En ny sang?

Muligens sitatmining og misforstått, men enkelte tunger synger nå om at Peter Singer er i ferd med å endre syn på moralske begrunnelser.

Fordi han ellers ikke har tilstrekkelige etiske argumenter for å bekjempe klimaendringer.

Ellers som ingressen noe overraskende oppsummerer:

Without belief in moral truths, how can we care about climate change? Peter Singer admits his brand of utilitarianism struggles with the challenge of climate change in a way Christian ethics does not.

Det hele handler om hvorvidt det finnes noe som er moralske sannheter, eller om vi - i ærlighetens navn gitt virkelighetens natur slik Singer har hevdet - kun står igjen med en ren nyttemoral.

Singer admitted that his brand of utilitarianism – preference utilitarianism – struggles to get to grips with the vastness of the problem of climate change. Further, there is an element that comes naturally to Christian ethics which his ethics might need in order to do so. It has to do with whether there are moral imperatives that can be held as objectively true.

Paradoksalt nok handler dette om at en rendyrket konsekvensetikk med mål av typen "mest mulig lykke for flest mulig" i nåtiden og i fremtiden, altså også for senere generasjoner og andre arter, kan ha uheldige konsekvenser.

Med stadig flere på jorden kan det bli mindre og mindre etisk ut fra Singers logikk å gjøre noe som reduserer summen av lykke - eller til og med at fremtidige generasjoner kan foretrekke å være lykkelige innendørs i virtuelle verdener slik at en eventuell global temperaturøkning ikke er så farlig.

This brings us to the issue that Christians find comes naturally, namely the claim that there exists objective moral truths. In recent moral philosophy, such an assertion has been unfashionable. The Enlightenment thinker David Hume can be blamed. He argued that the reasons anyone has for action will always actually be based upon their desires. "'Tis not contrary to reason to prefer the destruction of the whole world to the scratching of my finger," he asserted. Further, as wants and desires cannot be said to be true or false, so it makes no sense fundamentally to assert that moral judgments are true or false too. This subjectivism has been held in different ways by individuals from AJ Ayer to Simon Blackburn.

Nå kan det selvsagt sies mye om dette, men Singer er i hvert fall fortsatt ikke skuddredd.

He described his current position as being in a state of flux. But he is leaning towards accepting moral objectivity because he now rejects Hume's view that practical reasoning is always subject to desire. Instead, he inclines towards the view of Henry Sidgwick, the Victorian theist whom he has called the greatest utilitarian, which is that there are moral assertions that we recognise intuitively as true. At the conference, he offered two possible examples, that suffering is intrinsically bad, and that people's preferences should be satisfied.

Ikke at Singer står veldig nær en omvendelse, men han kjenner i det minste en snev av anger.

He has not yet given up on preference utilitarianism. Neither is he any more inclined to belief in God, though he did admit that there is a sense in which he "regrets" not doing so, as that is the only way to provide a complete answer to the question, why act morally? Only faith in a good God finally secures the conviction that living morally coincides with living well.

Selv om det som Feser påpeker i en kommentar fortsatt er en del å gå på, er jo dette en ... interessant vending. Ikke minst fordi en kristen etikk bygger fundamentalt på at skaperverket har verdi i seg selv.

What difference does this make to climate change? Tim Mulgan, professor of moral and political philosophy at the University of St Andrews, explained why ethical objectivism may be vital to making a robust ethical case against environmental degradation. Only a doctrine of creation can affirm that we are fundamentally linked to the natural order manifest on Earth.

Vi får spisse ørene og følge med på om Singer eventuelt antar en slik etikk av mer enn pragmatiske grunner.

Global nedkjøling de nærmeste 20 år?

Som Damian Thompson kommenterer, ser det ut til at seriøse media begynner å oppdage at den globale oppvarmingen stanset i 1998.

Denne gangen snakker vi om Paul Hudson, BBC News sin klimareporter. Altså en med stor kredibilitet og kunnskap på feltet. I en mediainstitusjon som ikke direkte er kjent for kuvendinger i vitenskap og verdispørsmål.

Noe av utfordringen er at det hele kan få det til å virke som om (skrek og gru) klimaskeptikerne har rett.

