Desemberdebatten

Det er alltid en lakmustest å se hva media skriver om saker en selv er involvert i. Det sier noe om hvordan jeg oppfattes og det sier noe om hvor godt media følger med.

Seneste eksemplet er altså oppslaget om at det er historisk feil å si at kristne har kuppet julen, der jeg i ettertid forøvrig har fått støtte av Jens Brun-Pedersen i et leserinnlegg i Vårt Land i forrige uke. Ja, kristne har ikke kuppet julen, slik jeg har tatt opp mange ganger i mange år.

Men i stedet for å støtte dette poenget, oppfatter media det som en påstand om at andre har kuppet julen.

Dermed fulgte Dagbladet nylig opp på lederplass med at 

Den kristne tenketanken Skaperkraft og Human-Etisk Forbund krangler i Vårt Land om hvem som har opphavsretten til jula - hedningene eller de kristne?

Julenissen, i det minste, er blitt en multireligiøs skikkelse.

Når dette blir feil på så mange måter er det ikke bare fordi Skaperkraft ikke akkurat har vært tungt involvert i noen debatt (det var Vårt Land som koblet meg til Skaperkraft, ikke Skaperkraft som gikk ut med noe), men fordi det altså ikke var noen av oss som har hevdet at noen hadde opphavsrett til julen. 

Og så kan jeg si mye om julenissen, men lar det ligge nå.

Nå er det andre seriøse steder enn lederplass i Dagbladet som skriver på denne måten. Også Hugin og Munin tar dette opp i Vårt Land i dag, der denne oppfatningen altså forsterkes. Det fremstilles til og med som en årlig tradisjon, den imponerende utholdende desemberdebatten, at Jens Brun-Pedersen og jeg diskuterer «Hvem stjal jula fra hvem?»

Og siden ravnene forteller at de ligger våkne om natten og grubler over dette spørsmålet, var det bare én løsning, å sende dem et beroligende brev.

Kvitre!

Dere er ytterst presise i observasjonen at det finnes mange juletradisjoner, men hvis det er én som har flakset meg hus forbi, så er det desemberdebatten mellom undertegnede og Jens Brun-Pedersen om «Hvem stjal jula fra hvem?». Dermed litt nysgjerrig på hvor viden omkring dere har fløyet for å finne denne tradisjonen? Eller har det vært litt mye hallusinogener i juleneket? Eller er det medias tradisjon for å lage saker, en tradisjon som altså ikke er begrenset til jula?

Kanskje vil det hjelpe så dere ikke lenger ligge våkne om natten og gruble over spørsmålet om hvem som startet denne debattradisjonen mellom Jens og jeg, når jeg røper at svaret altså er to ravner.

Som det fremgikk av bilaget på i forrige uke er forøvrig Jens og jeg enige om at ingen har stjålet jula fra noen, med unntak av disse markedskreftene som alltid fortjener skylden for det meste.

Flyr vi lenger enn Norge, ser vi forøvrig at denne debatten har pågått siden 1100-tallet. Vi finner i margen til et skrift av den syriske bibelkommentatoren Dionysius bar-Salibi en kommentar om at man flyttet Kristmessen fra 6. januar til 25. desember så den kunne falle på samme dag som den romerske solguden Sol Invictus.

Dette ble snappet opp av forskere som Jablonski på 17-1800-tallet og ble en sannhet inntil flere de seneste tiårene gjorde noe så uhørt som å se hva kildene fra antikken sa. 

Så er det selvsagt like uhørt å se hva deltagerne i dagens debatt faktisk sier.

Hedensk eller Håkonsk jul?

Et område der ingen er styrt av fornuften er det som på godt norsk kalles for julefeiring. Det er blant grunnene til at Dekodet med sedvanlig varsom penn har skrevet om dette både den ene og den andre og den tredje og den fjerde anledningen tidligere.

Og noen flere.

Denne gangen er turen kommet til den norske julefeiringen. Der er det ikke bare en tradisjon for å omskrive sangtekster (det er helt greit), det samme gjelder historien (det er ikke så greit).

Dermed kan vi stadig møte den type tanker slik Vårt Land siterer Tore Sivertsen på i dag at

Jula er ein gamal midtvintersfest og mykje av innhaldet i jula var der før den kristne feiringa av Jesu fødsel. Sjølv fyller eg høgtida med god mat, varme og det å stoppe opp og bruke tid på familie.

Og siden samme avis i papirutgaven siterer meg også, kan det være plass til en kommentar.

