Etter å ha forsøkt å dempe kritikken av Baal (svaret ville være litt vel opplagt med menneskeofringer i bagasjen), oppsummeres med sosialdemokratisk brodd.
Men hadde vi vært værre stilt med Baal enn med den guden Mussomeli tror på? Neppe.Altså at vi ikke hadde hatt det dårligere i et samfunn ledet av Baal-dyrkere enn av kristne.
Ahem.
Spørsmålet avstedkom - ikke helt sensasjonelt - frisk kristenkritikk i kommentarfeltet (muligens fordi Baal-dyrkerne er borte, eller man bare liker å seiler sine kjepphester). Det var med andre ord umulig ikke å dy seg med litt dekoding.
For å gjøre noe såpass originalt som å svare på spørsmålene i bloggen tror jeg vi må vurdere dette i to vinkler.Debatten er med andre ord langt fra slutt.
1: Hvis Baal var sånn noenlunde den guden som omgivelsene (romere og jøder) beskrev.
Hadde Baal-dyrkelsen vunnet og overlevd til i dag, ville jeg flyttet til en annen del av verden, hvis det fantes noen uten en tro på en slik gud.
Menneskeofring, ymse typer rituell sex og tro på at naturen styres av en vilkårlig vær- og fruktbarhetsgud, er ikke spesielt gode kandidater å bygge gode verdier på, enten vi snakker likeverd, demokrati eller vitenskap.
2: Hvis Baal kun var en grei og snill vær- og fruktbarhetsgud ville nok flere spebarn og jomfruer trives, men ikke jeg. Vi ville fortsatt savnet en gjennomgripende visjon i samfunnet (forutsatt at vi faktisk trodde at Baal er reell eller i det minste et reelt symbol på virkeligheten) å bygge bærekraftige verdier på, igjen enten vi snakker likeverd, demokrati eller vitenskap.
Jeg er dermed rimelig glad for at Baal er borte.
Litt bekymret over at tilsvarende tankebaner kommer tilbake i kongelige kretser, dog. Og for hvordan det vil gå i kulturer med for mange uten en tro på objektive, grunnleggende og universelle verdier, hvis Baal skulle liste seg tilbake.
Litt engstelig av meg, altså.



