onsdag 2. desember 2020

Hvor kommer de moderne verdiene fra?

Da er første del av opplysningstidsseminaret klart igjen - digitalt, via Skaperkrafts Facebookside. Du trenger ikke ha konto på Facebook for å se de to kveldene dette foregår

  • Torsdag 3.12. kl. 20.00 er det fire innledninger på rundt 15 minutter fra hver av de fire i panelet
  • Tirsdag 8.12. kl. 20.00 møtes de fire til en panelsamtale om temaet.

 Mer utførlig informasjon finnes på Skaperkrafts nettside om seminaret.



Temaet er fortsatt Hvor kommer våre moderne verdier fra? Dette belyses ved innledninger av og en panelsamtale mellom
  • Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen
  • Arild Pedersen, professor emeritus ved institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo
  • Henrik Syse, professor, filosof, PRIO
  • Vidar Haanes, professor i kirkehistorie, rektor ved MF vitenskapelig høyskole
Det hele ledet av Kristin Aavitsland, professor i middelalderkultur og kirkehistorie på MF.

Den opprinnelige planen finner du her.

mandag 10. august 2020

Ja, TV-seriene kunne bli mørkere

Ikke uventet fortsetter fremstillingen av middelalderen på mørkest mulige måte i nyere dramatiseringer. Men kan det virkelig bli verre enn normalen de seneste 40 årene, der prester i filmer og serier veksler mellom psykopater og snikmordere, manipulatorer og moralister, svindlere og forførere, eller bare infantile og naive?

Så avgjort.

I følge en av de beste bloggene for tiden, historiestudenten Spencer Alexander McDaniels Tales of Times Forgotten, er det mye å gå på - og stadig nye påfunn om hva man drev med i middelalderen.

I storserien Vikings (fra ... History Channel) lærer vi at kirken på 800-tallet korsfestet frafalne og kjettere. I realiteten var dette en romersk praksis som ble forbudt av keiser Konstantin i 337 og aldri tatt opp igjen, ikke minst fordi kristne oppfattet det som fryktelig og blasfemisk å ta livet av noen på samme måte som romerne hadde gjort med Jesus.  

Forestillingen er altså ikke akkurat basert på kilder.

Mye tyder på at TV-produsenten har IS i bakhodet, noe som gjelder flere jeg har møtt når de snakker om middelalderen.

Det betyr ikke at middelalderen var Friends. Selvsagt er det ingen tvil om at kjettere kunne bli brent (særlig etter 1200-tallet), men det skjedde langt sjeldnere enn mange tror, slik McDaniels understreker (og han er ikke akkurat ansatt av Vatikanet), spesielt i forhold til hvor utbredt heresi var.

Especially when compared to the number of people who held heretical beliefs, the number of people who were actually executed for heresy was remarkably small.

Det forhindrer ikke at mørket tar helt over i Cursed, en så dårlig serie at den slaktes selv i Dagbladet og VG, for mer enn antikirkelig krøll og klisjeer):

Heller ikke Spencer Alexander McDaniel er imponert. 

Every single Christian character in the show is portrayed as an unimaginably evil monster with no capacity for human compassion or mercy whatsoever. Father Cardin, the leader of the Red Paladins, repeatedly deplores mercy, characterizing it as a weakness that is incompatible with faith in God. The Red Paladins are described by the main character Gawain as so evil that the only way to deal with them is by killing them all.

Og dette er ikke en liten og tilfeldig utbrytergruppe som synes paven er for pasifistisk.   

The show also repeatedly emphasizes that the Red Paladins aren’t just some small rogue faction of unusually fanatical zealots; instead, they are portrayed as a massive, highly organized army who are supported wholeheartedly by the church and who take their orders directly from the Pope himself, who is portrayed as even more fanatical and despicable than Father Cardin.

Kristne er kort sagt det verste som finnes på denne kloden, om vi ser bort fra enkelte virus. 

