Våg å forstå som Daniel

Den observante leser (altså ikke deg) vil ha lagt merke til en ny bidragsyter i kolonnen til høyre, Daniel Joachim Kleiven.

Daniel er et forfriskende pust blant kristenbloggere. Både fordi han er ung (nåja, det går nok over),  tenker og ikke er redd for å stikke hodet frem.

Det blir ikke verre av at han lener seg mot brede europeiske tradisjoner med røtter tilbake til klassisk filosofi fra før nymotens påfunn som Descartes.

Dermed fullt fortjent at han nylig vant Petter Dass' ungdomsstipend.

Siden vi har tatt opp november-seminaret om religion og vitenskap ved flere anledninger, kan det også være greit å lenke til Daniels kommentar The final showdown: Kristen tro vs. vitenskap.

Facepalm

Da jeg startet Dekodet var tanken en rimelig jevn fordeling mellom et ikke helt ubetydelig spekter av interesser, fra film til filosofi, for ikke å si fra tegneserier til teologi, fra musikalske helter til historie, skandaler til skepsis, politikk til polemikk.

Selv om jeg vurderte å begrense omfanget av alliterasjoner.

De ti første postene tok opp sentrale temaer som musikk og meninger, verdens beste tegneserier, Bysants, fantasy, musikk og punk, nordamerikanske indianere, Atlantis i Sverige, Terry and The Pirates (som fortsatt viser hvorfor det aldri vil gå bra i Afghanistan), Illuminatus og Jesus-konspirasjonen.


Så begynte Facebook å få omfang også i Norge.

I starten først og fremst som et sted å legge ut bilder og vedlikeholde eller gjenoppfriske bekjentskap med julebrev hver dag. Etter hvert mer og mer som en arena også for meningsutveksling og interessedeling.

Siden stadig mer ble dekket stadig bedre av stadig flere stadig fortere, var det ikke til å unngå at Dekodet snevret seg inn til myter om vitenskaps- og kirkehistorie, teologi og religionsfilosofi, med en og annen freelancejobb om skepsis, krim, SF og fantasy.

Nå er det ingen grunn til automatisk å utelukke at også jeg har endret meg noe på disse årene, men nok ikke i retning av færre interesser.

Selv om de altså får noe ulikt utløp og fordeling i litt ymse kanaler.

Nå betyr ikke dette at Dekodet er blitt helt monoman. De seneste postene er altså om et teaterstykke om Lewis og Freud, den nye TV-serien om Fader Brown, nye ateister, debatter om evolusjon og gudstro, kristningen av Norge, Galilei-saken, jøder og jesuitter i Grunnloven, bøker om C.S. Lewis, korstog og vitenskapshistorie.

Det er likevel ingen grunn til å vente at denne bloggen vil utkonkurrere Facebook med det første.

Lenkenes problem

En av bloggingens velsignelser, som på fint kalles for hyperlenke, er også noe av bloggerens forbannelser.

Siden jeg har tatt opp mange temaer flere ganger, eller temaer som kan forbindes med det jeg skriver om, kan det være greit å lenke til tidligere innlegg.

Eller (her er det bare å holde seg fast) til andre som har vært frekke nok til å blogge om det samme.

Det er grenser for hvor mange ganger man trenger å skrive noenlunde det samme om det samme. Vi er flere med den fordommen at det er viktigere og mer spennende å videreføre tanker enn å gjenta dem som magiske besvergelser.

Blir krim av slik

Men så er det slik som jeg har empiri for (eller klikkestatistikk som det heter) at de færreste faktisk leser det jeg linker til.

Dermed er det lett å miste noen poenger, eller modifiseringer og fotnoter, og ikke se sammenhengen eller lettere store linker linjer.

Kommer et dypt hjertesukk mot ett eller annet, kan det virke som overreaksjon om man ikke er kjent med at det er fjortende gangen temaet kommer. Og at jeg har skrevet langt og tålmodig (eller i hvert fall forsøksvis humørfylt) om det i mange år.

Dess mer man blogger, dess vanskeligere kan det være å blogge.

Dekodet har siden starten i 2007 skrevet nærmere 1600 innlegg (dette er #1588) og det er totalt 6665 kommentarer (håper dermed på én til i løpet av dagen). Rekordåret var 2009 med 377 innlegg, mens jeg senere har ligget på i overkant av 200 per år.

Mye å lese, mye å linke.

Jeg kommer likevel til å fortsette som i går med å linke i øst og vest for å få rimelig korte bloggposter.

Selv om de fort blir lenger enn denne.

Gi meg en scene!

Straks tid for lanseringsfest for Gi meg en scene, den nye boken om noe så avansert og avantgardistisk som blogging. 

