Lenkenes problem

En av bloggingens velsignelser, som på fint kalles for hyperlenke, er også noe av bloggerens forbannelser.

Siden jeg har tatt opp mange temaer flere ganger, eller temaer som kan forbindes med det jeg skriver om, kan det være greit å lenke til tidligere innlegg.

Eller (her er det bare å holde seg fast) til andre som har vært frekke nok til å blogge om det samme.

Det er grenser for hvor mange ganger man trenger å skrive noenlunde det samme om det samme. Vi er flere med den fordommen at det er viktigere og mer spennende å videreføre tanker enn å gjenta dem som magiske besvergelser.

Blir krim av slik

Men så er det slik som jeg har empiri for (eller klikkestatistikk som det heter) at de færreste faktisk leser det jeg linker til.

Dermed er det lett å miste noen poenger, eller modifiseringer og fotnoter, og ikke se sammenhengen eller lettere store linker linjer.

Kommer et dypt hjertesukk mot ett eller annet, kan det virke som overreaksjon om man ikke er kjent med at det er fjortende gangen temaet kommer. Og at jeg har skrevet langt og tålmodig (eller i hvert fall forsøksvis humørfylt) om det i mange år.

Dess mer man blogger, dess vanskeligere kan det være å blogge.

Dekodet har siden starten i 2007 skrevet nærmere 1600 innlegg (dette er #1588) og det er totalt 6665 kommentarer (håper dermed på én til i løpet av dagen). Rekordåret var 2009 med 377 innlegg, mens jeg senere har ligget på i overkant av 200 per år.

Mye å lese, mye å linke.

Jeg kommer likevel til å fortsette som i går med å linke i øst og vest for å få rimelig korte bloggposter.

Selv om de fort blir lenger enn denne.