There’s no nuance, no qualification, no complexity, and no humanity in the show’s portrayal of Christians; the unambiguous message of the show is that all Christians—or at least all Catholics—are inherently genocidal monsters and that the world will not be safe until they have been exterminated».

Det et likevel ingen grunn til å tro at serien vil bli stanset for å spre hatefulle holdninger.

lørdag 9. mai 2020

Minneord med någo attåt - Erik Tandberg (1932-2020)

Da jeg skrev minneord om Erik Tandberg (publisert i Vårt Land tidligere i uken) var jeg i tvil om hvor "religiøs" jeg skulle være.

Selv om Erik Tandberg uttalte seg offentlig også om Gud, har jeg erfart hvor lett det er for fagfolk å bli tatt til gissel, f.eks. slik Einstein (litt feilaktig) er blitt det.


Når jeg er litt allergisk mot sånt, er grunnen også å ha opplevd fagfolk som henviser til ett eller annet vagt argument om hvor avansert eller komplekst universet eller biologien er, bare for å forlate troen rett etter.

Eller komme med noen mer klisjéaktige innvendinger, for så å omfavne Gud uken etter.

Dessverre er deres utsagn alt for lett å misforstå eller misbruke, spesielt når de handler mer om biografi - om hva de tror/ikke tror - enn om begrunnelser.

Det er likevel ikke til å komme fra hva Erik Tandberg mente, som i et intervju med Teknisk Ukeblad i 2012.
Tror du på Gud?
– Ja. 
– Hvorfor?
– Verdensrommet er så storslått at det ikke kan være en tilfeldighet.
Nå er ikke noe argument fra verdensrommets storslåtthet veldig kjent blant religionsfilosofer, selv om universets størrelse og egenskaper kan tale til manges intuisjon og ærefrykt.

Men det hadde vært interessant å få vite mer spesifikt hvordan han tenker. Det ga dermed håp da han stilte opp i Mellom Himmel og jord på NRK radio i 2017 (mellom rundt 39 og 45 minutter).

Siden han har jobbet så tett og grundig med romrelaterte spørsmål i mange år, er NRKs livssynsmedarbeidere nysgjerrige på hva den 85-årige Erik Tandberg har å si om det som er bak tid og rom.

På spørsmål fra Camilla Tjønn Thingvoll legger han ikke skjul på at han er imponert over et univers "som er så kolossalt i omfang, og inneholder så mye".
Det gjør at de aller fleste mennesker har en dragning mot det. Det som er så interessant er at det i tillegg til vårt solsystem finnes noe sånt som 400 milliarder andre stjerner i vår galakse. 
- Er det vanskelig til og med for deg å fatte dette? 
Ja det er det. 
- Men tenker du ein del på det? 
Ja, jeg gjør det. 
Og hva tenker han, om opphavet til universet?
- Er f.eks The Big Bang eit resultat av mange tilfeldige hendelsar eller er det nokon som har sett det heile i gong? 
Ja, det diskuterer jo forskerne, da. Det er en del teorier om dette og jeg tror ikke vi har kommet til bunns i det spørsmålet ennå. 
Hva tror så Tandberg?  
Jeg tror at det ikke var en tilfeldig, at det er en slags Gud som har stått bak det hele. Bak The Big Bang og åpnet muligheten for ikke bare The Big Bang, men sånne ting som DNA og en hel del andre ting. Og når man da tar med også hvor utrolig stort universet er, med alle måner og planeter og stjerner og galakser, så undres man over om det ikke liksom er en intelligens som har stått bak.
Siden han ikke bare har gitt romalderen, men sivilingeniører, et ansikt, er neste spørsmål ikke uventet.
- Ein  slags ingeniør som har stått bak, som du kaller Gud?  
Ja, gjerne det,  
Programlederen blander (muligens i likhet med Tandberg) Gud med en gud ("guden"), men begge snakker utvilsomt om opphavet til vårt univers - enten de tenker på en mer tilfeldig forbipasserende gud eller en bakenforliggende Gud som den helt grunnleggende eksistens.
- Kva kan du seie om denne guden da? 
Det kan jeg si veldig lite om, for det vet jeg ikke. 
- For det er jo nokon som meiner at det ikke er nokon gud som står bak, at Big Bang kom av seg sjøl?
Mange som mener det er tilfeldigheter, men igjen når man går inn på dette med DNA og alt hva dette her er blitt til, universals og alt det der, synes jeg ikke det er svært mange andre ting som besvarer det godt nok. 
Tandberg famler i blant etter ord. Han har tydelig mer på hjertet, men i stedet for å følge opp hans begrunnelser og begreper, argumenter og anglisismer, vil NRK heller vite mer om hans konklusjoner.
- Denne guden - ingeniøren - den som står bak, kva slags planer har han med oss? 
Det vet jeg ikke. 
- Er denne kraften her i dag og, eller er det noko som var for veldig mange år siden? 
Jeg mener det fremdeles er styring på en del av de store linjene. 
- Ka meiner du med det? 
Det finnes en Gud som sørger for at universet virker, som ... antatt [ordet han leter etter er nok intendert]. 
Neste oppfølgingsspørsmål kan nok skyldes at så mange opplever det som overraskende at teknologiske og vitenskapelige eksperter tror på Gud. Men det er mer uklart hvorfor de nå snakker upersonlig om "en kraft", når Tandberg har vært så tydelig på at han tror på Gud som aktiv, skapende og styrende - altså noe høyst bevisst.

