tag:blogger.com,1999:blog-79600156338878917842024-02-19T19:28:01.158+01:00DekodetBjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.comBlogger2034125tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-20848224169551366192021-06-30T10:04:00.008+02:002021-06-30T10:05:56.837+02:00Tenke tanker i tenketanker?<p> Eller i <i>tankesmier </i>som det heter på bedre norsk.</p><p></p>De seneste par årene har jeg altså jobbet i <a href="https://skaperkraft.no/" target="_blank">Skaperkraft</a> og skrevet ganske <i>mye </i>som du finner ved <a href="https://skaperkraft.no/publikasjoner/artikler/q/bj%C3%B8rn%20are%20davidsen" target="_blank">å klikke her</a>. <div><div><br /></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0dEVG8oMf1ryARYWEcsTqrsTYaOp_piic526T3E-cRDyVAwad-FBf8oE961FT6nQl95LruNXfqCsNmoOrthBB8HF7ixNK78DCDfXxTP47nxEuDYoAE6fHTppdQxXXT5kWi_s-rx8Lff0/s619/Skaperkraft+logi.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="127" data-original-width="619" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0dEVG8oMf1ryARYWEcsTqrsTYaOp_piic526T3E-cRDyVAwad-FBf8oE961FT6nQl95LruNXfqCsNmoOrthBB8HF7ixNK78DCDfXxTP47nxEuDYoAE6fHTppdQxXXT5kWi_s-rx8Lff0/s320/Skaperkraft+logi.JPG" width="320" /></a></div><p>Dette handler om alt fra korte artikler på under en A4-side til notater noen titalls sider om ikke minst konspirasjonsteorier generelt (<a href="https://skaperkraft.no/_service/343997/download/id/532382/name/Konspirasjonsnotat+1+-+Notat+i+Sannhet+2-0+-+Bj%C3%B8rn+Are+Davidsen.pdf" target="_blank"><i>Konspirasjonsteorier bygger ikke samfunn</i></a>) og blant kristne (<a href="https://skaperkraft.no/publikasjoner/notater/notat/article/1586702" target="_blank"><i>Konspirasjonsteorier i kristne miljøer</i></a>).</p><p>Det er bare å følge med på siden eller få oppdateringer på <a href="https://www.facebook.com/tankesmienskaperkraft" target="_blank">Facebook</a> om mine og andres artikler, videointervjuer, seminarer og så videre.<br /><br />Også her går det mot sommerferie, slik at du heldigvis får god anledning til å komme ajour før høsten.</p></div></div>Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-19901458442741948352021-06-26T13:16:00.007+02:002021-06-26T13:22:22.678+02:00Sjekk Fagsjekk <p>Når det tar litt tid å oppdatere denne bloggen for tiden, er grunnen som så ofte at det oppdateres i overkant mye <i>andre</i> steder.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXInJBWhth92oQYpNtIQhZ-iRvBqp1qAM5uJdy0pBpy5h1S0Y1UtOeisLHD_apXvmbzoYkyUtyteU7eUme3Cho1zoHepDZN_7o39FSLnSLEmS5ysxv1ycv-_wqTWYG8m1tNu1re5l-1cw/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="496" data-original-width="837" height="238" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXInJBWhth92oQYpNtIQhZ-iRvBqp1qAM5uJdy0pBpy5h1S0Y1UtOeisLHD_apXvmbzoYkyUtyteU7eUme3Cho1zoHepDZN_7o39FSLnSLEmS5ysxv1ycv-_wqTWYG8m1tNu1re5l-1cw/w400-h238/image.png" width="400" /></a></div><br />Ett av disse er jeg til og med redaktør for, <a href="http://fagsjekk.no">fagsjekk.no</a>, et<br /><p></p><p class="has-text-align-left" style="box-sizing: border-box; color: #222222; font-family: Montserrat; font-size: 15px; margin-bottom: 26px; margin-top: 0px;"></p><blockquote><p class="has-text-align-left" style="box-sizing: border-box; color: #222222; font-family: Montserrat; font-size: 15px; margin-bottom: 26px; margin-top: 0px;"><i>nettsted med formål å hjelpe til kritisk tenkning og faktaformidling i skolen, inkludert påstander elever møter i populærkulturen. Dette er ikke et alternativ til læremidler, men en støtte til arbeidet med dem – også når det gjelder dybdelæring. Av kapasitetsgrunner vil det være begrenset hva vi rekker å ta opp, men vi ønsker i første omgang spesielt å se på temaer som historiske myter, ikke minst om forholdet mellom tro og vitenskap i historien.</i></p></blockquote><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDOfC0IwchT3ns2bGMb2rUJoQw6of6cVLqOKSXG7TLuctNC55Lcbkmtooq3PvTSfQuXa8VsYOO_jo3PXmL3TIZKA7fvAJfEzmGJWPGn-UmAE8Kh3nDfpqAcVU-I7zR2sHYBwk9Kjqxtfw/" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="" data-original-height="581" data-original-width="550" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDOfC0IwchT3ns2bGMb2rUJoQw6of6cVLqOKSXG7TLuctNC55Lcbkmtooq3PvTSfQuXa8VsYOO_jo3PXmL3TIZKA7fvAJfEzmGJWPGn-UmAE8Kh3nDfpqAcVU-I7zR2sHYBwk9Kjqxtfw/w302-h320/image.png" width="302" /></a></div>Ved siden av læremidler og populærvitenskap, legger fagsjekk.no også regelmessig inn nye gjennomganger av historiske myter i en egen seksjon med det kanskje ikke helt originale, men ganske så treffende navnet <a href="https://fagsjekk.no/mytekalender/" target="_blank"><b>Mytekalenderen</b></a>. <p></p><p>Slike myter finner vi i alt fra læremidler og populærvitenskap til TV-serier og filmer, noe lesere av <i>Dekodet </i>bør ha merket et tiår eller to. </p><p>Som navnet antyder, er kalenderen ordnet etter årstall, noe som bør gjøre det lettere å få med seg mytene om ulike tidsperioder. </p><p>Ikke minst dukker de gjerne opp når noen skal skrive om <i>neste </i>periode. For å understreke hvor lys og flott og rasjonell renessansen eller opplysningstiden er, gjelder det å fremstille dem i sterk kontrast til middelalderen eller (her er det bare å holde seg fast) ... <i>1600-tallet</i>.</p><p>Så langt har vi allerede lagt inn flere titalls analyser og artikler. Vi roer oss ned når det nå nærmer seg sommerferie, men det ser heldigvis - eller dessverre - ikke ut til å være problemer å finne stoff å presentere til høsten.<br /></p><p class="has-text-align-left" style="box-sizing: border-box; color: #222222; font-family: Montserrat; font-size: 15px; margin-bottom: 26px; margin-top: 0px;"></p>Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-29069425981900495952020-12-02T10:36:00.001+01:002020-12-02T10:36:30.110+01:00Hvor kommer de moderne verdiene fra? <p>Da er første del av opplysningstidsseminaret klart igjen - digitalt, <span style="background-color: white;">via</span><span style="color: #333333;"> </span><b><a href="https://www.facebook.com/tankesmienskaperkraft/" style="color: #0abfb6;">Skaperkrafts Facebookside</a></b><span style="background-color: white;">. Du trenger ikke ha konto på Facebook for å se de </span><span style="background-color: white;">to kveldene dette foregår</span></p><p style="background: white; margin-bottom: 7.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 7.5pt;"><o:p></o:p></p>
<ul style="margin-top: 0cm;" type="disc">
<li class="MsoNormal" style="background: white; margin-bottom: 7.5pt; mso-list: l0 level1 lfo1;"><b>Torsdag 3.12. kl. 20.00 </b>er
det fire innledninger på rundt 15 minutter fra hver av de fire i panelet<o:p></o:p></li>
<li class="MsoNormal" style="background: white; margin-bottom: 7.5pt; mso-list: l0 level1 lfo1;"><b>Tirsdag 8.12. kl. 20.00 </b>møtes
de fire til en panelsamtale om temaet.<o:p></o:p></li>
</ul>
<p style="background: white; margin-bottom: 7.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 7.5pt;"><o:p> </o:p><span style="background-color: transparent;">Mer utførlig informasjon finnes på </span><a href="https://skaperkraft.no/arrangementer/arrangement/calendar_event/7839621" style="background-color: transparent;">Skaperkrafts nettside om seminaret</a>.</p><div><div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWTjVYzELZTZEc3GNnJOOkFO_s23mvT_266qBkTn5g-RYaHTYMMHnkGZmdQWqAwzMNpTFQisCUUqrIMmIsDzxQUXgW6LknPeXIw1CuDUFnToG19dZUbyhrsfy0eB0H0O6n4ZgoVoKzaHo/s1600/Collage+-+Ble+vi+opplyst+2020.PNG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="298" data-original-width="661" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWTjVYzELZTZEc3GNnJOOkFO_s23mvT_266qBkTn5g-RYaHTYMMHnkGZmdQWqAwzMNpTFQisCUUqrIMmIsDzxQUXgW6LknPeXIw1CuDUFnToG19dZUbyhrsfy0eB0H0O6n4ZgoVoKzaHo/s400/Collage+-+Ble+vi+opplyst+2020.PNG" width="400" /></a></div><div><br /></div></div><div>Temaet er fortsatt <i>Hvor kommer våre moderne verdier fra?</i> Dette belyses ved innledninger av og en panelsamtale mellom</div><div><ul><i><li>Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen</li><li>Arild Pedersen, professor emeritus ved institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo</li><li>Henrik Syse, professor, filosof, PRIO</li><li>Vidar Haanes, professor i kirkehistorie, rektor ved MF vitenskapelig høyskole</li></i></ul></div></div><div>Det hele ledet av Kristin Aavitsland, professor i middelalderkultur og kirkehistorie på MF.</div><div><br /></div><div>Den <a href="http://dekodet.blogspot.com/2020/02/kom-pa-seminar-ble-vi-opplyst-av.html">opprinnelige planen</a> finner du her.</div>Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-7609202098595338252020-08-10T10:08:00.003+02:002020-08-10T10:28:37.843+02:00Ja, TV-seriene kunne bli mørkere<p><span face="" style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: helvetica, arial, sans-serif; font-size: 14px;">Ikke uventet fortsetter fremstillingen av middelalderen på mørkest mulige måte i nyere dramatiseringer. Men kan det virkelig bli verre enn normalen de seneste 40 årene, der prester i filmer og serier veksler mellom psykopater og snikmordere, manipulatorer og moralister, svindlere og forførere, eller bare infantile og naive?</span></p><p style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: helvetica, arial, sans-serif; font-size: 14px; margin: 6px 0px;">Så avgjort.<br /><br />I følge en av de beste bloggene for tiden, historiestudenten Spencer Alexander McDaniels <i><a href="https://talesoftimesforgotten.com/">Tales of Times Forgotten</a></i>, er det <i>mye </i>å gå på - og sta<span class="text_exposed_show" style="display: inline; font-family: inherit;">dig nye påfunn om hva man drev med i middelalderen.</span></p><div class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #1d2129; display: inline; font-family: helvetica, arial, sans-serif; font-size: 14px;"><p style="font-family: inherit; margin: 0px 0px 6px;">I storserien <i>Vikings</i> (fra ... History Channel) lærer vi at kirken på 800-tallet korsfestet frafalne og kjettere. I realiteten var dette en romersk praksis som ble forbudt av keiser Konstantin i 337 og aldri tatt opp igjen, ikke minst fordi kristne oppfattet det som fryktelig og blasfemisk å ta livet av noen på samme måte som romerne hadde gjort med Jesus. </p><p style="font-family: inherit; margin: 0px 0px 6px;">Forestillingen er altså ikke akkurat basert på kilder. <br /><br />Mye tyder på at TV-produsenten har IS i bakhodet, noe som gjelder flere jeg har møtt når de snakker om middelalderen.</p><p style="font-family: inherit; margin: 6px 0px;">Det betyr ikke at middelalderen var <i>Friends</i>. Selvsagt er det ingen tvil om at kjettere kunne bli brent (særlig etter 1200-tallet), men det skjedde langt sjeldnere enn mange tror, slik McDaniels understreker (og han er ikke akkurat ansatt av Vatikanet), spesielt i forhold til hvor utbredt heresi var.</p><p style="font-family: inherit; margin: 6px 0px;"></p><blockquote>Especially when compared to the number of people who held heretical beliefs, the number of people who were actually executed for heresy was remarkably small.</blockquote><p></p><p style="font-family: inherit; margin: 6px 0px;">Det forhindrer ikke at mørket tar helt over i <i>Cursed</i>, en så dårlig serie at den slaktes selv i <a href="https://www.dagbladet.no/kultur/mest-sett-i-norge---slaktes/72675820">Dagbladet </a>og <a href="https://www.vg.no/rampelys/tv/i/P9k37J/tv-anmeldelse-cursed-forbanna-haaploest">VG</a>, for mer enn antikirkelig krøll og klisjeer):</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0bSo2Mb68h4W4JzLsvWsHmYU38d5bmfuKRrJrV8195wINgxLNq9myplA7pyvqSTiZK5Cp4KJ1F2CAtI3aJvNKPQGAsWCL27JKvUEZVRHRfKAhWJE2OVLFJ36C3S5d_bY-66qzyWZnct8/s1513/Cursed.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1120" data-original-width="1513" height="296" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0bSo2Mb68h4W4JzLsvWsHmYU38d5bmfuKRrJrV8195wINgxLNq9myplA7pyvqSTiZK5Cp4KJ1F2CAtI3aJvNKPQGAsWCL27JKvUEZVRHRfKAhWJE2OVLFJ36C3S5d_bY-66qzyWZnct8/w400-h296/Cursed.png" width="400" /></a></div><p></p><p style="font-family: inherit; margin: 6px 0px;"></p><p>Heller ikke Spencer Alexander McDaniel er imponert. </p><blockquote>Every single Christian character in the show is portrayed as an unimaginably evil monster with no capacity for human compassion or mercy whatsoever. Father Cardin, the leader of the Red Paladins, repeatedly deplores mercy, characterizing it as a weakness that is incompatible with faith in God. The Red Paladins are described by the main character Gawain as so evil that the only way to deal with them is by killing them all.</blockquote><p></p><p style="font-family: inherit; margin: 6px 0px;">Og dette er ikke en liten og tilfeldig utbrytergruppe som synes paven er for pasifistisk. </p><p style="font-family: inherit; margin: 6px 0px;"></p><blockquote>The show also repeatedly emphasizes that the Red Paladins aren’t just some small rogue faction of unusually fanatical zealots; instead, they are portrayed as a massive, highly organized army who are supported wholeheartedly by the church and who take their orders directly from the Pope himself, who is portrayed as even more fanatical and despicable than Father Cardin.</blockquote><p></p><p style="font-family: inherit; margin: 6px 0px;">Kristne er kort sagt det verste som finnes på denne kloden, om vi ser bort fra enkelte virus. </p><p style="font-family: inherit; margin: 6px 0px;"></p><blockquote>There’s no nuance, no qualification, no complexity, and no humanity in the show’s portrayal of Christians; the unambiguous message of the show is that all Christians—or at least all Catholics—are inherently genocidal monsters and that the world will not be safe until they have been exterminated».</blockquote><p></p><p style="font-family: inherit; margin: 6px 0px;">Det et likevel ingen grunn til å tro at serien vil bli stanset for å spre hatefulle holdninger.</p></div>Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-30022669513529812432020-05-09T16:01:00.003+02:002020-05-09T17:13:57.067+02:00Minneord med någo attåt - Erik Tandberg (1932-2020)<div class="tr_bq">
Da jeg skrev minneord om Erik Tandberg (<a href="https://polopoly.prod.mm.cloud.atex.com/preview/www/2.599/2.972/1.1709911" target="_blank">publisert i Vårt Land tidligere i uken</a>) var jeg i tvil om hvor "religiøs" jeg skulle være.<br />
<br />
Selv om Erik Tandberg uttalte seg offentlig også om Gud, har jeg erfart hvor lett det er for fagfolk å bli tatt til gissel, f.eks. slik Einstein (litt feilaktig) er blitt det.</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUuv0M5h7KnhtIBRZtbGWb8gFPPa0RWxTb2e3cE6m8GX1ZnnEQhKhvVMjibDgKixa1CABszTlYcuP1lbkC506HEa2XP1hu_uvuwrmw2o6R5XdjC62S543z4KLY4uDoJY1nLnt68qXjsW8/s1600/Erik+Tandberg+-+Minneord+V%25C3%25A5rt+Land+-+skjev.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="975" data-original-width="1522" height="255" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUuv0M5h7KnhtIBRZtbGWb8gFPPa0RWxTb2e3cE6m8GX1ZnnEQhKhvVMjibDgKixa1CABszTlYcuP1lbkC506HEa2XP1hu_uvuwrmw2o6R5XdjC62S543z4KLY4uDoJY1nLnt68qXjsW8/s400/Erik+Tandberg+-+Minneord+V%25C3%25A5rt+Land+-+skjev.PNG" width="400" /></a></div>
<br />
Når jeg er litt allergisk mot sånt, er grunnen også å ha opplevd fagfolk som henviser til ett eller annet vagt argument om hvor avansert eller komplekst universet eller biologien er, bare for å forlate troen rett etter.<br />
<br />
Eller komme med noen mer klisjéaktige innvendinger, for så å omfavne Gud uken etter.<br />
<br />
Dessverre er deres utsagn alt for lett å misforstå eller misbruke, spesielt når de handler mer om <i>biografi </i>- om hva de tror/ikke tror - enn om <i>begrunnelser</i>.<br />
<br />
Det er likevel ikke til å komme fra hva Erik Tandberg mente, som i et <a href="https://www.tu.no/artikler/jeg-tror-det-er-liv-pa-mars/244872?" target="_blank">intervju med <i>Teknisk Ukeblad</i> i 2012</a>.<br />
<blockquote class="tr_bq">
–<i> Tror du på Gud?</i></blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
– Ja. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<i>– Hvorfor?</i></blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
– Verdensrommet er så storslått at det ikke kan være en tilfeldighet.</blockquote>
Nå er ikke noe argument fra verdensrommets <i>storslåtthet </i>veldig kjent blant religionsfilosofer, selv om universets størrelse og egenskaper kan tale til manges intuisjon og ærefrykt.<br />
<br />
Men det hadde vært interessant å få vite mer spesifikt hvordan han tenker. Det ga dermed håp da han stilte opp i <a href="https://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/dmtl04003617/03-09-2017?" target="_blank"><i>Mellom Himmel og jord </i>på NRK radio i 2017</a> (mellom rundt 39 og 45 minutter).<br />
<br />
Siden han har jobbet så tett og grundig med romrelaterte spørsmål i mange år, er NRKs livssynsmedarbeidere nysgjerrige på hva den 85-årige Erik Tandberg har å si om det som er bak tid og rom.<br />
<br />
På spørsmål fra Camilla Tjønn Thingvoll legger han ikke skjul på at han er imponert over et univers "som er så kolossalt i omfang, og inneholder så mye".<br />
<blockquote>
Det gjør at de aller fleste mennesker har en dragning mot det. Det som er så interessant er at det i tillegg til vårt solsystem finnes noe sånt som 400 milliarder andre stjerner i vår galakse. </blockquote>
<blockquote>
<i>- Er det vanskelig til og med for deg å fatte dette? </i></blockquote>
<blockquote>
Ja det er det. </blockquote>
<blockquote>
<i>- Men tenker du ein del på det? </i></blockquote>
<blockquote>
Ja, jeg gjør det. </blockquote>
Og hva tenker han, om opphavet til universet?<br />
<blockquote>
<i>- Er f.eks The Big Bang eit resultat av mange tilfeldige hendelsar eller er det nokon som har sett det heile i gong? </i></blockquote>
<blockquote>
Ja, det diskuterer jo forskerne, da. Det er en del teorier om dette og jeg tror ikke vi har kommet til bunns i det spørsmålet ennå. </blockquote>
Hva tror så Tandberg? <i> </i><br />
<blockquote>
Jeg tror at det ikke var en tilfeldig, at det er en slags Gud som har stått bak det hele. Bak The Big Bang og åpnet muligheten for ikke bare The Big Bang, men sånne ting som DNA og en hel del andre ting. Og når man da tar med også hvor utrolig stort universet er, med alle måner og planeter og stjerner og galakser, så undres man over om det ikke liksom er en intelligens som har stått bak.</blockquote>
Siden han ikke bare har gitt romalderen, men sivilingeniører, et ansikt, er neste spørsmål ikke uventet.<br />
<blockquote>
<i>- Ein slags ingeniør som har stått bak, som du kaller Gud? </i></blockquote>
<blockquote>
Ja, gjerne det, </blockquote>
Programlederen blander (muligens i likhet med Tandberg) Gud med en gud ("guden"), men begge snakker utvilsomt om opphavet til vårt univers - enten de tenker på en mer tilfeldig forbipasserende gud eller en bakenforliggende Gud som den helt grunnleggende eksistens.<br />
<blockquote>
<i>- Kva kan du seie om denne guden da?</i> </blockquote>
<blockquote>
Det kan jeg si veldig lite om, for det vet jeg ikke. </blockquote>
<blockquote>
<i>- For det er jo nokon som meiner at det ikke er nokon gud som står bak, at Big Bang kom av seg sjøl?</i></blockquote>
<blockquote>
Mange som mener det er tilfeldigheter, men igjen når man går inn på dette med DNA og alt hva dette her er blitt til, universals og alt det der, synes jeg ikke det er svært mange andre ting som besvarer det godt nok. </blockquote>
Tandberg famler i blant etter ord. Han har tydelig mer på hjertet, men i stedet for å følge opp hans begrunnelser og begreper, argumenter og anglisismer, vil NRK heller vite mer om hans konklusjoner.<br />
<blockquote>
<i>- Denne guden - ingeniøren - den som står bak, kva slags planer har han med oss? </i></blockquote>
<blockquote>
Det vet jeg ikke. </blockquote>
<blockquote>
<i>- Er denne kraften her i dag og, eller er det noko som var for veldig mange år siden? </i></blockquote>
<blockquote>
Jeg mener det fremdeles er styring på en del av de store linjene. </blockquote>
<blockquote>
<i>- Ka meiner du med det?</i> </blockquote>
<blockquote>
Det finnes en Gud som sørger for at universet virker, som ... antatt [ordet han leter etter er nok <i>intendert</i>]. </blockquote>
Neste oppfølgingsspørsmål kan nok skyldes at så mange opplever det som overraskende at teknologiske og vitenskapelige eksperter tror på Gud. Men det er mer uklart hvorfor de nå snakker upersonlig om "en kraft", når Tandberg har vært så tydelig på at han tror på Gud som aktiv, skapende og styrende - altså noe høyst bevisst.<br />
<br />
Kanskje en for rask oversettelse i Tandbergs hode der <i>power </i>er blitt til kraft og ikke <i>makt?</i><br />
<blockquote>
<i>- Korleis reagerar dine kollegaer og folk i miljøet på at du trur det er en kraft som står bak? </i></blockquote>
<blockquote>
Det er litt blandet, folks syn er jo delte på dette punktet. Men jeg har jo ved et par anledninger sagt at jeg tror det er en kraft, skapende kraft, bak. Det har noen sagt seg enige i, mens andre har sagt at det kan de ikke skjønne. Så meningene er delte.</blockquote>
En god journalist kan ikke la Tandbergs konklusjon være siste ordet. <br />
<blockquote>
<i>- Det er jo ingen fasit heller. </i></blockquote>
<blockquote>
Nei.</blockquote>
<blockquote>
<i>- Kva slags bås kan vi sette deg i, er det nokon spesiell religion du tilhøyrer, kan vi sette deg i en bås?</i> </blockquote>
<blockquote>
Nei, jeg vil nødig si noe om hvordan dette passer inn i forskjellige religioner, for jeg føler dette her er hevet over hva man vanligvis mener med ... religion. </blockquote>
<blockquote>
<i>- Det er meir komplisert enn som så? </i></blockquote>
<blockquote>
Ja, det er det. </blockquote>
Noen lyttere vil sikkert være glade for at de kan tro på noe så komplisert som Gud, uten å måtte bry seg om noe så enkelt som en spesiell religion.<br />
<br />
Mine minneord kunne altså endt med at<br />
<blockquote class="tr_bq">
<b>Erik Tandberg har lagt ut på sin siste reise. Nå er ikke målet månen eller andre steder i universet, men den Gud han mente sto bak vårt storslagne univers.</b></blockquote>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-85621099933023972122020-02-26T14:42:00.000+01:002020-03-15T12:20:49.272+01:00OBS: Avlyst (Bli opplyst om opplysningstiden!)Dette arrangementet er naturlig nok avlyst.<br />
<br />
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------<br />
<br />
Før var verden mørk og miserabel. Så kom opplysningstiden.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiC4lE__WS4A-0l8fVHgNzlWoH7I7ik78pjrsO8R4g6LYxNnFnnsjXdj2aHaQ1_vTAIPRsCe2ZDU8mHezggM7K0z-YqSXLGj6mD8R4FA55c3_ZMGT0z67AisVaMluwrSfpyKp2lcEOHLs/s1600/Opplysningstiden+England.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="430" data-original-width="300" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiC4lE__WS4A-0l8fVHgNzlWoH7I7ik78pjrsO8R4g6LYxNnFnnsjXdj2aHaQ1_vTAIPRsCe2ZDU8mHezggM7K0z-YqSXLGj6mD8R4FA55c3_ZMGT0z67AisVaMluwrSfpyKp2lcEOHLs/s320/Opplysningstiden+England.jpg" width="222" /></a></div>
Når kirken ikke lenger fikk styre, var det slutt på å undertrykke vitenskapen. Dermed fikk vi en rivende utvikling av vitenskap, teknologi og medisin.<br />
