fredag 10. mai 2013

Tekniske sultaner

Det er alltid en begivenhet når det kommer en utstilling som viser hvordan man faktisk tenkte og forsket i middelalderen.

Og så er det en takknemlig jobb fordi man alltid får store overskrifter og øyne når journalister får se at man avliver myter.
(Les mer her)
Men samtidig skal det ikke mye til å spre noen selv. Dermed er det flott at utstillingen Sultans of Science om islamsk vitenskap som åpner på Teknisk museum i juni (se også en bredere presentasjon her) ikke er den samme som vi brakte noen hjertesukk om her og litt mer her.

Det er likevel et godt råd å ha med en av museets omvisere som er behørig instruert av utstillingsansvarlige Vidar Enebakk, en av få norske fageksperter som kan uttale seg med noenlunde tyngde om middelaldersk og tidlig moderne naturfilosofi.

Vi må nok likevel vente at denne type utstillinger i noen grad vil bli feiltolket i media. Dessverre synes mye omtale av islamsk og kristen middelalder mer å skyldes et forståelige ønske om å motvirke islamofobi  enn å avdekke historie.

Det er i hvert fall vanskelig å se andre grunner til serien av pussige påstander som mer er basert på moderne debatter enn samtidig kilder.

Vi har berørt noen av dette før, som at det er en overdrivelse at araberne reddet Aristoteles, glorifiseringen av Saladin  og Thorvald Steens mytologisering.

Noe historikeren James Hannam viste for noen år siden førte til vridde og  overivrige wikipediaartikler.

Dermed hadde det vært flott om museets markedsførere hadde tettere kontakt med de fagansvarlige når de skriver på en måte som kan tolkes til at det ikke foregikk naturfilosofi eller utvikling og bruk av teknologi i den europeiske middelalderen.
Senere, i rennesansen, da europeerne hentet fram den omfattende litteraturen fra antikken, avdekket de også den rike tradisjonen innen islamsk vitenskap, teknologi og medisin. 
Ikke bare fordi de ikke kan stave renessanse, men ikke benytter anledningen til å si klarere fra om at det man på 14-1500-tallet oppdaget bl.a. via Bysants var antikkens litterære og poetiske tekster, ikke vitenskapelige/naturfilosofiske. Disse hadde vært i omløp i vesten siden i hvert fall høymiddelalderen, noen siden antikken, inkludert mange av de islamske man kom i kontakt med gjennom særlig det mauriske Spania.

At teksten hos Teknisk museum ikke er tilstrekkelig kvalitetssjekket viser seg bl.a. også i omtalen av observatorier.
I Samarkand, i dagens Usbekistan, oppførte Ulugh Begh rundt 1420 et omfattende observatorium for å utføre presise målinger. Dette dannet grunnlaget for detaljerte kalendere og tabeller over himmellegemenes bevegelse. Femti år senere oppførte Tycho Brahe det første store observatoriet i Europa på øya Hven mellom Danmark og Sverige.
For det første fordi man bommer med hundre år på Brahe, som altså ikke oppførte noe før i 1576, selv om han før dette brukte Herredsvad kloster som observatorium.

For det andre fordi det som vel formelt var det første i Europa var i  1471 i Nüremberg, selv om det muligens ikke var "stort".

For det tredje fordi det nok ikke "dannet grunnlaget for detaljerte kalendere og tabeller over himmellegemenes bevegelse", siden det ble rasert av religiøe fanatikere i 1449 og ikke gjenoppdaget før i 1908.

For det fjerde fordi slike detaljerte kalendere og tabeller allerede hadde eksistert i mange hundre år da dette observatoriet ble bygget.

For det femte fordi det ikke nevnes at det også foregikk astronomiske observasjoner med måleinstrumenter (som astrolaber og armillariske sfærer slik pave Sylvester II formidlet til Europa via Spania rundt år 1000) og oppføringer av tabeller i store deler av den europeiske middelalderen.

Fra egnede og uforstyrrede steder som klostre og andre med god utsikt til nattehimmelen.

Slik det fremgår av bøker som denne og denne. Der det også står mye annet om drivkrefter, muligheter og vekslende behov for astronomiske observasjoner, fra ønsker om kalendere til astrologiske formål.

Også klokken konstruert av Richard fra Wallingford  forteller noe om det teknologiske og astronomiske nivået i Europa på 12-1300-tallet. 

Det kunne nok også vært nevnt at behovet for store observatorier henger sammen med utviklingen av teleskoper, altså ikke før 1600-tallet.

Hva en slik utstilling bør motvirke av myter, fremgår dessverre av hva vi kan lese i Wikipedia om stjerneforskningens historie.
I middelalderen stagnerte astronomien markant i det dypt kristne Europa som aksepterte det geosentriske verdensbilde, en linje som hadde støtte i Bibelen. I den islamske verden fortsatte imidlertid utviklingen av astronomien. De muslimske astronomene beundret Ptolemaios' arbeid med Almagest, en tekst som fikk svært lite gjennomslag i Europa. Araberne ga stjernene arabiske navn, hvorav mange fremdeles er i bruk den dag i dag, og oppfant et bredt spekter av astronomiske instrumenter. I løpet av det 11. århundret beskrev astronomen al-Biruni vår galakse, Melkeveien, som en samling av tåkete stjerner.Han tok også for gitt at jorden var rund og han spekulerte sammen med andre arabiske astronomer i det heliosentriske verdensbildet og var den første som definitivt skiller mellom astronomi og astrologi.
Bortsett fra detaljer som at astronomien hadde null påvirkning fra teologien, at det geosentriske verdensbildet var godt underbygget og bredt akseptert av kristne og muslimer, at Almagest fikk stort gjennomslag i Europa i høymiddelalderen (da verket ble oversatt til latin ), at også kristne lærde selvsagt mente jorden var rund (det var jo demonstrert vitenskapelig) og at a-Biruni og andre arabiske astronomer ikke spekulerte over det heliosentriske verdensbildet (og hva skulle en slik ... spekulasjon føre til?), er dette helt riktig.

