Middelalderske roboter

Utstillingen Sultans of Science har startet på Teknisk Museum (se en tidligere kommentar på Dekodet som førte til at deler av presentasjonsteksten ble justert og bra presiseringer av den faglig ansvarlige i Norge).

Dermed er det på tide med nye betraktninger om teknologi i de riktige gode og enda riktigere gamle dager.

For det er jo klart at roboter er en moderne oppfinnelse, ikke sant? Og selv om noen hadde vært sprø nok til å tenke seg noen sånne i middelalderen, ville de ikke hatt teknologi til å lage dem, ikke sant? Og hadde de hatt det, ville Kirken grepet inn mot slik magisk virksomhet, ikke sant?

Siden dette er Dekodet, vet du hva svaret er.

Mange av middelalderens roboter står i tradisjonen fra Philon av Byzants som levde på 200-tallet før Kristus. Han var sikkert ikke den første og dessverre er en del av hans tekster om dette ikke lenger tilgjengelige.

Heldigvis ble de videreført og videreutviklet av fremragende ingeniører som Heron av Aleksandria som i Pneumatics beskrev nærmere 80 mekaniske innretninger, inkludert mindre dampmaskiner (det er bare å finne fram teksten og en skiftenøkkel).

Herkules dreper en drage som spytter vann (selv om det er bedre enn ild)

Vi finner ikke uventet en rekke typer av det som ble kalt for automater gjennom senantikken og middelalderen, som i Konstantinopel der den bysantinske keiseren på 900-tallet foran tronen hadde syngende fugler i trær med kobberblader. For å imponere barbarer på besøk vartet han også opp med mekaniske løver som brølte når tronstolen brått steg høyt i været.

Og så har vi selvsagt de noe senere vidunderne som Richard av Wallingfords kolossale klokke fra 1300-tallet.

Utstillingen på Teknisk Museum trekker selvsagt fram gode eksempler på middelalderens automater, ikke minst Al Jazaris (1136-1206) båt med orkester som vist på videoen  under.

 

Al Jazari’s musical boat from MTE Studios FZ LLC on Vimeo

En av Al Jaziris vannpumper

Denne stammer fra boken han skrev rett før han døde (Kitáb fí ma'rifat al-hiyal al-handasiyya - Boken om kunnskap om oppfinnsomme maskiner). Her beskriver Al Jaziri atskillige titalls mekaniske innretninger, delt i følgende seks kategorier:

1. Vann- og stearinklokker
2. Kar og figurer som egner seg for drikkegilder
3. Vannpumper og bassenger for årelating og håndvask
4. Fontener som stadig endrer form og maskiner som gir vedvarende fløytelyd
5. Maskiner som pumper opp vann
6. Diverse andre innretninger (den kjente kategorien)

Boken består av 174 tegninger med enkle forklaringer på hvordan man setter sammen disse inneretningene, selv om det er uklart om det fulgte med umbrakonøkkel.

Al Jaziris mekaniske påfugl

Nå er det ikke kjent hvor mye av dette (om noe) han faktisk fant opp selv, men det er liten tvil om at både han og andre ikke var helt ukjente med tanken om roboter, for ikke å si byggingen av dem.


Og uten av verken keisere eller paver, emirer eller sultaner, grep inn med annet enn sponsormidler.

Vi kan si svært mye mer om dette (både om hva man var kjent med av teknologi, som Roger Bacon lenge før Leonardo) og om hvordan ulike typer teknologi ble tatt i bruk i ulike kulturer (altså hvilken innovasjon det førte til).

Siden roboter og lektøy nok hadde andre formål enn å drive verden fremover, er de dessverre lite beskrevet i teknologihistoriske bøker som så langt har vist mer sans for nytte enn nytelse.

Mens vi venter på Elly Truitts bok om Medieval Robots som kommer i 2014, anbefales altså en tur på Teknisk Museum.

Refleksjoner i Refleks

Skulle du ikke være ingeniør, kan det formidles noen byte om at jeg er intervjuet i Refleks, medlemsmagasinet til NITO (Norges ingeniør og teknologorganisasjon), fra side 34 i #2/2013.