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
Sies det. Av både den ene og den andre. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ikke minst skolens lærebøker. </div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
Flere og flere mennesker begynte å oppfatte verden gjennom fornuft og vitenskap og ikke gjennom religiøse forklaringer (<i>Historie Vg3 Fra 1700-tallet til i dag</i>, Cappelen 2008)<span style="font-size: 11pt; text-indent: -11.35pt;"><i>.</i></span> </blockquote>
Før opplysningstiden hersket altså religiøse forklaringer, nå kom endelig fornuft og vitenskap.<br />
<blockquote class="tr_bq">
Et ikke-religiøst natursyn fikk en enorm betydning for teknologiutviklingen i denne perioden, og det ble gjort epokegjørende oppfinnelser innenfor en rekke fag (Fagartikkel på nlda: <a href="https://ndla.no/en/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:166938/resource:1:183659/1039" target="_blank"><i>Naturens gjennombrudd</i></a>).</blockquote>
Bruddet med dette religiøse synet, gjorde altså at teknologiutviklingen skjøt fart!<br />
<blockquote class="tr_bq">
Det hadde tidligere vært kirkens forklaringer som besvarte spørsmål knyttet til natur, astronomi og menneskelig utvikling. Dette godtok ikke de nye filosofene og vitenskapsmennene. De mente at all kunnskap skulle ha basis i rasjonaliteten, altså det som kunne forklares. Det var ikke lenger nok å henvise til liturgien eller til Guds vilje.» (Fagartikkel på ndla: <i><span style="font-family: "calisto mt" , serif; font-size: 11pt;"><a href="https://ndla.no/en/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:166938/resource:1:166947" target="_blank">Naturens gjennombrudd</a>, </span></i><span style="font-family: "calisto mt" , serif; font-size: 11pt;">for <span style="color: windowtext;">Historie Vg2 og Vg3)</span></span></blockquote>
Med opplysningstiden ble det altså slutt på at <i>liturgien </i>bestemte sant og usant i naturvitenskapen.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
I opplysningstiden skjedde en rivende utvikling. Mye vi setter pris på i dag, kom for alvor på plass. Men spørsmålet er fortsatt: Er opplysningstiden et dramatisk brudd med fortiden, en ny og helt annerledes tid, eller først og fremst en kontinuitet?</div>
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
Opplysningstiden fremheves ofte av religionskritikere som selve Bruddet Med Kristen Tro. Det var da vi sluttet å tro på Gud og i stedet fikk fornuft, vitenskap, demokrati og ytringsfrihet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
"Opplysningstidens verdier" er ikke bare et stikkord for fremskritt, men den rake motsetning av kristen tro.<br />
<br />
Stemmer dette? Både og. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det mangler ikke kristne aktører enten man snakker om kampen for trykkefrihet, vitenskap eller likeverd. Samtidig brøt flere toneangivende filosofer - også kristne - på 16-1700-tallet med tidligere tenkning, og langt fra alt er uproblematisk for kristen tro. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men er også problematisk for samfunn - tankemessig og politisk. Arven fra opplysningstiden er mangfoldig og en del bør avgjort utfordres.<br />
<br />
Dette og mere til er i søkelyset på seminaret <b><i><a href="https://skaperkraft.no/arrangementer/arrangement/calendar_event/7782693" target="_blank">Ble vi opplyst av opplysningstiden? Kristendom og opplysningstid – Hvor kommer de moderne verdiene fra?</a></i> </b>mandag 16. mars kl. 0930-1530 på Litteraturhuset i Oslo. </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWTjVYzELZTZEc3GNnJOOkFO_s23mvT_266qBkTn5g-RYaHTYMMHnkGZmdQWqAwzMNpTFQisCUUqrIMmIsDzxQUXgW6LknPeXIw1CuDUFnToG19dZUbyhrsfy0eB0H0O6n4ZgoVoKzaHo/s1600/Collage+-+Ble+vi+opplyst+2020.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="298" data-original-width="661" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWTjVYzELZTZEc3GNnJOOkFO_s23mvT_266qBkTn5g-RYaHTYMMHnkGZmdQWqAwzMNpTFQisCUUqrIMmIsDzxQUXgW6LknPeXIw1CuDUFnToG19dZUbyhrsfy0eB0H0O6n4ZgoVoKzaHo/s400/Collage+-+Ble+vi+opplyst+2020.PNG" width="400" /></a></div>
<div>
<br /></div>
Seminaret har tre deler</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Før lunsj er temaet <i>Hvor kommer våre moderne verdier fra?</i> Målet er mer opplyste innledninger og samtaler om dette enn i sitatene over, av</div>
<div>
<ul><i>
<li>Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen</li>
<li>Arild Pedersen, professor emeritus ved institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo</li>
<li>Henrik Syse, professor, filosof, PRIO</li>
<li>Vidar Haanes, professor i kirkehistorie, rektor ved MF vitenskapelig høyskole</li>
</i></ul>
<i>
</i></div>
<div>
Etter lunsj snakker jeg om <i>Blir vi opplyst av lærebøkene? Hva sier skolens lærebøker om kristendom, opplysningstid og moderne verdier?</i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Deretter er temaet <i>Kulturutvikling siste tusen år på ulike samfunnsområder </i>og altså innblikk i kulturutviklingen gjennom tusen år, fra rettshistorie til kunst og musikk. Her bidrar blant andre</div>
<div>
<ul>
<li>Tine Berg Floater, historiker og spesialrådgiver ved Riksarkivet</li>
<li>Kristin Aavitsland, professor i middelalderkultur og kirkehistorie på MF</li>
<li>Espen Karlsen, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket</li>
<li>Einar Solbu, tidligere dekan ved Kunsthøgskolen.</li>
</ul>
Programmet avsluttes med en samtale om <i>Blir vi opplyst av 2020? Er religion og kristne ideer sentrale premisser i vår tid? Bør de være det? </i>mellom<br />
<ul>
<li>Hilde Wisløff Nagell, statsviter, Tankesmien Agenda</li>
<li>Ragnar Misje Bergem, MF, forfatter av boken "Politisk Teologi"</li>
<li>Bente Sandvig, Human-Etisk Forbund</li>
</ul>
Dette koster 350 kroner, inkludert lunsj. Er du student får du like mye lunsj og lys for 100 kroner.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Har du klart å lese så langt, klarer du også å <a href="https://skaperkraft.no/arrangementer/arrangement/calendar_event/7782693" target="_blank">melde deg på her</a>.</div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-74999329617191235472020-01-08T22:44:00.001+01:002020-01-14T08:15:43.770+01:00Brain Salad Surgery<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=7960015633887891784" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"></a>Siden linken ikke fungerer på Facebook, legger jeg ut <a href="http://knokkelklangartikler.blogspot.com/2008/12/in-moog-for-giger.html" target="_blank">artikkelen fra 2008 om Brain Salad Surgery her</a>.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGU-5YmIHsp8Z65XCS0VL80xJW76kIZbTW1B8UAESOa_sb0TZsH1DPzSNSJENVLZbDj5WRcCbdHXmqhNTStAyl9vn-LIcDm5zlgO-WG2tekhL_5VdijlKukTqvsnwx0qG1kDTJC_ITLGk/s1600/Brain+Salad.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="585" data-original-width="700" height="333" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGU-5YmIHsp8Z65XCS0VL80xJW76kIZbTW1B8UAESOa_sb0TZsH1DPzSNSJENVLZbDj5WRcCbdHXmqhNTStAyl9vn-LIcDm5zlgO-WG2tekhL_5VdijlKukTqvsnwx0qG1kDTJC_ITLGk/s400/Brain+Salad.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-84179420933007647782019-12-02T09:33:00.000+01:002019-12-02T10:17:03.554+01:00How not to Humanistisk UngdomHumanistisk Ungdom (HU) <a href="https://humanistiskungdom.no/nyheter/2019/how-to-jesus/" target="_blank">kom sent på banen</a> i konkurransen om minst rasjonelle og evidensbaserte kampanje i 2019, men med en så klar ledelse er det vanskelig å tro de ikke tar seieren hjem.<br />
<blockquote class="tr_bq">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAjyP5lMG8IOJyZdHUJ5WCyFiHK7ksXtIUwsnBuRmsymMEvIWNTbb1aWYsUyNrMrVpTB6VQjcEGV2kEC9nUqYGrLsCkHW6Cr1OIpD63OYeVlEsQnxfKZC3V51QaGlQREwIBweZfkhiDDQ/s1600/HU1.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="396" data-original-width="276" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAjyP5lMG8IOJyZdHUJ5WCyFiHK7ksXtIUwsnBuRmsymMEvIWNTbb1aWYsUyNrMrVpTB6VQjcEGV2kEC9nUqYGrLsCkHW6Cr1OIpD63OYeVlEsQnxfKZC3V51QaGlQREwIBweZfkhiDDQ/s320/HU1.PNG" width="223" /></a>"Vil også du utføre mirakler i hverdagen? Humanistisk Ungdom har løsningen!"</blockquote>
Uventet at HU skulle gå Jan Hanvold en høy gang, men ikke fullt så uventet at de ikke leverer på sine løfter.<br />
<div>
<div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
"I dagens samfunn får stadig flere muligheten til å dele informasjon med stadig flere mottakere. Hver eneste dag blir vi bombardert med ny informasjon, noe som gjør det veldig viktig å klare å skille hva som er sant og hva som er bullshitt."</blockquote>
</div>
<div>
Og å stave bullshit riktig. <br />
<blockquote class="tr_bq">
"Dessverre velger alt for mange i Norge å tro på ting det ikke er noe vitenskapelig eller rasjonelt grunnlag for."</blockquote>
Som å tro at mennesker kan gjøre mirakler på linje med Jesus - eller at kristne tror de kan det.<br />
<blockquote class="tr_bq">
"Humanistisk Ungdom jobber for mer kritisk tenkning i samfunnet, og at spesielt unge skal utvikle sine evner til å oppdage falsk informasjon."</blockquote>
Ja, og da er det ekstra flott at de tester ungdommen med sine egne tekster. Blir spennende å se hvor mange som oppdager HUs falske informasjon.</div>
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGKZ-mViOHd0dZLL42ZTO7q1jAdmVK0Ehzir3prkZnSD4JZaUesd2g0HorkPq9_jXtR85UVmNu-b-nlmzZoSjWsR-6lpXzWPdMYQS_9KBoY9gI0QIm3x6DjYgxIEoCuzjAV_OEKUGOBwY/s1600/HU2.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="199" data-original-width="494" height="160" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGKZ-mViOHd0dZLL42ZTO7q1jAdmVK0Ehzir3prkZnSD4JZaUesd2g0HorkPq9_jXtR85UVmNu-b-nlmzZoSjWsR-6lpXzWPdMYQS_9KBoY9gI0QIm3x6DjYgxIEoCuzjAV_OEKUGOBwY/s400/HU2.PNG" width="400" /></a></div>
<blockquote class="tr_bq">
"I brosjyren “How to Jesus” bruker vi Jesus sine mirakler som eksempler på noe man ved kritisk tenkning burde innse at ikke stemmer."</blockquote>
</div>
<div>
Ja, kan ikke en stein fly, kan heller ikke en fugl. Kan ikke mennesker gå på vannet, kan selvsagt ikke Jesus gjøre det heller. Siden Bibelen fremstiller ham som et helt alminnelig menneske.<br />
<blockquote class="tr_bq">
"En undersøkelse fra 2018 viser at så mye som 20% i Norge tror på miraklene slik bibelen beskriver dem."</blockquote>
</div>
<div>
Ja, jeg kan tro på Big Bang uten å tro jeg kan lage et. På samme måte som man kan tro på mirakler uten å tro at man selv kan utføre dem.</div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
"I brosjyren bruker vi humor for å få frem at miraklene neppe skjedde akkurat slik bibelen påstår."</blockquote>
</div>
<div>
I denne posten bruker jeg humor for å få frem at <a href="https://humanistiskungdom.no/globalassets/pdfer/how-to-jesus.pdf" target="_blank">brosjyren</a> neppe er laget av folk med akkurat så mye kritisk sans som de påstår.</div>
</div>
<blockquote class="tr_bq">
"I dagens samfunn kan hvem som helst publisere hva som helst, og folkets evne til kildekritikk blir avgjørende for et fungerende demokrati." </blockquote>
<div>
I hvert fall beviser brosjyren første del av setningen.</div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-49765336217785028872019-08-21T10:24:00.002+02:002019-08-21T10:33:02.877+02:00Hvem stjal historien vår?Få bøker skriver seg selv og <i>Lurt av læreboken</i> er ikke noe unntak. Som alltid er det grunn til å takke alle som har lest gjennom og bidratt med korreksjoner, innspill og eksempler, slik det forhåpentligvis er gjort behørig nok i forordet.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwLJ6lHvqdM0LRiFaOt-k1o9tdDOUSxaUTcJM9zAJmCALZ75T8D6O-e5hz7_s8A8AAgYyuEPL1z5mAn68TJNdE0W9naaGd07dRxAx4Tt7X2yMNwvg_oFw7JMwNKK47-r5jpm03h8Q1JIk/s1600/Lurt+av+l%25C3%25A6reboken.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="467" data-original-width="300" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwLJ6lHvqdM0LRiFaOt-k1o9tdDOUSxaUTcJM9zAJmCALZ75T8D6O-e5hz7_s8A8AAgYyuEPL1z5mAn68TJNdE0W9naaGd07dRxAx4Tt7X2yMNwvg_oFw7JMwNKK47-r5jpm03h8Q1JIk/s320/Lurt+av+l%25C3%25A6reboken.jpg" width="205" /></a></div>
<br />
Av bokens 12 kapitler er to skrevet av andre. Den ene er Ole Petter Erlandsen som i kapitlet <i>Hvem stjal historien vår? </i>går gjennom faktorer og tenkesett som kan ha påvirket lærebøker.<br />
<br />
Det kan gjøres dårligere valg enn å sitere innledningen:<br />
<blockquote class="tr_bq">
Et av punktene i forslaget til nye læreplaner for samfunnsfag sendt på høring våren 2019, er at elevene skal «drøfte korleis interesser og ideologi har prega synet på kva som blir oppfatta som fakta og sanning». Det kan dermed være interessant å gjøre noe tilsvarende i denne boken.<br />
<br />
Hvilke interesser og ideologier har påvirket stoffet i læremidler i den norske skolen de seneste generasjonene? Henger noe av dette fortsatt igjen?<br />
<br />
Dagens lærebøker skal ikke være styrt av en bevisst religiøs eller politisk ideologi, men av målene i læreplanene. For oss er dette kanskje selvsagt, men for noen generasjoner siden var skolen preget av en sterk ideologisk kamp - om verdier, politikk og religion og hva skolen skulle være. Og selv om mange av disse bølgene har lagt seg, finner fortsatt noen etterdønninger veien inn i lærebøkene våre. Og kanskje spesielt når vi kommer til fremstillinger av kristen tro og historie, som altså er et hovedtema i denne boken.<br />
<br />
I dette kapitlet prøver jeg dermed å ta noen steg til siden. Hva vi tenker og skriver henger sammen med hva vi har i bakhodet, hva vi oppfatter som selvsagt, som godt og rett. Slike forhold kan på sin side henge sammen med historiske utviklingstrekk, behov og politikk: Lærebøker må selvsagt gjøre pedagogiske grep og velge vinklinger, men valgene kan ha sin bakgrunn og historie. På hvilken måte har historien påvirket historien om historien? Og hvordan kan vi oppdage feil og mangler? Selv om dette kapittelet først og fremst er skrevet med elever og studenter for øye, håper jeg det kan ha interesse for flere. </blockquote>
<div>
Blant mange viktige temaer Ole Petter Erlandsen behandler er også hvordan man kan gi et skjevt bilde av historien, bevisst eller ubevisst. Han nevner syv varianter, med eksempler du må lese boken for å se. </div>
<ol>
<li>Jukse med fakta. </li>
<li>Utelate viktig informasjon. </li>
<li>Valg av perspektiv.</li>
<li>Unnlate å formidle konteksten. </li>
<li>Minimere betydningen av et retningsskifte eller en hendelse. </li>
<li>Vektlegge perifer informasjon. </li>
<li>Røve historien ut av sin sammenheng. </li>
</ol>
<div>
Blant dem Ole Petter trekker frem som har betydd mer enn mange for hvordan kristen tro er blitt behandlet og omtalt i Norge, er Edvard Bull d.e (1881-1932).<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: 14.6667px;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYWpTtbh57hC3hLLS84sHigyumnydzk9o-Slf76cD-GdG8xUxPlkKQi7AwKNUJMWC2iWMipmx43FZ8jptZnJyJx6nwadqt3pgEfG7LJajKlg8a5egxHEBBV-bfTO8eQco0fMftWQeGUHg/s1600/Edvard+Bull+d.e..PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="453" data-original-width="311" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYWpTtbh57hC3hLLS84sHigyumnydzk9o-Slf76cD-GdG8xUxPlkKQi7AwKNUJMWC2iWMipmx43FZ8jptZnJyJx6nwadqt3pgEfG7LJajKlg8a5egxHEBBV-bfTO8eQco0fMftWQeGUHg/s320/Edvard+Bull+d.e..PNG" width="219" /></a></span></div>
<span style="font-size: 14.6667px;">
</span></div>
<blockquote class="tr_bq">
Den første som for alvor gikk inn for å reformere skolen i marxistisk ånd, var Edvard Bull d.e. - historiker, antikristen, marxist og utenriksminister i Christoffer Hornsruds kortlivede regjering i 1928. I 1923, i valgkampheftet «kommunisme og kristendom», skriver Bull at Arbeiderpartiet skulle ha en «pågående og hensynsløs kirkepolitikk» som skulle «sloss uforsonlig mot den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter». Han uttaler også at «Kirkens egentlige maktposisjon i vårt samfund ligger i skolen … Er det så at Kirken er vår fiende, blir det først og fremst i vår skolepolitik, vi må kjæmpe mot den». </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Og skytset hentet han fra sin egen doktoravhandling fra 1912, «Folk og Kirke i Middelalderen». Denne er et polemisk skrift som først og fremst argumenterer for hvor lite kristningen faktisk hadde betydd for Norge. Og på mange måter er det nettopp Bulls historiesyn som blir viderefortalt i senere lærebøker – historien om den trivielle, betydningsløse og undertrykkende kristendommen. </blockquote>
<div>
Ikke fordi senere lærere eller lærebokforfattere vanligvis hadde et tilsvarende marxistisk syn, men et godt stykke på vei fordi gjennom ham og sønnen Edvard Bull d.y.'s standardverk <i>Nordmenn før oss</i> (i mange opplag fra 1948 til 1980-tallet) ble deres "litt overbærende, distanserte og nedlatende tone" sittende i mange vegger, for ikke å si bøker, selv om noen er langt bedre enn andre.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Konklusjonen er ikke <i>helt </i>overraskende for en bok fra kristent hold - men heller ikke tatt ut av løse lufta.<br />
<blockquote class="tr_bq">
Våre eneste eller dypeste røtter er ikke opplysningstiden, og ikke antikken. Ei heller vår norrøne arv som vi egentlig ikke vet så mye om, siden den er farget av den kristne skriftkulturen som beskrev den, som Snorre på 1200-tallet. Som nasjon og folk kan vi ikke forstås uten våre 1000 år gamle kristne arv. Og den burde reflekteres bedre i skoleverk og lærebøker.</blockquote>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-68391466443635375262019-06-27T10:45:00.000+02:002019-06-27T11:47:41.188+02:00Ja, det finnes gode lærebøker!Ikke uventet er det blitt en del medieoppslag om <i>Lurt av læreboken?</i><br />
<br />
Og der er journalistikkens natur å male med bred og svart pensel. Da kan det fort virke som - eller sies rett ut at - jeg gir lærebøker jeg har innsigelser til, små eller store, <i>juling</i>.<br />
<br />
Dermed er det på sin plass å rekke opp hånden og forklare at det ikke alltid stemmer. Det er på tide å hylle noen av de <i>gode </i>lærebøkene. Og spesielt en lærebokforfatter jeg har hatt gleden av å bli litt kjent med.<br />
<br />
Ja, ikke alt er like godt eller presist i alle slags bøker, heller ikke i min. Men å trekke frem noen eksempler, er ikke det samme som å si at boken er dårlig. Noen feil er langt mindre enn andre, eller først og fremst litt klønete formuleringer.<br />
<br />
Det er forskjell på å si noe direkte <i>galt </i>om et tema og å si (etter mitt skjønn) for <i>lite </i>om det.<br />
<br />
Det kan også etterlate feil inntrykk når noen småfeil (eller ev. litt større) i gode bøker nevnes i omtrent samme åndedrag som grove og mange feil i langt dårligere bøker. For noen lesere kan da inntrykket fra sistnevnte sverte over på førstnevnte.<br />
<br />
Jeg så dermed grunn til å understreke i boken at<br />
<blockquote class="tr_bq">
Det er urettferdig å krysskoble sitater fra ulike bøker. Oppsummeringer for grunnskolen bør ikke slås i hartkorn med lengre tekster for videregående. </blockquote>
At det er noen uheldige mønstre - ofte i hvordan ulike tidsperioder omtales - betyr ikke at alle lærebøker som har dette er dårlige, tar feil i alt de sier om dette, eller at det ikke (slik jeg skriver) finnes "hederlige unntak".<br />
<br />
<a href="https://dekodet.blogspot.com/2019/06/lurt-av-lreboken.html">Som nevnt i en annen bloggpost</a> vurderte jeg opprinnelig å lage en <i>kjøpsanbefaling</i>. Men siden det nå i stor grad arbeides med helt nye lærebøker, ble det mer interessant å peke på noen typiske feil og mangler.<br />
<br />
Det er sikkert flere områder som kunne vært belyst, men vi endte spesielt med å se på tro og vitenskap, kirken og kristen tro.<br />
<br />
Dermed ble boken mer sjøkart enn bokanmeldelser.<br />
<br />
Hva sier dagens lærebøker som fremtidens bør styre unna? Hvilke perspektiver forvirrer mer enn de forklarer?<br />
<br />
Jeg la også til at dess bedre bøker, dess mer tro har jeg på at forfatterne vil justere i senere utgaver eller i helt nye bøker de arbeider med.<br />
<div>
<br />
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiluOyL5vKQHv3_vucVAlPfh-gOK7ZRojoYxI9pZuDChaMG44ds8CHrNkIPAQAr8-vG55g3vCyyvTeyeUdXjE50PqNx1zAPBxvQuNwjLPu62L40YzLjO6R0N070T0gKhlzZU633T1DBKTE/s1600/Historie+og+Filosofi+2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1171" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiluOyL5vKQHv3_vucVAlPfh-gOK7ZRojoYxI9pZuDChaMG44ds8CHrNkIPAQAr8-vG55g3vCyyvTeyeUdXjE50PqNx1zAPBxvQuNwjLPu62L40YzLjO6R0N070T0gKhlzZU633T1DBKTE/s320/Historie+og+Filosofi+2.jpg" width="234" /></a>For - som jeg sier i boken og i bloggposten - er ikke <i>Lurt av læreboken?</i> skrevet for å sette noen i forlegenhet. Tvert i mot er håpet at dette skal gi enda bedre lærebøker i fremtiden, selv om ikke alle lærebokforfattere trenger å bli mer bevisste eller utfordres på punktene jeg nevner.<br />
<br />
Tvert i mot er noen lærebøker riktig så gode.<br />
<br />
Den av bøkene jeg roser mest, er <i><a href="https://www.cappelendammundervisning.no/_historie-og-filosofi-2-unibok-9788202558901">Historie og filosofi 2</a></i>, der Tommy Moum er en av medforfatterne.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Når jeg nevner ham, er det også fordi han har vært en faglig dyktig motstemme i arbeidet med <i>Lurt av læreboken?</i><br />
<br />
Muligens har jeg utfordret ham på noen områder, men det er ingen tvil om at han har utfordret meg.</div>
<div>
<br />
Både ved å peke på feil og svakheter i tidlige utkast til noen kapitler, og ved å si ja til en samtale om temaene, gjengitt i siste kapittel.<br />
<br />
Der han også får viderebringe noen av sine innvendinger. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Av bøkene Moum har vært involvert i, er det spesielt god grunn til å fremheve <i>Historie og filosofi-</i>serien.<br />
<blockquote class="tr_bq">
Den beste læreboken jeg har funnet på dette feltet er <i><a href="https://historieogfilosofi.cappelendamm.no/kat/seksjon.html?tid=2127696&sek=2127395">Historie og filosofi 1</a></i>. Den fremstiller prosessen mot Galileo kildebasert og løfter spesielt frem Kepler som mer enn noe motiveres av sin kristentro i jakten på å forstå universet. Oppgavene under overskriften <i>Det kosmografiske mysterium</i> gir elevene et godt bilde av debatten</blockquote>
Jeg sier også at <br />
<blockquote class="tr_bq">
Selv om det er vanskelig å finne lærebøker som kobler dette til Bruno, finnes renessansens okkultisme omtalt i noen lærebøker. <i>Historie og filosofi 1</i> gir en bred presentasjon av astrologi, kabbala og magi, inkludert hermetismen fra Hermes Trismegistos</blockquote>
Mye av det samme gjelder <i>Historie og filosofi 2.</i> </div>
<blockquote class="tr_bq">