So what does it all mean? Climate change sceptics argue that this is evidence that they have been right all along.

They say there are so many other natural causes for warming and cooling, that even if man is warming the planet, it is a small part compared with nature.

But those scientists who are equally passionate about man's influence on global warming argue that their science is solid.

Noe så trivielt som at klimaprognosene har slått feil, kan da ikke forstyrre bildet av at det ligger en solid vitenskap bak.

The UK Met Office's Hadley Centre, responsible for future climate predictions, says it incorporates solar variation and ocean cycles into its climate models, and that they are nothing new.

In fact, the centre says they are just two of the whole host of known factors that influence global temperatures - all of which are accounted for by its models.

In addition, say Met Office scientists, temperatures have never increased in a straight line, and there will always be periods of slower warming, or even temporary cooling.

What is crucial, they say, is the long-term trend in global temperatures. And that, according to the Met office data, is clearly up.

Her kan ikke amatører som meg helt fri seg fra tanken om at selv om temperaturen har steget en periode og er høyere nå enn for hundre år siden, er ikke det identisk med bevis på at den vil fortsette å være høy eller stige de neste hundre år. Spesielt ikke når det man har hevdet er hovedkilden til oppvarmingen, utslipp av CO2, knapt noengang har økt mer enn siden 1998.

To confuse the issue even further, last month Mojib Latif, a member of the IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) says that we may indeed be in a period of cooling worldwide temperatures that could last another 10-20 years.
Iceberg melting (BBC)

Professor Latif is based at the Leibniz Institute of Marine Sciences at Kiel University in Germany and is one of the world's top climate modellers.

But he makes it clear that he has not become a sceptic; he believes that this cooling will be temporary, before the overwhelming force of man-made global warming reasserts itself.

Noe som antyder at dette ikke helt kan løsrives fra paragdigmer og politiske vinklinger. Siden forurensning er av det onde (og det er det, uansett temperaturpåvirkninger) og CO2-utslipp er en form for forurensning, må vi finne den beste motivasjonen for å kutte i dette. Selv om utviklingen følger en annen kurve enn forventet.

So what can we expect in the next few years?

Both sides have very different forecasts. The Met Office says that warming is set to resume quickly and strongly.

It predicts that from 2010 to 2015 at least half the years will be hotter than the current hottest year on record (1998).

Sceptics disagree. They insist it is unlikely that temperatures will reach the dizzy heights of 1998 until 2030 at the earliest. It is possible, they say, that because of ocean and solar cycles a period of global cooling is more likely.

Dermed har begge sider sitt på det tørre.

Skeptikerne har rett i at det ikke lenger er en global oppvarming, og kanskje heller en nedkjøling.

Mens de som har stått på den gode siden kan hevde at selv om det skulle bli en global nedkjøling fremover til 2030, foregår det selvsagt egentlig en oppvarming.

Dermed kan man slippe å ta hensyn til at prognosene ikke slår til enda et par tiår. Tiden kommer sikkert godt med til å finne nye unnskyldninger hvis det heller ikke da kommer noen ny oppvarming.

Imens får vi andre prøve å bremse forurensning og miljøødeleggelser på et mer solid grunnlag, knyttet til noe så kjedelig og gammeldags som etikk, moral og forvaltningsansvar.

Game Over

Ting skjer!

I følge godt informerte kilder planlegger CICERO nå å avblåse hele klimakrisen. De erkjenner at klimaendringene først og fremst har naturlige årsaker. Menneskeskapt utslipp av CO2 har svært liten betydning. Atmosfæren inneholder så mye naturlig CO2 at det antropogene menneskeskapte bidraget på 3-4% er helt uten betydning. Dette har vært kjent i 20 år og nå innser CICERO at naturen selv ordner opp i CO2-balansen. I følge våre kilder er det nå full enighet internt i CICERO om at det er overveiende sannsynlig at solaktivitet, kosmisk stråling, vanndamp og skylaget har størst betydning for klimaendringene.

