. Det kan likevel være et tankekors at

"motforstillinger her neppe har den oppdragende effekt på den enkelte borger som en nå ønsker seg.

Men de kan kanskje oppdra oss til å tenke litt kritisk?