For ordens skyld bør nevnes at <i>Historie og filosofi 2</i> er et av de beste lærebokverkene. Det avslører flere feiloppfatninger om tro og vitenskap. I bind 1 tas oppgjør med myten om Galileo som martyr for vitenskapen. Med eksempler som Thomas Münzter og bondeopprøret på 1500-tallet vises det at kristendommen kan være grunnlag for sosialt opprør. Pascal fremstilles som genial vitenskapsmann og klar kristen. Utviklingen av statstenkningen på 1600-1700-tallet forklares også med referanser til Augustins rex justus og middelalderens tenkning om naturretten. Det trekkes frem at de fleste opplysningsfilosofene var motivert av sin gudstro i kampen for menneskerettigheter. </blockquote>
<div>
Det kan sies enda mer positivt om disse bøkene, men inntrykket bør være klart. </div>
</div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://www.cappelendammundervisning.no/sek-asset/external-resources/highres/product/9788202446666.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;"><img alt="Image result for osiris judge of the dead" border="0" height="200" src="https://www.cappelendammundervisning.no/sek-asset/external-resources/highres/product/9788202446666.jpg" width="147" /></a></div>
<div>
Et annet bra verk er <i><a href="https://www.cappelendammundervisning.no/verk/Alle%20tiders%20historie%20Vg2%E2%80%933-140519">Alle tiders historie</a></i> (som finnes i flere varianter), igjen med Moum som en av forfatterne. Selv om jeg har flere innsigelser til deler av det, gjør det blant annet noe så sjeldent som å si noe interessant og langt fra negativt om middelalderens universiteter. </div>
<blockquote class="tr_bq">
<i>Alle tiders historie</i> nevner forbilledlig nok at i Paris var det «rundt år 1200 mellom 2500 og 5000 lærere og studenter» </blockquote>
<div>
<div>
Som nevnt er denne bloggposten ment som en hyllest til de gode lærebøkene. Og ikke minst av lærebokforfattere som Tommy Moum. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Selv om vi kan være uenige på enkelte punkter, fortjener han først og fremst ros for gode bøker.<br />
<br />
Skal du kjøpe en lærebok for neste skoleår anbefales altså begge <i><a href="https://www.cappelendammundervisning.no/verk/historie-og-filosofi-123890#produkter">Historie og filosofi</a></i>-bøkene. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
De er ikke helt på samme nivå, men det er likevel også vanskelig å finne bedre lærebøker enn serien <i>Alle tiders historie. </i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Basert på disse bøkene er det grunn til å tro at det kan skrives gode lærebøker fremover. I hvert fall om Moum er blant forfatterne.</div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-31588787719297357812019-06-20T10:20:00.000+02:002019-06-27T08:48:55.033+02:00Lurt av læreboken?Når <i>Lurt av læreboken?</i> nå er kommet fra trykkeriet, er det på tide å si mer om hva jeg har brukt de seneste månedene til. Da kan det gjøres verre grep enn å dele tanker basert på bokens innledning.<br />
<br />
<h2>
<span style="font-size: x-large;">Lurt av læreboken?</span></h2>
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigW7-_fFDhReuNAgzjB88FUVV1BDlLR13jDBtXNxOzNTeconzmgSVtj5f0RbabJDSdMTS_ds8ymwh_WtujoKSeuCahQsZRX_MpkUZJQypisoXBsdHLHNudG_UKwn6EG5tYSk8sdeonNy0/s1600/Forside.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1181" data-original-width="742" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigW7-_fFDhReuNAgzjB88FUVV1BDlLR13jDBtXNxOzNTeconzmgSVtj5f0RbabJDSdMTS_ds8ymwh_WtujoKSeuCahQsZRX_MpkUZJQypisoXBsdHLHNudG_UKwn6EG5tYSk8sdeonNy0/s400/Forside.jpg" width="251" /></a>Vi står overfor store endringer i norsk skole. I hvert fall er det klare <i>ønsker </i>med nye læreplaner, verdier og prinsipper<br />
<br />
Muligens ligger det også en kritikk av dagens skole når et mål er at det "elevene og lærlingene lærer skal være relevant".<br />
<br />
Med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer trenger vi "barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative".<br />
<br />
Men hvordan kan vi lykkes bedre med det enn i dagens skole - for ikke å si dagens lærebøker?<br />
<br />
Noe som presenteres som en løsning er <a href="https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/"><i>dybdelæring</i></a>.<br />
<br />
Elever skal få anledning til å gå i dybden og på tvers av fag, se sammenhenger og reflektere, enten vi snakker om kunnskap eller om etikk.<br />
<br />
Noe vi får håpe og tro en del lærere har drevet med lenge.<br />
<br />
Uansett er det en utfordring når det er vanskelig å vite hva som er størst, ambisjonene eller honnørordene.<br />
<br />
Og midt i dette arbeider forlag og forfattere med nye lærebøker. Det gir ikke mindre utfordringer.<br />
<br />
Den mest grunnleggende er at det som sies faktisk er <i>riktig</i>.<br />
<br />
Skal jeg fortsette med selvfølgeligheter, kan også nevnes at lærebøkene må vise <i>tilstrekkelig av sammenhengen (</i>altså denne berømte <i>konteksten)</i>, til at elevene ikke misforstår hva som sies.<br />
<br />
<b><span style="font-size: large;">Fra kjøpsanbefaling til minekart</span></b><br />
<br />
Opprinnelig var tanken å lage en slags kjøpsanbefaling av lærebøker. Hvilke er så misvisende på sentrale områder at det bør påtales? Hvilke har for mange feil til å anbefales?<br />
<br />
Men siden det kommer helt nye lærebøker, er det mer interessant å peke på <i>typiske </i>feil og mangler. Hva sier dagens lærebøker som fremtidens bør unngå? Hvilke perspektiver forvirrer mer enn de forklarer?<br />
<br />
Hvilke miner og misvisninger kan få elevene til å gå på grunn?<br />
<br />
Resultatet er altså <i>Lurt av læreboken?</i> som kan kjøpes i en nettbutikk nær deg. Boken inneholder en rekke eksempler på alt fra rene feil til påstander som strider med normale faglige konklusjoner. Den viser hvordan ting kan misforstås hvis det tas ut av sammenhengen.<br />
<br />
Og gir eksempler på samtidige tekster som kan si det motsatte av hva en del lærebøker hevder. Med spørsmål til refleksjon:<br />
<br />
Hvorfor er ikke disse kildene bedre kjent? Kan de bidra til et annet bilde? Vil fremtidige lærebøker endre fremstillingene?<br />
<br />
Vil de fortelle om feilene i tidligere bøker - som eksempler på hvor viktig det er med kritisk tenkning?<br />
<br />
<b><span style="font-size: large;">Tro, tanke og vitenskapshistorie</span></b><br />
<br />
Målet var å se hva lærebøkene generelt sier om hvor vi kommer fra, spesielt knyttet til kirken og kristen tro, direkte eller indirekte. Har vi en arv? Hva er den?<br />
<br />
Kan vi lære av den? Kan vi også være stolte av den - på noen områder?<br />
<br />
Dette handler altså ikke spesielt om KRLE. Mye er knyttet til alminnelige historie, ikke minst vitenskapshistorien.<br />
<br />
Hvilket lys kaster lærebøkene over ulike perioders tro og tanke? Over antikken og opplysningstiden, middelalderen og moderne tid?<br />
<br />
Og hvilket mørke?<br />
<br />
Ganske mye.<br />
<br />
Elevene møter kort sagt <i>mange </i>underlige påstander.<br />
<ul>
<li>Kopernikus la fram en teori om at jorda var rund. <a href="https://issuu.com/cdundervisning/docs/krle-boka_rfs/77">Det tok 300 år før kirken godtok dette</a>. </li>
<li>Hadde noen i middelalderen vitenskapelige spørsmål, <a href="https://ndla.no/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:166938/resource:1:166947">henviste kirken til … liturgien</a>.</li>
<li>Thomas Aquinas' vekt på naturretten var<a href="https://rle-nett.cappelendamm.no/enkel/seksjon.html?tid=1659331"> en viktig historisk hendelse i Human-Etisk Forbund</a>.</li>
<li>KrF ville <a href="https://issuu.com/gyldendalnorskforlag/docs/026668_bi2.compressed/36">forby undervisning i evolusjonslæren</a> da Kjell Magne Bondevik var kirke- og undervisningsminister.</li>
</ul>
Nei, dette er ikke fra kommentarfelt på nettet. Dette er noen av påstandene i læremidler brukt i 2019. I mange er det en sentral sannhet at kirken i middelalderen bekjempet vitenskap og mente at jorden var flat.<br />
<br />
Hva gjør misvisende påstander med oss? Med kunnskap? Med holdninger?<br />
<br />
Hvor mye sitter i bakhodet hos medelever – eller i media? Og gjør det læremidlene dårlige?<br />
<br />
Ikke nødvendigvis.<br />
<br />
Selv ellers gode læremidler kan inneholde feil, fra trivielle til tunge. Noen imponerer med klare tekster og gode spørsmål, treffende bilder og støtteressurser som spill og video. <i>Lurt av læreboken?</i> fokuserer imidlertid ikke på <i>hvordan </i>noe formidles, men på <i>hva</i>.<br />
<br />
Dermed kan det være mer effekt av feil i gode lærebøker, enn i dårlige.<br />
<br />
Likevel er ikke det jeg trekker frem fra gode bøker en kritikk av dem som lærebøker. Kritikken gjelder kun de (noen ganger ytterst få) feilaktige eller forvirrende påstandene man dessverre også kan finne der. <br />
<br />
Dess bedre bøker, dess mer tro har jeg på at forfatterne vil justere i senere utgaver eller i helt nye bøker de arbeider med.<br />
<b><span style="font-size: large;"><br />Typiske feil</span></b><br />
<br />
Hva er typiske feil i hvordan tidsperioder og temaer omtales? <br />
<br />
En gjennomgang av noen titalls læremidler viser ikke overraskende et skille mellom grunnskolen og videregående. Førstnevnte har en større tendens til myter og misvisninger. Læremidler for videregående er mer etterrettelige, selv om det finnes feil og man bør diskutere vinklinger - ikke minst effekten av <i>periodeinndelinger</i>. <br />
<br />
Vi er alle påvirket av mange slags myter som noen kaller <i>faktoider</i>: Forestillinger som holdes for å være sanne, men som altså er feil.<br />
<br />
Vikingene hadde ikke horn på hjelmene. Den kinesiske mur kan ikke sees fra verdensrommet. Bindersen er ikke en norsk oppfinnelse.<br />
<br />
Kirken styrte ikke astronomien.<br />
<br />
Veien er lang fra historikere til læremidler. Det kan gå generasjoner fra noe er kjent i fagmiljøene til det kommer i lærebøkene. Dermed fortsetter læremidler å gjengi feil, selv om mange har påpekt dem, lenge.<br />
<br />
Det er et godt spørsmål hva som skal til for å endre dette. Selv har jeg siden 1990-tallet skrevet om slike feil i bøker og artikler, også på bestilling i både <i>Vårt Land</i> og <i>Humanist</i>. Andre har stått frem i media, ikke minst i lokalaviser. Foreldre og elever har kontaktet forlag med konkrete eksempler på feil.<br />
<br />
Det kommer stort sett hyggelige svar om at man skal se på dette, et forlag ba også om forslag til et revidert kapittel.<br />
<br />
Deretter fortsetter det meste som før.<br />
<br />
Denne boken er ikke skrevet for å sette noen i forlegenhet. Håpet er heller at vi med denne boken kan bidra til bedre læremidler og undervisning, både før og etter at nye læremidler er klare til 2020. <br />
<br />
<b><span style="font-size: large;">Mer enn trykkfeil </span></b><br />
<br />
Når vi skal vurdere lærebøker, er det klart at feilene kan være av flere forskjellige kategorier. Derfor har jeg sortert litt. Det er forskjell på trykkfeil og politisk uenighet - og uenighet med fagmiljøer. <br />
<br />
Men ikke vanskelig å finne eksempler på alt, i media og populærkultur:<br />
<br />
<table border="1" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="border-collapse: collapse; border: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-insideh: .5pt solid windowtext; mso-border-insidev: .5pt solid windowtext; mso-padding-alt: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-yfti-tbllook: 1184;">
<tbody>
<tr style="mso-yfti-firstrow: yes; mso-yfti-irow: 0;">
<td style="border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 69.2pt;" valign="top" width="92"><div align="center" class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm; text-align: center; text-indent: 0cm;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><u><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Kategori</span></u></b></span><span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;"><o:p></o:p></span></b></span></div>
</td>
<td style="border-left: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 177.2pt;" valign="top" width="236"><div align="center" class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm; text-align: center; text-indent: 0cm;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><u><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Utfordring i lærebøker</span></u></b></span><span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;"><o:p></o:p></span></b></span></div>
</td>
<td style="border-left: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 234.7pt;" valign="top" width="313"><div align="center" class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm; text-align: center; text-indent: 0cm;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><u><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Eksempler</span></u></b></span><span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;"><o:p></o:p></span></b></span></div>
</td>
</tr>
<tr style="mso-yfti-irow: 1;">
<td rowspan="2" style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 69.2pt;" valign="top" width="92"><div align="center" class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm; text-align: center; text-indent: 0cm;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Faktafeil<o:p></o:p></span></b></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 177.2pt;" valign="top" width="236"><div align="center" class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm; text-align: center; text-indent: 0cm;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Trykkfeil</span></b></span><span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;"> – opplagte feil<o:p></o:p></span></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 234.7pt;" valign="top" width="313"><div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Den norske grunnloven ble vedtatt i 1714<o:p></o:p></span></i></span></div>
<div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Jens Stoltenberg var statsminister for Høyre</span></i></span><span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></span></div>
</td>
</tr>
<tr style="mso-yfti-irow: 2;">
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 177.2pt;" valign="top" width="236"><div align="center" class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm; text-align: center; text-indent: 0cm;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Faktoider</span></b></span><span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;"> – feil som høres riktige ut<o:p></o:p></span></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 234.7pt;" valign="top" width="313"><div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Kirken hevdet at jorden var flat.<o:p></o:p></span></i></span></div>
<div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Tungen har et smakskart. Søtt smakes på spissen, salt
og surt på sidene, bittert bakerst <o:p></o:p></span></i></span></div>
</td>
</tr>
<tr style="mso-yfti-irow: 3;">
<td rowspan="4" style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 69.2pt;" valign="top" width="92"><div align="center" class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm; text-align: center; text-indent: 0cm;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Vurderings-spørsmål<o:p></o:p></span></b></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 177.2pt;" valign="top" width="236"><div align="center" class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm; text-align: center; text-indent: 0cm;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Stereotypier/stigmatisering<o:p></o:p></span></b></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 234.7pt;" valign="top" width="313"><div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Skotter er gjerrige<o:p></o:p></span></i></span></div>
<div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Jenter kan ikke lukeparkere<o:p></o:p></span></i></span></div>
</td>
</tr>
<tr style="mso-yfti-irow: 4;">
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 177.2pt;" valign="top" width="236"><div align="center" class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm; text-align: center; text-indent: 0cm;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Politisk/ideologisk uenighet<o:p></o:p></span></b></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 234.7pt;" valign="top" width="313"><div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Lavere arbeidsgiveravgift får flere i arbeid<o:p></o:p></span></i></span></div>
<div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Bedrifter går bedre om staten styrer <o:p></o:p></span></i></span></div>
</td>
</tr>
<tr style="mso-yfti-irow: 5;">
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 177.2pt;" valign="top" width="236"><div align="center" class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm; text-align: center; text-indent: 0cm;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Livssynsmessig uenighet<o:p></o:p></span></b></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 234.7pt;" valign="top" width="313"><div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Mormonerkirken er best<o:p></o:p></span></i></span></div>
<div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Himmelen finnes ikke<o:p></o:p></span></i></span></div>
</td>
</tr>
<tr style="mso-yfti-irow: 6; mso-yfti-lastrow: yes;">
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 177.2pt;" valign="top" width="236"><div align="center" class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm; text-align: center; text-indent: 0cm;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">I strid med faglige vurderinger<o:p></o:p></span></b></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 234.7pt;" valign="top" width="313"><div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Middelalderen var mørk, uten viktig utvikling<o:p></o:p></span></i></span></div>
<div class="Boktekst1" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 11.35pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -11.35pt;">
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"><!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "symbol"; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt;">Opplysningstiden ble drevet frem av ateister <o:p></o:p></span></i></span></div>
</td>
</tr>
</tbody></table>
<span style="mso-bookmark: _Hlk4657050;"></span>
<br />
<div class="Boktekst1" style="line-height: 150%; margin-top: 0cm;">
<br /></div>
Men lærebøker bør verken ha politisk eller livssynsmessig slagside, eller motstride forskning. De bør like lite være talerør for Høyre som for hinduister.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Dessverre synes det som for få forlag og forfattere drar kjensel på stereotypier og stigmatisering av historiske perioder, antagelig fordi noen perspektiver sitter for fast. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Og hvordan ting kan oppfattes, hvis man ikke er tydelig nok i formidlingen.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er ikke vanskelig å finne eksempler. Her er tre fra kapitlet om <i>kristningen:</i><br />
<br />
<table border="1" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="border-collapse: collapse; border: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-insideh: .5pt solid windowtext; mso-border-insidev: .5pt solid windowtext; mso-padding-alt: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-yfti-tbllook: 1184;">
<tbody>
<tr>
<td style="border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 147.15pt;" valign="top" width="196"><div class="MsoBodyText" style="line-height: 150%; text-indent: 0cm;">
<b><span style="background: white; color: #333333; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Hva lærebøker kan fortelle</span></b></div>
</td>
<td style="border-left: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 171.05pt;" valign="top" width="228"><div class="MsoBodyText" style="line-height: 150%; text-indent: 0cm;">
<b><span style="background: white; color: #333333; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Konteksten
som ikke er med</span></b><b><span style="font-size: 11.0pt; line-height: 150%;"><o:p></o:p></span></b></div>
</td>
<td style="border-left: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 159.1pt;" valign="top" width="212"><div class="MsoBodyText" style="line-height: 150%; text-indent: 0cm;">
<b><span style="background: white; color: #333333; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;">Feil
konklusjoner elevene kan trekke</span></b><b><span style="font-size: 11.0pt; line-height: 150%;"><o:p></o:p></span></b></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 147.15pt;" valign="top" width="196">Kirken ble mektig som følge av tiende og gaver. Omtale av kirken primært som maktfaktor er en gjenganger i historiebøkene. </td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 171.05pt;" valign="top" width="228">Det underkommuniseres at noen for første gang organiserte et vern for de fattige. I Norge gikk 25 prosent av Kirkens inntekt til fattige. </td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 159.1pt;" valign="top" width="212">Selv om maktmisbruk selvsagt har skjedd i Kirkens navn, så hører det med til historien at Kirken på en avgjørende måte har preget vår kultur når det gjaldt omsorgen for de svake og «ulønnsomme».</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 147.15pt;" valign="top" width="196">I stor grad gjengir man mindre viktige ting som forbud mot å blote hestekjøtt, samt hvilke straffer den som overtrådte lovene ville få. </td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 171.05pt;" valign="top" width="228">Mange lærebøker er tause om forhold som en ny type rettsstat, tettere tilknytning til Europa, slutt på menneskeofringer og vikingtokter, og gradvis avvikling av slaveriet – et godt stykke på vei som følge av kristenretten. </td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 159.1pt;" valign="top" width="212">Kristendommen hadde ingen spesiell positiv betydning på veien mot dagens samfunn. Elevene oppfatter at vi stort sett har videreført det gamle samfunnet, eller at kristen tro ødela et godt samfunn.</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 147.15pt;" valign="top" width="196">Noe av det nye var oppmerksomheten på livet etter døden. Livet her og nå blir en mellomstasjon på veien.</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 171.05pt;" valign="top" width="228">Det nevnes ikke at kristningen ga et positivt syn på arbeid og livet her og nå til Guds ære og menneskers beste. Det nevnes sjelden en rekke annet positivt, fra skriftkultur til flerstemt musikk og noter, og lover som fremmet menneskeverd og motvirket fattigdom.</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 159.1pt;" valign="top" width="212"><div class="MsoBodyText" style="line-height: 150%; text-indent: 0cm;">
<span style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; line-height: 150%;">Kristningen var trist fordi man</span><br />
<span style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; line-height: 150%;">mistet det positive synet på livet. Kristendommen var negativ til livet her og nå. Det viktigste nye med kristendommen var negativt<span style="background: white; color: #333333; font-size: 11.0pt; line-height: 150%;"><span style="background-color: white; font-size: 11pt;">.