CICERO arbeider nå med hvordan de best skal formidle denne konklusjonen, uten å miste all troverdighet. Institusjonen er selvfølgelig fullstendig klar over at fallhøyden er rimelig stor, ikke minst på grunn av den debattformen ansatte ved institusjonen har stått for. CICERO ble etablert i1988 med det formål å forske for å kunne stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Hva som nå skal skje med institusjonen er et helt åpent spørsmål. Mye taler for at det hele blir glemt, at aktiviteten blir skrinlagt og at de ansatte finner seg noe annet å gjøre. Vi andre må forberede oss så godt vi kan på de naturlige variasjoner i klimaet som kommer.

Gjennom lengre tid har det blitt påpekt at det har vært både varmere og kaldere perioder tidligere. Vi snakker om den lille istiden og den varme perioden i middelalderen (1000 – 1350). En måte å benytte utredningskompetansen og kanskje spesielt den lojalitetsfølelsen denne institusjonen har vist overfor bestemmende myndigheter og globale paneler, er at sårbarhetsutvalget i Norge kunne benytte CICERO til et eller annet. CICERO er selv veldig interessert i å få tips fra den norske befolkningen til hva institusjonen kunne arbeide med. Dette kan gjøres ved å kontakte Cicero pr tlf 22 85 87 50 eller på e-post admin@cicero.uio.no

Men uansett, før institusjonen eventuelt blir nedlagt, vil de gjennomgå nettsidene sine, rette opp de uklarheter og misforståelser som er der. De vil ha frem en nettside som åpent og ærlig formidler det synet CICERO har i dag, på de klimaendringene vi ser.
[Takk til E. Bye for denne nyheten sendt 00:16 i natt]

Det hele er ikke overaskende i lys av at også IPCC i ettermiddag vil varsle at menneskeskapte klimaendringer mangler vitenskapelig hold.

I stedet ser man stadig klarere tegn på en ny istid og uttrykker bekymring over at det ikke vil hjelpe med påbud om høyere CO2-utslipp fra biler, ettersom virkningen er for lav. Men man vil vurdere det for signaleffektens skyld, og å redde amerikansk bil industri.

Erik Solheim skal ha pressekonferanse klokka 14.

Ettersom dette er rett i forkant av Stortingets lenge planlagte innebandyturnering, vil han antagelig velge andre visuelle fremstillingsformer enn Mann's kjente hockeykøllegraf.

Kjølige fronter

Siden vi har skrevet om klimadebatten tidligere, kan oppdateres på noen av de seneste bidragene, fra mitt eget fagorgan - Teknisk Ukeblad (TU).

I forrige uke var solforsker og romfartsentusiast Pål Brekke ute og mente at "Al Gore jukset med fakta og har bidratt til mediehysteriet rundt klimaet". Dermed får han ikke unaturlig spørsmålet om Al Gore fortjener Nobels fredspris.

– Jeg personlig mener at det var feil at han skulle få den. Han har overdrevet og bidratt til klimahysteriet. Det er en del faktafeil i filmen. Derfor mener jeg også at det er feil at filmen ukritisk er blitt brukt i undervisningen på skolene. Jeg kjenner til at lærere som har ønsket å presentere klimaproblemene mer nyansert, er blitt nektet dette.

I dag kom så nyheten om at Al Gore selv innser at han har spredt enkelte feilaktige påstander.

Tidligere visepresident Al Gore møtte et velinformert publikum da han nylig holdt et foredrag under årsmøtet til foreningen American Association for the Advancement of Science. I etterkant av møtet ble Gore tvunget til å trekke deler av informasjonen i sin etter hvert så berømte foredragsserie.

Det var New York Times vitenskapsjournalist Andrew C. Revkin som tvang den nobelprisbelønnede foredragsholderen til retrett.

Gores foredrag inneholdt blant annet en graf som forteller om en skyhøy økning i naturkatastrofer de siste årene, med data fra det velrenommerte belgiske forskningssenteret CRED. Grafen kommer rett etter en sekvens med bilder av ofre for tørke, flom og andre værrelaterte katastrofer over hele verden.

Men etter at Revkin spurte Gores kontor om deres kommentar til bruken av grafen fra CRED, trakk den tidligere visepresidenten plutselig grafen.

CRED understreket nemlig at det er en lang rekke andre faktorer, ikke relatert til klimaendringer, som forårsaker den voldsomme økningen i naturkatastrofer.