Når vi snakker om julefeiring er det viktig ha tunga noenlunde rett i munnen. Den handler om følelser, om tilhørighet og vaner, familie og mattradisjoner, stemninger og kos - særlig hvis man ikke er ensom i julen.

Men er den egentlig førkristen, slik det har vært vanlig å hevde de seneste par hundre år?

Vel, det avhenger av hva vi snakker om. Det stemmer at ordet julen ikke er kristent. Det kommer fra den gamle midtvinterfesten som ble behørig feiret med blot (altså offer til gudene) ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv.

Teller vi opp, ser vi at dette er sånn rundt 12. januar.

Men dagens julefeiring foregår altså ikke på den dagen.

Det som skjedde var at en av våre første kristne konger, Håkon den gode, på 900-tallet flyttet julefeiringen til samme dag som Kristmessen 25. desember. Dermed ble det i en periode både blotet og feiret Kristmesse den dagen, inntil bloting ble forbudt på 1000-tallet.

Det er rett og slett slik at 25. desember har en kristen bakgrunn. Datoen er ikke stjålet fra romernes Saturnalia eller Sol Invictus. Dels fordi  den ikke var del av Saturnalia (selv om denne festen etter hvert ble utvidet til å vare fra 17. til 23.12.) og dels fordi kristne feiret Jesu symbolske fødselsdato før romerne på 200-tallet begynte å feire Sol Invictus 25.desember.

Når vi så ser på innholdet i julefesten, er den heller ikke utpreget hedensk. At det fantes mye god mat og drikke ved høytider også i førkristen tid er vanskelig å unngå, på samme måte som det var selvsagt at man spiste og drakk mye og godt også i kristen tid.

Dette var da også såpass opplagt at ølbrygging var lovpålagt i Norge i middelalderen.

Muligens kan gavetradisjonen ha også andre kilder, men det er liten tvil om at den i Norge ble innført i kristen tid, og inspirert av 300-tallsbiskopen Sankt Nikolas som via atskillige omveier er inspirasjonen til julenissen -"Santa Claus".

Mens det er lett å vite at i den grad man hentet inspirasjon fra romernes festligheter, omfattet dette ikke det utpregede romerske, som gambling, stripping og gruppeorgier.

Og sang- og salmetradisjonen er langt på vei kristen, mens juletreet i stor grad stammer fra protestantiske skikker i Tyskland på 1500-tallet.

Kort sagt er det slik at hvis noen ærlig og oppriktig ønsker å feire noe annet enn kristen jul, bør man i det minste vurdere å legge det til 12. januar for å vise hva man synes om Håkon den godes kristningsforsøk. Hvorvidt dette skal følges opp med bloting ikke bare til fjøsnissen, men også til Tor og Odin, eller ivaretakelse av de andre ... mindre kristne deler av Saturnalia, er litt avhengig av smak og behag, for ikke å si lovverk og julebord.

Uansett forstår jeg at dette av flere grunner kan oppleves som upraktisk, eller i det minste uvant.

Men kanskje skal man nettopp derfor nøle med å slå fast at mye av julefeiringen 25.12. er den gamle midtvintersfesten?

Etter min tidsregning

Ikke uventet har det kommet reaksjoner etter at Store Norske leksikon (SNL) nylig endret tidsregningen i noen artikler fra "før/etter Kristus" til "før/etter vår tidsregning", slik hovedredaktøren kommenterer i Aftenposten med den lettere tendensiøse overskriften Politikk foran vitenskap.

Blant de bedre kommentarene er Svein Egil Omdal som i Stavanger Aftenblad i dag skriver om Kristus ut av kalenderen.

Avkristningen av kalenderen kommer fra akademia. I fagtekster har Kristus vært borte lenge. Allerede i 1615 innførte astronomen og matematikeren Johannes Kepler betegnelsen vulgaris aerae – folkelig tid. Og på 1800-tallet lanserte en del jødiske intellektuelle begrepet Common Era (CE) og Before Common Era (BCE) i stedet for BC (Before Christ) og AD (Anno Domini, "i det Herrens år"). De hebraiske lærde var lite interessert i å måtte vise til de kristnes Herre i sine tekster. Slikt kan man forstå, ville Hege Storhaug likt å måtte referere til Muhammeds fødsel hver gang hun oppga et årstall?

MEN ALLE MED COMMON SENSE vil fort oppdage at common era er det rene selvbedrag, og dessuten ikke så lite etnosentrisk. Den alminnelige tidsregning er – uansett om man kler den i andre ord – den kristne, og den er slett ikke så alminnelig. I dag er det den 25. heshvan i år 5773 etter den jødiske kalender, muslimene er kommet til år 1433 AH og både kinesere, thaier og andre holder seg med årstall som ikke stemmer med Almanakkforlagets.