<o:p></o:p></span></span></span></div>
</td>
</tr>
</tbody></table>
<div>
<div id="ftn1">
</div>
</div>
<br />
<br />
Et annet eksempel: Gjentar læremidlene til stadighet at kirken bekjempet kunnskap, skal det lite til for at elever som brenner for vitenskap utvikler et fiendtlig bilde av kristne.<br />
<br />
Mange jeg møter har et klart bilde i bakhodet. Vi har gått fra en religiøs og følgelig fornuftsfiendtlig fortid til en opplyst, sekulær nåtid. Når Vesten på noen områder kan oppfattes som bedre enn andre kulturer, er grunnen opplysningstiden. Denne historien er på mange måter modernitetens skapelsesforteling.<br />
<br />
Den støttes av myter og forsvares med religiøs iver.<br />
<br />
<b><span style="font-size: large;">Hva styrer fremstillingene?</span></b><br />
<br />
Noe skyldes en hypnotiserende dynamikk. Man deler historien i perioder. «Antikken» avløses av «middelalderen» som igjen avløses av «renessansen», «opplysningstiden» og «moderne tid».<br />
<br />
Elevene trenger knagger, typiske kjennetegn ved hver periode. Hva har endret seg? Relative forskjeller blåses opp. Nyanser og kontinuitet dempes. Trekk i mange perioder fremheves kun i én.<br />
<br />
Resultatet gir seg selv. Formatet styrer plottet.<br />
<br />
Middelalderen var mørk og renessansen lys. Forskjellen skyldes mindre gudstro og svakere kirke. Når kirken og troen var tilstrekkelig svekket, kunne opplysningstiden gi oss vitenskap og demokrati.<br />
<br />
Derfor er det flott at noen lærebøker er bevisst at overskrifter påvirker. Det gir andre assosiasjoner å kalle perioden fra 500-1500 for <i>Renessansene </i>- i flertall, fra den karolingiske på 7-800-tallet til den italienske på 13-1400-tallet - enn for <i>Middelalderen </i>(ofte underforstått som "den mørke").<br />
<br />
Teknologi endrer seg raskere enn teologi. Overskriften <i>Boktrykkerkunsten </i>på perioden 1450-1600 gir andre tanker enn <i>Renessansen</i>.<br />
<br />
Å snakke om <i>1700-tallet</i> etterlater et annet inntrykk enn <i>Opplysningstiden</i>. <br />
<br />
Dette betyr langt fra at alt kritisk om kirker eller kristne er feil. Eller at middelalderen (eller altså renessansene) var lys og liberal.<br />
<br />
Alle tider har mørke og lyse sider. Det har opplagt skjedd en dramatisk forbedring de seneste par tusen år, enten vi snakker om lover eller legemidler, politisk eller personlig frihet, mat eller menneskerettigheter.<br />
<br />
Men historiske kilder gir heller ikke grunnlag for å si at alt dette hele veien har skjedd <i>på tross av</i> kristne impulser.<br />
<br />
Kanskje er det noen ganger motsatt? Hva hadde skjedd <i>uten </i>kristne impulser? <br />
<br />
Ja, Bibelen og kristen tro har i perioder vært brukt til å konservere uheldige samfunnsformer, for ikke å si legitimere brutale overgrep. Verken den katolske kirken, ortodokse eller protestantiske kirker er hevet over kritikk. Tvert imot er kritikk viktig.<br />
<br />
Men det kan også argumenteres for at kristen tro har bidratt med viktig inspirasjon og ressurser til begrunnelse og bevaring av gode verdier - inkludert selvkritikk og vilje til å rette opp feil. <br />
<br />
Noe også skolen og lærebokforfattere kan lære av.</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-40931004812034164422019-04-28T14:16:00.000+02:002019-04-28T14:19:16.095+02:00Møt opp på litteraturhuset i Oslo 14.mai! Vi nærmer oss en rekke tusenårsmarkeringer, i et <i>jubileenes tiår</i>. Ikke bare fordi noen ble konge eller keiser, bygget en borg eller by, men fordi det er begivenheter som har formet oss som nasjon.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Hva snakker jeg om?</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<i>Eidsivatinget </i>feires i 2022. I 2024 feires 1000-årsjubileet for <i>kristenretten </i>på Moster. Samme år er det 750-årsjubileum for <i>landsloven</i>. For å nevne noe.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Alt dette er viktige milepæler foran tusenårsjubileet i 2030.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men hva er det vi feirer? Hvilke historier fortelles? Hva bør vi feire? Hva bør vi fortelle? </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Noe av dette vil være sentralt i et seminar i regi av tankesmien Skaperkraft på litteraturhuset 14. mai, fra 10-14. Dette inkluderer lunsj slik at <a href="https://skaperkraft.no/arrangementer/arrangement/calendar_event/7710254"><b>det krever påmelding</b></a> til 350,- (150,- om du er student), se høyremargen på linken. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ikke <i>helt </i>uhildet her, men anbefaler altså dette på det varmeste. Seminaret er tre fjerdedeler fullsatt allerede, så her er det bare å skynde seg. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div style="text-align: center;">
<img height="225" src="https://skaperkraft.no/_service/321221/display/img_version/6341459/img_name/44781_321221_b45dbd5e37.jpg" width="400" /></div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Etter et kunstnerisk innslag, innleder filosofiprofessor Henrik Syse før stortingspresidenten og deretter undertegnede, om et tema som ikke er totalt fremmed for denne bloggen. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Altså en klar stigning i programmet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Likevel vil nok mange tenke at det er med de neste programinnslagene dette tar av.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<table border="1" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoTableGrid" style="border-collapse: collapse; border: none; margin-left: -5.65pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-yfti-tbllook: 1184; width: 604px;">
<tbody>
<tr>
<td style="border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">09:30-09:45<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-left: none; border: solid windowtext 1.0pt; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">Kaffe og mingling<o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">09:45-10:00<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">Kunstnerisk innslag<o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">10:00-10:15<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">Introduksjon<em style="box-sizing: border-box;"> v/Henrik Syse - P<span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;">rofessor
i filosofi, PRIO</span></span></span></span></span></span></em></span><o:p></o:p></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">10:15-10:30<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Kan vi feire en nasjon i nasjonalismens
tid?</b> <em style="box-sizing: border-box;">v/Tone
Trøen - Stortingspresident</em> <o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">10:30-10:45<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Middelalderen - mer enn en 500-årsnatt?</b> <em style="box-sizing: border-box;">v/Bjørn
Are Davidsen - F<span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;">orfatter,
rådgiver i Tankesmien Skaperkraft</span></span></span></span></span></span></em></span><o:p></o:p></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">10:45-11:00<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Arven etter Magnus Lagabøte</b> <em style="box-sizing: border-box;">v/Tine
Berg Floater - Rettshistoriker, spesialrådgiver i Arkivverket</em><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">11.00-11.15<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Demokratiets motstandskraft</b> <em style="box-sizing: border-box;">v/Øystein
Sørensen - Professor i historie, UiO</em><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">11:15-11:30<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Hvor kommer du fra? Identitet, historie
og kirkebygg i moderne stedsutvikling</b> <em style="box-sizing: border-box;">v/Oddbjørn Sørmoen
- Kunsthistoriker, fagdirektør i KA</em><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">11:30-11:45<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Føtter og røtter - Migrasjon og
nasjonal identitet</b> <em style="box-sizing: border-box;">v/Marta Bivand Erdal
- Professor i migrasjonsstudier, PRIO</em><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">11.45-12:00 <o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">Spørsmål til foredragene<o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">12:30-12:45 <o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Nasjonaljubileet i 2030 - En samtale om
Norge i tusen år</b> <em style="box-sizing: border-box;">v/Borghild Lundeby
- Prosjektleder ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter</em><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">12:45-13:00<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Jubileenes tiår - Sarpsborg, Hundorp, Eidsivating,
Moster </b><em style="box-sizing: border-box;">v/Jubileumsarrangører</em><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">13:00-13:15<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Nasjonalisme - trussel eller
forutsetning for frihet?</b> <em style="box-sizing: border-box;">v/Asle Toje - Statsviter og
forsker</em><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">13:15-13:30<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Nasjonsjubileum sett fra Balkan</b> <em style="box-sizing: border-box;">v/Sylo
Taraku - Rådgiver i tankesmien Agenda</em><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">13:30-13:45<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Samhørighet og samfunnssikkerhet - Hva
betyr historie og nasjonale markeringer i regjeringens langtidsplan for
forskning?</b> <em style="box-sizing: border-box;">v/Roy Steffensen - Leder i Stortingets
utdannings- og forskningskomité</em><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 62.1pt;" width="83"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;">13:45-14:00<o:p></o:p></span></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; box-sizing: border-box; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 391.0pt;" width="521"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: "helvetica" , sans-serif; font-size: 10.0pt;"><b>Spørsmål, oppsummering og avslutning</b> <em style="box-sizing: border-box;">v/Øyvind
Håbrekke - Faglig leder i Tankesmien Skaperkraft</em><o:p></o:p></span></div>
</td>
</tr>
</tbody></table>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg har også skrevet om noe av dette i kulturnotatet <a href="https://www.dagen.no/meninger/debatt/2019-04-24/Tusen%C3%A5rstanker-745475.html"><b><i>Tusenårstanker </i></b>i <i>Dagen</i></a>.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Blant det jeg sier der er at </div>
<blockquote class="tr_bq">
Ingen vet hva som vil skje på vei mot 2030, men i dag er bakteppet ikke bare et flerkulturelt samfunn. Vi utfordres av rasisme og populisme, fragmentering og identitetspolitikk, klaner og æreskulturer. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Kan vi lære noe av fortiden i møtet med dette? La meg ta to eksempler – æreskultur og lovverk. En av de mest grunnleggende prosessene som startet med kristningen, var veien bort fra at æren og ætten la premissene, til at individet og rettsstaten var i høysetet. Er noen i min klan eller gruppe krenket, må æren gjenopprettes ved hevn. Muligens er drapene av kristne på Sri Lanka en gjengjeldelse for massakren i Christchurch. Slike utslag av æreskultur er av de største utfordringene i verden i dag. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Med kristningen begynte en revolusjon i Norge. Det gjaldt ikke lenger å forsvare familiens og ættens ry, gjenreise tapt ære med øks og kniv. En så fundamental, urgammel og livsnødvendig skikk som blodhevn, ble forbudt. Nei, det avgjørende var å bekjenne synd og gjøre opp for seg. Idealet var ikke lenger gjengjeldelse, men tilgivelse.</blockquote>
Dette seminaret er bredt og ambisiøst (ikke minst i tidplanen), men altså bare deler av isfjellet. Her er det <i>mange </i>temaer og vinkler. Seminaret vil vise noen,og det skal nok bli plass for enda flere i årene fremover.<br />
<div>
<br />
<div>
Nevnte jeg at du skulle melde deg på? Og møte opp? </div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-84514430629568444432019-02-22T15:37:00.001+01:002019-02-22T15:54:05.542+01:00Hararis kunnskapsnivåSom en smule tenkende homo sapiens, har jeg lenge undret meg over Yuval Noah Harari og bestselgeren <i>Sapiens - En kort historie om menneskeheten</i>.<br />
<br />
En bok jeg har observert nesten like mange sitte med på toget som <i>Da Vinci koden</i>.<br />
<br />
Når man skriver bredt anlagt populærvitenskap om verdenshistorien, kan det tenkes noe mer tillitsvekkende enn store hull og klare mangler. Det blir ikke bedre når nettopp disse hullene og manglene er sentrale for bildet som tegnes av den mørke middelalderen som kullsvart kontrast til den oppfinnsomme opplysningstiden.<br />
<br />
Som jeg har beskrevet relativt <i>nøye </i><a href="http://dekodet.blogspot.com/2017/04/den-som-sover-synder.html">her</a>, viser han en besynderlig mangel på kunnskap om dramatiske og fundamentale endringer.<br />
<br />
Nei, Harari, det er ikke slik at en som sovnet i 1019 og våknet i 1519 knapt ville merket noen forskjell. Tvert i mot ville sjokket vært minst like stort som hos en som våknet i 2019 etter å ha sovet i fem hundre år.<br />
<br />
Det er heller ikke slik at når nysgjerrige på edderkopper spurte en prest på 1200-tallet om disse, ville de bli irettesatt siden slike ikke er nevnt i Bibelen. Tvert i mot ville prester kunne vise til grundige beskrivelser i mange <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Natural_History_(Pliny)">fagbøker </a>og <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Etymologiae">leksika</a> av naturens verden, selv om det nok ikke stod aller mest om edderkopper.<br />
<br />
Selv norske bønder ville få høre om <a href="https://www.academia.edu/8176135/Fragments_of_Patristic_and_Other_Ecclesiastical_Literature_in_Norway?auto=download">Isidor av Sevillas leksikon</a>.<br />
<br />
Dermed er det svært så passende at <a href="https://thonyc.wordpress.com/2019/02/21/an-open-letter-to-an-author/">selveste internettets beste blogg om renessanse og vitenskapshistorie</a> setter noen skap på plass i et åpent brev.<br />
<br />
Tony Christie reagerte stå sterkt da han så hva Harari skrev om den vitenskapelige revolusjonen at han først ga opp boken. Da han vendte tilbake for å gi den en fair sjanse, var den verre enn han husket:<br />
<blockquote class="tr_bq" style="background-color: white; border: 0px; color: #333333; font-family: Georgia, "Bitstream Charter", serif; font-size: 14px; margin-bottom: 15px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
The first page of waffle about time travelling peasants and battleships didn’t really impress me but then on the second page I stumbled across the following:</blockquote>
<blockquote style="background: rgb(245, 245, 245); border-color: rgb(187, 187, 187); border-image: initial; border-style: solid; border-width: 1px 0px; color: #666666; font-family: Georgia, "Bitstream Charter", serif; font-size: 14px; margin: 0px 0px 1.7em; outline: 0px; padding: 5px 10px 0px; vertical-align: baseline;">
<blockquote class="tr_bq" style="border: 0px; font-style: inherit; font-weight: inherit; margin-bottom: 7px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
In 1500, few cities had more than 100,000 inhabitants. Most buildings were constructed of mud, wood and straw; a three-story building was a skyscraper. The streets were rutted dirt tracks, dusty in summer and muddy in winter, plied by pedestrians, horses, goats, chickens and a few carts. The most common urban noises were human and animal voices, along with the occasional hammer and saw. At sunset, the cityscape went black, with only an occasional candle or torch flickering in the gloom.</blockquote>
</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "georgia" , "bitstream charter" , serif; font-size: 14px;">The evocative picture that you paint with your words in this paragraph reminds me of the Hollywood B-movie visions of medieval hovels and unwashed peasants that informed my childhood and in my opinion has about as much truth content as those movies of yore.</span> </blockquote>
Dermed er det bare å tegne og fortelle. I en guidet tur gjennom Nürnberg peker Tony på et avansert solur fra 1502. Han viser en ikke helt liten katedral stadig påbygget mellom 1250 og 1477.<br />
<br />
Muligens blander Harrai by med landsby, men da heter det altså <i>village </i>på engelsk. Man kan tenke seg andre stikkord om byen - i betydningen <i>city</i> - Nürnbergs skyline i 1493 enn lave bygg av gjørme, planker og strå.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgL94gYuDPQEBfZcSHfO0D6lATJYs1089qcQXG0ZtjAs_7DwijGXa0jmkqaor5Caec4WJhRaUq3-DQMwjE5qe00UEAGXZIQ9pzobq3ongzqHafQ-6yj-tKczmRP-a-UryAFDVCERBrJF0E/s1600/N%25C3%25BCrnberg-1493.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1014" data-original-width="1600" height="252" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgL94gYuDPQEBfZcSHfO0D6lATJYs1089qcQXG0ZtjAs_7DwijGXa0jmkqaor5Caec4WJhRaUq3-DQMwjE5qe00UEAGXZIQ9pzobq3ongzqHafQ-6yj-tKczmRP-a-UryAFDVCERBrJF0E/s400/N%25C3%25BCrnberg-1493.jpg" width="400" /></a></div>
Harari ville nok blitt like sjokkert som en fra 1019 over en mekanisk klokke fra 1509.<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "georgia" , "bitstream charter" , serif; font-size: 14px;">The ball above the clock shows the phases of the moon, still accurate today. At twelve-noon everyday there is a complex mechanical display with fanfares by the trumpeters, drum rolls and bell ringing. This is followed by the seven Electors circling the Emperor in the middle, three times. Tourists from all over the world come to Nürnberg to witness this spectacle.</span></blockquote>
Tony går videre til et stort gamlehjem fra rundt år 1400. Han viser byens store fontene, like praktfull seks hundre år etter at den ble konstruert.<br />
<br />
I likhet med <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Albrecht_D%C3%BCrer%27s_House">Albrecht Dürers hus på det dobbelte av tre etasjer</a>.<br />
<br />
Hvis det er noe som <i>ikke </i>kjennetegner middelalderbyer i Europa, så er det lave bygg. Kirkene strebet mot himmelen. Slottene og borgene lå ikke akkurat under bakken. Rikere familier ønsket å vise velstand og sikre trygghet med høye tårn.<br />
<br />
Noen byer fikk så mange at det ble for mye av det gode.<br />
<br />
Bologna, byen med universitetet så mange nordmenn reiste til i middelalderen for å studere juss, hadde ikke mindre enn hundre.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj72EY7yYhv7LVGVVJt-yTnI6oa7eRjwquMDEkd9PRx_dEuJn55W3mzia-5RN7ep-jbaHSTVL442Ys80HCzzfkQDMFk4WzaVunIqcgxNJQ4zEiNuVsUBBafVcjFvYy-03cMZIjohwI8DUk/s1600/bologna-towers.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="360" data-original-width="1000" height="142" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj72EY7yYhv7LVGVVJt-yTnI6oa7eRjwquMDEkd9PRx_dEuJn55W3mzia-5RN7ep-jbaHSTVL442Ys80HCzzfkQDMFk4WzaVunIqcgxNJQ4zEiNuVsUBBafVcjFvYy-03cMZIjohwI8DUk/s400/bologna-towers.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Selv ikke i dag klarer Manhatten å konkurrere i antall høybygg per kvadratmeter. New York City har under tre ganger så mange skyskrapere som Bologna i middelalderen.<br />
<br />
Hva vi lærer av dette? Å skrive om den mørke middelalderen er en garantert bestselger.Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-83278933605271580342018-12-30T08:27:00.000+01:002019-02-21T08:49:52.449+01:00Dagbladets kunnskapsnivåI serien unnlatelsessynder er kanskje ikke bloggpause det verste, men en botshandling kan være å legge ut en del som er skrevet siden sist. Jeg kommer også til å lure arkeologene ved å datere til tidspunktene dette er skrevet.<br />
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpl0JtsSRJgvNO6cafIkINKlqW4fDVcnAJbZnTYRBPIQPPzr83DRB8SQfLyoeuakNDnRzn97IK5IlrauSASsbEB4MTI9H7TkMDQBRuSrbYf5Ds2Sq1uo8A7lsBZD1jTBVjrJMFosYIVwg/s1600/Dagbladet+29122018.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="676" data-original-width="771" height="350" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpl0JtsSRJgvNO6cafIkINKlqW4fDVcnAJbZnTYRBPIQPPzr83DRB8SQfLyoeuakNDnRzn97IK5IlrauSASsbEB4MTI9H7TkMDQBRuSrbYf5Ds2Sq1uo8A7lsBZD1jTBVjrJMFosYIVwg/s400/Dagbladet+29122018.JPG" width="400" /></a></div>
<div>
<br />
<div>
Først ute er et leserinnlegg basert på <a href="https://www.dagbladet.no/kultur/overraskende-mange-skoleelever-tror-at-planeter-er-storre-enn-stjerner/70605187">denne <i>Dagblad</i>-artikkelen</a>. På grunn av plassbegrensninger ble dette selvsagt noen astronomiske enheter for kort, enten det handlet om historiske detaljer eller bredden av kreasjonisme (f.eks. mener gammeljordskreasjonister at artene er skapt i etapper med mange millioner års mellomrom). </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Og, nei, det ble ikke tatt inn. Men det endte med en liten snøballkamp på twitter - altså et strålende medium for fagdebatter - i starten av januar.<br />
<br />
<blockquote>
<b><span style="font-size: large;">Dagbladets kunnskapsnivå</span></b></blockquote>
<blockquote>
Når Inger Merete Hobbelstad 29.12. deler bekymringer om kunnskaper i norsk skole om astronomi, går det dessverre over stokk og stein. For det første presterer hun å betegne samtlige jøder, kristne, muslimer og andre gudstroende som kreasjonister ved å definere dette som å åpne «for at verden kan ha vært skapt av en guddommelig kraft».</blockquote>
<blockquote>
I realiteten er kreasjonister de som mener at mennesket og dagens dyreliv i all hovedsak ble skapt på seks dager for noen få tusen år siden. De fleste kristne – fra norske prester til paven - oppfatter at Gud har skapt ved evolusjon over hundrevis av millioner år.<br />
<br />
For det andre fremstilles astronomihistorien som «nært forbundet med kampen for å vriste kunnskapshegemoniet fra kirken, og med overgangen fra et religiøst til et vitenskapelig verdensbilde». </blockquote>
<blockquote>
Muligens lener Hobbelstad seg på myten om at det før Kopernikus og Galileo var Bibelen som styrte astronomien. Men middelalderens astronomi bygget på et klassisk gresk verdensbilde, ikke på et «religiøst». Dermed støttet Kirken og universitetene at jorden var rund og lot uten protester astronomene bruke måleinstrumenter som astrolabier og armillarsfærer, matematikk og tabeller til å sette opp kalendere, regne ut solformørkelser og så videre, basert på Ptolemaios modell med jorden i sentrum.<br />
<br />
De som satt på «kunnskapshegemoniet» var i stor grad aristotelikere ved universitetene. Da det kom rundt syv alternativer til Ptolemaios på første del av 1600-tallet, protesterte de og fikk Den katolske kirken med seg i et politisk spill. </blockquote>
<blockquote>
Det ble ikke bedre når Galileos kronargument (at tidevannet viste at jorden beveget seg) opplagt var feil og ingen hadde gode forklaringer på hvorfor man ikke kunne observere at fiksstjernene endret posisjon, hvis jorden gikk i en lang bane om solen.<br />
<br />
Galileo ble for øvrig lenge omfavnet av mange i Kirken, inkludert den senere paven. Men ved å blande seg opp i bibeltolkninger utfordret han for mange autoriteter og fremstod nærmest som protestant i en tid med store spenninger, midt under motreformasjonen og 30-årskrigen. </blockquote>
<blockquote>
At han likevel endte med kun å få husarrest på sitt eget gods, viser at Kirken ikke så dette som en sak som handlet om en spesielt stor eller avgjørende utfordring.<br />
<br />
Det gikk verre med den panteistiske mystikeren Bruno en generasjon tidligere, men det han fremmet var i høyeste grad et alternativt religiøst verdensbilde, ikke et vitenskapelig.</blockquote>
<blockquote>
Om ikke annet viser dette at det også utenfor skoleverket er viktig med korrigeringer.</blockquote>
</div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-46520600505532391002018-11-15T08:00:00.000+01:002018-11-15T10:35:13.148+01:00Uten silkehanskerHvordan lykkes med bestselgere og populærvitenskap? Skriv negativt om kristen tro og historie.<br />
<br />
Det spiller ingen rolle om det er krim eller science fiction, fysikk eller historie. Få løfter på øyelokkene over hyklerske og håpløse kristne. Ingen bokanmeldere kritiserer påstander om at kristne bekjempet kunnskap, ødela antikken og skapte den mørke middelalderen.<br />
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBqrgj1xPmUZACENcaP3lNDiH3_v-TSrC6raFeioCahozOV44rQKvrwOe5_qZEcwBBzRDvl6Cd8hL33nhvbuv_E3-zGC6WHITAzpjP-Z6Odot6G9rHocvvaKbl129y86XioVD-X9izgwQ/s1600/Silkeveiene.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1353" data-original-width="898" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBqrgj1xPmUZACENcaP3lNDiH3_v-TSrC6raFeioCahozOV44rQKvrwOe5_qZEcwBBzRDvl6Cd8hL33nhvbuv_E3-zGC6WHITAzpjP-Z6Odot6G9rHocvvaKbl129y86XioVD-X9izgwQ/s320/Silkeveiene.jpg" width="212" /></a></div>
<div>
Jeg holder ikke pusten mens jeg venter på at <i>Debatten </i>på NRK skal ta opp hvorfor det er så mye misvisende om kristen tro i lærebøker og leksika, thrillere og TV-serier. <br />
<br />
Mye skyldes nok en blanding av blindfelter og fordommer, enten man synes all religion er noe herk eller spesielt misliker konservative kristne. <br />
<br />
Likevel var det uventet å møte dette i Oxford-professoren Peter Frankopans bestselger <i>Silkeveiene</i>. For her snakker vi om en historiker, med spesialfelt globalhistorie og det kristne østromerriket, Bysants. <br />
<br />
Men altså ikke om vesten, verken i senantikken eller middelalderen. <br />
<br />
Dermed bygger deler av en ellers god bok mer på gamle myter enn moderne forskning, som når han skriver at mens <br />
<blockquote class="tr_bq">
den muslimske verden gledet seg over fornyelse, fremskritt og nye idéer, vansmektet store deler av det kristne Europa av mangel på ressurser og nysgjerrighet. Augustin av Hippo var direkte negativt innstilt til ideen om forskning og oppdagelser. "Menneskene ønsker å vite selv om kunnskapen ikke har noen verdi for dem, "skrev han. Han mente at nysgjerrighet var en sykdom. </blockquote>
Og Frankopan stanser ikke der. Han tar den helt ut. For dette handlet ikke bare om mangel på ressurser eller nysgjerrighet. Nei, man <i>foraktet </i>kunnskap. <br />
<blockquote class="tr_bq">
Forakten for vitenskap og lærdom forbauset muslimske kommentatorer, som hadde stor respekt for Ptolemaios og Evklid, Homer og Aristoteles. Enkelte hadde klare meninger om hvorfor. Historikeren al-Masudi skrev at de gamle grekerne og romerne hadde latt vitenskapen blomstre, men så gikk de over til kristendommen, og da "visket de ut tegnene på lærdom, eliminerte dens spor og ødela dens veier". </blockquote>
Ikke rart det gikk som det gikk. <br />
<blockquote class="tr_bq">
Vitenskapen ble beseiret av troen. Det er nesten det stikk motsatte av verden slik vi ser den i dag. Fundamentalistene var ikke muslimene, men de kristne. </blockquote>
Når kristne får bestemme, er resultatet akkurat så grelt som man kunne forvente. <br />
<blockquote class="tr_bq">
De med åpne sinn, de nysgjerrige og generøse befant seg i Østen og i hvert fall ikke i Europa. En forfatter skrev at når det gjaldt ikke-muslimske land, "tok vi dem ikke med i bøkene, for vi ser overhodet ingen hensikt i å beskrive dem". De var åndelige bakevjer. </blockquote>
At denne "åndelige bakevjen" kunne handle om at muslimske forfattere syntes andre ting enn islam var dårlige greier, faller ikke Frankopan inn. Det faller ham heller ikke inn å undersøke hvor rettferdig bildet er. Han lurer ikke på om det i det hele tatt gir mening å snakke om <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Augustin_av_Hippo" target="_blank">Augustin</a> (354-430) som fundamentalist. Han viser ingen forbilledlig nysgjerrighet. <br />
<br />
Dermed kan det være tid for litt opprydding. <br />
<br />
For her mangler det ikke grøfter å gå i. En av de vanlige er å tro at oppgjør med antikkens guder, spådomskunst og magiske besvergelser er å ta avstand fra antikkens naturfilosofi. Men å mislike efesernes Artemis betyr ikke at man må mislike atenernes Aristoteles. <br />
<br />
Ja, Augustin var kritisk til deler av antikkens arv. Han gikk hardt ut mot alle som kastet bort tiden på tomme spekulasjoner eller forsøkte å samtale med de døde. For dette var ikke en tid der filosofer var nøytrale forskere eller bygget på empiriske data. Mens <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Aristoteles" target="_blank">Aristoteles</a> hadde vært opptatt av å observere naturen, dyrket andre - som nyplatonikere - indre syner, magi og åndemaning. <br />
<br />