Vi kan gjøre verre ting enn å sitere fra forlagets blurb:

(Trykk her for å lese videre)

Norges morsomste bildeblogg

Da innlemmer vi Borte fordi det er så fjernt, Norges morsomste bildeblogg, i blogglisten i høyre marg.

Bildet under er belegg nok.

Kommentarkommentarer

En utfordring ved å blogge er at noen kan oppdage at du gjør det.

Det er dermed i seg selv en opplevelse å få godt over 6 000 treff (det gikk så fort at jeg aldri rakk den obligatoriske feiringen av det 666.) på en bloggpost etter at den ble lenket til av VG. Men det som er mest interessant er de mer enn hundre kommentarene.

Nå er jeg ikke av de som misliker kommentarer. Tvert i mot var bakgrunnen for innlegget og serien det inngår i et godt stykke på vei et ønske om å få kommentarer siden jeg nå holder på med en bok eller to om temaet. Det er alltid greit å sondere terrenget en gang eller fire før man legger ut på tokt.

Og skal man få respons, hjelper det å spissformulere seg, sånn litt innimellom. At dette har ført til såpass mye innspill er dermed hyggelig og nyttig, men det betyr ikke at det er like enkelt å forholde seg til alt. Kommentarfelt er i det hele tatt en egen sjanger.

Dermed noen kommentarkommentarer. Hva slags kommentarer er kommet? Hva sier de? Hva svarer man, for ikke å si jeg?

Skal jeg forsøke å sortere kan kommentarene plasseres i litt ... ulike grupper.

1. Fra de som ikke leser innlegget, men bare vet hvordan det skal besvares
2. De som feilleser innlegget, og sier det samme (men tror de motsier det), misforstår det helt (og svarer på noe annet) eller tar det til inntekt for noe det ikke handler om (han skriver om gudsargumenter, altså en ... kreasjonist!)
3. De som leser innlegget, men tar setninger ut av sammenhengen, pussig nok i egen favør
4. De som leser innlegget og bruker det som springbrett for egne kjepphester om dette og (la oss legge til) hint - noe som har skapt underdebatter i kommentarfeltet
5. De som leser innlegget, men ikke kommentarene, og dermed gjentar for fjaksifjerde gang noe som allerede er kommentert og besvart
6. De som leser innlegget, men ikke det som jeg linket til (ikke minst denne) for å sette en slik argumentasjon inn i en bredere sammenheng og motvirke enkelte misforståelser av sjanger og setting. Dermed får noen seg til å tenke at jeg med gudsargumenter mener bevis (hva nå det er i denne sammenheng), og følger opp med at siden jeg ikke leverer "bevis", er det hele verdiløst.
7. De som leser innlegget, men da som om det skulle være et rigid fagfilosofisk dokument, mens det altså er (her er det bare å holde seg fast) et ... blogginnlegg med mer enn noen gram forsøk på fyndige og fornøyelige formuleringer. Dermed blir enhver mangel på rigide definisjoner for ikke å si bevis for at noe i det hele tatt eksisterer (hvorfor tenkte jeg ikke på å bevise det?!) eller bruk av uttrykk som "uskapt" (ordet inngår jo ikke i premissene og signaleriserer i tillegg i følge en og annen at jeg mener noe må være ... skapt!!), tas til inntekt for at innlegget var håpløst elendig og tilsnikende. 
8. De som leser innlegget og svarer klart og kompetent (uten å gjenta andre kommentarer unødig)

Dessverre er siste gruppen i mindretall.

Hvordan forholder man seg så til dette, særlig hvis man bare er oppsatt med to hender og 24 timer i døgnet?

Det er mange måter å reagere når egne blogginnlegg blir velsignet av media. Noen lukker nok øynene og håper det går over. Andre tenker kanskje at de gode motinnleggene forsvinner i mengden av mindre gode, slik at ingen merker det om man ikke svarer på dem. Muligens slår enkelte tilbake med en og annen spiseskje humor og knivsodd harselas. Noen er muligens så nerdete/nidkjære/fanatiske/samvittighetsfulle at de svarer på alt, uansett.

Min strategi var i starten å svare på alle kommentarer, selv de som var gjentagelser (ja, jeg er en nidkjær nerd osv.). Etterhvert har strategien av nødvendighet blitt å fokusere på de som jeg opplever sier noe nytt, og når jeg har anledning.

Siden jeg de seneste dagene har drevet med alt fra å se Avengers (heia Whedon!), feire bursdag (ikke min) og ivareta familieliv (mitt) og de neste dagene kommer til å gjøre mer av samme slag, samt bedrive noe som kalles for jobb (inkludert skrive- og leseoppdrag på fritiden) mer enn sånn noenlunde, kan jeg love at det vil ta tid å svare selv på dette.

Opplevelsen bremser likevel ikke videre blogging, selv om det å stikke hodet høyt fram fra hoppkanten med sigar og spissformuleringer i følge empiri fra sagalittteraturen betyr at man stiller seg lagelig til for hogg. Og da hender det at noen ikke bare er ute etter å stusse luggen. 

