onsdag 18. desember 2013

Julekildene

Da var også Fri Tanke på banen med et intervju der en viss blogger går ut mot dem som hevder at kristne har "kuppet julen".

Denne gangen mot slike tvilsomme elementer som Den norske og Den katolske kirken.
Også kirken sier at kristne «kuppet jula»
Jula har sitt utgangspunkt i den romerske solfesten "Sol Invictus" hevder Den norske kirke. – Feil, feil, feil, sier Bjørn Are Davidsen.
Takket være solid research har Fri Tanke funnet et sted på hjemmesiden der Dnk svarer ungdom om hva jul er og videre lenker til en side hos Dkk om at en hedensk fest ble kristnet.
Davidsen blir ikke overrasket når Fritanke.no forteller at også Den norske kirke og Den katolske kirke viderebringer historier om at kristne på et vis «overtok» tidligere tradisjoner, og at dette er grunnlaget for dagens julefeiring.
– Dette er og blir feil, og det blir ikke mer sant av at Den norske kirke og katolikkene gjentar det. Det blir heller ikke mer riktig av at feilen har lange tradisjoner, sier han.
Davidsen forklarer at denne oppfattelsen har sirkulert i lang tid, og at den trolig stammer fra margen til en utgave av en syrisk bibelkommentar skrevet av Dionysius bar-Salibi. På 1100-tallet skrev noen der at kristmessen ble lagt på samme dag som den romerske solfesten Sol Invictus. Så ble det stille i mange hundre år før dette ble snappet opp på 17-1800-tallet og etablert som en sannhet.
Som vi ser er dette et tema der det er viktig å ha tunga rett i munnen. Det er fort å misforstå hva andre sier, og det er fort å formulere seg på måter som andre kan misforstå. Og det er fort å si noe feil.

Det kan likevel være verdt et forsøk på en kort oppsummering:
  1. Datoen for Jesu fødselsdag er ikke lagt til 25. desember fordi det eksisterte tidligere feiringer den dagen. Det fantes ulike tradisjoner for datoen og én av disse var bestemt av tanken om at profeter og martyrer døde på datoen de ble unnfanget. Siden man mente Jesus døde 25. mars, ble fødselen lagt ni måneder senere.
  2. Det ble avholdt messer på Jesu fødselsdag, men var ingen utbredt feiring av dagen før på 300-tallet, etter at kristen tro var offisielt anerkjent. Kristne feiret først og fremst påske.
  3. Sol Invictus-festen til minne om "den uovervinnelige sols" fødselsdag 25. desember, ble ikke innført offisielt i Romerriket før i år 274. Grunnen synes å ha vært behovet for en mer samlende religion, muligens påvirket av hvor sterkt den kristne kirken vokste.
  4. I Norge ble juleblotet flyttet fra midten av januar til 25. desember p.g.a. den kristne feiringen. Det var ingen almen tradisjon i Norge for å feire vintersolverv, heller ikke i de deler av Thule (antagelig Nord-Norge) der solen var borte i "40 dager".  Festen Prokopios skriver om i HISTORY OF THE WARS: BOOK VI (kapittel XV, linje 417) rundt år 550 handler om fem dager før solen blir synlig igjen, altså også midten av januar.
  5. Måten man begynte å feire Jesu fødselsdag er påvirket av deler av eksisterende feiringer - spesielt i matveien (i Norge dels hentet fra middelhavsmat og dels fra norrøn, i dag også fra amerikansk) og der symbolikken har overføringsverdi (som bruk av lys og gaver). Såpass mange elementer ble ikke videreført at forskere i dag nøler med å si at kristen julefeiring er en videreføring av Saturnalia.
  6. Populariteten av feiringen skyldes ikke at Kirken "tok over" en eksisterende feiring, men at feiringer stort sett er populære. Behovet for å feste på vinteren i land som Norge blir ikke borte selv om man slutter å blote.
Carl Larssons Midtvintersblot
Hva er så kildene for dette?

For den norrøne delen er de mest inngående analysert i Andreas Nordbergs Jul, disting och förkyrklig tideräkning – Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden, fra 2006.