Tross sin nyplatonske bakgrunn avviste ikke Augustin kunnskap eller utdannelse. Han var blant mange kristne som gikk i bresjen for å ta vare på kunnskapsarven. Som han forklarte var det slik at kunne jødene ta med seg skattene fra Egypt, kunne kristne ta med seg skattene fra antikkens lærdom. Noe som er grunnen til at så mye av den faktisk ble tatt vare på, inkludert den sentrale rollen de «syv frie kunster» fikk også i kristen utdannelse. <br />
<br />
Dermed fortsatte man å undervise i astronomi, retorikk, aritmetikk, geometri, astronomi, musikk, grammatikk og logikk gjennom hele middelalderen. <br />
<br />
Når Augustin kritiserte nysgjerrighet, var det ikke fordi han mislikte kunnskap. Nei, det var nysgjerrighet for nysgjerrighetens skyld han var imot. Vi trengte et mål. For Augustin var ikke noe viktigere enn det som ga kunnskap om Gud, troen og frelsen. Hans nyplatonske bakgrunn forsterket hans fokus på indre sannheter.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Mens en aristoteliker som Thomas Aquinas senere i middelalderen mente at nysgjerrighet om tingene rundt oss hadde verdi i seg selv. <br />
<br />
Men alt var da ikke fryd og gammen? Det ble da atskillig færre filosofer og mindre vitenskap og matematikk etter antikken! <br />
<br />
Ja, men ikke fordi kristne avskydde nysgjerrighet eller logikk. I stedet ble to faktorer avgjørende. Den ene var skillet mellom det gresktalende østromerriket og den latinske vesten. Mens de hellenistiske verkene var tilgjengelige i øst, måtte de oversettes i vest. Man begynte da også på dette på 500-tallet, spesielt i regi av senatoren <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Boethius" target="_blank">Boëthius</a> (477–524). </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPpCERQ8N1NU_CnWPJwLTF0evrZdZK2eOcflc0SnBr2OOL5jwRNLGgHoSLHnGxzwPze2HBCzvJqZy3Vw-5G4GTXQzyYNhWsC2vVGkcyYFYtpDgaYEiNcwUd_JnZodczzLCuMrUFOn3rD8/s1600/Boethius-consolations2.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="300" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPpCERQ8N1NU_CnWPJwLTF0evrZdZK2eOcflc0SnBr2OOL5jwRNLGgHoSLHnGxzwPze2HBCzvJqZy3Vw-5G4GTXQzyYNhWsC2vVGkcyYFYtpDgaYEiNcwUd_JnZodczzLCuMrUFOn3rD8/s320/Boethius-consolations2.jpeg" width="240" /></a></div>
<div>
Hans oversettelser endte i stor grad opp som middelalderens latinske lærebøker. Skal man si noe om hva som har påvirket Vestens kultur, kommer man ikke unna disse verkene. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Prioriteringene viser ingen forakt for kunnskap eller fornuft. Tvert i mot var det han valgte å kommentere, tilrettelegge og oversette, tekster om aritmetikk, geometri, logikk og musikk, spesielt av Aristoteles, <a href="https://snl.no/Nikomakhos_fra_Gerasa" target="_blank">Nikomakhos fra Gerasa</a>, <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Porfyrios" target="_blank">Porfyrios </a>og <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Marcus_Tullius_Cicero" target="_blank">Cicero</a>. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Aristoteles verk om logikken var frem til 1100-tallet det mest betydelige av dennes verker tilgjengelig i vesten. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Boëthius nølte heller ikke med å oversette en så kristenkritisk filosof som Porfyrios. Det forteller mye om hvor høyt det kristne Vesten holdt logikken at en ikke-kristen innføring i aristotelisk logikk, <i><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Isagoge" target="_blank">Isagoge</a></i>, var lærebok i mye av middelalderen.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Dessverre ble videre oversettelsesarbeid stanset da Boëthius ble henrettet etter en politisk maktkamp. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Noe av arbeidet ble fortsatt av en annen romersk statsmann, <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Cassiodorus" target="_blank">Cassiodorus </a>(485-585), ikke minst ved å forankre og forsterke klassisk utdannelse i Vesten. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Hans <i>Institutiones </i>(Institutiones Divinarum et Saecularium Litterarum) fra 560 startet tradisjonen med store, kristne leksika. Blant andre kan nevnes Isidores (560-636) 20-bindsverk <i><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Etymologiae">Etymologiae</a> </i>og Vincent av Beauvais' (1190 – 1264) <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Speculum_Majus#Speculum_Maius"><i>Speculum Maius</i></a> (Det store speilet). </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det vil være å overdrive å si at noen av disse utviser forakt for kunnskap.</div>
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
Den andre faktoren som bremset utviklingen var som så ofte mangelen på penger og trygghet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Folkevandringene raserte økonomien. Arabiske pirater begynte å terrorisere Middelhavet. Rike byer ble forlatt og innbyggerne flyttet opp i fjellene. <br />
<br />
Slik det forklares i <span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt;">Syrianus Magisters </span>strategibok (<i>De Re Strategica, </i>i sin nåværende form fra 7-800-tallet), regnet mange før med at freden og velstanden kom til å vare evig. De tenkte mer på skjønnhet enn sikkerhet når de smykket byene med</div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
hager, parker og springvann. Vi, derimot, må ta hensyn til hvor usikker fremtiden er og vi må prioritere sikkerhet fremfor skjønnhet. </blockquote>
De måtte kort sagt prioritere å beskytte seg mot beleiringsmaskiner fremfor å skaffe boksamlinger og kunnskap. En unnskyldning få britiske forfattere har i dag.<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: x-small;"><i>(Deler av teksten er fra mitt <a href="https://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/kulturnotat/Uten-silkehansker-676303" target="_blank">kulturnotat i Dagen 7.11.</a>)</i></span></div>
</div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-90397817627151155792018-11-06T11:37:00.000+01:002018-11-06T14:41:13.300+01:00Ateisme er en feilslutning basert på det vi kan vite noe omJeg har stor respekt for Erik Tunstad når han uttaler seg om det han har greie på, enten det handler om <a href="https://dekodet.blogspot.com/2015/05/evolusjon-og-andre-sannheter.html">evolusjon </a>eller <a href="https://dekodet.blogspot.com/2013/08/forskning-og-fusk.html">forskningsjuks</a>.<br />
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdolgOd4eFrmluh9YmvZohp62pwmI1WImT44p3lGO2SDSyaRSxrAuNJjda2_DIV4sxePaZZ7gck-s86cRUjG13H9XD1m5dbCT-SkP2OtvzQgHmCoxJ83LzJbhlHk2Z2Km9PBejCeEj7Hg/s1600/V%25C3%25A5rt+Land+-+Tunstad+2011.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="881" data-original-width="1484" height="189" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdolgOd4eFrmluh9YmvZohp62pwmI1WImT44p3lGO2SDSyaRSxrAuNJjda2_DIV4sxePaZZ7gck-s86cRUjG13H9XD1m5dbCT-SkP2OtvzQgHmCoxJ83LzJbhlHk2Z2Km9PBejCeEj7Hg/s320/V%25C3%25A5rt+Land+-+Tunstad+2011.png" width="320" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men når det kommer til religion (hva nå det er), baserer Tunstad seg dessverre alt for ofte på generaliseringer og stråmenn. Det overrasker uansett ikke hva en ateist svarer på spørsmålet «Fører kritisk tenkning til ateisme?».<br />
<br />
Mens et mer naturlig spørsmål er "Fører ateisme til at man tar for lett på hva som er kritisk tenkning?"<br />
<br />
Selv om Tunstads foredrag sikkert fungerer godt som <a href="https://fritanke.no/reportasje/religion-er-en-feilslutning-basert-pa-det-vi-ikke-kan-vite-noe-om/19.10951">forkynnelse for koret</a> - eller altså <i>Ateistene (</i>fka <i>Hedningesamfunnet</i>) - er det ikke like sikkert at det tåler et møte med kritisk tenkning.<br />
<blockquote class="tr_bq">
– Vi kan selvsagt ikke vite hva som er i den andre enden av universet eller utenfor, eller om det finnes andre universer. Men det betyr ikke at vi har grunnlag for å konkludere med noe som helst, spesielt ikke å slutte fra det at vi ikke vet, til at det finnes en gud. Det er det samme som å slutte fra er til bør, sa Tunstad som la til at mye av tenkningen gjennom historien har bygget på en feilslutning på akkurat dette området.</blockquote>
En som virkelig driver med kritisk tenkning vil fort innse at det finnes bedre argumenter enn at siden det er umulig å slutte fra <i>er</i> til <i>bør</i>, er det umulig å konkludere fra <i>noe som er</i> til noe <i>annet </i>som er. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men for Erik Tunstad synes det altså fullt mulig å slutte fra noe som ikke finnes til noe som er. Sagt på en annen måte er det ikke lett å finne kilder til at religion har fungert som vitenskap. I beste fall er det en <i>tolkning</i> at religion (hva nå det er) kan oppfattes som den første vitenskapen (hva nå det er).</div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
Tunstad mente religion på mange måter kan betraktes som den første vitenskapen. Religion har vært en måte å forsøke å forstå og dermed ta kontroll over omgivelsene, men at religionen i våre dager mer og mer har blitt trengt tilbake til de feltene vi foreløpig ikke kan forstå.</blockquote>
Er kildene Dawkins og andre nye ateister, eller religionsvitere, altså noen som faktisk har forsket på dette? Er forsøk på å påvirke omgivelsene med sjamanistisk magi, hulemalerier, ritualer og bønn ... vitenskap? Og kan man virkelig snakke om "religion" som bare én ting? </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Uansett er konklusjonen klar:</div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
– Vi begynner å forstå mye av den delen av verden der vi faktisk befinner oss. Uansett hvor mye vi skreller vekk finner vi ingen ting som tyder på at Gud eksisterer, slo Tunstad fast.</blockquote>
Ja, om ikke annet ser troen ut til å være sterk her. Det er altså <i>overhodet ingenting </i>som tyder på at Gud eksisterer. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ikke snev av noe som helst, ikke det minste lille som på noen som helst måte - selv ikke i teorien - kan peke en nanograd i retning av Guds eksistens. Null, nada, nothing.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
De som leter etter livssynsmessig tunnelsyn, kan finne dårligere studieobjekter enn Tunstad.<br />
<br />
Men ser man bort fra at noe som helst eksisterer (hvordan kan det ha seg?), at det som eksisterer endrer seg (hvordan kan det ha seg?), at det finnes noe vi kaller naturlover (hvordan kan det ha seg?) at universet hadde en begynnelse (hvordan kan det ha seg?), at det er fininnstilt (hvordan kan det ha seg?), at liv oppstod (hvordan kan det ha seg?), at bevissthet finnes i et fysisk univers (hvordan kan det ha seg?), at vi har høye etiske aspirasjoner og mange mener forhold som rasisme faktisk er <i>galt </i>(hvordan kan det ha seg?) og så videre, er det selvsagt <i>ingenting </i>der. </div>
<div>
<br />
Gå bare videre, fortsett den veien, ikke noe å se her. <br />
<br />
Fjerner vi alt, kan selvsagt ikke noe tyde på noe. <br />
<blockquote class="tr_bq">
Dermed sitter vi igjen med en «gud i hullene», det vil si en gud som er begrenset til å forklare «hullene» i det naturvitenskapen kan fortelle oss om verden, sa Tunstad som langt på vei så ut til å mene at det var kontraproduktivt å bruke for mye tid på å spekulere i det vi uansett ikke kan si noe sikkert om.</blockquote>
Altså ateist på autopilot i flysimulator, løsrevet fra kart og terreng.<br />
<br />
Så har Tunstad tydeligvis hørt et populærforedrag av den kristne matematikeren John Lennox. Da er faren for misvisning minst like stor som når noen hører et populærforedrag av den ikke helt kristne biologen Erik Tunstad.<br />
<blockquote class="tr_bq">
Tunstad var ikke imponert over Lennox, og innrømmet til og med at han etter foredraget hadde lurt på om Lennox bevisst forsøkte å lure folk eller forsøkte å finne ut hvor mye dumt det var mulig å få dem til å tro på. Lennox beviste først og fremst at han ikke forstår evolusjon, mente Tunstad og slo fast at det tvert imot er slik at evolusjonen har gjort livet i stand til å tilpasse seg vilkårene og naturlovene som nå engang finnes i universet.</blockquote>
Mens Lennox må nøye seg med å "mene", har Tunstad myndighet til å slå fast.<br />
<br />
Kan den myndigheten gis også andre, er det vanskelig ikke å slå fast at <a href="https://dekodet.blogspot.com/2016/02/tunstads-innstilling.html">Tunstad ikke vet hva fininnstilling handler o</a>m, hvis han da ikke prøver å lure oss. For spørsmålet er ikke om evolusjonen har gjort "livet i stand til å tilpasse seg", men hvordan det kan ha seg at det finnes et univers der både liv og evolusjon i det hele tatt er mulig, for ikke å si materie. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Når kun ørsmå endringer i vilkår og naturlover ville gjort alle former for liv umulig, er det altså mer enn lettere skivebom å trekke frem evolusjon som løsningen.<br />
<blockquote class="tr_bq">
Tunstad mente også at det er mindre overraskende at dette universet virket fininnstilt til å frembringe liv dersom det ikke er det eneste universet som eksisterer. Her trakk han frem multiversmodellen, det vil si teorien om at vi lever i ett av mange milliarder parallelle universer. I et slikt multivers er det ikke rart at ett av dem vil ha det som skal til for å frembringe oss, mente Tunstad.</blockquote>
Det interessante er at biologen Tunstad tydelig uttaler seg uten å ane at "multiversmodellen" ikke bare er én, men mange (ulike domener i en felles sammenheng eller helt løsrevne universer, like eller ulike lover og konstanter?), og at ingen av de kjente variantene løser problemet med hvordan det kan ha seg at vårt univers er fininnstilt. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
For dette med fininnstilte univers krever en universgenerator som tillater at det innenfor et multivers vil være noen universer som er fininnstilte slik at alle ikke er like lite egnet for materie og liv.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Kort sagt er det å peke på "multiversmodellen" bare å skyve problemet ett steg bakover. Det løser det ikke. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er heller ikke gitt at "uendelig" mange universer er en bedre løsning enn én Gud. Enten vi tenker estetikk eller vitenskap, Occams baberkniv og alt det der. </div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
Tunstad åpnet for at mange av oss født med et behov for å tro. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
– Det kan ha gitt oss evolusjonære fordeler for eksempel ved å gjøre det lettere å bygge fellesskap med andre, spekulerte han, men slo samtidig fast at religion aldri har kommet med noen konkrete løsninger på et praktisk problem.</blockquote>
Selvsagt i klar motsetning til ateisme som klart og konkret har løst praktiske problemer i massevis. <br />
<br />
Mye tyder på at Tunstad her rir sin gamle kjepphest der han oppfatter <a href="https://dekodet.blogspot.com/2016/01/ateisme-eller-kritisk-tenkning.html">naturvitenskap nærmest som et livssyn - og det i rake motsetning til "religion" (hva nå det er)</a>. For at vitenskap kan løse praktiske problemer, er like lite et argument mot religion som at snekkere kan løse praktiske problemer med husbygging.<br />
<br />
Men det kunne vært et bedre argument mot religion hvis bagateller som nestekjærlighet, tilgivelse, veldedighet, hospitaler og så videre og så videre aldri hadde løst noen som helst konkrete, praktiske problemer.</div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-57886454816913305182018-10-25T09:04:00.000+02:002018-10-26T09:55:19.035+02:00Svømming i mørke farvann<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="904" data-original-width="597" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s320/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" width="211" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtR-UnKCv3Mjc_0gdH4UTChu7UK9HkD2KMbNIJnw7IRYgz-z497tvEqAw0lUK87EXren5FoQtb5qrts3-7wKz9Jsna8o5KUfAioeP3U0LmgHLRC0O-zPYU5XQcrw6DofyIkBpQmhQwPFs/s1600/Swimming+in+medieval+manuscripts.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"></a></div>
Middelalderen er på mange måter blitt et prisme. For noen stråler den ut lysbølger over hele fargespekteret. Andre ser ikke noe lys fra den i det hele tatt.<br />
<div>
<br />
Det er ikke mange prismer som kun sender ut mørke. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men skal jeg dømme etter spørsmål per mail og chat de seneste årene har stadig flere fått en informert mistanke om at det ikke stemmer.<br />
<br />
Dess mer plottet om den mørke middelalderen følges, dess mer sannsynlig at noe er riv, ruskende galt.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
Et typisk eksempel er seneste nummer av bladet <i>Historie</i>. En periode som varte i rundt tusen år og strakte seg over et mangeartet geografisk område er redusert til kjetterprosesser i Frankrike på 1200-tallet, Svartedauden på midten av 1300-tallet og hekseprosesser som stort sett foregikk på 15-1600-tallet - altså i tidlig moderne tid, etter middelalderen. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det brutale oppfattes tydeligvis som typisk, selv om det var langt mer brutalitet både i antikken og i moderne tid.<br />
<br />
Det slår ingen å sammenligne. Det slår ingen å snakke om noen andre temaer. Det slår ingen i redaksjonen å forsøke å avlive en eneste myte om middelalderen.<br />
<br />
Eller hvordan det kan ha seg at den mørke fortellingen ikke er påvirket en eneste lumen av at mens det ikke var uvanlig for noen tiår siden at leksika og lærere snakket om 9-30 millioner drepte spredd jevnt over mange land, snakker man nå om en drøy promille av dette tallet, 40-50 000.<br />
<br />
Sterkt skjevfordelt til områdene lengst unna sentrale kirkelige myndigheter. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Nei, plottet forandres aldeles intet i alle dager. Det gjelder ikke å la seg forvirre av fakta.<br />
<br />
Og så hjelper det alltid på salget med mørke, med det groteske, med horror og håpløshet i møte med pest og prest.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwlWPs0jFnCsm5Gs8LVjfDvZ6psRtqy6TYcpnGgLENFSHeNHGWWhbbU4JfKPbdEHYHYzTHfhOP60WZlLfORkmmbKwxPN_NiRX5SxgRszDBuTCZkLJp4WZTmBhpY-a9di0e45qwuxpQK88/s1600/M%25C3%25B8rke+middelderen.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwlWPs0jFnCsm5Gs8LVjfDvZ6psRtqy6TYcpnGgLENFSHeNHGWWhbbU4JfKPbdEHYHYzTHfhOP60WZlLfORkmmbKwxPN_NiRX5SxgRszDBuTCZkLJp4WZTmBhpY-a9di0e45qwuxpQK88/s320/M%25C3%25B8rke+middelderen.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Hlstorieblader kaster ofte lys over holdninger til historien.</i></td></tr>
</tbody></table>
Middelalderens lys er for pyser.<br />
<br />
Det betyr ikke at middelalderen manglet mørke sider. Som i alle perioder var det atskillige, noen også relativt unike. Samtidig hadde den en egenverdi, enten vi snakker om kunst eller arkitektur, litteratur eller musikk. </div>
</div>
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
På flere måter var middelalderen arnestedet for mange moderne verdier, fra institusjonalisert <a href="http://dekodet.blogspot.com/2017/09/frste-fredagsquiz.html">fornuftstenkning </a>(nåja, kanskje ikke så typisk for vår tid) til <a href="http://dekodet.blogspot.com/2018/09/historielst-om-verdier-og-folkekirke.html">likeverd</a>. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men bildet som de fleste jeg møter har i bakhodet er altså det motsatte. Middelalderen er straffen for Kirkens syndefall fra antikkens rause og rasjonelle paradis. </div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Heldigvis kom frelsen med opplysningstiden.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
I populærvitenskap, TV-serier og offentlige debatter er det opplest og vedtatt at Kirken har bekjempet vitenskap og opplysning siden antikken. Bildet av veien fra middelalderens mørke til opplysningstidens frigjøring sitter så fast i bakhodet at få undersøker fortellinger som følger skjemaet.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Stiller noen motspørsmål, viser det bare at vi trenger enda mer opplysningstid. <br />
<br />
Det var dermed ikke overraskende at selv <a href="https://www.kristeligt-dagblad.dk/bagsiden/da-europaeerne-glemte-hvordan-man-svoemmer"><i>Kristeligt Dagblad</i> i sommer</a> kunne berette om «Da europæerne glemte, hvordan man svømmer», i stor grad på grunn av Kirken. Som altså ikke bare fratok folk livsglede, men utsatte dem for den største livsfare:<br />
<blockquote class="tr_bq">
Siden forhistorien har mennesker lært sig at svømme for ikke å drukne. Men i middelalderen ble svømming ildeset. Først med opplysningstiden begynte vi å sette pris på bølgene. </blockquote>
Grunnen var ikke at Kirken ønsket å plage folk på enda flere måter. Nei, motivet var i og for seg godt, selv om det bygget på overtro. Man advarte mot havguder, nymfer og najader. Folk måtte holde seg unna monstre, inkludert havfruer. Det ble ikke bedre av at vann ble oppfattet som en smittebærer for pest. <br />
<br />
Hvem er så mannen bak påstanden? En historieprofessor? En middelalderspesialist? Nei, en redaktør, journalist - og trener. <br />
<br />
Eric Chaline produserer populærvitenskapelige bestselgere i stort tempo, <a href="https://www.amazon.com/kindle-dbs/entity/author/B001IXO3WO?_encoding=UTF8&node=283155&offset=0&pageSize=12&sort=author-pages-popularity-rank&page=1#formatSelectorHeader">rundt tredve de seneste tyve årene</a>, om alt fra katastrofer til selvforsvar, samt serier som «50 mineraler som forandret verden», for ikke å si 50 dyr og 50 maskiner.<br />
<br />
Med et slik tempo hadde vært uventet om man rakk å undersøke alle påstander.<br />
<br />
Dermed viderefører <i>Strokes of Genius: A History of Swimming</i> (2017) ukritisk den franske 1800-tallshistorikeren Jules Michelet beskrivelse av middelalderen som «tusen år uten et bad». Og legger til at den var «femtenhundre år uten en svømmetur».<br />
<br />
Når han tar så godt i, er det fordi det i følge Chaline også gjaldt perioden før og etter. <br />
<br />
En mindre travel forfatter ville nok stusset. Hvordan kan Kirken og middelalderen få skylden for noe som begynte i antikken og fortsatte langt inn i opplysningstiden?<br />
<br />
Chaline vedgår at mye skyldes økningen i romerbad. Mens soldater tidligere holdt seg rene og i form ved å svømme i Tiberen, satt de etter hvert stadig stillere i varme bad. I år 33 f. Kr. var det 170 badehus i Roma, rundt år 400 e.Kr. hele 856 stykker. Og Roma var ikke den eneste byen med bad.<br />
<br />
Behovet for å lære seg å svømme ble ikke større av stadig flere og tryggere broer, og vanningsanlegg som gjorde landbruk mulig stadig lenger unna vann og elver. <br />
<br />
Chaline stiller heller ikke spørsmålet om hvordan flere bad kunne føre til mindre bading. Det enkle svaret, er at det ikke skjedde. Middelalderen var ikke tusen år uten bad, like lite som den var femtenhundre år uten svømming.<br />
<br />
Tvert imot var det etter middelalderen at vi finner mest motvilje, inkludert forbud mot svømming, som i Cambridge i 1571. Mye skyldes velmente medisinske råd i etterdønningene av Svartedauden, altså i … renessansen. <br />
<br />
Men også her med forbehold. Endringene skjedde ikke over natten og var til dels lokale. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på bading på 1600-tallet. Selv om det ikke ble installert bad i Versailles, byttet nok folk flest ikke ut badestamper med speilsaler. <br />
<br />
Leser vi i stedet hva historieprofessorer sier, som Nicholas Orme i <i>Early British Swimming</i>» (1983), oppdager vi som så ofte at historien er annerledes og mer nyansert. Ja, det var mindre svømming i middelalderen og ulike kirkelige syn, inkludert kritikk av offentlige bad der menn og kvinner var nakne – uten at de dermed ble stengt.<br />
<br />
Enkelte biskoper advarte til og med mot svømming. Noe som er forståelig i land der vannet er kaldere, somrene kortere, strømmene sterkere og stormene flere enn i Middelhavet. <br />
<br />
Og mye handlet om krig. Mens det for romerske soldater var stort behov for å kunne svømme, endret dette seg med stadig tyngre utrustning. Det finnes bedre svømmebelter enn ringbrynjer. <br />
<br />
Likevel var svømming godt kjent i middelalderen. Det var et ridderideal og ikke omtalt som noe uvanlig.<br />
<br />
Ingen bør bli overrasket over tegninger av både brystsvømming og noe som ligner på friteknikk i engelske, franske og nederlandske middelaldermanuskripter som på bildet over, hentet fra Ormes bok. <br />
<br />
Han konkluderer dermed med at det vi finner av svømmemanualer på 1500-tallet ikke innebar noe nytt eller revolusjonerende. De var rett og slett beskrivelser av det man hadde praktisert i middelalderen.<br />
<br />
<i><span style="font-size: x-small;">(Siste del av posten er basert på min artikkel i seneste <a href="http://issuu.com/stolavforlag/docs/kirkebladet-2018-3?mode=embed">St. Olav kirkeblad, 3/2018</a>).</span></i></div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-40103433281608892762018-09-17T09:16:00.002+02:002018-09-17T11:09:39.762+02:00Historieløshet er så 2018Siden jeg har sagt ja til en sluttpakke på jobben, blir det forhåpentligvis noe mer tid til foredrag og skrivning fremover - selv om jeg allerede er involvert i flere prosjekter i vanlig arbeidstid.<br />
<br />
Ett av disse handler om tusenårsmarkeringen av 1030 - der det vil skje en god del også før 2030. I den forbindelse er det alltid interessant å observere myter og misvisninger i en rekke lærebøker og livssynsorganisasjoner om Europas historie.<br />
<br />
Ikke minst oppfatningen av middelalderen som en blanding av parentes og mørketid. For mange synes det som om det moderne samfunn oppstod i opplysningstiden fra antikkens aske, som en fugl Føniks.<br />
<br />
Dermed hever jeg ikke øyenbrynene så mye når sentrale personer i Human-Etisk Forbund <a href="https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/3jbq2v/Skal-politikerne-redde-en-folkekirke-som-folket-selv-vender-ryggen--Trond-Enger-og-Kaja-Melsom">skriver en kronikk</a> som om det ikke skjedde noe av positiv betydning for demokratiet mellom antikken og opplysningstiden. Men det kan være grunn til å skrive noen ord, som jeg gjorde i et tilsvar på vegne av tankesmien Skaperkraft.<br />
<br />
Dessverre er nåløyet så trangt at det ikke kom inn i <i>Aftenposten </i>i denne lengden, men det er mindre trangt på denne bloggen.<br />
<br />
<br />
<div align="center" class="MsoNormal" style="text-align: center;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Historieløst
om verdier og folkekirke<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Det er historieløst å hoppe rett fra antikken til opplysningstiden,
slik Tron Enger og Kaja Melsom gjør i et innlegg om Folkekirken 12.9. Skal vi
ta på alvor utviklingen som har gjort at vi ser noen verdier som sanne og helt
selvfølgelige, kommer vi ikke utenom betydningen av kristen tro. <o:p></o:p></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Enger og Melsom fra Human-Etisk Forbund (HEF) har dessverre lite
substansielt å tilføre debatten om Den norske kirke (Dnk) skal ha noen
privilegier som folkekirke. Innlegget blir ikke bedre av mildt sagt grunnløse påstander.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ja, som Enger og Melsom nevner har selvsagt Dnk en oppgave i
«å kjempe for egen overlevelse og å spre sitt budskap». Det er helt på linje
med HEF. Men det er ikke et troverdig budskap at folket vender kirken ryggen
når altså rundt 70 % fortsatt er medlemmer. Man kan gå ut fra at Enger og
Melsom ikke mener at når HEF har under 2 %, betyr det at folket vender ryggen
til humanistiske verdier. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Spørsmålet er ikke hvor mye medlemstall endres, men hvilken
posisjon og rolle de synliggjør. Likebehandling er et ideal, men alle grupper kan
ikke vente helt lik politisk behandling. Vi kan ikke overse avgjørende
forskjeller i historie og størrelse. Det er gode grunner til at LO har en annen
posisjon enn mange andre arbeidstakerorganisasjoner, og ikke bare fordi hele 22
% av lønnstakerne er medlemmer. Hadde det vært over 70 % ville det vært
underlig å hevde at folket vender LO ryggen, selv om medlemstallet gikk nedover.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så kan og bør man selvsagt diskutere i hvilken grad enkelte
grupper bør behandles annerledes, samtidig som vi ivaretar gode menneskerettslige
prinsipper. Men i en diskusjon om dette, bør vi bygge på fakta. For iveren
synes å ta overhånd når Enger og Melsom hevder at «stadig flere kirker står
tomme». Ja, antallet på gudstjenester er ikke like høyt som før, men INGEN
kirker «står tomme». Kirkebygg som er lagt ned er tatt over av andre
trossamfunn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Innlegget blir ikke bedre av hvor lettvint man tar på historien.