Pål Brekke har interessante og viktige perspektiver. Ikke minst er han ute etter årsaken til at temperaturen ikke har steget de seneste ti årene, etter toppunktet i 1998. Hvorfor har det tvert i mot blitt litt kaldere?

Siden år 2000 har ikke den globale temperaturen steget, selv om nesten alle tror det er blitt varmere. 2008 var det kaldeste året så langt i dette århundret. I samme periode, fra 2000 til 2008, har CO2-utslippene økt med 25 prosent. Dette betyr at det er noe annet enn CO2 som holder igjen temperaturen. Den viktigste faktoren er La Ninja, en naturlig prosess som gir en avkjølingseffekt. Men det er også viktig å få fram at det har foregått en global oppvarming de siste 150 årene, der det også tidligere har vært korte perioder med utflating og nedgang i temperaturen.

En av de største utfordringene er at en overdreven frykt på ensidige forklaringer, som utslipp av CO2, kan føre til at vi ikke setter i gang med de tiltakene som virkelig monner.

Hva er du mest redd for når det gjelder jordas framtid?

– Jeg er redd for at vi bruker altfor mye ressurser på å diskutere utslipp av CO2. Faren er at alle andre miljøproblemer kommer i skyggen av CO2, blant annet utslipp av miljøgifter, forurenset drikkevann, utslipp av sot og avskoging.

Nå er det imidlertid ikke populært å spre alle slags upassende sannheter, særlig hvis man ikke heter Gore. Siden de fleste politikere, kirken og andre gode krefter har bestemt seg, er det nok lite hjelp i å forvirre med fakta.

Uansett blir det spennende å se hvilke tilsvar Brekke får i TU. Og om han må ta høyde for en retrett ut i rommet noen år før han hadde tenkt.

Het debatt

De seneste årenes klimadebatt har i perioder minner mer om stand up, kjendiseri og politisk revirmarkering, enn en eh... klimadebatt.

Og det ser ikke ut til å gi seg. Foreløpig er seneste person som er tatt med buksene nede, James Hansen, som nylig rapporterte at årets oktober hadde vært den varmeste noen sinne.

Det hele viser seg nå å være basert på en målefeil. I stedet for nye målinger, klarte man å gjenta forrige måneders målinger. Ikke helt uventet viser det seg at sommermålinger gir atskillig høyere temperaturer enn høstmålinger.

A surreal scientific blunder last week raised a huge question mark about the temperature records that underpin the worldwide alarm over global warming. On Monday, Nasa's Goddard Institute for Space Studies (GISS), which is run by Al Gore's chief scientific ally, Dr James Hansen, and is one of four bodies responsible for monitoring global temperatures, announced that last month was the hottest October on record.

Forklaringen var som nevnt av det enklere slaget.

So what explained the anomaly? GISS's computerised temperature maps seemed to show readings across a large part of Russia had been up to 10 degrees higher than normal. But when expert readers of the two leading warming-sceptic blogs, Watts Up With That and Climate Audit, began detailed analysis of the GISS data they made an astonishing discovery. The reason for the freak figures was that scores of temperature records from Russia and elsewhere were not based on October readings at all. Figures from the previous month had simply been carried over and repeated two months running.

Saken blir ikke bedre av at nevnte Hansen er en av de aller viktigste premissgiverne i debatten om global oppvarming.

A GISS spokesman lamely explained that the reason for the error in the Russian figures was that they were obtained from another body, and that GISS did not have resources to exercise proper quality control over the data it was supplied with. This is an astonishing admission: the figures published by Dr Hansen's institute are not only one of the four data sets that the UN's Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) relies on to promote its case for global warming, but they are the most widely quoted, since they consistently show higher temperatures than the others.

If there is one scientist more responsible than any other for the alarm over global warming it is Dr Hansen, who set the whole scare in train back in 1988 with his testimony to a US Senate committee chaired by Al Gore. Again and again, Dr Hansen has been to the fore in making extreme claims over the dangers of climate change. (He was recently in the news here for supporting the Greenpeace activists acquitted of criminally damaging a coal-fired power station in Kent, on the grounds that the harm done to the planet by a new power station would far outweigh any damage they had done themselves.)

Dette er ikke første gang nevnte Hansen har begått blundere i full offentlighet, så langt uten at det synes å ha fått konsekvenser for oppfatningen av realitetene eller hvordan hans tall brukes i debatten.

