Sensasjon: Bløff på Wikipedia

Hvis jeg ikke har sagt det før, gjentas at det er mer enn lettere lurt ha med seg noen klyper salt når man leser Wikipedia. Og noen bøker.

Det betyr ikke at det bare er dårlige artikler der, tvert i mot viser flere også i den norske utgaven imponerende research og redelighet. Men det betyr at du sjelden er i stand til å vite om de er gode eller dårlige.

Den eneste måten er ved å kunne mer enn artikkelen. Og da trenger du strengt tatt ikke Wikipedia.

Ikke bare er det feil i enkelte artikler, men hele artikler som er direkte bløff, slik Roger Pearse trekker fram etter et oppslag i Daily Dot.

Det omtales både hendelser som ikke har skjedd og fødes personer som ikke finnes.

From 1640 to 1641 the might of colonial Portugal clashed with India's massive Maratha Empire in an undeclared war that would later be known as the Bicholim Conflict. Named after the northern Indian region where most of the fighting took place, the conflict ended with a peace treaty that would later help cement Goa as an independent Indian state.

Except none of this ever actually happened. The Bicholim Conflict is a figment of a creative Wikipedian's imagination. It's a huge, laborious, 4,500 word hoax. And it fooled Wikipedia editors for more than 5 years.

Artikkelen ble stående i over fem år og nominert til ærestittelen "featured Article" i oktober 2007.

Heldigvis finnes det detektiver der ute.

Enter Wikipedian-detective ShelfSkewed, who decided in late December, for no apparent reason, to delve into the article's sources. What he found was pretty amazing: None of the books used as source material in the article appeared to exist.

Nå er ikke slike episoder akkurat en bombe eller et unntak. Andre bløffer har vart lenger. En av dem handler om Gaius Flavius Antoninus, angivelig en av deltakerne i mordet på Cæsar.

"He was later murdered by a male prostitute hired by Mark Antony," the Wikipedia entry told us. Antoninus, like the Bicholim Conflict, never existed. The hoax evaded Wikipedia's legions of volunteers for more than eight years, until it was finally uncovered in July, 2012, and similarly purged from existence.

Men at noe er slettet fra Wikipedia, betyr ikke at det er borte. Det mangler ikke på foretaksomme folk som kopierer stoffet og selger det i bokform på Amazon og andre steder, eller legger det på nettsteder som gir reklameinntekter.

Vi skal ikke linke til noe av disse.

Men er du interessert kan du, slik Daily Dot røper, kjøpe en kopi for en drøy hundrelapp.

Universalleksikon

I den tøffe konkurransen om dårligste artikkel på Wikipedia, stiller ikke artikkelen om Universet akkurat bakerst i feltet.

Dermed er det igjen bare å spenne fast øyelokkene. Artikkelen er på hele fem avsnitt. I første defineres begrepet universet og i andre kommer Big Bang.

Ikke uventet kommer det obligatoriske flatjordsfjolleriet i tredje avsnitt, sammen med en del ... annet.

Menneskets syn på universet har endret seg betraktelig gjennom de siste århundrene. En gang ble det antatt at jorden var flat og befant seg i sentrum av en mengde sfærer hvor andre objekter kretset rundt jorden i perfekte sirkler. Senere ble det kjent at jorden var rund, og mennesker som Johannes Kepler og Galileo Galilei dokumenterte at planetene, inkludert jorden, beveget seg i ellipstiske baner rundt solen, og at månen er det eneste himmellegeme som kretser rundt jorden. Oppdagelser som igjen førte til forståelse for at stjerner var andre soler.

Skal vi se...

Dette handler altså om de siste århundrene (uten at vi dermed skal trekke inn dommedag). Av det kan vi tolke at det inntil for få århundrer siden var allment antatt at jorden var flat.

Men ikke nok med det, som selgerne sier.

Vi ser videre av Wikipedia at det gamle greske verdensbildet som man sikter til med alle disse sfærene og fullkomne sirkelbanene (som pussig nok slett ikke var fullkomment fullkomne med sine episykler, men la nå det ligge) opererte med en flat jord.

Javel.

Senere ble det altså kjent at jorden er rund, uten at det nevnes noe om hvordan eller hvem som stod for denne epokegjørende oppdagelsen. Det ble liksom bare ... kjent.

Men så kommer Kepler og Galilei som gjorde intet mindre enn å dokumentere "at planetene, inkludert jorden, beveget seg i ellipstiske baner rundt solen".

At ingen av dem dokumenterte noe som helst, men kun argumenterte ut fra det de hadde av data er bare én side ved dette. Verre er det at Galilei rett og slett livet ut hevdet hardnakket at planetene beveget seg i fullkomne sirkelbaner, lenge etter at Kepler hadde doku vist at ellipstiske [sic] baner var den meste elegante måten å få observasjonene til å stemme med en heliosentrisk modell.

At det var disse oppdagelsene (inkludert at månen kretset rundt jorden) som "igjen førte til forståelse for at stjerner var andre soler" er også noe ... kortfattet.

Men så begynner artikkelen å ta av.

Ikke før har man snakket om den flate jord og Galilei, så hopper man til Hubble uten videre knussel og kommentarer.

Da Edwin Hubble begynte å studere stjernehimmelen, trodde man at stjernehimmelen med dens stjerner og planeter var alt som fantes. Hubble publiserte derimot begynnelsen av 1925 sine observasjoner og konklusjoner, der det ble dokumentert at vår galakse bare var en av mange andre i universet.

Om ikke annet er det fortsatt slik at ordene kan forstås av de fleste, selv om det er dokumentert at det mangler en preposisjon her og der.  Men i neste og siste avsnitt antar det hele mer kosmiske dimensjoner.

Eller teknobabbel som det også heter.

I løpet av det siste tiåret har det blitt kjent at all masse i det observerbare universet er samlet i en enorm tredimensjonal struktur formet som filamenter med tomrom mellom seg, som i oppbygning minner om skum der materien i skilleveggene mellom boblene er blitt konsentrert i tråder, som er grunnen til at den på engelsk også omtales som "the cosmic web".

Det er i det hele tatt bare å advare skoleelever mot å gå på web i det hele tatt, kosmisk eller ei. Så de ikke ender som Globalskolen (der en elev hevder at paven først i 1992 vedgikk at jorden var rund).

For ikke å si skriver artikler på Wikipedia.

Wikipediamanisk

Selv om opptil flere artikler begynner å ta riktig så riktig form (ref. oppslaget om Hypatia) - vi lover forøvrig å komme tilbake til dette etter hvert - er det ikke slik at Wikipedia er helt som andre oppslagsverk.

Når mye skrives av velmenende amatører som kan alle detaljer, ender det fort som i følgende... eksempel om annen verdenskrig.