Det er ikke kun en kirkelig fortelling å knytte vitale deler av norsk kultur
til kristen tro. Tvert imot er det en ganske sær fortelling å avfeie at demokrati,
likestilling og solidaritet har noe som helst å gjøre med kristen tro.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hevder man at «demokratiet er en før-kristen gresk idé som
ble revitalisert under opplysningstiden» undervurderer man kanskje de dypeste
røttene til mange bevegelser som kjemper for rettferdighet, menneskeretter og
likeverd. Det er ikke slik at demokrati bare er noe man uten videre kan
«revitalisere» etter å ha lest en bok om gamle grekere. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og dette handler ikke
bare om at demokratiet i antikkens Aten var for de frie, rike mannlige borgere,
i praksis under 10 % av befolkningen. Grunnlaget for demokrati er også troen på
likeverd og enkeltmennesker - og den er det vanskelig å få øye på i antikken,
verken for slaver, fremmede eller kvinner.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCvbI5kkrXO8uK72jl_RKVCoGRZMtGpXdsrdzJSMeLb0cNiMSvomvXfzLL9GZ3KxDMqTdwndnq1iZIf8R0rO-qcfZIjoow9UnJLFMHX4mlD11-k6FXz3qTaq5Cw9AK73lIiV70w6ecKLg/s1600/Individual+-+Larry+Siedentop.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="794" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCvbI5kkrXO8uK72jl_RKVCoGRZMtGpXdsrdzJSMeLb0cNiMSvomvXfzLL9GZ3KxDMqTdwndnq1iZIf8R0rO-qcfZIjoow9UnJLFMHX4mlD11-k6FXz3qTaq5Cw9AK73lIiV70w6ecKLg/s320/Individual+-+Larry+Siedentop.jpg" width="211" /></a>Slik filosofen Morten Fastvold understreker i en artikkel i <i>Humanist 2/2016</i> [basert på Sidentops <i>Inventing the Individual</i> og <a href="http://dekodet.blogspot.com/2016/06/sekularismen-og-annet-kristent.html">kommentert på Dekodet her</a>], skurrer det for mange livssynshumanister å høre at tanken om at Vestens
sekulære og liberale tenkesett kan knyttes til kristendommen. Vi er så vant til
vår egen kultur at vi tror den er rasjonelt og etisk selvsagt. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For oss er moralsk
likhet så selvinnlysende «at vi nærmest tror at den kan sanses». </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men gjør vi empiriske
observasjoner ser vi tvert imot slik Fastvold skriver<br />
<blockquote class="tr_bq">
hvor naturlig ulike vi mennesker er, både med
hensyn til alder, kjønn, etnisitet, sosial status og rang, samt ytre og indre
evner og ferdigheter. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Derfor er det ikke rart at folk i den øvrige verden
stusser over Vestens kompromissløse betoning av moralsk likhet, og av den store
verdsettingen av enkeltindividet som følger av det.</blockquote>
</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Uten at Kirken i mange hundre år nedfelte tanken om moralsk
likhet også i lover og regler, i form av høyst håndfast jus<br />
<blockquote class="tr_bq">
er det langt fra
sikkert at denne – samt dens tilhørende sekulære og liberale politiske orden –
hadde vunnet fram her i Vesten.</blockquote>
</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette gjaldt ikke bare de rike eller lærde. Blant det
tankemessige revolusjonerende i kristen tro var at vi alle var like overfor Gud,
«uansett kjønn og sosial status og etnisitet». Slik også Jürgen Habermas har vært
inne på, innebar dette i følge Fastvold en tro som fremsto<br />
<blockquote class="tr_bq">
som egalitær på et nytt og slående
vis. Den fikk et nærmest proletært tilsnitt som brøt med de sedvanlige
elitistiske holdninger, der kravet til dannelse sto sentralt.</blockquote>
</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
At kristen tro har hatt en sentral rolle, er selvsagt et
annet spørsmål enn hvor mye Dnk og kirkelige ledere har gått foran i politiske
kamper for rettigheter og likeverd.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Kultur- og historieutvikling handler mye om hvilke verdier vi
oppfatter som sanne og sunne. Skal vi forstå kulturelle ryggmargsreflekser er
det historieløst å hoppe fra antikken til opplysningstiden. En kristen
virkelighetsforståelse var grunnfestet i så mange århundrer at verdiene den ga
grunnlag for etterhvert fremsto som helt selvinnlysende, uansett tro. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dette har
hatt avgjørende betydning i kampen for rettferdighet og rettigheter. Verdiene er
ikke noe vi bare har lest om i gresk filosofi. De er historisk knyttet til det
man så som virkelighetens natur, til eksistensens dypeste grunn – Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Kanskje er mangelen på forståelse for dette, noe av grunnen
til at medlemstallet i Dnk synker. Og til at det blir stadig mer avgjørende å
finne gode måter å begrunne og beskytte verdiene i en tid der andre livsoppfatninger
blir sterkere både i Norge og andre deler av verden. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For dette handler om mer
enn å «redde folkekirken».</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-76223616201608599052018-08-07T19:53:00.000+02:002018-08-08T13:28:36.797+02:00DecodexBent Bjørnø lot seg ikke be to ganger da vi foreslo et intervju om Tom Egelands nyeste bok <i>Codex</i>. Det manglet ikke spørsmål i skreppen på vei opp til Blindern - og ikke bare fordi stedet noen ganger lever opp til navnet.<br />
<br />
Hvordan oppfattes det norske svaret på Indiana Jones? Hva tenker man ved Institutt for arkeologi, konservering og historie om Bjørn Beltø som arkeolog? Som historiker? Som konservator? Og trenger man teskje for å grave seg frem til bygget i Blindernveien?<br />
<br />
Det holdt godt med en teolog. Hun viste den smale vei til venstre fra Domus Theologica, nabobygget der man forsket på nettopp gamle manuskripter og kirkehistorie.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP7Ap_Ek7vTH92kSdqd3OOwiyop3rwXLu3SsRJ7m1EH-Lj2YtAqms79d0BqvM-thTYo4KTw2wa_dWjRN9sZQkynRSzx0Cn3YB-Vw3OCHybZrrPibingpuMdGmK5PJCbzR3Exw6h7m9PWY/s1600/Domus+Theologica+-+Wikipedia+Commons.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="490" data-original-width="939" height="207" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP7Ap_Ek7vTH92kSdqd3OOwiyop3rwXLu3SsRJ7m1EH-Lj2YtAqms79d0BqvM-thTYo4KTw2wa_dWjRN9sZQkynRSzx0Cn3YB-Vw3OCHybZrrPibingpuMdGmK5PJCbzR3Exw6h7m9PWY/s400/Domus+Theologica+-+Wikipedia+Commons.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Tilfeldig at arkeologibygget skjuler seg bak teologiens høyborg?</i></td></tr>
</tbody></table>
Bent ser opp når <i>Dekodet </i>kommer inn. Mørkebrune øyne blinker muntert under det kullsvarte håret. Håndtrykket skarpt og fast som en helleristning. På veggen bak ham plukker solbrun kone og fem barn epler i Ullevål hageby.<br />
<br />
Egeland må ha hatt det moro når han laget Bjørn Beltø som et negativbilde av Bent Bjørnø.<br />
<br />
<i>- Ikke alle professorer ved UiO er albinoer?</i><br />
<br />
- Nei, noen av oss er nok mer skarpsynte enn som så, humrer Bjørnø. Men vi setter stor pris på omtalen. Forresten er det flott om du ikke tar noe bilde. Det blir så mye oppstyr når noen snuser opp sammenhengen. Belto slipper det, siden han ikke finnes, smiler han unnskyldende.<br />
<br />
<i>- Flott at du hadde tid til et intervju, selv om hverdagen kanskje ikke er like hektisk som i kodekrim?</i><br />
<i><br /></i>
- Neida, hos oss blir det mer mygg enn Mossad, for å si det slik. Hvis det er noen profesjon der man kan snakke om å gi det inn med teskjeer og legge stein på stein, så er det i arkeologien.<br />
<i><br /></i>
<a href="https://www.bokklubben.no/servlet/VisBildeServlet?produktId=15962606" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="Bilderesultat for codex egeland" border="0" height="320" src="https://www.bokklubben.no/servlet/VisBildeServlet?produktId=15962606" width="203" /></a><i>- Så da har du kanskje hatt tid til å lese Egelands nyeste roman, Codex? </i><br />
<i><br /></i>
- Ja, og det er jo fortsatt litt sommerferie. Boken er riktig så festlig, den. Til tider besettende spennende, kanskje spesielt når han skriver om den nære fortid, i 1944. Ingen tvil om at vi gjerne skulle funnet like mystiske manuskripter, koder og artifakter.<br />
<br />
Bjørn ser misunnelig ut. Han skynder seg å legge til: Men vi lever nok ikke helt i samme virkelighet, Beltø og jeg.<br />
<br />
<i>- Ikke like mye drap og damer ved instituttet?</i><br />
<br />
- Jeg tenkte vel mer på at Egeland denne gangen tar den helt ut, som vi sier det på fagspråket, i hvert fall i lunsjen. Min kollega Øystein Sørensen har skrevet <i><a href="https://www.dagbladet.no/kultur/historien-om-det-som-ikke-skjedde/65926489" target="_blank">Historien om det som ikke skjedde: kontrafaktisk historie</a>. </i>Beltø-bøkene er helt klart alternativhistorie. Ikke har det skjedd, og ikke kunne det ha skjedd.<br />
<br />
<i>- Selv Indiana Jones i bunad er vel på ekte lokasjoner og kan sin historie?</i><br />
<br />
- Utvilsomt, men jeg undrer meg av og til. Når et helt sentralt funn skjer i en kristen basilika fra det <i>første </i>århundret, er det ikke vår virkelighet. Kristne hadde verken makt eller midler til å bygge noe slik før et par hundre år senere. Husk at det først var under keiser Konstantin at kristendommen ble offisielt tillatt. Det hadde blitt noen møddinger måping rundt lunsjbordet her om jeg hadde påstått at Håkon den gode er begravet i en katedral i Oslo, fra Harald Hårfagres tid.<br />
<br />
- Ikke misforstå, alternativhistorie er moro! At den handler om arkeologer er dobbelt gøy! Så kan noen av oss løfte et øyenbryn eller tre når dramatiseringen krever at Beltø blir imponert over at en som er interessert i tidlige kristne tekster har hørt om Bart Ehrman, altså bestselgeren på feltet. Ha ha, da må han ha gravd seg godt ned i en grøft! Eller når noen håper de har funnet "en tekst som en gang for alle kan bekrefte Bibelens ufeilbarlighet". Hva slags tekst skulle plutselig kunne vise det? En trylleformular?<br />
<br />
Bjørno humrer og legger til: Egeland er forbilledelig ærlig i etterordet om at ganske mye av hva han skriver er oppdiktet og nevner noe av det.<br />
<br />
<i>- Men du underslår ikke at Kirken har hatt stor makt lenge?</i><br />
<br />
- Nei, men det er både og - og ikke på den tiden. Bjørnø tenker seg om, lener seg litt fremover: Mye av hva vi har i bakhodet om pavekirken er halvfordøyde bilder fra renessanse og motreformasjon, altså grovt regnet 15- og 1600-tallet. Det er lett å overføre dette på fortiden, og tenke at det var sånn også i år 1300, 850 og 90. Men enkelte av første pavene var som Egeland nevner antagelig slaver - og i første århundre ble de stort sett begravd i katakomber - i hvertfall ikke i prangende sarkofager.<br />
<br />
<i>- Beltø finner jo mye og det meste henger da godt sammen?</i><br />
<br />
- Ja, tar man det først som alternativhistorie går mye opp. Bryr ikke Kirken seg om fakta eller logikk, er det forståelig at det helt store funnet man gjør i <i>Sirkelens ende </i>- den første boken i serien - ikke endrer premissene for kristen tro en spatel eller to. Det demper ikke et børstedrag på behovet ytterliggående sekter og organisasjoner har for igjen å avsløre Kirken i de påfølgende bøkene. Spiller det ingen rolle hvilke funn man gjør, er man kanskje konsekvent, men det er vanskelig å se de bokstavelig talt himmelstormende plottene tas helt på alvor. Selv om det hjelper på å opprettholde spenningen!<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghU_p7ynbo2mglD0_wCmA-Pf2scZ5IrZI8ic_nDM9SlblCKpJjFtQFOyzbtGT7g1w15gglElES4nkos0QK5FXeyM9L_u4lh-Pk9MmO7MQBfwGv2kTqHBC4PX27SL5s-k0SMnKDI0Q2zKM/s1600/Spatel.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="125" data-original-width="395" height="101" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghU_p7ynbo2mglD0_wCmA-Pf2scZ5IrZI8ic_nDM9SlblCKpJjFtQFOyzbtGT7g1w15gglElES4nkos0QK5FXeyM9L_u4lh-Pk9MmO7MQBfwGv2kTqHBC4PX27SL5s-k0SMnKDI0Q2zKM/s320/Spatel.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Vi fikk ikke noe bilde av Bjørnø, kun av yndlingsspatellen.</i></td></tr>
</tbody></table>
- Hadde noen her på instituttet oppdaget at Henrik Wergeland hadde forfalsket Grunnloven og Stortingsvedtak for å fremme jihad mot jesuittene, ville det nok påvirket norsk politikk. For ikke å si Wergelandsselskapet.<br />
<br />
<i>- Kirken har vel drevet med litt av hvert, den også?</i><br />
<br />
- Ja, hadde Den katolske kirken vært rik og ressurssterk fra første stund og uten bølgedaler, stolpehull og kokegroper, kunne den selvsagt lykkes med et bredt anlagt spill i et par årtusen for å beskytte skatter og skrifter. I en alternativhistorie kan man beleilig unngå rot i grøftene som plyndringer av Roma, marionettpaver styrt av franske konger, motpaver og fordrivelsen fra Roma til Avignon på 1300-tallet.<br />
<br />
<i>- Dette er da ikke så farlig i spenningsromaner? </i><br />
<br />
- Kanskje ikke, sjangeren følger helt klart egne spilleregler. Bakteppet med den mørke middelalderen og alt det der er krever det mye å skrive seg ut av. Men det handler ikke bare om faglige fotnoter, sier Bjørnø og ser mot en bokhylle som rommer mer enn arkeologi. Han krymper seg litt. Følelsene er tydelig blandet. Han minner om en tryllekunstner som må avsløre et trick.<br />
<br />
- Kristne tekster ble ikke skrevet på pergament i det første århundret. Man innførte ikke små bokstaver - misnuskler som det kalles - på gresk før midten av 800-tallet eller noe slik. I vår historie ville altså evangeliefunnet og denne koden i Codex vært lett gjennomskuelige forfalskninger. Kanskje avslører Beltø dette i en eventuelt neste bok, etter å ha snakket med en ahem ... beskjeden kollega på nabokontoret?<br />
<br />
<i>- Men de mer politiske forholdene, som motsetninger mellom Paulus og Jesus, er det vel lov for en romanforfatter å spekulere i? Paulus faller jo helt gjennom når vi snakker om likeverd og slaver?</i><br />
<br />
- Ja, det hadde tatt seg ut om vi skulle lagt noen begrensninger! Samtidig er det nok typisk for en moderne krimforfatter å bli litt historieløs, selv om Egeland er bedre enn mange - og jeg vil ikke snakke om Dan Brown. Det å kunne forstå historien innenfra - puste luften fra fortiden, kjenne på stemninger og tanker, se fortidens mennesker med egne øyne - er noe vi forsøker å legge vekt på i undervisningen.<br />
<br />
Bent lener seg frem på stolen. Det er ikke behov for noe langt oppfølgingsspørsmål.<br />
<br />
<i>- Du tenker på debatten om Paulus?</i><br />
<br />
- Det er vanskelig å la være. Det hadde vært interessant å se på flere i noenlunde datiden, Aristoteles, Platon, Cæsar, Josefus og andre filosofer og forfattere, for ikke å si tidligere babylonske og persiske eller senere arabiske og så videre. Hadde man så sammenlignet Paulus med disse, ville man hatt tre alternativer:<br />
<br />
1: Paulus var verre enn et barn av sin tid<br />
2: Paulus var et typisk barn av sin tid<br />
3: Paulus var bedre enn et barn av sin tid<br />
<br />
<i>- Mange vil si at Paulus opplagt er av de verre?</i><br />
<br />
- Da har man nok ikke lest så mye av datidens historikere eller filosofer, utbryter Bjørnø og vrir seg: Hm, ja, det har jo de færreste.<br />
<br />
- Mange tror uten videre at alternativ 1 stemmer, men det som er enklest å forsvare er 3 - at Paulus var bedre enn sin tid. Selv om noen historikere står for 2, er det ikke vanskelig å finne dem som argumenterer for at Paulus innførte tanker som har gitt ringvirkninger frem til i dag - og fortsatt gjør det.<br />
<br />
<iframe allow="autoplay; encrypted-media" allowfullscreen="" frameborder="0" height="284" src="https://www.youtube.com/embed/nlf_ULB26cU" width="504"></iframe><br />
<br />
Bent fekter med hendene, dette er tydelig viktig: Ikke minst når det gjelder likeverd. Han brøt med antikkens menneskesyn og stilte alle likt - overfor Gud.<br />
<a href="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/51AS%2B8pJCrL._SX322_BO1,204,203,200_.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/51AS%2B8pJCrL._SX322_BO1,204,203,200_.jpg" width="129" /></a><br />
<i>- Det var da voldsomt. Her er det da også klare negative sider?</i><br />
<br />
- Ja, få historikere vil hevde et alternativ 4, at alt i Paulus er bokstavelig bra i alle tider. Men skal vi gå inn på dette seriøst blir det fort en debatt på et annet nivå enn en mer tabloid om hvorvidt Paulus er slem eller bare dum.<br />
<br />
- Selv om mye av hva vi tenker i dag vil være farget av hvordan vi tolker at kvinner skal "tie i forsamlingen", for ikke å si avvisningen av homofili, må en historiker også vurdere Paulus ut fra datidens filosofi, spesielt den stoiske, klassisk naturrett og så videre. Og ikke minst ut fra underliggende strata om likeverd og kjærlighet.<br />
<br />
- Graver man dypere enn krim, kommer ikke Paulus så dårlig ut, etter det jeg kan forstå.<br />
<br />
<i>- Det høres ut som om du jobber for Vatikanets sikkerhetsstjeneste?</i><br />
<i><br /></i>
<a href="https://d188rgcu4zozwl.cloudfront.net/content/B079GG5YLP/resources/916778926" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://d188rgcu4zozwl.cloudfront.net/content/B079GG5YLP/resources/916778926" width="133" /></a>- Ha ha, det kan jeg ikke røpe. Litt mer seriøst vet jeg lite om teologi. Der får du spørre ekspertene i nabohuset en grøft unna. Men historikere kommer etter det jeg hører ikke unna det revolusjonerende i at Paulus - i det minste religiøst sett - likestilte kvinner og menn, slaver og fri, jøder og grekere. Samt understrekte at alle trengte like mye frelse, enten man var keiser eller hattemaker.<br />
<br />
- Det er heller ingen grunn til å underslå at det som ofte kalles for <i>Kjærlighetens kapittel, </i>1. Korinterbrev 13, konkluderer med <i>at størst blant disse er kjærligheten</i>. Slike forestillinger om det åndelige, om det grunnleggende virkelige, er det i lengden vanskelig å holde vekk fra det verdslige.<br />
<br />
- Når Paulus til og med understreker at etikk er skrevet på alles hjerter, enten man er jøde eller hedning, foregriper han rettstenkning som ikke krever at lover må dikteres fra Gud eller kan velges av stater etter forgodtbefinnende.<br />
<br />
<i>- All lærdommen din driver deg fra forstanden, Bent!</i><br />
<br />
- Jeg er ikke fra forstanden, ærede <i>Dekodet</i>, alt jeg sier er sant og vel gjennomtenkt. Husk at fortiden er et annet land. Vi lærer mer av å være gjester enn turister, sier Bjørnø og ser engasjert rundt seg, som om han håper det skjuler seg en tidsmaskin bak bokstabelen til høyre.<br />
<br />
<i>- Selv ser jeg på klokken og tenker dette sikkert holder til et oppslag på 600 ord. Jeg takker for meg. Teologiens domus løfter seg mot himmelen, mens arkeologene synker i bakken bak.</i>Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-28099687703367381732018-07-07T14:22:00.000+02:002018-07-07T14:39:26.667+02:00Konspirasjonsteorier er ikke et kristent verdensbildeDa har Kjell Tveter <a href="http://www.verdidebatt.no/innlegg/11732263-boken-tro-for-en-tid-som-denne?" target="_blank">svart i </a><i><a href="http://www.verdidebatt.no/innlegg/11732263-boken-tro-for-en-tid-som-denne?" target="_blank">Verdidebatt</a> </i>på mitt leserinnlegg i <i>Vårt Land</i> (antagelig uten å ha lest <a href="http://dekodet.blogspot.com/2018/07/skremmebilder-og-konspirasjonsteorier.html" target="_blank">bloggposten som utdypet det</a>). Jeg har lagt inn et svar som jeg gjengir her (med et par tillegg) - og som altså er rettet direkte til Tveter.<br />
<div>
<br />
<br />
<b><span style="font-size: large;"><i>Svar til Kjell Tveters tilsvar på Verdidebatt</i></span></b><br />
<div>
<br /></div>
<div>
Flott at du vedgår noen feil, men det virker ikke som om du forstår at dette med alarmisme og konspirasjonsteorier ikke styrker trosforsvaret eller bør være en del av et kristent verdensbilde.<br />
<br />
Du har heller ikke forstått at poenget mitt er at denne planen til Bailey er <b>OPPSPINN</b>. Ingen av de mange kristne bøkene jeg har lest om dette, har klart å vise til en eneste side i hennes verker der planen står. Teksten synes først å ha dukket opp på 1980-tallet i bøker skrevet av kristne - <b>ETTER </b>at denne angivelig planlagte utviklingen var kommet langt.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
At planen gir "en ganske nøyaktig beskrivelse av dagens samfunn" er det altså ikke overraskende, siden den er skrevet i "dagens samfunn" (eller altså på 1980-tallet).<br />
<br />
Å fortsette å spre denne "planen" som del av er kristent trosforsvar/verdensbilde virker mot sin hensikt. Det er alarmisme, det er en konspirasjonsteori, den bidrar til å skape frykt og avmakt i kristne miljøer.<br />
<br />
Slikt er dessverre av mange forhold som også bidrar til å diskredittere et viktig prosjekt.<br />
<br />
Når det gjelder dette med aviser, er ikke poenget ditt bare at det er mye likt, men at du med en av Donald Trumps ivrigste støttespillere - Lance Wallnau - hevder at dette skyldes "Mind Control", altså en bevisst tankekontroll fra en maktelite, fra det du kaller den "den liberale venstresiden". </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS0xxXyd2c4Dj4ZGB9TyRL1jCTFbvcZdmufHqzggUSKr5C-ZhSja1-xVsVI5UgU1gpnykFcu09qovCR7w-FWIu4v7DLyFsCXeZrb1tF0Wi2MDNwu2vqCdTqY5Ic08g6GUDPgffuF5glSw/s1600/Wallnau+-+Trump.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="506" data-original-width="900" height="179" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS0xxXyd2c4Dj4ZGB9TyRL1jCTFbvcZdmufHqzggUSKr5C-ZhSja1-xVsVI5UgU1gpnykFcu09qovCR7w-FWIu4v7DLyFsCXeZrb1tF0Wi2MDNwu2vqCdTqY5Ic08g6GUDPgffuF5glSw/s320/Wallnau+-+Trump.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="text-align: start;"><br /></span></div>
Dette er altså ikke bare en konspirasjonsteori, men har et tenkesett som kan knyttes til noen av de mer ytterliggående retninger man kan finne - i Norge ofte forbundet med 22.juli. <br />
<br />
Videre er det altså slik at selv om mange redaksjoner er relativt enige om hva man kan/bør skrive om innvandring, muslimer, Pride osv., slipper man til mange slags stemmer. Kjetil Rolness skriver i <i>Dagbladet </i>omtrent hver uke. Terje Tvedt og Kaj Skagen skriver i <i>Dag og tid</i>, Espen Ottosen har hatt fast spalte i <i>Aftenposten </i>og nå i <i>Vårt Land</i>, der sammen med representanter fra relativt konservative grupper som mormonerne og Brunstad Kristne Menighet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSIBwZl3bZjpurrh_9VMpBq4yakgFHbdOzlsTNCtd5aYw5gbjB_TtznneiQc_lK1IkTPUsCF49P7Wjjzt3UNDCrtViYNfLvn8vetbwPbkL5P5L5UOzhxXKf8v1dBuruXH4_p5ng5ns9ds/s1600/Tvedt+-+internasjonale+gjennombrudd.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1134" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSIBwZl3bZjpurrh_9VMpBq4yakgFHbdOzlsTNCtd5aYw5gbjB_TtznneiQc_lK1IkTPUsCF49P7Wjjzt3UNDCrtViYNfLvn8vetbwPbkL5P5L5UOzhxXKf8v1dBuruXH4_p5ng5ns9ds/s320/Tvedt+-+internasjonale+gjennombrudd.jpg" width="225" /></a></div>
<div>
Skulle du ha skrevet noe mer sakssvarende om dette, burde du tatt tak i helt offentlige skriv og utredninger, slik f.eks. Terje Tvedt gjorde i en bok som kom ut før din, <i>Det internasjonale gjennombruddet</i>. </div>
<div>
<br />
Her peker han også på at det er en ganske langt på vei felles tankegang i det han kaller for det "humanitær-politiske kompleks", inkludert i mange avisredaksjoner. Dette handler i følge Tvedts analyse ikke om en konspirasjon, men om en slags underforstått felles enighet utviklet over noen tiår og påvirket av mange slags forhold. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Et utslag av dette var en brosjyre fra NOAS i 1997 om "Mangfold eller enfold? Veiviser for journalistisk arbeid i det flerkulturelle Norge" (Tvedt side 279). Det er ikke overraskende om mange norske redaksjoner har brukt denne og tilsvarende som underlag for retningslinjer og policy.<br />
<br />
Det hadde uansett vært mye mer spennende og saksvarende om du hadde skrevet konkret om norske forhold, basert på gode kilder, enn bare oppsummert noen amerikanske bøker med tvilsomt tenkesett og begrepsbruk.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Denne type helt åpne publikasjoner og påvirkning som fra NOAS er altså ingen "Mind Control" fra en "samfunnselite", men helt legitim politisk og kulturell påvirkning som i stor grad er blitt tatt i mot med åpne armer.<br />
<br />