Yet last week's latest episode is far from the first time Dr Hansen's methodology has been called in question. In 2007 he was forced by Mr Watts and Mr McIntyre to revise his published figures for US surface temperatures, to show that the hottest decade of the 20th century was not the 1990s, as he had claimed, but the 1930s.

Med andre ord ingen grunn til å vente en mindre het debatt fremover, selv om tonen mellom enkelte av aktørene blir stadig kjøligere.

Klimapaneldebatt - 2

Fjerning av snø i 1,60 meters dybde (ny rekord fra de seneste 30 år) fra et noe vel stort hyttetak i Trysil i helgen, bidro ikke til å styrke tilliten til usikkerheten i FN's klimapanels scenarier.

Nå handler vitenskap ikke om personlige anekdoter, men det er interessant at debatten har nådd universitetet.

Dermed kan tipses om et seminar førstkommende torsdag.

"Next seminar: Thursday February 7, 14.30.

Room: Nye auditorium 13
Title: IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser

Speaker: Kjell Stordahl, Seniorrådgiver, Telenor, Norway, Finance
Discussant: Lars Holden, Managing Director, Norwegian Computing Center

Abstract: Det går ikke en dag uten at en registrerer klimadebatten i ulike media. Debatten har i lengre tid nå gått fra å være en diskusjon om klimamodellene og FNs klimapanels (IPCC) resultater til bli en diskusjon om hvilke tiltak som må gjøres for å ivareta en rimelig klimautvikling. Dette foredraget går et steg tilbake og setter søkelyset på klimamodellene og IPCCs resultater.

Første del av foredraget gir en oversikt over noen fundamentale forutsetninger i klimaprosessen på jorden. I tillegg gis det noe informasjon om IPCCs klimamodeller og det sees spesielt på de viktigste variable som påvirker klimautviklingen. Utgangspunktet vil i hovedsak være en av de tre hovedrapporter til IPCC: "The Physical Science Basis", Fourth Assessment Report (2007), http://ipcc-wg1.ucar.edu/wg1/wg1-report.html.

Klimaprognosene blir gjennomgått og resultater fra IPCCs modellkjøringer (simuleringer basert på "ensamblekjøringer") vil bli vist. Det vil bli lagt vekt på å diskutere usikkerheten i temperaturprognosene. Her henvises det også til kronikk på http://www.forskning.no og videre debatt."

Gardermoen er åpen for trafikk igjen, så det er ingen unnskyldning for ikke å komme.

Klimapaneldebatt

Vi fortsetter i forskningens verden.

Det er sikkert ikke bare meg det har gått litt hus forbi at debatten om FNs klimapanel foregår i rimelig seriøse former på forskning.no. Mye (eller kanskje vi skal legge oss på det noe mer forsiktige noe) tyder på at man har tatt munnen litt for full når det gjelder både prognosemetodikk og usikkerheten rundt prognosene.

En av Norges fremste prognoseeksperter, statistikeren Kjell Stordahl, kommenterte ihvertfall før jul i artikkelen Er usikkerheten i klimaprognosene undervurdert? at

Hvordan vurderer så IPCC usikkerheten? I Verdt å vite, NRK P1s populærvitenskapelige magasin 25. september i år, sa professor og medlem av IPCC, Eystein Jansen, at det er 90% sannsynlig at den økningen vi nå ser i temperaturen er menneskeskapt.

Professor Ole Humlum ved Universitetet i Oslo tvilte sterkt på anslaget, mente det er for høyt og spurte i samme radioprogram om dette anslaget er statistisk signifikant – altså underforstått om det er basert på analytiske modeller.
Eystein Jansen svarte med å si at det er det ikke, fordi modellene er for komplekse. Anslaget er fremkommet ved å spørre de som arbeider med modellene hva de mener (tror) – med andre ord subjektive vurderinger av usikkerhet.

Det er alltid godt å oppleve at det vitenskapelige settes i høysetet.