Vi kan med andre ord forvente en spennende mediasommer.

Oppdatering 13.05.2013: Webteksten hos Teknisk Museum er endret etter mine tilbakemeldinger.

2 kommentarer :

Vidar Enebakk sa...

Takk for konstruktive innspill! En slurvefeil i omtalen av observatoriet i Samarkand gjorde at ”Hundre og femti år” ble til ”Femti år”. Det er allerede rettet opp. Ellers er det jo en fortvilende situasjon ved all forenkling og formidling at det blir lite plass til utbroderinger og nødvendige nyanser. Takk derfor også for dine utfyllende kommentarer.

Jeg må nok nyansere din omtale av meg som ”en av få norske fageksperter på middelaldersk og tidlig moderne naturfilosofi”. Min egen forskning har i hovedsak dreid seg om studiet av jordmagnetisme på 1800-tallet, samtidig som jeg har god kjennskap til vitenskapsteori og historiografiske debatter blant annet gjennom oversettelsen av Steven Shapins The Scientific Revolution fra 1996 (på norsk 1999). Jeg oppfatter meg altså ikke som ”ekspert” eller ”forsker på feltet”, men håper jeg kan bidra konstruktivt i formidlingen og undervisningen tilknyttet den innleide internasjonale utstillingen.

Hovedutfordringen er at mange fremdeles sliter med å akseptere at det finnes forbindelser mellom vitenskap og religion enten det gjelder katolske universitet på 1200-tallet (Duhem) eller protestanter på 1600-tallet (Merton). Og mange ateister og sekulære humanister har sterke motforestillinger mot at kristendom kan ha spilt en viktig rolle for moderne vitenskap i Europa – myter jeg (smilende) ser du ”knuser” i Aftenposten med jevne mellomrom. Jeg har også skrevet om dette i forhold til Darwin og kreasjonisme i artikkelen ”Gud vs Darwin?” (Salongen.no).

En utstilling om vitenskap og islam reiser imidlertid en rekke andre og mer betente spørsmål. For noen er det en fundamental motsetning mellom vitenskap og islam, mens andre insisterer på at all moderne vitenskap allerede finnes foregrepet i Koranen. Her er det altså fallgruver på begge sider, både anti-islamsk og pro-islamsk propaganda. Museets ambisjon er å forankre vår formidling i forskning for å motvirke politisering i begge retninger.

Det er ikke vanskelig å anerkjenne eller argumentere for at islamsk kultur, spesielt fra 750 til 1250, bidro med viktig innsikt innen vitenskap, teknologi og medisin. Problemene oppstår gjerne når disse fortellingene knyttes til utviklingen i Europa, være seg synkront, enten det handler om arven fra antikken eller kontinuiteten til moderniteten, eller diakront, med misvisende myter om den ”mørke middelalderen”. Utstillingens hovedfortelling er moderat med en gjennomgående betoning av at islamsk kultur overtok og videreutviklet tidligere bidrag fra antikken samtidig som de også bidro med nye innsikter. Selv om enkelte deler av utstillingen kan være mer anakronistiske og misvisende (den ”mørke middelalder” dukker opp også her..), fokuserer vi på å formidle fortellinger som er balanserte og nyanserte når det gjelder forbindelsene mellom europeisk og islamsk vitenskapshistorie.

Samtidig er det også viktig å anerkjenne islamsk vitenskap på egne premisser, ikke bare som ledd i videreformidlingen av europeisk historie. Det som er særegent for aktiviteten i islamske kultursentre som Damaskus, Bagdad, Maragha, Samarkand, Ishfahan eller Jaipur, er nettopp møtet mellom flere ulike tradisjoner, både den hellenistiske arven fra antikken og andre forskjellige kunnskapskulturer fra Persia, India og Kina. Dette er jo geografisk betinget, snarere enn religiøst eller kulturelt motivert, men det er også viktig å fastholde at denne utvekslingen og sammensmeltningen kunne finne sted innenfor rammene av det islamske imperiet. Dette med betydningen av kulturell anerkjennelse og patronasje er nettopp noe av poenget med selve tittelen Sultans of Science. En viktig erkjennelse – i tillegg til den ovennevnte diskusjonen om vitenskap og religion – er derfor at den sosiale og institusjonelle utviklingen av vitenskap kan anta ulike former innenfor ulike religiøse og kulturelle kontekster eller geografiske og nasjonale områder.

Forhåpentligvis kan utstillingen Sultans of Science bidra til å knuse noen myter om forholdet mellom vitenskap og islam, slik du bidrar konstruktivt til å knuse myter om vitenskap og kristendom.

Bjørn Are sa...

Mange takk - og flott at dere rettet såpass!

Når det gjaldt din bakgrunn, klarte jeg dessverre å feillese en kollega av deg som jeg kontaktet først om saken, eller mer presist klarte å overse en rettelse han kom med om din bakgrunn straks etter:)

Uansett viser det du sier her at du nok ikke er helt blank på feltet.

Så kan vi sikkert se nærmere på konkrete ting når det er blitt utstillingstid.