Kanskje en for rask oversettelse i Tandbergs hode der power er blitt til kraft og ikke makt?
- Korleis reagerar dine kollegaer og folk i miljøet på at du trur det er en kraft som står bak? 
Det er litt blandet, folks syn er jo delte på dette punktet. Men jeg har jo ved et par anledninger sagt at jeg tror det er en kraft, skapende kraft, bak. Det har noen sagt seg enige i, mens andre har sagt at det kan de ikke skjønne.  Så meningene er delte.
En god journalist kan ikke la Tandbergs konklusjon være siste ordet. 
- Det er jo ingen fasit heller. 
Nei.
- Kva slags bås kan vi sette deg i, er det nokon spesiell religion du tilhøyrer, kan vi sette deg i en bås? 
Nei, jeg vil nødig si noe om hvordan dette passer inn i forskjellige religioner, for jeg føler dette her er hevet over hva man vanligvis mener med ... religion. 
- Det er meir komplisert enn som så? 
Ja, det er det. 
Noen lyttere vil sikkert være glade for at de kan tro på noe så komplisert som Gud, uten å måtte bry seg om noe så enkelt som en spesiell religion.

Mine minneord kunne altså endt med at
Erik Tandberg har lagt ut på sin siste reise. Nå er ikke målet månen eller andre steder i universet, men den Gud han mente sto bak vårt storslagne univers.

onsdag 26. februar 2020

OBS: Avlyst (Bli opplyst om opplysningstiden!)

Dette arrangementet er naturlig nok avlyst.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Før var verden mørk og miserabel. Så kom opplysningstiden.

Når kirken ikke lenger fikk styre, var det slutt på å undertrykke vitenskapen. Dermed fikk vi en rivende utvikling av vitenskap, teknologi og medisin.

Sies det. Av både den ene og den andre. 