Men det blir verre. Stordahl er ikke direkte snau, verken i overskrift eller tekst:

IPCC anvender ikke etablerte prognoseprinsipper
K. C. Green og J. Scott Armstrong har skrevet artikkelen ”Global Warming: Forecasts by Scientists versus Scientific Forecasts” (Energy and Environment 18, 7/8, 2007, pp 995-1019). Der evaluerer de temperaturprognosene i IPCCs siste hovedrapport IPCC WP1’s Fourth Assessment Report ut fra prinsipper for å lage gyldige prognoser.
De konkluderer med at etablerte prognoseprinsipper i overveiende grad ikke er fulgt. J. Scott Armstrong er en av de største internasjonale kapasitetene innen prognosefeltet.

Generelt kan det sies at kapittel 8 i IPCC-rapporten som faktisk skal evaluere klimamodellene, kun foretar en gjennomgang på generelt nivå.
Det er vanskelig å få oversikt over selv de grunnleggende forutsetninger og årsakssammenhenger og tilhørende matematiske beskrivelser av klimamodellene.

Så er spørsmålet om Nobelkomiteen leser forskning.no. Muligens gjør de det. Ihvertfall kom svaret på tiltale ikke uventet ganske fort.

Knut H. Alfsen og Helge Drange betegnet det hele som Misforståelser om klimaprognoser . Pussig nok uten å gå inn på spørsmålet om usikkerhet.

Det hører også med at de i stedet for å ta opp argumenter eller analyser, påpekte at bladet som Scott Armstrong (altså en av de fremste fagfolk i verden på feltet) publiserte i, ikke har høy nok faglig prestisje.

Hovedkritikken mot prognoseeksperten Stordahl synes å være at han ikke har forstått klimapanelets prognosemodell og at denne faktisk omfatter (hold dere fast) naturlover. Det virker også som noen snev av hersketeknikk når de skriver

Når dette er sagt, statistikere har opplagt mye å bidra med som fagprofesjon i klimasammenheng. Men å basere sin kritikk på at eksisterende klimamodeller ikke samsvarer med ”prognosemodeller” fra innlegg i Energy and Environment tjener neppe saken.
Grunnlaget for kritikken synes å være en kulturkollisjon mellom statistikere og klimaforskere, ikke ulik andre kulturkollisjoner som vi noen ganger for eksempel ser mellom geologer og klimaforskere.

Heldigvis har ikke forskning.no innført munnkurv for billedstormende fagfolk. Dermed følger Kjell opp dette i går med Klimaprognoser og usikkerhet, der han fortsetter å holde seg til saken (det var dette med denne usikkerheten, da).

Etter hva jeg kan se unnlater Alfsen og Drange å svare på mitt helt sentrale spørsmål:
Det etterlyses bedre dokumentasjon fra IPCC som viser hvilke kvantitative metoder som er brukt til å estimere usikkerheten i klimaprognosene.
IPCC har satt opp et system for angivelse av usikkerhet som brukes systematisk i hele AR(4) ”The Physical Science Basis”.

Klassifiseringen er: virtually certain (99%), extremely likely (95%), very likely (90%), likely (66%), etc. Hvordan anvendes dette på klimaprognoser?
Det eneste jeg kan se Alfsen og Drange svarer er ”Selvsagt var det ingen i 1990 som hadde informasjon om temperaturutviklingen fram til i dag, knappe 20 år senere. Like fullt ga klimamodellene på 1980-tallet en temperaturutvikling som er nær den temperaturen vi i dag observerer”.
Utfordringen til Alfsen og Drange blir da å beskrive hvorledes usikkerheten i prognosene til dagens klimamodeller kvantifiseres basert på IPCCs
usikkerhetsskala som er vist over.

Vi får ønske dem lykke til.

Stordahl lar seg vel heller ikke imponere av å bli imøtegått med at dette handler om naturlover og dermed har helt andre forutsetninger enn f.eks. økonomiske prognoser.

Klimamodellene består ikke bare av velkjente naturlover.
I modellene er i tillegg bygget inn antagelser om påvirkning av en rekke andre prosesser og grad av innbyrdes dominans og av innbyrdes påvirkninger med
tilbakekoblingseffekter og forsinkelsestid.
Det er svært mange variable som inngår i disse komplekse modellene.

Kjell Stordahl føyer til med velplasserte utropstegn:

Prognoseområdet som vitenskap er kontinuerlig blitt utviklet fra 1930-tallet. De finnes flere teknikker her som kan brukes for evaluering av usikkerheter i prognoser til de klimamodeller som det arbeides med nå!