Det gjør godt også for en sivilingeniør å bli invitert til å si noen ord om temaet tro og vitenskap, samt det ikke mindre viktige temaet ingeniører og etikk.

Dagen er ikke den samme uten å få avlivet noen myter om middelalderen og vitenskapshistorien, selv om det ikke er i VG.

Nummeret blir ikke mindre interessant av intervjuer også med partikkelfysiker og nonne Katarina Pajchel og sivilingeniør og prest i Den svenske kirken, Sara Blom.

Så kan man sikkert rynke noen nanometer på nesen over enkelte betoninger og sammenblandinger, som i den historiske oversikten på de neste sidene.

Men skulle man drive med slik måtte man nesten ha egen blogg.

Kriminell kronikk

For en som stadig anbefaler Gert Nygårdshaugs sprudlende krimbøker er det alltid like beklemmende å møte hans ... sprudlende innspill om kristen gudstro.

Som i denne ukens Klassekampen.
(Les videre her)

Mer minnerydning

Da var andre bind av Minneboken for Johannes H. Berg levert til trykk.

Første bind kan du lese om her.
(Les videre her)

Ibsen oppfordrer til drap!

Vi følger opp gårsdagens sjokkerende nyhet om Dimmu Borgir med å trekke fram en annen brutal tekstforfatter, selv om han ikke har fått noen Spelmannspriser.
(Les videre her)

Dumme Birger?

Det er alltid et tegn på ett eller annet når noen oppdager at sortmetallband har (og her er det bare å holde på hatten og hodet) ... antikristne tekster.

Denne gang er er det KrF som er blitt gjort oppmerksomme på at Dimmu Borgir (vinner av tre Spellmannspriser) har en låt der det bes om å hogge hodet av hver kristen. At det bare tok 17 år fra teksten ble laget til reaksjonen kom, understreker hvor godt KrF følger med i tiden og timen.
(Les videre her)

Ateismekritikk - en teaser

Jeg kommer tilbake til Erik Thorstensen bok Ateismekritikk. Om reduksjonisme, religion og samfunn om noen dager.

I mens kan interesserte høre på et lanseringsintervju på (igjen) NRK.

Mitt inntrykk etter å ha lest femten sider?

Thorstensen er knakende god på å analysere nye ateisters bevisste og ubevisste premisser og hvor de fører hen, for ikke å si deres heller enøyde påstander om rasjonalitet, politikk og moral.

Og ikke minst påpeke deres dårlige eller oftere manglende argumenter for eget ståsted.

Han er ikke så god når han beveger seg utenfor eget kompetanseområde, som når han skriver om gudsbevis eller lar være å imøtegå bastante myter om f.eks. vitenskapshistorien.

Men, altså, mer senere. Dette er bare en teaser.

Selveste rikskringkastingen

Vi fortsetter suksessen med å la NRK ta oss gjennom historien, denne gang fra en så forgangen tid som 1960-tallet.

Programleder er Roald Øyen og temaet er skoleflygning, inkludert hvordan flyet må sjekkes og vanlige begynnerfeil.
(Les videre her)

Gratulerer med 129 år med kvinnelig stemmerett!

Vi spretter pærebrus- og perignon-korkene og feirer at det i år er 129 år siden det ble allmenn stemmerett for menn og kvinner i Norge.

Dette skjedde i 1884 og vi snakker selvsagt om konservative misjonsselskaper som så ofte har gått i bresjen for likestilling og rettigheter.
(Les videre her)

Den hippe middelalderen

Du skjønner selvsagt at du er kommet til Dekodet når du ser overskriften på innlegget.

Men der tar du altså grundig feil (selv om det i og for seg er rett). For dette er hentet fra ingen ringere enn NRK og Arne Hjeltnes med doktorgrad i koseprogrammer, denne gang om norsk arkeologi.
(Les videre her)

Donald dekonstruerer

I en tid der populærvitenskapen fortsatt holder fast på opp til flere av mytene om middelalderen (selv om noen blader er blitt bedre), er det godt det finnes mer seriøst stoff.

Dermed er det igjen bare å slå ut vingene og vifte med fjærene for Donald verdenshistorie, som allerede har gledet oss en stund eller to.
(Les videre her)

Tidsreise bevist

Skulle du så langt ha tvilt på at tidsreiser er mulige, kan det hjelpe å høre om Dokto Johannes Philoponus som besøkte jorden i perioden 490-570, stort sett i Aleksandria.