Men det hjelper alltids å verge seg med metakommentarer. Vi lever tross alt i 2012.

Tanker om Tao

Siden solen snur og det altså går mot sommer, legges til en lenke i retning soloppgangen.

I rekken av kreative kristne populærskribenter som ikke akkurat kan kalles skuddredde, tilhører David Marshall avgjort øvre skikt.

Selv om man kan reagere på enkelte overstatements (som jo er en helt fremmed tanke for denne bloggen) har han en (stort sett) behagelig stemme og er gjennomgående kunnskapsrik, logisk og lesverdig.

Det ødelegger ikke inntrykket at han bruker sin brede innsikt i kinesisk kultur og historie til å se vår kultur langt mer utenfra enn mange er vant til.

Er du fortsatt i tvil, er det bare å ta en kikk på hans Why the Jesus Seminar can't find Jesus, and Grandma Marshall Could: A Populist Defense of the Gospels.

Interessert?

Siden vi tok opp dette med NRK2 sin løsslupne omgang med vitenskaphistorien noen biter galgenhumoristisk for et par uker siden (og senere i en noe annen tone i Vårt Land), berømmes Hallvard Jørgensen (mannen og metafysikeren bak bloggen Interessert?) for et klasseinnlegg i Klassekampen i forrige uke.

Bloggen er behørig plassert i kollektivfeltet til høyre, for dem som er interessert.

Linker og logikk

Observante lesere vil ha notert at linkutvalget til høyre i bloggen endrer seg, ikke minst fra tid til annen.

Dette skyldes ikke så mye innfallsmetoden som at det stadig dukker opp interessante blogger der ute, og at noen av de tidligere kan ha blitt ... mindre interessante.

Jeg kan ikke love å gjøre det til en vane å dele alle nye linker (har i hvert fall ikke vært noen vane så langt), men kan nevne at dagens nye link Letters to Nature er et samarbeidsprosjekt mellom fire (så vidt jeg kan forstå) ateistiske kosmologer som ikke er redde for å påpeke simplistiske stråmenn, enten vi finner dem hos Coyne, Krauss eller kreasjonister.

Med scientists i høyrekolonnen

Selv om man selvsagt aldri kan få for mange høyrekolonister på Dekodet, tar jeg den litt ut i dag med å legge til to nye linker, fra noe så avansert som h.h.v. en dekanus og en professor.

Dette dreier seg om standhaftige Stig Slørdahls ukentlige tanker fra universitetsliv og helsesektoren og Sverre Holms relativt nye blogg med tanker om teknologi og vitenskap.

Mest fordi de fortjener det, men det skader ikke å være studiekamerat, invitere i 50-årsdager og/eller kommentere her på bruket.

Her er det bare å ta heed, som det heter seg i enkelte kretser i Shropshire.

(Oppdatering 10:45. Da ble Stig fjernet, fordi linken i høyrekolonnen settes opp til en index-side på forskning.no og ikke til den aktuelle bloggen. Skal forske videre på saken, hvis det ikke går utover helsen).

Tenk(t)om

Siden han nå er blitt like ustoppelig på blogg som facebook og twitter, er det med andre ord ikke til å stoppe at Tom Arne Møllerbråtens blogg Tenk(t)om legges til lenkelisten.

Det kan altså komme noe godt fra Gvarv.

Lyn, torden og av De Bedre Blogger

Siden Den tvilsomme nå engang er blitt involvert i denne verdens Jag Etter Vind (TM), kan tipses om hans omtale av noen av Norges bedre blogger.

Jeg kan vel ikke si annet enn at det liker jeg svært godt. Takk for det.

Kort sagt fredag kveld fra Langhus.

Dekodet beklager

Av en eller annen grunn har Astrid Melands eminente blogg ikke vært eksponert i høyremargen.

Antagelig skyldes det ren og skjær smålighet og misunnelse. Men nå er det altså rettet opp.

På tide å fremsi noen Ave Mariaer.

Missing link

Det er alltid et visst styr å vedlikehold bloggoversikten i margen, ikke minst for de av oss som har tendenser til distraksjon hvis det skulle være noen bøker i nærhe... The Comanche Empire! Ved siden av Wild Frontier og The Dark and Bloody River. Nå har jeg aldri...

Og de om Bigfoot har typisk nok gjemt seg akkurat rett utenfor synsvinkelen, der i uskarpheten og bak buskene. Skal vel klare å skrive om dem i løpet av noen måneder om de oppdages igjen.

Skal vi se, hvor var jeg?

Bloggoversikt bør derfor oppdateres (inkludert fjerning - flere er under vurdering) noe mer jevnlig enn jeg gjør.

