onsdag 26. februar 2020

OBS: Avlyst (Bli opplyst om opplysningstiden!)

Dette arrangementet er naturlig nok avlyst.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Før var verden mørk og miserabel. Så kom opplysningstiden.

Når kirken ikke lenger fikk styre, var det slutt på å undertrykke vitenskapen. Dermed fikk vi en rivende utvikling av vitenskap, teknologi og medisin.

Sies det. Av både den ene og den andre. 

Ikke minst skolens lærebøker. 
Flere og flere mennesker begynte å oppfatte verden gjennom fornuft og vitenskap og ikke gjennom religiøse forklaringer (Historie Vg3 Fra 1700-tallet til i dag, Cappelen 2008). 
Før opplysningstiden hersket altså religiøse forklaringer, nå kom endelig fornuft og vitenskap.
Et ikke-religiøst natur­syn fikk en enorm betydning for tekno­lo­gi­utvik­lingen i denne perioden, og det ble gjort epokegjørende oppfinnelser innenfor en rekke fag (Fagartikkel på nlda: Naturens gjennombrudd).
 Bruddet med dette religiøse synet, gjorde altså at teknologiutviklingen skjøt fart!
Det hadde tidligere vært kirkens forklaringer som besvarte spørsmål knyttet til natur, astronomi og menneskelig utvikling. Dette godtok ikke de nye filosofene og vitenskapsmennene. De mente at all kunnskap skulle ha basis i rasjonaliteten, altså det som kunne forklares. Det var ikke lenger nok å henvise til liturgien eller til Guds vilje.» (Fagartikkel på ndla: Naturens gjennombruddfor Historie Vg2 og Vg3)
Med opplysningstiden ble det altså slutt på at liturgien bestemte sant og usant i naturvitenskapen.

I opplysningstiden skjedde en rivende utvikling. Mye vi setter pris på i dag, kom for alvor på plass. Men spørsmålet er fortsatt: Er opplysningstiden et dramatisk brudd med fortiden, en ny og helt annerledes tid, eller først og fremst en kontinuitet?

Opplysningstiden fremheves ofte av religionskritikere som selve Bruddet Med Kristen Tro. Det var da vi sluttet å tro på Gud og i stedet fikk fornuft, vitenskap, demokrati og ytringsfrihet. 

"Opplysningstidens verdier" er ikke bare et stikkord for fremskritt, men den rake motsetning av kristen tro.

Stemmer dette? Både og. 

Det mangler ikke kristne aktører enten man snakker om kampen for trykkefrihet, vitenskap eller likeverd. Samtidig brøt flere toneangivende filosofer - også kristne - på 16-1700-tallet med tidligere tenkning, og langt fra alt er uproblematisk for kristen tro. 

Men er også problematisk for samfunn - tankemessig og politisk. Arven fra opplysningstiden er mangfoldig og en del bør avgjort utfordres.

Dette og mere til er i søkelyset på seminaret Ble vi opplyst av opplysningstiden? Kristendom og opplysningstid – Hvor kommer de moderne verdiene fra? mandag 16. mars kl. 0930-1530 på Litteraturhuset i Oslo. 


Seminaret har tre deler

Før lunsj er temaet Hvor kommer våre moderne verdier fra? Målet er mer opplyste innledninger og samtaler om dette enn i sitatene over, av
  • Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen
  • Arild Pedersen, professor emeritus ved institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo
  • Henrik Syse, professor, filosof, PRIO
  • Vidar Haanes, professor i kirkehistorie, rektor ved MF vitenskapelig høyskole
Etter lunsj snakker jeg om Blir vi opplyst av lærebøkene? Hva sier skolens lærebøker om kristendom, opplysningstid og moderne verdier?

Deretter er temaet Kulturutvikling siste tusen år på ulike samfunnsområder og altså innblikk i kulturutviklingen gjennom tusen år, fra rettshistorie til kunst og musikk. Her bidrar blant andre
  • Tine Berg Floater, historiker og spesialrådgiver ved Riksarkivet
  • Kristin Aavitsland, professor i middelalderkultur og kirkehistorie på MF
  • Espen Karlsen, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket
  • Einar Solbu, tidligere dekan ved Kunsthøgskolen.
Programmet avsluttes med en samtale om Blir vi opplyst av 2020? Er religion og kristne ideer sentrale premisser i vår tid? Bør de være det? mellom
  • Hilde Wisløff Nagell, statsviter, Tankesmien Agenda
  • Ragnar Misje Bergem, MF, forfatter av boken "Politisk Teologi"
  • Bente Sandvig, Human-Etisk Forbund
Dette koster 350 kroner, inkludert lunsj. Er du student får du like mye lunsj og lys for 100 kroner.

Har du klart å lese så langt, klarer du også å melde deg på her.

2 kommentarer :

Anonym sa...

Streames det, eller gjøres opptak til en podcast? Sikkert aktuelt i disse Corona-tider, og for oss nord for Sinsenkrysset.

Laure sa...

Hei,
Jeg skriver for å informere deg om at vi tilbyr private lån til en rente på 2%. Vi kan låne deg til å gjøre forretninger, styre en gård eller hva du vil gjøre som prosjekt. Kontakt oss direkte på e-post: (sduplens@gmail.com)
Mine beste hilsener