Prokopios er vurdert på side 101 og fra neste side er gitt en inngående analyse av hva dateringen av juleblotet til "første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv" innebærer (se også figuren under, fra side 105).
Konklusjonen er at 
Den av Snorri uppgivna tidpunkten för den fornnordiska julen vid midvinternatten inföll den 19–21 januari, dvs. just i mitten av perioden för den andra julmånadens fullmåne, vilket gör det sannolikt att det var vid denna fullmåne som den fornnordiska julen firades.
For den romerske delen har Andrew McGowan en bra gjennomgang i How December 25 became Christmas der han oppsummerer diskusjonen i lys av kilder.

Blant dette er den populære forestillingen om at tidspunktet for den kristne festen er bestemt av hedenske feiringer. Blant problemene er at den ikke kan belegges med antikke kilder og synes først å ha dukket opp på 1100-tallet.
Christian authors of the time do note a connection between the solstice and Jesus’ birth: The church father Ambrose (c. 339–397), for example, described Christ as the true sun, who outshone the fallen gods of the old order. But early Christian writers never hint at any recent calendrical engineering; they clearly don’t think the date was chosen by the church. Rather they see the coincidence as a providential sign, as natural proof that God had selected Jesus over the false pagan gods.

It’s not until the 12th century that we find the first suggestion that Jesus’ birth celebration was deliberately set at the time of pagan feasts. A marginal note on a manuscript of the writings of the Syriac biblical commentator Dionysius bar-Salibi states that in ancient times the Christmas holiday was actually shifted from January 6 to December 25 so that it fell on the same date as the pagan Sol Invictus holiday. In the 18th and 19th centuries, Bible scholars spurred on by the new study of comparative religions latched on to this idea. They claimed that because the early Christians didn’t know when Jesus was born, they simply assimilated the pagan solstice festival for their own purposes, claiming it as the time of the Messiah’s birth and celebrating it accordingly.
Men dette stemmer altså ikke med disse plagsomme kildene.
There are problems with this popular theory, however, as many scholars recognize. Most significantly, the first mention of a date for Christmas (c. 200) and the earliest celebrations that we know about (c. 250–300) come in a period when Christians were not borrowing heavily from pagan traditions of such an obvious character.
En vi finner dette hos er Tertullian rundt år 200 (se slutten av kapittel 8 av Svar til jødene).
Around 200 C.E. Tertullian of Carthage reported the calculation that the 14th of Nisan (the day of the crucifixion according to the Gospel of John) in the year Jesus died was equivalent to March 25 in the Roman (solar) calendar. March 25 is, of course, nine months before December 25; it was later recognized as the Feast of the Annunciation—the commemoration of Jesus’ conception. Thus, Jesus was believed to have been conceived and crucified on the same day of the year. Exactly nine months later, Jesus was born, on December 25.
This idea appears in an anonymous Christian treatise titled On Solstices and Equinoxes, which appears to come from fourth-century North Africa. The treatise states: “Therefore our Lord was conceived on the eighth of the kalends of April in the month of March [March 25], which is the day of the passion of the Lord and of his conception. For on that day he was conceived on the same he suffered.” Based on this, the treatise dates Jesus’ birth to the winter solstice.
Men å regne på denne måten fikk den konsekvensen at Østkirken havnet på en annen dato, siden de fulgte en annen kalender.
In the East, too, the dates of Jesus’ conception and death were linked. But instead of working from the 14th of Nisan in the Hebrew calendar, the easterners used the 14th of the first spring month (Artemisios) in their local Greek calendar—April 6 to us. April 6 is, of course, exactly nine months before January 6—the eastern date for Christmas. In the East, too, we have evidence that April was associated with Jesus’ conception and crucifixion. Bishop Epiphanius of Salamis writes that on April 6, “The lamb was shut up in the spotless womb of the holy virgin, he who took away and takes away in perpetual sacrifice the sins of the world.” Even today, the Armenian Church celebrates the Annunciation in early April (on the 7th, not the 6th) and Christmas on January 6.
Thus, we have Christians in two parts of the world calculating Jesus’ birth on the basis that his death and conception took place on the same day (March 25 or April 6) and coming up with two close but different results (December 25 and January 6).
Dermed feires julen 25. desember i Vestkirken og 6. januar i Østkirken Den armensk-ortodokse kirken.

(Tillegg 08.01.2014:) Når Østkirken feirer jul 6. januar er det fordi de følger den julianske kalenderen og ikke den gregorianske som vi bruker. Det som i den julianske kalenderen er 24. desember faller mellom år 1900 og år 2100 på 6. januar i den gregorianske kalenderen.

