Facepalm

Da jeg startet Dekodet var tanken en rimelig jevn fordeling mellom et ikke helt ubetydelig spekter av interesser, fra film til filosofi, for ikke å si fra tegneserier til teologi, fra musikalske helter til historie, skandaler til skepsis, politikk til polemikk.

Selv om jeg vurderte å begrense omfanget av alliterasjoner.

De ti første postene tok opp sentrale temaer som musikk og meninger, verdens beste tegneserier, Bysants, fantasy, musikk og punk, nordamerikanske indianere, Atlantis i Sverige, Terry and The Pirates (som fortsatt viser hvorfor det aldri vil gå bra i Afghanistan), Illuminatus og Jesus-konspirasjonen.


Så begynte Facebook å få omfang også i Norge.

I starten først og fremst som et sted å legge ut bilder og vedlikeholde eller gjenoppfriske bekjentskap med julebrev hver dag. Etter hvert mer og mer som en arena også for meningsutveksling og interessedeling.

Siden stadig mer ble dekket stadig bedre av stadig flere stadig fortere, var det ikke til å unngå at Dekodet snevret seg inn til myter om vitenskaps- og kirkehistorie, teologi og religionsfilosofi, med en og annen freelancejobb om skepsis, krim, SF og fantasy.

Nå er det ingen grunn til automatisk å utelukke at også jeg har endret meg noe på disse årene, men nok ikke i retning av færre interesser.

Selv om de altså får noe ulikt utløp og fordeling i litt ymse kanaler.

Nå betyr ikke dette at Dekodet er blitt helt monoman. De seneste postene er altså om et teaterstykke om Lewis og Freud, den nye TV-serien om Fader Brown, nye ateister, debatter om evolusjon og gudstro, kristningen av Norge, Galilei-saken, jøder og jesuitter i Grunnloven, bøker om C.S. Lewis, korstog og vitenskapshistorie.

Det er likevel ingen grunn til å vente at denne bloggen vil utkonkurrere Facebook med det første.