Når det gjelder <i>Kosmos</i>-serien (som altså ikke er en film), gjorde jeg såpass research at jeg dobbeltsjekket omtalte episode fra 2014 (så den to ganger), siden den <a href="https://youtu.be/rD0ULsTePSk">finnes tilgjengelig på YouTube</a>, før jeg skrev.</div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinZ57ffhg60loU2bZ_9GTDDirxohViUezGqwtn7MlQE0uIqy9TLJe2SAyp57rR0c3Nte00wdWYVY7mhxxqhWZaHUdZurZg4j7fVRgyRi5UsPM-OqYmMKL-9plVVy1XiPm7R6kr1EUlDwY/s1600/Sagan.gif" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinZ57ffhg60loU2bZ_9GTDDirxohViUezGqwtn7MlQE0uIqy9TLJe2SAyp57rR0c3Nte00wdWYVY7mhxxqhWZaHUdZurZg4j7fVRgyRi5UsPM-OqYmMKL-9plVVy1XiPm7R6kr1EUlDwY/s1600/Sagan.gif" /></a><br />
Dette er en videreføring av Sagans ikoniske serie fra 1980-tallet der han nettopp åpner med disse ordene om at "Kosmos er alt som finnes", i den forstand at alt som finnes er det fysiske universet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Serien har vært kjent, kommentert og elsket av mange ateister i snart 40 år. Det er dermed ikke 2014, men Sagan og 1980 man forbinder med dette utsagnet - og mange tilsvarende som forkynner av vi er rent materielle, biokjemiske maskiner, kun en samling organiske molekyler. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Med alt hva det innebærer av premisser for diskusjoner om menneskeverd og menneskerettigheter, fri vilje og personlig ansvar for tanker, ord og handlinger - der vi sikkert er enige om mye.</div>
<div>
<br />
<div style="text-align: right;">
</div>
For å være helt sikker på saken, så jeg dermed nå igjen også første episode av den opprinnelige Sagan-serien og oppdaget av filmingen/settingen at starten av den nye serien må være en reprise av Sagans innledning. Men denne innledningen er altså kuttet (unntatt siste ord) fra episoden jeg linket til over og så to ganger - så dermed ble jeg fintet ut av redigeringen...<br />
<br />
Det betyr at du har rett i at dette også er med i 2014-utgaven og jeg beklager den delen av min kritikk.</div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-6207521413266583532018-07-05T16:00:00.000+02:002018-07-07T14:34:22.292+02:00Skremmebilder og konspirasjonsteorier er ikke trosforsvarNår Kjell Tveters <i>Tro for en tid som denne - om et kristent verdensbilde</i> (Ventura forlag) er blitt så varmt anbefalt av enkelte, er det en blandet opplevelse å rekke opp hånden her og <a href="http://www.verdidebatt.no/innlegg/11732085-vart-lands-anmelder-er-for-snill?" target="_blank">på Verdidebatt</a>.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5nivoa987PGymCby6w5UZobVjOpbsr0SrvR8DH0t-MNM6KY2ElL3G3wsC9ECADOPsiEKyFjRsqxMjoy71pVkugTE3Lx6Ruamvy69nJ58AumwKxsTj7YgEy653mUtwlezuW6gtz-I9fJk/s1600/Tveter+-+Tro+for+en+tid.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="800" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5nivoa987PGymCby6w5UZobVjOpbsr0SrvR8DH0t-MNM6KY2ElL3G3wsC9ECADOPsiEKyFjRsqxMjoy71pVkugTE3Lx6Ruamvy69nJ58AumwKxsTj7YgEy653mUtwlezuW6gtz-I9fJk/s320/Tveter+-+Tro+for+en+tid.png" style="cursor: move;" width="320" /></a>For dette er en bok som svært tydelig skaper gode følelser. Endelig noen som våger å si i fra! Her får ateister og lunkne kristne sitt pass påskrevet! Ikke minst setter Tveter evolusjonstilhengerne på plass!<br />
<br />
Ja, selvsagt er det en konspirasjon med all ateistpropagandaen i media og lærebøker!<br />
<br />
Mens boken for andre av oss vekker svært dårlige følelser. Ikke fordi den kunne være bedre, men fordi den vanskelig kunne vært verre.<br />
<br />
Blandingen av halvfordøyd kunnskap, springende argumentasjon, udokumenterte påstander, beskyldninger og feil, konspirasjonsteorier og skremmebilder, gir grunn til bekymring når boken roses.<br />
<br />
Ser ikke forlag og lesere problemene? Vil man ikke se dem?<br />
<br />
Jeg skriver dette vel vitende om at jeg kan bli mistenkeliggjort. Hva er dette for en smålig fyr? Vet han ikke at han står i en åndskamp?<br />
<br />
Er Davidsen satt så fast av Tveters kunnskap og lynskarpe logikk at han velger å avlede oppmerksomheten? Når han er så uenig med Tveter på noen områder, ikke minst om Intelligent Design, er det ikke underlig at han avviser alt!<br />
<br />
En som er så kritisk til en trosforsvarer, må egentlig være skapateist eller dårlig kristen - bevisst eller ubevisst del av en antikristen konspirasjon!<br />
<br />
Han er i hvert fall ikke interessert i å fremme gudstro og kristne verdier.<br />
<br />
Jeg håper ikke det kommer slike reaksjoner. Jeg håper forlag og forfatter er mer modne enn det. Skulle de likevel komme, bør det være tankevekkende for flere siden jeg ikke bare har vært løst opptatt av å fremme kristen gudstro i 40 år, men har mer enn en håndfull bøker på samvittigheten, hundrevis av foredrag og artikler - og tusenvis av bloggposter.<br />
<br />
Dermed setter jeg stor pris på Tveters iver etter kristent trosforsvar. For hans bekymring for at ungdom mister troen i mangel på gode argumenter. Jeg skulle altså så gjerne ønske at jeg kunne anbefale boken til unge og gamle, kristne og andre.<br />
<br />
Selv om det begynner å komme gode bøker på norsk om dette, er det rom for langt flere.<br />
<br />
Men så er det slik at ikke alle er enige med meg. Hva kan være årsaken til det?<br />
<br />
Når boken roses, tror jeg det er flere grunner - og mange av dem er ganske gode.<br />
<br />
Man deler hans visjon. Man er lojal mot en man kjenner som en fin fyr - en god kristen. Han er glad i Jesus. Han brenner etter å dele troen med andre. Han tør å utfordre. Han beviser Guds eksistens ut fra vitenskapen, gjør han ikke det da? Han viser hvor selvmotsigende og umulige antikristne filosofer er.<br />
<br />
Når jeg likevel ikke applauderer, er det ikke Tveters gode hensikt jeg bestrider. I stedet handler det om engasjement for ryddig argumentasjon. For ikke å ta snarveier som fører på villspor. For ikke å spre skremmebilder. For å unngå feil og fordommer, misvisninger og myter - eller så tvil om moral og intensjoner til dem jeg er uenig med.<br />
<br />
For det skal være en kontrakt mellom forfatter og lesere. Leserne skal kunne stole på det jeg skriver.<br />
<br />
Selv om vi alle kan gjøre feil, bør ingen argumentere uten dekning. I en kultur som ikke omfavner religiøse påstander, og kanskje aller minst kristne, er det enda mer maktpåliggende for en kristen.<br />
<br />
Når det gjør så vondt å lese Kjell Tveters seneste bok<i>,</i> er det kanskje nettopp fordi den er et så <i>velment </i>forsøk på å forsvare Guds eksistens og kristen tro, et kristent verdensbilde og gode kristne familier mot det Tveter ser som et nedbrytende samfunn på så mange måter.<br />
<br />
Men det holder altså ikke om man ønsker å nå flere enn dem som allerede sympatiserer sterkt - eller hjelpe disse i samtaler med andre.<br />
<br />
Det hadde også tjent saken om boken hadde fokusert på færre emner. Som det nå er, slår det ene nærmest det andre i hjel. I stedet for en rolig samtale om viktige spørsmål, blir det en polemisk slalom. Målet synes ikke å være å behandle stoffet grundig, men å komme gjennom flest mulig porter.<br />
<br />
Dermed blir det springende og overflatisk når Tveter på 300 sider skal behandle såpass ambisiøse spørsmål som tiden vi lever i (kapittel 1), sekulære verdensbilder (kapittel 2), tro og vitenskap (kapittel 3), om kristendommen er troverdig (kapittel 4) og hva kristen tro handler om (kapittel 5), samt tillegg om New Age og Islam (begge på 3 sider).<br />
<br />
Leserne blir svimle av stadige temaskift. Bare i første kapittel blir vi med på en ganske så fortumlende reise gjennom "Sekulær kultur" (5 sider), "Familiens betydning" (4 sider), "Personlighetsteoriens konsekvenser"(1.5 sider), "Samlivsrevolusjonen" (3 sider), "Transpersonalitet" (6 sider), "Moralistisk terapeutisk deisme" (2 sider), "Dødskultur" (2 sider) og "Artifisiell Intelligens Transhumanisme" (1 side).<br />
<br />
Ja, det er glimrende at Tveter er opptatt av det kulturelle skillet vi ser mellom det som ofte kalles for <i>faktadelen </i>av virkeligheten - "vitenskap og fakta" og <i>verdidelen </i>- "våre verdier, preferanser og tro" (side 51). Dette skillet gjør at man oppfatter vitenskap som det som har med sannhet å gjøre, mens religion kun handler om følelser.<br />
<br />
Men også hans presentasjon av dette som han ser som så sentralt er kun på to sider. Selv brukte jeg tre-fire ganger så mye plass i <i>Svar skyldig </i>(2007, side 107-113) og i <i>Svar på tiltale </i>(side 56-64 i første utgave, 2012) - og burde sikkert brukt mer.<br />
<br />
Når temaene blir så mange, er det ikke lett for forfatter og forlag å holde tunga rett i munnen. Det er vanskelig å finne noen som er eksperter på så mange temaer. Mange lesere vil fort falle av i svingene.<br />
<br />
Ingen blir veldig mye klokere av to sider om det ene og fire om det andre, eller stå seg godt i en debatt.<br />
<br />
Og selv om Tveter er inne på viktige forhold, gjennomsyres det hele av <i>jumping to conclusions</i>, til tider så paranoid at det ikke bare blir forstyrrende, men parodisk.<br />
<br />
Norge er tydeligvis allerede en totalitær stat, og Gulag det neste.<br />
<br />
Ja, flere enn konservative kristne kan reagere på lover, stemninger, tidsånd og holdningskampanjer man mener strider med gode verdier. Det kan skapes et psykologisk og legalt press som ikke gjør det enkelt å stå for et klassisk syn på familien og foreldres rolle, på etikk og estetikk, på skole og samfunn.<br />
<br />
Skal man si noe klokt og troverdig om dette, er det viktig både å være rimelig presis og unngå å trekke konsekvenser ut i det absurde. Vi lever verken i Romerriket under Nero eller i Sovjet i 1950.<br />
<br />
Men Tveter legger altså ikke noe i mellom. Den nye <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=likestillings-%20og%20diskrimineringsloven" target="_blank">Lov om likestilling og diskriminering</a> gjør det til et lovbrudd om kristne foreldre skulle prøve å påvirke sine barn, enten det er til ikke å få behandling for å være "født i feil kropp" eller til ikke å være ateister (side 37).<br />
<br />
Tveter verken siterer loven eller forklarer hva i den som innebærer dette. Muligens er det trakasseringsleddet som er begrunnelsen ("handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende") siden barn kan komme til å hevde at de er krenket og såret når foreldrene forsøker å påvirke dem.<br />
<br />
Men det er i såfall en svært indirekte effekt og krever meget spesielle - for ikke å si ytterliggående - tolkninger. Tveters troverdighet blant ateister og andre styrkes nok ikke når han slår fast at<br />
<blockquote class="tr_bq">
Hvis foreldrene da ønsker å påvirke barnet, vil de også bryte loven og bli kriminelle. Fra 2018 lever vi altså i en totalitær stat.</blockquote>
I stedet for å se et sekulært samfunn som en garanti for religionsfrihet, ser Tveter det som en garanti for gudløshet, fordi "den sekulære elite overkjører de troende" (side 97). <br />
<blockquote class="tr_bq">
Vår tid synes å bli stadig mer preget av en sekulær forståelse som fremmer ateisme, og som i sitt vesen er intolerant. Noen kjemper nok aktivt for at selv staten skal bli ateistisk, og at all religiøs virksomhet skal bort fra det offentlige rom. Da er veien til Gulag ikke langt borte. Da vil det kunne bli forbudt å fremme et kristent verdensbilde. </blockquote>
Ikke bare er staten totalitær, universitetene er i krig med Gud.<br />
<blockquote class="tr_bq">
Lærerstaben ved universitetene fører også en krig mot Gud. Siden Gud ikke eksisterer, finnes det heller ikke noe rett eller galt. Enhver kan gjøre som han selv vil. (Side 131). </blockquote>
Boken er full av slike avsnitt. Siden EU har bestemt at det ikke skal undervises i alternativer til evolusjon, er konsentrasjonsleire neste (side 66):<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://static.bokelskere.no/fa4b8ee7b122d017a22b65e56e10067da11ddfa9c48a850d1b62cb89.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="Bilderesultat for GULag-arkipelet" border="0" height="320" src="https://static.bokelskere.no/fa4b8ee7b122d017a22b65e56e10067da11ddfa9c48a850d1b62cb89.jpeg" width="216" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>EU i 2018?</i></td></tr>
</tbody></table>
<blockquote class="tr_bq">
Det betyr at hvis en engelsklærer [sic] også skulle lære elevene sine om alternativer til evolusjonslæren, bryter han engelsk lov. Han blir da kriminell, og kan straffes. Da står man fort i den situasjon at man kan bli fratatt sin lærerstilling, og bli arbeidsløs. Sovjetunionen er kjent for sine Gulag-leire. Folk ble der satt i langvarig arrest hvis de tillot seg å ha meninger som myndighetene ikke godkjente. Da er det bare en gradsforskjell mellom EU og det tidligere Sovjet. Noen føler at en slik utvikling er skremmende.</blockquote>
Ja, det er tydelig at Tveter er redd. Boken er ikke skrevet inn i en akademisk debatt, den er en profetisk advarsel.<br />
<br />
Siden vi er på vei mot undergangen, er det ikke tid til å dobbeltsjekke fakta eller file på formuleringer.<br />
<br />
Dette handler ikke om faglig diskusjon, men om folkelig forkynnelse.<br />
<br />
Dermed er det ikke underlig at boken lider av mangel på fagfellevurdering. For mange av de mindre feilene er nok forlaget mest å klandre. I følge forordet er boken lest gjennom av noen, men det er uklart om forfatter eller forlag har tatt spesielt mange hensyn til tilbakemeldinger. Jeg tviler da også på at man har tatt seg tid til å høre med teologer eller filosofer, historikere eller psykologer, for ikke å si samfunnsforskere eller mikrobiologer.<br />
<br />
Eller kritikere.<br />
<br />
For mye sklir ut når forfatter og forlag lener seg mot et konspiratorisk verdensbilde. Kritikk kan oppfattes som at noen er ute etter en. Man ønsker ikke å levere manus til gjennomsyn hos noen man vet er uenig - som denne Davidsen som jo har skrevet negativt om Tveter før.<br />
<br />
Er man konspiratorisk anlagt, er det fort å tro at når jeg kritiserer Tveter, er det fordi jeg ikke spiller rent spill. I stedet for å vise at Tveter tar feil i sine påstander om konspirasjoner, bekrefter Davidsen nettopp konspirasjonen ved å kritisere boken.<br />
<br />
Siden ryktene forteller at dette er 81-årige Tveters siste bok, er det dessverre liten mulighet for at jeg lenger kan påvirke hans prosjekt. Jeg hadde tidligere et håp, etter at jeg i 2015 viste i <i>Dagen </i>at hans bruk av <a href="http://dekodet.blogspot.com/2015/01/som-panin-leser-bibelen.html" target="_blank">Panins påstander om et gjennomført 7-tallssystem i Bibelen ikke stemmer</a>.<br />
<br />
Det tjener Tveter til stor ære at han dengang var ryddig nok til å beklage feilen. Det er ikke så imponerende at han siden ikke har tatt kontakt for å unngå å komme i skade for å gjøre tilsvarende feil.<br />
<br />
Det hører med at jeg samme år formidlet <a href="http://dekodet.blogspot.com/2015/02/personangrep-og-mistenkeliggjringer.html" target="_blank">flere konkrete innspill både i blogg</a> og på privaten til hans forrige bok. At jeg ikke er blitt kontaktet for å lese manuset er dermed litt uventet, når andre kristne forlag ved flere anledninger har invitert meg til det - også for bøker jeg på flere punkter er sterkt uenig i. Dermed har man rukket å fjerne de verste bommertene, enten det er i oversettelser, fakta eller logikk.<br />
<br />
I stedet går Tveter i de samme fellene som jeg har påpekt tidligere.<br />
<br />
Han lener seg så mye mot en polarisert amerikansk debatt at han ikke ser norske nyanser. Han er så lojal mot sine kilder at han ikke går dem etter i sømmene.<br />
<br />
Det blir ikke bedre av at har lest for lite til å se dem i sammenheng.<br />
<br />
Dermed ender han som så mange amatører på historie og debatt, filosofi og biologi med å spre mer tøv enn troverdighet.<br />
<br />
Mer frykt enn forståelse. Mer hoderysting enn hjernetrim.<br />
<br />
En noenlunde bevisst ateist som ser denne boken, vil gni seg i hendene.<br />
<br />
Som man forstår, kan jeg ikke anbefale boken.<br />
<br />
Skulle det jeg allerede har nevnt ikke forklare dette godt nok, kan jeg trekke frem tre andre forhold - noen mindre alvorlige enn det som er nevnt, andre mer.<br />
<br />
<b>For det første</b> er boken altså full av unøyaktigheter og påstander som synliggjør for lite kunnskap. Noe av dette er uskyldigheter som at forlaget slipper gjennom "CK Chesterton" og "Craig Lane". Det samme hadde nok ikke skjedd med "LF Kennedy" eller "Mozart Amadeus".<br />
<br />
Selv om det kan virke like uskyldig, er det litt verre at Tveter omtaler TV-serien <i>Kosmos </i>som "filmen", hevder at den kom i 2014 og tidlig i første episode forkynner at "Kosmos er alt som er, alt som har vært og alt som vedblir å være".<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCeN8T7okvrSR6omrrnEqcp4wWQPOYeteykJlvESaXg_gD2yXsZ4OLMx6-ALv42Tcg7maaITNq6mRAxs_wbM5Qs9HMSjcKQRZgyP1mkan7n5P7tGVFPgJhBoBh5DamPyZvKuKHj2GQX0g/s1600/Kosmos.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="448" data-original-width="301" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCeN8T7okvrSR6omrrnEqcp4wWQPOYeteykJlvESaXg_gD2yXsZ4OLMx6-ALv42Tcg7maaITNq6mRAxs_wbM5Qs9HMSjcKQRZgyP1mkan7n5P7tGVFPgJhBoBh5DamPyZvKuKHj2GQX0g/s320/Kosmos.jpg" width="214" /></a>Men det er altså et kjent sitat fra den legendariske <i>første </i>utgaven, Carl Sagans fra 1980. DeGrasse Tysons 2014-utgave har ikke det sitatet - uten at serien dermed er blitt mer nøytral eller bedre på vitenskapshistorie, slik <a href="http://dekodet.blogspot.com/2014/03/krll-i-kosmos.html" target="_blank">jeg viste da den kom</a>.<br />
<br />
Hvorfor nevner jeg dette? Er det ikke en bagatell å kalle en TV-serie for en film?<br />
<br />
Nei, for denne TV-serien fra 1980 er svært kjent, nærmest ikonisk. Den løftes frem av flere ateister jeg kjenner som avgjørende for deres valg av livssyn. Den er utgitt på norsk i bokform. Den er så skjellsettende at det altså ble laget en ny utgave i 2014.<br />
<br />
Klarer man ikke å kommunisere troverdig om en så kjent TV-serie, er det vanskelig å skape tillit til at man er troverdig på andre områder.<br />
<br />
Det blir ikke bedre av at Tveter flere steder skriver såpass klossete at han er lett å misforstå. Her burde også forlaget ha ryddet opp.<br />
<br />
Ett eksempel er når det virker som Tveter sier at det ikke har vært gudstroende filosofer de seneste par tusen år. Eller ikke synes kjent med at middelalderens filosofer baserte sine gudsargumenter på at universet var evig.<br />
<br />
De argumenterte ikke ut fra en første årsak i tid, men fra en grunnleggende årsak til alle tider.<br />
<br />
Likevel skriver han som om troen på et evig univers har vært avgjørende i filosofihistorien (side 11-12):<br />
<blockquote class="tr_bq">
Det er ett forhold som jeg personlig finner viktig å understreke. De filosofer som har hatt størst betydning for hva vi i vesten skal mene, levde alle før Albert Einstein utviklet sin generelle relativitetsteori. Det betyr at disse filosofer regnet med at universet var evig. Det mente alle greske filosofer. Hvis disse filosofene hadde visst at universet hadde blitt til ved en skaperakt, hadde de måttet tenke annerledes. Da ville filosofien ikke vært så preget av ateisme. Det kan hende den da mer hadde vært opptatt av Guds storhet.</blockquote>
Som Tveter bør vær klar over, er det ikke slik at man på 16-1700-tallet plutselig begynte å mene at universet var evig. Descartes, Hume, Kant og Hegel begrunnet da heller ikke empirisme, rasjonalisme, relativisme, dialektikk osv. med en manglende "skaperakt".<br />
<br />
Like lite som man kan avvise deres tenkning med det. Når Tveter selv skal argumentere mot dem, er det dermed naturlig at grepet han bruker er at de alle er grunnleggende selvmotsigende i og med at empirisme ikke kan begrunnes empirisk, rasjonalisme ikke rasjonalistisk og så videre.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://mitpress.mit.edu/sites/default/files/styles/large_book_cover/http/mitp-content-server.mit.edu%3A18180/books/covers/cover/%3Fcollid%3Dbooks_covers_0%26isbn%3D9780262038003?itok=jcJckJ0B" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="Bilderesultat for artificial unintelligence" border="0" height="320" src="https://mitpress.mit.edu/sites/default/files/styles/large_book_cover/http/mitp-content-server.mit.edu%3A18180/books/covers/cover/%3Fcollid%3Dbooks_covers_0%26isbn%3D9780262038003?itok=jcJckJ0B" width="214" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Les denne om du vil lære noe om <br />datamaskiner og kunstig intelligens</i>.</td></tr>
</tbody></table>
Selv om dette fort kan bli en for enkel og endimensjonal kritikk fra Tveter, har den potensiale med de rette formuleringene og forbeholdene å kommunisere bedre enn bare å snakke om "skaperakt".<br />
<br />
Forlaget gjør det ikke lettere for Tveter, når de heller ikke rydder opp i ordbruken hans. Resultatet er at han så tydelig viser at han ikke er inne i norsk debatt eller ordbruk. Dermed skriver han ikke om datamaskiner, men om <i>computere.</i> Han skriver ikke om kunstig intelligens, men om <i>artifisiell</i>.<br />
<br />
Og han tolker ønsket om å utvikle dette som et angrep på Gud (side 42).<br />
<blockquote class="tr_bq">
Jo flere mennesker som tror at en computer kan bli som en person, desto flere vil da mene at de ikke er skapt i Guds bilde. Jo mer artifisiell intelligens, desto mindre teisme. Det er det spillet dreier seg om. </blockquote>
Boken er full av slike bombastiske formuleringer. De burde vært luket bort eller sterkt omskrevet. Som de nå står, er boken en fornærmelse mot lesere med kunnskap på disse områdene.<br />
<br />
Lesere uten egen fagkunnskap vil dumme seg ut om de deler Tveters påstander videre.<br />
<br />
Men det blir altså verre.<br />
<br />
<b>For det andre </b>sprer Tveter grove påstander om bevisste konspirasjoner. Han synes å tro at man uten videre kommentarer kan bruke en så kontroversiell figur som Andrew Breitbart som sannhetsvitne.<br />
<br />
Verre enn det er omtalen av Lance Wallnaus visjon om "de 7 fjell" - eller altså <i>interessfærer </i>(religion, familie, politikk, utdannelse, kunst, økonomi og media) - som i følge Wallnaus har hver sin portvokter.<br />
<blockquote class="tr_bq">
Wallnau mener det er et makteliteapparat som styrer media, politikken, akademia og underhodning. De bestemmer hva som er politisk korrekt, og hva det er akseptabelt å mene. Det eksisterer et apparat for "mind control". </blockquote>
Dermed mener norske aviser det samme og siler hva vi skal få vite ved kun å presentere det politisk korrekte, noe som altså "stort sett betyr det som den liberale venstresiden mener" (side 144).<br />
<br />
Det er mange grunner til å gni seg i øynene når man ser dette. I Norge har vi altså å gjøre med en bredt anlagt konspirasjon på tvers av alle aviser - <i>Vårt Land </i>som <i>VG</i>, <i>Dag og tid </i>som <i>Dagen.</i><br />
<br />
Inntrykket blir ikke bedre når verken forlag eller forfatter stusser over uttrykket "den liberale venstresiden". For begrepet fungerer altså annerledes i norsk politikk enn i amerikansk. <i>Liberal left</i> i USA tilsvarer vel så mye sentrum som venstresiden i Norge.<br />
<br />
Tveter stiller seg dessverre i en ganske farlig sammenheng - ikke minst etter 2011 - når han videre hevder at denne "mind control" synes å "ha en agenda som går ut på å ufarliggjøre voldelig islam".<br />
<br />
Vi får håpe at ikke forstyrrede elementer eller innbitte fanatikere igjen tar dette på alvor og ønsker å rydde opp hos dem som står for denne tankekontrollen fra "makteliten" på "den liberale venstresiden".<br />
<br />
<b>For det tredje </b>sprer Tveter en klassisk løgnhistorie om en bestemt konspirasjon, mer presist Alice Baileys "New Age strategi" ved ti punkter i en "Plan for å utrydde kristendommen" (side 313), eller <i>The Plan </i>som dette ofte kalles.<br />
<br />
Dette går fra (<b><i>punkt 1</i></b>) om å fjerne Gud og bønn fra skolen til (<b><i>punkt 10</i></b>) å få regjeringene til å skape lover som støtter punktene (som altså skal ødelegge familien, kunst og media og gjøre homofili, abort og skilsmisse lovlig) - og kirkene til å anbefale og godkjenne dem.<br />
<br />
Denne «planen» som var mye omtalt i kristne bøker på 1980-tallet om «den nye verdensordningen» finnes imidlertid ikke i Baileys skrifter. Dermed forundrer det ikke at Tveter oppgir en fiktiv bok («The Plan») som kilde, uten årstall eller sidetall. Selv om Bailey var en klar motstander av kristen tro (og enda mer av jødisk), står hun altså ikke bak en nøye utpønsket sammensvergelse i stor skala.<br />