Som ikke var hvilken som helst by, men den intellektuelle hovedstaden i antikken. Det var her Det store biblioteket hadde vært, det var her sagnsomsuste skikkelser som Hyptia hadde undervist.

Og det var her koptikeren Johannes Philoponus ut fra en rekke logiske vurderinger og eksperimenter foreleste mot det han mente var en antikk feilaktig fysikk.
(Les videre her)

Grunnleggende italiensk

Det er sikkert noen som vil oppfatte Borgia-familien som et høyepunkt i historien, men etter det jeg har latt meg fortelle er de i klart mindretall.

På samme måte er det vel er et mindretall som oppfatter TV-serien The Borgias som et høydepunkt. Selv om den til tider er spennende, mer enn passe grotesk og stort sett hele veien estetisk vellaget.
(Les videre her)

Tore ikke på sporet

Skal du si noe positivt om noen i det kontroversielle hjørnet kan du slå frampå om at de er spennende eller modige eller innovative eller noe i den retningen.

Men det finnes enda mer typiske klisjeer, særlig hvis man snakker om noen som befinner seg på alternativsiden.

Dermed er det ingen grunn til undring over hva Tore Strømøy sier i Dagbladet 2. juni om Märtha Louise.
(Les videre her)

Frihet til å bli smartere

De fleste er enige i at ytringsfrihet er et gode, men alle er nok ikke like enige om hva den faktisk handler om. Eller hvor og hvordan den bør brukes.

Kan jeg si hva som helst eller har jeg dette som noen med et nyord kaller for ytringsansvar?
(Les videre her)

Demonisk Da Vinci

Skal man finne denne berømte tidsånden som så mange snakker om, men så få ser at de puster i, er det verre steder å gå enn standup og TV-serier.

Og da er det vanskelig å komme unna Da Vincis Demoner.

Som altså er en historisk fantasyserie om Leonardo Da Vinci som egenhendig fører verden ut av Middelalderens Mørke (TM) og inn i Den Lyse Fremtiden (TM kvadrert), der vitenskapen beseirer religion og paven må gi tapt for anatomiske tegninger, flyvemaskiner og dykkerdrakter.
(Les videre her)

Eksisterer boken?

Og der kunne boken bestilles.

Vi siterer fra omtalen.

Eksisterer Gud? Dette spørsmålet har teologer og filosofer diskutert siden antikken. De er ikke blitt enige, og dermed kunne man tenke at det er et håpløst prosjekt. Men samtalene gjennom tidene har vært fruktbare. For spørsmålet om Gud finnes er i praksis å vurdere spekteret av argumenter for og mot ulike gudsbilder, og her har diskusjonen kommet langt i å avklare hvilke gudsbilder som ikke er brukbare, og hvor gode argumenter det er for ulike gudsbilder.

I boka går forfatterne systematisk gjennom ulike argumenter for og mot Guds eksistens med et religionsfilosofisk utgangspunkt. Boka er skrevet for studenter i filosofi, religionsvitenskap og teologi på bachelornivå, men vil også ha interesse for andre som er opptatt av diskusjonene om Guds eksistens.

Siden språkvaskingen er i ferd med  bli ferdig, kan det til og med være at boken eksisterer i august.

Skulle du ha glemt å melde deg på dette kurset, er det ikke for sent.

Zombie-idéer i Aftenposten

Siden noen myter ikke kan avlives for ofte, er det godt å se at juninummeret av Aftenpostens magasin Innsikt slår opp på forsiden og over to sider i bladet at det er en myte at Kirken eller andre i middelalderen mente jorden var flat.
(Les vdere her)

Uhåndterlig turistguide

Da var Dan Browns seneste lest og konklusjonen er gitt i overskriften.

Nå er det ikke akkurat uventet at en thriller som Inferno handler om Dante eller svikter litterært, men det er noe mer overraskende at den svikter som thriller.