Mye tyder altså på at julehistorien bør bli et eget universitetsfag.

Det bør ikke overraske at intervjuet i Fri Tanke avsluttes med at
Jeg er helt enig med Brun-Pedersen og Human-Etisk Forbund i at jula i dag er et sammensurium av både kristne og ikke-kristne, sekulære elementer. Det er alt for enkelt å si at jula utelukkende er en kristen høytid med kristent opphav. Både hedninger og kristne kan feire jul med god samvittighet, forsikrer Davidsen.
Så er håpet at en så jovial konklusjon ikke ødelegger julestemningen.

13 kommentarer :

Arne Reidar Hæåk sa...

Interessant. Blir spennede å se om HEF justerer teksten sin og om NDLA også justerer sine julesider

Bjørn Are sa...

Vi får håpe de retter opp, det er også noe ferieavvikling rett før jul, har jeg skjønt.

Arild Nordby sa...

Artig gjennomgang, Bjørn Are!
Ser ut til at vi har litt med slumsete slutninger og generaliseringer å gjøre; at tidligere hellige steder, for eksempel hellige lunder ble anvendt for anleggelse av kirker synes å være bedre historisk etablert (eks. St. Martin av Tours gikk løs på en hellig lund, hvis jeg husker rett), selvom ikke overtagelsen av hellige tider synes å være så godt belagt.

Bjørn Are sa...

Hellige steder er det liten tvil om, nei. Mye skyldtes nok at disse var plassert ganske praktisk, i tillegg til at man ønsket å markere hvem som var den mektigste guden.

Are Karlsen sa...

Imponerende research. Burde sette standard for juledebatten og stoppe sekularistiske nisseangrep.

Hallvard N. Jørgensen sa...

Så flott arbeid, Bjørn-Are. Må også seie at det er verkeleg "fair" og realt av Fri Tanke å behandle denne saka seriøst og intervjue deg i denne saka.

Bjørn Are sa...

Ja, jeg synes faktisk Fri Tanke stort sett er veldig bra.

Det hjelper med journalister som er opptatt av fakta og fairhet.

Anonym sa...

Her er en supplerende, rimelig vidsynt og tidvis humoristisk artikkel. http://www.huffingtonpost.co.uk/greg-jenner/a-weird-history-of-xmas-p_b_2302751.html

Cassanders
In Cod we trust

Oddvar sa...

23/12 oppdaterte katolsk.no sin side ( http://www.katolsk.no/praksis/syklus/artikler/juletid ) om forklaringen på valget av 25. desember for julefesten. Nå er de helt enige med deg, Bjørn Are.

mvh p Oddvar Moi

Bjørn Are sa...

Godt å se, Oddvar!

Alltid en utfordring med de delene av websidene som lages av ildsjeler som egentlig har helt andre oppgaver.

Leif Halvard Silli sa...

Eg skreiv « eg trur det er rundt 16-17 år sidan me slutta med det. »

Eg meinte «16-17 HUNDRE år sidan»

Leif Halvard Silli sa...

No vart viss heile kommentaren min borte … Så eg fær ta det heilt stutt.

Bjørn Are seier at «Østkirken» feirar joledag den 6. januar. Dette er feil, med mindre han med «Østkirken» berre meiner Den armensk-ortodokse kyrkja. Dei gresk-ortodokse kyrkjene (t.d. Moskvapatriarkatet og Det økumeniske patriarkatet) feirar joledag same dato - den 25. desember. Rett nok feirar Moskva etter den julianske kalenderen medan Konstaninopel feirar etter ein gregoriansk kalendervariant – men det er i denne samanheng ein biting.

Den 6. Januar er teofanien – Kristi dåp. Og det var i tidleg kristen tid skikk, gjerne serleg i «aust», å feira Kristi dåp i Jordan og Kristi fødsle på same dag.

Mellom år 1900 og år 2100 fell juliansk jolAFTAN (24. desember) på den 6. januar i den gregorianske kalenderen. Men dette er berre reint tilfeldig og har ingenting med teofanien eller den den armenske skikken å gjera.

Bjørn Are sa...

Takk for korreksjon, Leif Harald!

Du har selvsagt helt rett. Vet ikke hvordan jeg klarte å feilkoble sånn her, siden jeg andre steder (tror også på bloggen) har sagt det riktig:)

Retter opp straks.