Det er ikke sikkert det blir bedre om man erstatter "etter vanlig tidsregning" med "etter en ikke uvanlig" eller "etter en relativt ofte brukt tidsregning".

Siden jeg nå selv har kommentert saken i noen uker i ulike sammenhenger er det bra å se at Omdal i så stor grad følger mine poenger. For dette handler dels om en tvetydig tidsregning, dels om en selvsentrert, og dels om en høyst selektiv endring av betegnelser.

For det første er uttrykket "vår tidsregning" mangetydig. Hvem sin tidsregning snakker vi om? Befinner jeg meg i Norge går det nok greit fram av sammenhengen, men befinner jeg meg i Nepal gir "vår tidsregning" lite mening. Det er omtrent like opplysende å si min tidsregning.

For det andre er uttrykket selvsentrert. En iransk minister på besøk i Norge vil nøle noen nanosekunder med å si etter ... vår tidsregning. Det beste han kan komme med vil nok være å si etter deres tidsretning. En rekke andre besøkende, flyktninger og innvandrergrupper vil heller ikke uten videre føle det naturlig eller riktig å bruke begrepet vår.

For det tredje er det altså selektivt. Hvorfor skal vi nøye oss med å endre årsbetegnelsen, som vi altså ikke så ofte bruker, og det fordi den viser til et religiøst navn, når noe vi bruker oftere, som navn på ukedager og måneder også handler om religiøse navn?

JEG MENER IKKE Å STÅ I VEIEN for den akademiske opprydning i vår religiøst befengte hverdag. Her er mye kulturslagg som må fjernes. Hva skal vi for eksempel kalle de fire ukedagene mellom mandag og lørdag? Et sekulært samfunn kan vel ikke lenger operere med Tys dag, Odins dag, Tors dag og Frøyas dag? Knus gudehovene og la oss innføre nye, nøytrale navn, i pakt med det beste i New Public Management. Mandag, entradag, mestadag...

Hadde vi hatt humor kunne vi utvidet ukedagsargumentet til også å omfatte måne- og soldagen som begge kan knyttes til guder.

Og, verst av alt, laugardagen.

Hva med dem som bader andre dager? Hva med dem som ikke har plass eller råd til badekar eller varmt vann? Hva med dem som bader eller vasker seg alle dager? Nei, betegnelsen lørdag er fordømmende og ekskluderende.

Men dette er altså humor. For det blir å blande sammen ulike forhold å tenke at denne type konkrete tidsregninger som opprinnelig ble knyttet til guder eller frelsere eller aktiviteter er å støtte eller slutte seg til bestemte religioner eller tradisjoner.

De språklige kulturminnene er en del av vår nasjonale rikdom, ikke symboler på intellektuell fattigdom. Da "fvt." og "evt." i 2008 dukket opp i noen lærebøker, sa Språkrådet at "f.Kr." og "e.Kr." er nøytrale tidsbetegnelser som ikke markerer teologisk standpunkt.

Jeg tviler ikke på at noen av de som reagerer på endringen gjør det fordi de har et personlig og positivt forhold til navnet Kristus, "kristen kulturarv" og resten av feltet. For meg handler imidlertid dette om noe helt annet og rent logisk. Som nevnt noen ganger er mitt poeng ikke at man stryker Kristus-navnet av flag kalenderen.

Det går altså i stedet på at man erstatter det med noe som er tvetydig og selvsentrert og at det gjøres inkonsekvent.

For meg kan man gjerne lage en tidsregning basert på Romas grunnleggelse, månelandingen, erobringen av Konstantinopel eller naturvitenskapens fødselsdag. Eller erstatte "Kristus" med "kristen" eller "vestlig tidsregning".

Selv om det mest presise ved denne anledningen kan være "forskernes tidsregning", uten at vi dermed tar standpunkt til om de er guder.

Tidsregningen vi har fulgt i Europa har da også skiftet noen ganger de seneste par tusen år (og ikke bare fordi paver har måttet justere for skjevheter i forhold til årets gang), slik Kristmessen fra Peterskirken reflekterer årlig.

Det er egentlig bare to ting man bør unngå. Personlige pronomen og graderte adjektiver er ikke egnet for tidsregning.

Den søte Saturnalia

Så er snart julen her og det er tid for de tradisjonelle oppgjørene med at dette skulle være en (hold dere fast) ... kristen høytid.