Dette kommenteres av Scott Armstrong og Green og de sier samtidig at det ikke er en eneste henvisning i IPCCs prognosearbeide til artikler fra det etablerte
prognosefeltet. I tillegg er svært mange av de etablerte prognoseprinsipper ikke fulgt!
Derfor er det litt påfallende at Alfsen og Drange bruker så mye spalteplass på å fortelle at disse synspunktene er publisert i feil tidsskrift. Det har da ikke så mye med saken å gjøre.

Så håper jeg det ikke er påfallende at jeg har brukt så mye spalteplass på synspunktene her.

Uvitenskapelig klimavitenskap?

En av de mer faglig tunge statistikerne i landet, Kjell Stordahl, har et leserinnlegg i TG (bladet til Norsk Statistisk Forening) der han viser til at det ikke er brukt vitenskapelige prognosemetoder ifm. klimaanalysene - og at det ikke er enkelt å få noen debatt om dette.

Ikke minst risikerer man å bli stemplet som tilhenger av George Bush og andre som ikke fremstår som spesielt oppegående i vitenskapelige - for ikke å si politiske - spørsmål.

Kjell skriver

"Dette er et debattinnlegg om klima og modellering av klimautviklingen. Det er et følsomt tema for mange og i Norge er det nå i stor grad lagt lokk på den faglige diskusjonen. Det er identifisert en mye raskere oppgang av
gjennomsnittstemperaturen de siste år enn det som har vært registrert tidligere. IPCC - The Intergovernmental Panel on Climate Change's (FN's klimapanel) har i lang tid arbeidet modellering av klimautviklingen og laget prognoser for temperaturutviklingen samt utviklingen av en lang rekke andre "klima-variable". Som alle vet viser prognosene en dramatisk temperaturvekst.

I Norge kan en fagperson risikere å bli stemplet i landets største aviser dersom en kommer med motforestillinger, eller en kan møte utsagn som at en er dum (Gro Harlem Brundtland). Jeg har også registrert at det er vanskelig å få fagpersoner som har noen kritiske synspunkter til å delta i offentlige debatter om klimautviklingen."

La oss si det slik, Kjell Stordahl er ikke dum.

Norge går foran på dette området, kanskje som den flinkeste "gutten" i klassen, og det er ikke lengre en debatt om at den sterkt økende temperaturen er menneskeskapt.

Dermed risikerer vi å bruke svært mye penger på tiltak som kan ha langt mindre effekt enn forespeilet.

IPCC/Klimapanelet har hatt en enorm produksjon. Derfor ble første del av denne gjennomgangen basert på kartlegging blant ekspertene der de ble bedt om å angi den mest valide IPCC rapport om langtid prognoser for temperaturutviklingen. De fleste ekspertene anga IPCC WP1 (arbeidsgruppe 1)'s Fourth Assessment Report, 2007. Rapporten viser en dramatisk økning av den globale temperaturen de neste 92 år.

Denne rapporten er så evaluert av ut fra prinsipper for å lage valide prognoser. Artikkelen til Green og Armstrong angir at det ble funnet nok informasjon til å test 89 av de i alt 140 prognoseprinsippene og det ble slått fast at 71 av de 89 prognoseprinsippene ikke var fulgt. Det ble ikke funnet en eneste referanse til primærkilder eller annen innformasjon om prognoser og prognosemodeller til tross for at dette er lett tilgjengelig i bøker, artikler og websider. Siden 1930 tallet har det blitt forsket på prognoser, og prognoseprinsipper og metoder har kontinuerlig blitt utviklet over tid. Det er poengtert at mye av denne kunnskapen er tilgjengelig i http://www.forecastingprinciples.com/ som er en svært benyttet hjemmeside."

Stordahl konkluderer med at denne diskusjonen også kan være viktig for IPCC/Klimapanelet og dermed bør holdes minst like varm som klimaet. Det kan likevel være et tankekors at

"motforstillinger her neppe har den oppdragende effekt på den enkelte borger som en nå ønsker seg.

Men de kan kanskje oppdra oss til å tenke litt kritisk?