Ikke minst skolens lærebøker. 
Flere og flere mennesker begynte å oppfatte verden gjennom fornuft og vitenskap og ikke gjennom religiøse forklaringer (Historie Vg3 Fra 1700-tallet til i dag, Cappelen 2008). 
Før opplysningstiden hersket altså religiøse forklaringer, nå kom endelig fornuft og vitenskap.
Et ikke-religiøst natur­syn fikk en enorm betydning for tekno­lo­gi­utvik­lingen i denne perioden, og det ble gjort epokegjørende oppfinnelser innenfor en rekke fag (Fagartikkel på nlda: Naturens gjennombrudd).
 Bruddet med dette religiøse synet, gjorde altså at teknologiutviklingen skjøt fart!
Det hadde tidligere vært kirkens forklaringer som besvarte spørsmål knyttet til natur, astronomi og menneskelig utvikling. Dette godtok ikke de nye filosofene og vitenskapsmennene. De mente at all kunnskap skulle ha basis i rasjonaliteten, altså det som kunne forklares. Det var ikke lenger nok å henvise til liturgien eller til Guds vilje.» (Fagartikkel på ndla: Naturens gjennombruddfor Historie Vg2 og Vg3)
Med opplysningstiden ble det altså slutt på at liturgien bestemte sant og usant i naturvitenskapen.

I opplysningstiden skjedde en rivende utvikling. Mye vi setter pris på i dag, kom for alvor på plass. Men spørsmålet er fortsatt: Er opplysningstiden et dramatisk brudd med fortiden, en ny og helt annerledes tid, eller først og fremst en kontinuitet?

Opplysningstiden fremheves ofte av religionskritikere som selve Bruddet Med Kristen Tro. Det var da vi sluttet å tro på Gud og i stedet fikk fornuft, vitenskap, demokrati og ytringsfrihet. 

"Opplysningstidens verdier" er ikke bare et stikkord for fremskritt, men den rake motsetning av kristen tro.

Stemmer dette? Både og. 

Det mangler ikke kristne aktører enten man snakker om kampen for trykkefrihet, vitenskap eller likeverd. Samtidig brøt flere toneangivende filosofer - også kristne - på 16-1700-tallet med tidligere tenkning, og langt fra alt er uproblematisk for kristen tro. 

Men er også problematisk for samfunn - tankemessig og politisk. Arven fra opplysningstiden er mangfoldig og en del bør avgjort utfordres.

Dette og mere til er i søkelyset på seminaret Ble vi opplyst av opplysningstiden? Kristendom og opplysningstid – Hvor kommer de moderne verdiene fra? mandag 16. mars kl. 0930-1530 på Litteraturhuset i Oslo. 


Seminaret har tre deler

Før lunsj er temaet Hvor kommer våre moderne verdier fra? Målet er mer opplyste innledninger og samtaler om dette enn i sitatene over, av
  • Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen
  • Arild Pedersen, professor emeritus ved institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo
  • Henrik Syse, professor, filosof, PRIO
  • Vidar Haanes, professor i kirkehistorie, rektor ved MF vitenskapelig høyskole
Etter lunsj snakker jeg om Blir vi opplyst av lærebøkene? Hva sier skolens lærebøker om kristendom, opplysningstid og moderne verdier?

Deretter er temaet Kulturutvikling siste tusen år på ulike samfunnsområder og altså innblikk i kulturutviklingen gjennom tusen år, fra rettshistorie til kunst og musikk. Her bidrar blant andre
  • Tine Berg Floater, historiker og spesialrådgiver ved Riksarkivet
  • Kristin Aavitsland, professor i middelalderkultur og kirkehistorie på MF
  • Espen Karlsen, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket
  • Einar Solbu, tidligere dekan ved Kunsthøgskolen.
Programmet avsluttes med en samtale om Blir vi opplyst av 2020? Er religion og kristne ideer sentrale premisser i vår tid? Bør de være det? mellom
  • Hilde Wisløff Nagell, statsviter, Tankesmien Agenda
  • Ragnar Misje Bergem, MF, forfatter av boken "Politisk Teologi"
  • Bente Sandvig, Human-Etisk Forbund
Dette koster 350 kroner, inkludert lunsj. Er du student får du like mye lunsj og lys for 100 kroner.

Har du klart å lese så langt, klarer du også å melde deg på her.

onsdag 8. januar 2020

Brain Salad Surgery

Siden linken ikke fungerer på Facebook, legger jeg ut artikkelen fra 2008 om Brain Salad Surgery her.