I god Zeitgeist-ånd finner vi dermed følgende video og oppfordring på YouTube.

Please share this video with your Christian friends/family. As requested, I have taken a more objective look at the symbolism surrounding the Christian holy days of Christmas and Easter. In addition, I more closely examine the origins of Santa Claus as well as the Easter festival. Thanks to everyone that watched the original. I hope this re-edited version will be more acceptable to share with your Christian friends/family. Please remember to rate. Merry Christmas! =)

Ja, riktig god Kristmesse!

Hm Skal vi se...

- Jesu fødsel stjålet fra hedenske guder som Mithra født 25.12. - Check

- Kristen påskefeiring kommer av en hedensk høytid - Check

- Kirken har stjålet ... påskeharen - Check

- Saturnalia en ærverdig gammel feiring 25.12. fordi romerne fryktet at solen skulle dø - Check

- Juletreet en hedensk leftover... - Check

Siden vi ser mange slike påstander også i årets populærhistoriske magasiner - og de vil dukke opp i dagene fremover i aviser, TV og podcast - en aldri så liten sammenfatning av relevante deler av en gammel Skepsis-artikkel (og vi kommer nok tilbake med enda mer i løpet av uka).

(Interesserte vil også kunne finne atskillig her.)

Når noen hevder at at Jesus og julefeiringen skal være stjålet fra paganisme og mysteriereligioner bør det være et tankekors å se hvor vanskelig det er å finne guder som skal være født på en så opplagt symbolsk dato som 25. desember.

Muligens er det eneste unntaket den romerske Sol Invictus – Den uovervinnelige solen. Tilhengere av at Jesus kun er en solmyte, nevner imidlertid ikke så ofte at feiringen av Sol Invictus ikke ble lagt til 25. desember før et par hundre år etter Jesus, under keiser Elagabalus (203-222).

Det nevnes også sjelden at det ikke var direkte populært å erstatte Romas tradisjonsrike gud Jupiter med en ny. Elagabalus måtte rett og slett tvinge ledende romere til å delta i feiringene – og selv gå i spissen.

Han gjorde seg i det hele tatt såpass umulig i Roma at han ble myrdet etter få års styre, som 18-åring.

Festen fikk likevel såpass feste, at keiser Aurelian (215-275) innførte den i hele riket et par generasjoner senere.

Det er likevel ikke helt oppløftende for tesen om en gammel og almen feiring av mysterieguder 25. desember, at et så symbolsk tidspunkt for feiring ikke kan spores lenger tilbake i Romerriket. Muligens henger det sammen med at vintersolverv er mindre viktig i middelhavsområdet enn lenger nord.

Kanskje er grunnen til at vi her til lands så lett tror at julen egentlig er en hedensk høytid nettopp at vi i Norden ser en så sterk juletradisjon lenge før vi selv ble kristnet. Men det er altså vanskelig å spore noe tilsvarende til den delen av verden der den kristne julefeiringen oppstod.

Forestillingen om at kristne tok over datoen fra en hedensk høytid i Roma synes å stamme fra Jablonski og Hardouin på slutten av 1700-tallet. Ser man nærmere på antikke kilder, finner vi imidlertid feiring av Jesu fødselsdag før noen romersk høytid på denne datoen.

Telesphorus som var biskop av Roma rundt år 130, erklærte at man skulle ha gudstjenester å feire Jesus, men det er uklart i hvor tidlig dette ble fast tradisjon.

Rundt år 200 hevdet Tertullian at den dagen som Jesus ble korsfestet var den 14. Nisan og dette passet med 25. mars i den romerske kalender. Ut fra datidens tradisjon skulle profeter dø samme dato som de ble unnfanget. Dermed var det bare å legge til 9 måneder for å finne fødselsdatoen.

Siden vintersolverv falt på ulike datoer i romersk kalender, var dette en bevegelig helligdag, inntil keiser Aurelian i 274 landet på 25. desember for å feire Sol Invictus. Dette ble en del av Saturnaliafesten som opprinnelig var blitt feiret 17. desember og senere utvidet til én uke, men først nå frem til 25 desember.

Å si at kirken stjal datoen 25. desember fra en hedensk høytid er i beste fall en velment misforståelse. Det betyr ikke at kirken dermed ikke lot seg inspirere av deler av en eksisterende feiring.

Men i stede for å snakke om at man ranet en høytid, som det hevdes i YouTube-videoen over, er det mer presist å si at man kristnet den.

Fordi man allerede hadde en eldre tradisjon som knyttet Jesu fødsel til denne dagen.