Skulle det være flere som ikke ser helt etter, kan dermed nevnes den seneste, Science and Religion: A View from an Evolutionary Creationist/Theistic Evolutionist.

Ser ut til å kunne klare seg godt i kampen for bloggtilværelsen.

Hellig blogg

En liten pause fra flagg og is for å tipse om en ny blogg.

Man skjønner allerede av tittelen at dette er en blogg der det gjelder ikke å ha tunga for skjevt i munnen: Sakralisering eller resekularisering Sekularisering eller resakralisering, en blogg om religion og samfunn.

Noe som borger for at Olav Hovdelien vil skrive ganske så fortryllende om det meste.

Blogger jeg digger

Det er bare å bryte sammen og tilstå at jeg har sans for Liv Marits meninger om mangt.

Ikke bare fordi jeg deler et hus og noen barn med damen, men fordi hun er av de som har mangt på hjertet av meninger - og (la oss legge til, sånn litt for ordens, og ikke minst husfredens, skyld) ikke minst på hjernen.

Ønsker du å unngå snik-Liv-Maritifisering, vet du altså hvilket sted du må holde deg unna.

For enhver pris.

"Bloggerne senket forslaget"

Hyggelig lesning på morgenkvisten (og i går kveld, for den slags skyld):

For første gang var det bloggere som satte den politiske dagsorden i Norge.

Det er Dagbladet som hyller oss , selv om man kan ane noen snev av misunnelse mellom linjene.

«Så hvordan reagerte norsk presse på at ytringsfriheten skal avgrenses fordi han kan føre til konflikter, og at norsk lovverk må endres på grunn av at enkelte innvandrergrupper ikke tåler det samme som trauste, kristne og etniske nordmenn? Med nær total taushet», skriver journalist Jon Hustad i Dag og Tid i artikkelen «redsla for religionskritikk» som kom ut 22. januar.

Det er ikke vanskelig å se for seg årsaker til dette, enten man er i det konspiratoriske, klarttenkende eller krakilske hjørnet. Eller kvalifiserte.

Ukene etter gikk debatten høyt i bloggeravisene, og en rekke bloggere skrev om saken nesten daglig. Den mest aktive var uten tvil, Hans Rustad, redaktør for document.no.

- Forslaget slo jo ned som en bombe. Men det skulle ta lang tid før bomben detonerte, sier Rustad til Dagbladet.no.

Det er selvsagt bare å ta til seg, selv om Dagbladet vel ikke treffer helt. Ihvertfall er det pussig at Hans Rustad nevnes, mens Arnfinn Pettersen glemmes.

At kristne bloggere ikke nevnes i Dagbladet, er ingen bombe, men at det samme gjelder humanistiske, er en aldri så liten kinaputt.

Men godt å få dempet noen fordommer om vår priviligerte martyrstatus.

Og å se en underskriftskampanje som virker?! Det er noe nytt.

Miraklenes tid er tydeligvis ikke forbi.

Layout og linker

Kreativ som jeg er, tester jeg nå ut en litt annen mal for layout. Om ikke annet, bringer den litt forandring inn i hverdagen, og antagelig helgen - hvis den får vare så lenge.

Mens jeg var i gang la jeg også inn linker til noen flere steder som jeg er innom fra tid til annen, rastløs som jeg er.

Ungkristen tilhører brødrene Kjetil og Ragnar og viser noe av hva som rører seg hos enkelte unge kristne (hvis noen var i tvil) for tiden. Det gjør ikke saken dårligere at de har sans for Chesterton, noe som vil bli enda bedre hvis de begynner å tagge ham som GK og ikke CK, pedant som jeg er.

World of Ingar kom jeg over via Harald. Den lages også av en av disse fremmadstormende unge kristne, og er såpass interessant at jeg gikk over til samme mal som Ingar gikk over til i går, påvirkelig som jeg er.

Paleofuture har jeg henvist til flere ganger, og kommer garantert til å fotsette å gjøre det for alle som er opptatt av fortidens syn på fremtiden, SF-fan som som jeg er.

Nekropolis - den historiske bloggen ble lagt inn for noen uker siden, men fortjener å nevnes når jeg først er i gang. Den skrives av Kjetil Johansen, en svært så oppegående kar med mye kunnskap om historie. Siden vi har en felles glede over å debugge historiske myter, blir det nok en og annen henvisning i tiårene framover, sta som jeg er.

The Diary of Huphrey Clarke tilhører en kar jeg også har mange felles interesser med, ikke minst når det gjelder vitenskaps- og idéhistorie, eksentriske som vi er.

Og så har jeg tatt bort noen linker som enten er til sider som ikke lenger oppdateres, eller til sider jeg ikke lenger leser, destruktiv som jeg er.

Skulle noen ta seg nær av noe av dette, er det bare å hogge inn en klage i altaskifer og sende til nærmeste politikammer.