Eller virket som en bevisst parodi.
(Les videre her)

Pionerarbeid

Siden bind 2 er ute i dag, kan vi minne om at en av de mer lesverdige halvklassiske tegneseriene fortsetter sin utforskning av det villeste vestens prærier og pionerer.
(Les videre her)

Debattdebatt

Da var vi (eller så langt kun jeg) i gang på Verdidebatt igjen, denne gang med et forsøk på å debattere debatter, selvsagt inspirert av denne.

Det kan kanskje komme noe nyttig ut av dette, selv om signal/støy-forholdet ikke skulle bli stort bedre enn det pleier.

Så får vi se hvor mange som heller vil debattere mine påstander om Dennett, samt dele noen favorittspørsmål til kristne.

Facepalm

Da jeg startet Dekodet var tanken en rimelig jevn fordeling mellom et ikke helt ubetydelig spekter av interesser, fra film til filosofi, for ikke å si fra tegneserier til teologi, fra musikalske helter til historie, skandaler til skepsis, politikk til polemikk.

Selv om jeg vurderte å begrense omfanget av alliterasjoner.
(Les videre her)

Lewis og Freud i Oslo

Det er ikke hver høst det er anledning til å møte C.S. Lewis og Sigmund Freud i Oslo.

Altså greit allerede nå å risse inn i primstaven at Nationaltheatret kjenner sin og din besøkelsestid og starter en serie forestillinger i september om et tenkt møte mellom disse to noe ... ulike personene.
(Les videre her)

Fader Brown og Mysteriekammeret

Da er det bare å finne fram fjernkontrollen og stille inn varsler, opptak og/eller kanalen på NRK1 lørdag 20:45 - og de neste ni lørdagene etter.
(Les videre her)

Dennetts tenkehette

Det er alltid en begivenhet når Daniel Dennett kommer med ny bok.

Grunnen er både hans faglige bakgrunn som filosof og hans noe mindre bevisst provoserende tone enn andre såkalte nye ateister. Det betyr ikke at han alltid bruker denne bakgrunnen eller ikke provoserer, men at han kan være en noe mer givende samtalepartner.
(Les mer her)

Kunnskapselskende kunnskapshatere?

Ingen grunn til å beholde hatten på hodet når seneste nummer av Levende Historie har flere ganske så gode populærartikler om kristningen av Norgen.

Først ute er Synnøve Veinan Helleruds Håkons kamp der hun viser hvilke dilemmaer Håkon den Gode opplevde som kristen konge på 900-tallet i møte med sterke lokale høvdinger som holdt fast på fedrenes tro.
(Les videre her)

Sensasjon: Ufornuftig tro er ufornuftig

Det er ikke vanskelig å forstå at noen kan mislike ufornuftig tro, altså å tro på noe som strider mot fornuft, forskning eller fakta, selv om disse tre begrepene ikke er synonymer.

På samme måte er det heller ikke vanskelig å å forstå at man fristes til å ty til forenklinger for å spre sitt eget budskap. Tabloide overskrifter skaper mer fart i føttene enn faglige fotnoter.
(Les resten her)

Del 7: Viser evolusjonen at Jesus kom for sent?

I serien der kreasjonister og nye ateister går hånd i hånd, er vi fremme ved påstanden om at

Siden evolusjonslæren forteller oss at det fantes mennesker flere hundre tusen år før Jesus, kan vi ikke tro på evolusjon eller ikke på Gud.
(Les mer her)

Tale for dagen

Det er Grunnlovsdag og blant mye vi feirer er at det er blitt lov for jøder, munkeordener og jesuitter å bosette seg i landet.

For som kjent het det opprinnelig i §2 at «Jesuitter og Munkeordener maa ikke taales. Jøder ere udelukkede fra Adgang til Riget».

Men hvorfor fikk de ikke adgang? Stengte Eidsvollsfedrene noen grupper ute fordi de led av hva vi i dag kaller for fremmedfrykt og rasisme? Kan datidens debatt overføres til dagens?
(Les videre her)

Sensasjon: Alister McGrath skriver intelligent om Lewis

Dekodets vidgjetne serie (med legendariske del 1 og del 2) som setter årets bøker om C.S. Lewis på dagsorden, fortsetter med ustoppelige Alister McGraths andre bok om Lewis for året, The Intellectual World of C.S. Lewis.
(Les mer her)