<br />
Til tross for at det altså må til en svært så stor konspirasjon som i seg selv beviser Guds (eller i hvertfall Satans eksistens) for å få alle regjeringer og kirker med på dette, faller det ikke Tveter inn å etterprøve kildene.<br />
<br />
I stedet for å vise at det faktisk er en konspirasjon, og dermed styrke sin egen sak, bare gjentar han andres påstander om dette - uten kilde. Tveter forventer tydelig at leserne skal gjøre det samme.<br />
<br />
Dessverre kan han ikke forvente det fra ateister. Det er ingen grunn til å tro at så mange av dem vil trekke på skuldrene av alle små og store feil, skremmebilder og konspirasjonsteorier.<br />
<br />
Og i stedet legger seg i selen for å ta ham i beste mening når han argumenterer for Guds eksistens.<br />
<br />
(<i><span style="font-size: x-small;">Debatten går forøvrig <a href="https://dekodet.blogspot.com/2018/07/konspirasjonsteorier-er-ikke-et.html" target="_blank">videre med denne bloggposten</a></span></i>).Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-23986254194182334382018-06-20T00:00:00.000+02:002018-06-20T14:59:41.812+02:00Astronomisk uforstand <div>
Seneste artikkel i nyeste <i><a href="http://www.katolsk.no/organisasjon/norge/kirkebladet/kirkebladet-2018-2.pdf" target="_blank">St. Olav kirkeblad</a></i> handler om disse gamle mytene som stadig får nye klær - her i en litt utvidet versjon.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b><span style="font-size: x-large;">Astronomisk uforstand</span></b></div>
<div>
At Narvesen i stor grad har erstattet lettkledde damer med lettfattelig populærvitenskap, betyr ikke alltid at hyllene er blitt mer oppbyggelige. Fortsatt bestemmer fordommer mer enn forskning, selv om det er blitt mindre vanlig å hevde at Kirken trodde jorden var flat. </div>
<br />
Mye er fortsatt påvirket av mytesprederen Charles Freemans bestselger <i>The Closing of the Western Mind</i> fra 2002:<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Kirken knekket vitenskapen i tusen år. Paulus hatet gresk filosofi etter å ha blitt latterliggjort i Aten. Tertullian og Augustin understrekte at man kun kan nærme seg Gud med troen, ikke fornuften eller sansene. Siden gresk vitenskap var hedensk, raserte Kirken biblioteket i Alexandria og den antikke kunnskapsarven.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Da boken ble <a href="http://dekodet.blogspot.com/2009/06/closing-of-modern-mind.html" target="_blank">bredt omtalt i <i>Klassekampen</i></a>, konkluderte Bjørn Vassnes med at heldigvis hadde<br />
<div>
<blockquote class="tr_bq">
araberne tatt vare på den for oss, ellers ville vi kanskje fremdeles vært i den «mørke middelalderen». Noe å tenke på for de som tror vår kultur først og fremst er «kristen»? </blockquote>
Ja, Vassnes' anmeldelse bør avgjort gi oss noe å tenke på, selv om det kanskje ikke er i den retning han ønsker.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
For det som avsløres er nok mindre den "mørke middelalderen" enn et mørke <i>om </i>middelalderen. For ikke å si røyklegging.</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibA_keuGB1PRI4yPikZEdPg2GiqDso_p9jsB_mft2iaJ2AG8sQQJwCmsRvZyP8KHPDg8Bet8bWX_CRTtKNA4qGxxrHdNB0TZfnsr-UHJgttxPJVbOHwxvOzpXMJIZipcgJlu5Y0Ko4lww/s1600/Proclus.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="499" data-original-width="314" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibA_keuGB1PRI4yPikZEdPg2GiqDso_p9jsB_mft2iaJ2AG8sQQJwCmsRvZyP8KHPDg8Bet8bWX_CRTtKNA4qGxxrHdNB0TZfnsr-UHJgttxPJVbOHwxvOzpXMJIZipcgJlu5Y0Ko4lww/s320/Proclus.jpg" width="200" /></a></div>
<div>
Stjerneeksemplet hos Freeman er at den siste nedtegnede astronomiske observasjonen i den antikke verden ble gjort av Proclus i år 475 e. Kr. Det skulle ta tusen år før Kopernikus beveget faget videre. <br />
<br />
Her er det lett å la seg imponere. Hvor mange kjenner til Proclus eller Kopernikus – og årene mellom? Hvor mange vet at biblioteket i Alexandria ikke ble ødelagt av kristne og byen fortsatt hadde et levende akademisk miljø da araberne erobret den? </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Hvor mange vet at det ikke var bedre observasjoner som inspirerte Kopernikus, men bedre matematikk? </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Eller at det først var med teleskopet to generasjoner senere at langt bedre observasjoner ble mulige – og dermed interessante. <br />
<br />
Når Freeman til og med støttes av vitenskapsjournalister, må man vel være så farget og forutinntatt at man får skrive i <i>St. Olav kirkeblad </i>for å protestere? <br />
<br />
Ikke helt. Freeman blir skarpt imøtegått av historikere som ateisten Tim O’Neill. I en <a href="http://armariummagnus.blogspot.com/2009/06/closing-of-western-mind-by-charles.html" target="_blank">grundig anmeldelse</a> beskriver han Freeman som en tryllekunstner. Trickset er å skjønnmale gresk-romersk vitenskap og svartmale middelalderens. Freeman skjuler bak tepper og speil alt som ikke støtter ham, fra dagens forskere til fortidens tenkere. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
O’Neill kommenterer allerede i tredje avsnitt hoderystende at<br />
<blockquote class="tr_bq">
Freemans tekst er, i likheten med litteraturlisten, full av pussige utelatelser, merkelige sprang og uforklarte hull.</blockquote>
</div>
<div>
</div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9UIt9AtZbjKHRB3ClqpmmWXQADx0uXi8npi8oc2_HQrerb27v3Ojj5dVvOAB6cwApszrWwsDMkr6zKtRcA2zyIEiOBBdAfIg9Dg03LN2HLKsVM_W3UESA_geSzSCg6M8VjNnbU4Y2-Xo/s1600/Philoponus++-+Categories.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="630" data-original-width="420" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9UIt9AtZbjKHRB3ClqpmmWXQADx0uXi8npi8oc2_HQrerb27v3Ojj5dVvOAB6cwApszrWwsDMkr6zKtRcA2zyIEiOBBdAfIg9Dg03LN2HLKsVM_W3UESA_geSzSCg6M8VjNnbU4Y2-Xo/s320/Philoponus++-+Categories.jpg" width="212" /></a>Mye av grunnen er nok at Freeman ikke vet bedre. Han bygger mer på myter enn manuskripter. Han blander oppgjør med religion med en avvisning av vitenskap. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Han ser ikke at Augustin støtter mange kirkefedres tanke om hvor nyttig antikkens kunnskap er for å utforske universet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er ikke tilfeldig at Cassiodorus og Boethius på 500-tallet prioriterte å oversette Aristoteles logiske skrifter til latin, siden logikken var et så viktig verktøy for tanken. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det hjelper også å hoppe over Johannes Philoponus i Alexandria. Han foregrep Galileo med godt over tusen år ved å vise at tunge og lette legemer falt like fort, og mente universet hadde samme lover over alt. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det tok altså mindre enn én generasjon fra Proclus før en kristen tenker brakte vitenskapen videre. Dessverre satte arabernes invasjon en stopper for mye av kontakten mellom den hellenistiske og den latinske verden. <br />
<br />
Når man likevel beholdt antikkens astronomi med jorden i sentrum, var grunnen ikke for dårlige observasjoner, men for god regnemodell. Behovet for å holde orden på kalendere og varsle solformørkelser var godt dekket. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det betyr ikke at det var slutt på observasjoner. <a href="https://merovingianworld.wordpress.com/2018/04/25/the-case-of-the-mystery-eclipse-of-811/" target="_blank">Vi har nedtegnelser fra Karl den Stores hoff om solformørkelser. Siden ikke alle var synlige i Europa, måtte man også ha beregnet noen. </a><br />
<br />
Og selv om man ikke alltid regnet rett, viser selv feilene at kunnskapsnivået var høyt. Et manuskript fra 900-tallet forklarer at når en varslet formørkelse ikke ble sett, kunne det skyldes været, at det var en delvis formørkelse – eller skjedde på den sydlige halvkulen og dermed ikke kunne observeres i nord.<br />
<br />
Noe som understreker at man så det som en selvfølge at jorden var rund.<br />
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaQF0u1X61FnX4aZGYFMX0kX_Wfhv9tmzGEXQ-SfWnhFwSplBeBG35rVKlW7KoZjaUquYbs2wLdcK59tpBAlAtwUQbdLm41o2OsL7Twr8OISiA5S1N_ybGRefSfXyuQ0eExfbV2FovQ-g/s1600/Alfonsinske+tabeller.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="676" data-original-width="1024" height="131" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaQF0u1X61FnX4aZGYFMX0kX_Wfhv9tmzGEXQ-SfWnhFwSplBeBG35rVKlW7KoZjaUquYbs2wLdcK59tpBAlAtwUQbdLm41o2OsL7Twr8OISiA5S1N_ybGRefSfXyuQ0eExfbV2FovQ-g/s200/Alfonsinske+tabeller.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>De alfonsinske tabeller.</i></td></tr>
</tbody></table>
<div>
Samtidig gjorde slike feil det nødvendig med bedre data.<br />
<br />
På midten av 1200-tallet ba dermed Alfons 10. av Castilla og Leon femti arabiske, jødiske og kristne astronomer om å gå så grundig gjennom gamle og nye observasjoner at man trengte færre regnestykker.<br />
<br />
Disse ble nedtegnet i de såkalte <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Alfonsine_tables" target="_blank">alfonsinske tabellene</a> som også Kopernikus brukte.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Dermed bør det ikke overraske at vi har bevart astronomiske instrumenter med latinsk tekst fra så langt tilbake som 980, mer presist et <a href="https://wikivisually.com/wiki/Barcelona_astrolabe" target="_blank">astrolabium fra Barcelona</a>. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9UZ-CqRn-k2sRNvAW7hcICQYMp8xCwcZYVrreVCBQ6y1iAtBZ7HSDKVVKn3eMIlWD22wma-2tIh_USOAn1SkpyC22Ip93L9Uwg_K115ZApHPvzykfc9GZKSlZbJXn6AXF8r5YIKQlKfs/s1600/Astrolabium+-+Funksjon.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="705" data-original-width="1024" height="220" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9UZ-CqRn-k2sRNvAW7hcICQYMp8xCwcZYVrreVCBQ6y1iAtBZ7HSDKVVKn3eMIlWD22wma-2tIh_USOAn1SkpyC22Ip93L9Uwg_K115ZApHPvzykfc9GZKSlZbJXn6AXF8r5YIKQlKfs/s320/Astrolabium+-+Funksjon.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Astrolabier ble bl.a. brukt til å finne <a href="https://owlcation.com/stem/History-of-the-Astrolabe-and-How-to-Make-One" target="_blank">planetposisjoner ift. horisonten</a>.</i></td></tr>
</tbody></table>
<div>
Selv om slike instrumenter antagelig ikke kom i vanlig bruk utenfor den arabiske verden før noe senere, bekrefter også disse at det ble gjort observasjoner i det latinske Europa lenge før Kopernikus.<br />
<br />
Som for øvrig altså ikke gjorde noen. Det bør likevel være et ideal for populærvitenskapelige journalister å observere hva som foregikk i middelalderen.</div>
</div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-2734350498346674572018-06-15T08:00:00.000+02:002018-06-15T12:07:47.263+02:00Bare to tanker i hodet?<div>
Det finnes avgjort dem som blogger mer om seg selv enn det som skjer her på <i>Dekodet</i>, med eller uten bilder, klær og sponsormidler. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er også avgjort dem som skriver atskillig mer om norsk kristenliv. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men siden jeg nå hadde et innlegg i <i>Dagen </i>om to av mine yndlingstemaer, er det fristende å dele det, relativt usensurert, fra litesigende overskrift til altsigende punktum,<br />
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<b><span style="font-size: x-large;">Båser kan stenge </span></b><br />
<br />
Ja, det er viktig å ha to tanker i hodet om gangen. I hvert fall om jeg er politiker i møte med opposisjonen og enøyde lobbyister. Skal jeg få drevet noe gjennom, viser samtidig erfaring at det ofte er nødvendig med bare én tanke.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit2dWS4qtHdSQG369ZnQvreKC5R-6hzsapnaICd79CQnrofD3NrKaTVtonVy6QWso_n2CJ2vJvDZcbrpFSStLL7CHJDnghleo2aMcsHSTI1W3y36PGdhPNGoAsDWUL3sOuuXrK7Nok_iM/s1600/bad+jobb+01022017+-+Robert+Lundamo.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="720" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit2dWS4qtHdSQG369ZnQvreKC5R-6hzsapnaICd79CQnrofD3NrKaTVtonVy6QWso_n2CJ2vJvDZcbrpFSStLL7CHJDnghleo2aMcsHSTI1W3y36PGdhPNGoAsDWUL3sOuuXrK7Nok_iM/s320/bad+jobb+01022017+-+Robert+Lundamo.jpg" width="240" /></a>Selv sliter jeg skikkelig med å ha bare to tanker. Det hjelper ikke at jeg kan bli i overkant ivrig.<br />
<br />
Ikke overraskende går det som det må. Og da må jeg bruke litt plass på meg selv. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
I selskapslivet og lunsjen er jeg havnet i de fleste tenkelige og utenkelige båser. Historienerd, sportsidiot, tegneserietulling, SciFi-freak, TV-seriesluker, fotogal, fantasybuff, skeptiker, musikkfan, vittigper, idémyldrer, teknologifantast og så videre.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
Og siden jeg jobber i en svært så sekulær bransje, hender det kollegaer behørig plasserer meg i det noen ser som den mest enøyde båsen av alle: kristen. </div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
Mekanismene er de samme også i kristne sammenhenger. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Står man frem med noe, må det være det eneste man er opptatt av eller kan noe om. Reaksjonen fra organisasjoner og menigheter, media og enkeltpersoner er dermed forutsigbare. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er en ganske interessant opplevelse for en som har en relativt bred bakgrunn. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5hwzZ1uU7W867cL1JTcTcSeeeXU9g0YGTb7A8pz4An-rLnzzOMkrp460ll5i-ZDlA9G9s4lYkxJn_uPl5KL7FiRmCz74BObky2tq_-MGTCVjIRvKQJm26LmulIjgqfeEL_9qW5SHCteI/s1600/Kjettersk+Kjeller+mars+2014.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="377" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5hwzZ1uU7W867cL1JTcTcSeeeXU9g0YGTb7A8pz4An-rLnzzOMkrp460ll5i-ZDlA9G9s4lYkxJn_uPl5KL7FiRmCz74BObky2tq_-MGTCVjIRvKQJm26LmulIjgqfeEL_9qW5SHCteI/s400/Kjettersk+Kjeller+mars+2014.jpg" width="167" /></a>Jeg vokste opp i en familie uten interesse for kristen tro. Etter å ha blitt kristen første studieår, ble jeg med i Laget i Trondheim og ledet etter hvert arbeidet med oppfølging av bibelgruppeledere, i Lagets mest karismatiske periode (da Thomas Bjerkholt var studentprest) – og mest undervisende (da Gunnar Elstad tok over). </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Samtidig var jeg medredaktør for et blad om litteratur og livssyn. Vi skrev om C.S. Lewis og Tolkien, om musikk og tegneserier, Chesterton og Martin Luther King, Solsjenitsyn og science fiction.<br />
<br />
Det ble atskillige artikler og oppslag i Credo om alt fra miljøvern til okkultisme.<br />
<br />
I Oslo var gospelkveldene i regi av Guds Fred et lett valg, i likhet med de første Korsvei-leirene. Jeg sa ikke nei til å involvere meg i arbeid med nyreligiøse og i den tidlige fasen av dialogarbeidet med muslimer. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Uansett hvor mye av dette som var kjent, stod båsen klar med lås da jeg ga ut en bok om myter om kirkehistorien. Jeg ble invitert til å snakke om det – og bare det.<br />
<br />
Båsen ble ikke åpnet mer på gløtt da temaet var <i>Da Vinci-koden</i>. Resultat ble hundre foredrag på to år om det - og bare det. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Etter skarp og grundig kritikk i en bok om nye ateister kom invitasjonene til å snakke om fordommer og fornuft. Siden det også var et kapittel om Jesus, ble det heldigvis også noen kvelder om mer enn at religion forgifter alt og Kirken hadde ment at jorden var flat. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1DFSEihkVVvezWVxebkRcLbZzAbXQzBsl-9NukSW8qzPq5_Acw5CahBy55VTpjpRZ4Fi-kt63r7r17uJ6i8xxp_vNFBAH6Qltj4tl4edDg3LLFG6LfhZt3IOYtzHbJNql47mrdbnCbfg/s1600/bad+-+VL+27012015.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1337" data-original-width="889" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1DFSEihkVVvezWVxebkRcLbZzAbXQzBsl-9NukSW8qzPq5_Acw5CahBy55VTpjpRZ4Fi-kt63r7r17uJ6i8xxp_vNFBAH6Qltj4tl4edDg3LLFG6LfhZt3IOYtzHbJNql47mrdbnCbfg/s320/bad+-+VL+27012015.jpg" width="210" /></a></div>
<div>
Men leverer man argumenter mot nye ateister, er det en annen bås som åpner seg – for så å låses: Siden Davidsen er opptatt av fakta og klar tenkning, har han en teoretisk tro.<br />
<br />
Følgelig mangler han sans for mystikken, for bønn, sjelesorg, meditasjon eller hva det måtte være. Da jeg skrev en bok om kristen tro i lys av evolusjonslæren, måtte det selvsagt bety at jeg avviste mirakler. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Erfaringen er klar: Forteller jeg ikke høyt og tydelig at jeg kjører på mange spor, på kryss og tvers i landskapet, må jeg med nødvendighet kjøre kun på ett - og det et smalsporet på vei mot stupet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Når jeg skriver dette, er ikke poenget bare å skrive om meg selv, selv om det har vært en hyggelig avveksling. Det er heller ingen bønn om færre invitasjoner til å snakke om tro og vitenskap, myter, fordommer og argumenter.<br />
<br />
I stedet forsøker jeg å peke på hvor lett det er å sette i bås, både i og utenfor våre egne sammenhenger. Ikke bare fordi vi har lett for å stivne i tradisjoner, men fordi – hvis noen fortsatt er i tvil om temaet - det er så vanskelig å ha flere tanker i hodet om gangen. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Vi skaper kunstige motsetninger. Vi ser svart hvitt. Er Per opptatt av det ene, er han ikke av det andre. Dekker én aktivitet noen behov, finnes ikke flere behov.<br />
<br />
Ja, korsang er bra, for alle aldre. Men hva med å lage dugnadsgjeng, male huset og ordne nabolagets sykler, hager og tilkjøringsveier en eller flere dager i året? Organisere nattravner eller en pool av lånebiler – ev. av sjåfører? Flere forsamlinger har prøvd noe av dette, sikkert med blandet erfaring - omtrent som med kor. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9pS5nNkTHxiohNmQ8wLTnG4jEjVH-EbCVX0dyicW34uSc56C7QchvTsaZdvYSyJZhBiP_cDA6oHXceemW6GGa3EfkMZGRb_q1IG7jMutFib9nLzBcPyt8KzrkBuZwM9ZfHckX1V-83bM/s1600/Lewis-seminar+NLA+2014.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="950" data-original-width="675" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9pS5nNkTHxiohNmQ8wLTnG4jEjVH-EbCVX0dyicW34uSc56C7QchvTsaZdvYSyJZhBiP_cDA6oHXceemW6GGa3EfkMZGRb_q1IG7jMutFib9nLzBcPyt8KzrkBuZwM9ZfHckX1V-83bM/s320/Lewis-seminar+NLA+2014.JPG" width="227" /></a>Ja, temakveld om sjelesorg er bra. Men hva med en temakveld om en TV-serie eller ny teknologi?<br />
<br />
Som hva <i>Game of Thrones</i>, <i>The Handmaid’s tale</i> eller <i>Westworld </i>egentlig handler om og hva vi kan lære av dette?<br />
<br />
Som hva Kunstig Intelligens eller «Internet of Things» vil bety i årene fremover? Hva med å få noen til å fortelle om Snapchat eller annet som er ukjent for mange over 30? <br />
<br />
Og hvorfor ikke kombinere sjelesorg med tro og tanke, slik Gunnar Elstad forbilledlig gjorde i så mange år og Tom Arne Møllerbråten viser i <i>Tro under tvil</i>? Eller spiritualitet med gudsargumenter, som så mange av kirkefedrene? </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Eller tradisjonsnærhet med kreativitet og vidd, slik Chesterton var mester i?<br />
<br />
Eller fornuft og fantasy, apologetikk og engasjerende Jesusformidling, som C.S. Lewis i og utenfor Narnia-bøkene? <br />
<br />
Ja, en kristen forsamling er ikke minst til for de svake og sårbare, utviklingshemmede, ensomme og eldre. Men hva med også i blant å være til for de aller flinkeste? Hva med å invitere de som er best i naturfag på videregående til en kveld eller tre om tro og tanke? Hva med å invitere næringslivsledere til en kveld om inspirerende ledelse? <br />
<br />
Ja, det er bra med prekener og temakvelder, kor og diakoni, menighetsblader og weekender. Men hva med å etablere menighetens podcast? Hva med å la kunngjøringene også komme på den måten? </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Hva med en serie intervjuer med noen i menigheten og lokalsamfunnet? Hva med en samtale med lederen av menighetsrådet om aktuelle utfordringer? Mellom soknepresten og imamen? Mellom lederen for KRIK og den lokale fotballklubben? </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Med en som er kjent for å brenne for en sak om en <i>annen </i>sak det vil overraske å høre at hun også brenner for? <br />
<br />
For å nevne bare noen av tankene jeg har i hodet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Selv om det hjelper på gjennomføringen bare å ha én.</div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-72545674811451866972018-06-06T08:00:00.000+02:002018-06-06T15:27:21.454+02:00Lystmorderen Darwin?<div>
Darwins sentrale rolle i modernitetens mytologi avsløres ikke bare av <a href="http://dekodet.blogspot.com/2018/05/farlige-ideer-om-darwin.html" target="_blank">hva ateister skriver</a>. Den bekreftes minst like sterk og tydelig i artikler skrevet av kreasjonister, selv om fortegnet er motsatt.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
For noen er altså Darwin Sannhetens Store Apostel. Han viste at Gud er overflødig, siden vi har vitenskapelige forklaringer på hva som skjer i naturen. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
For andre er Darwin et bevis på at Løgnens Far er i fri dressur i vitenskapen. Ikke bare er hans lære åpenbart feil, den har ført til helt fryktelige frukter.<br />
<br />
Heldigvis er ikke alle like <a href="http://www.landoverbaptist.net/showthread.php?t=102108" target="_blank">frivillig parodiske</a> som å hevde at Darwins var resultat av incest og evolusjonsteorien basert på hallusinasjoner. <a href="http://skaper.no/sannhet-byttet-ut/" target="_blank">Jogeir Lianes fra kreasjonistorganisasjonen <i>Skaper</i></a><i> </i>går likevel relativt langt når han skriver om "fruktene av Darwin". For kan vi stole på en sadistisk lystmorder med store mentale problemer?</div>
<blockquote class="tr_bq">
La oss se på fruktene av Darwin og de filosofier som følger med i kjølvannet av hans tanker og arbeid. Hvordan var Darwin som person? En av hans biografer skriver: Etter eget vitnesbyrd var han en sadist som hadde stor glede i å torturere og drepe dyr. Fra han var 17 år dedikerte han somrene til å drepe dyr. Ikke for kjøttet, men for gleden av å drepe. </blockquote>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgO1WMfKnNSGv40PV3bc2tZx_fFSavtPxT_k_Z6sgU5b8T72JoDUgvIMFkc0_MTsNjXcfKZVNn4jTdrmy3RK91YAP0_wf2q-vWF92JPUCLnbyFCgNqhMUBuoW_NTNFNVg0JoGkZlG-kctk/s1600/Darwin+-+Dark+Side.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="256" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgO1WMfKnNSGv40PV3bc2tZx_fFSavtPxT_k_Z6sgU5b8T72JoDUgvIMFkc0_MTsNjXcfKZVNn4jTdrmy3RK91YAP0_wf2q-vWF92JPUCLnbyFCgNqhMUBuoW_NTNFNVg0JoGkZlG-kctk/s320/Darwin+-+Dark+Side.jpg" width="204" /></a>Kilden til påstandene er <a href="http://www.icr.org/article/darwins-passion-for-hunting-killing/" target="_blank">denne amerikanske artikkelen</a> (og boken til høyre) som om ikke annet viser behovet for å sverte Darwin. Den oppgir ikke alle kilder, men mye er basert på Darwins selvbiografi fra 1876, uten at alt siteres direkte. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Gjør vi det, ser vi at deler av påstandene er fjær som er evolvert til høns.</div>
<blockquote class="tr_bq">
Once as a very little boy, whilst at day-school, or before that time, I acted cruelly, for I beat a puppy I believe, simply from enjoying the sense of power; but the beating could not have been severe, for the puppy did not howl, of which I feel sure as the spot was near the house. This act lay heavily on my conscience, as is shown by my remembering the exact spot where the crime was committed. It probably lay all the heavier from my love of dogs being then, and for a long time afterwards, a passion. Dogs seemed to know this, for I was an adept in robbing their love from their masters. </blockquote>
I stedet for en gjennomført sadist som plaget dyr daglig i ungdommen, er Darwin altså en som angrer på at han én gang, i barnehagealder, følte glede over å slå en valp - noe han siden angret bittert.<br />
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
I stedet for en som plaget andre med sin sadisme, ser vi en som plaget seg selv med sin samvittighet.<br />
<br />
Men hva med at han "dedikerte somrene til å drepe dyr"?<br />
<br />
Ja, det stemmer på et vis, siden Darwin elsket å ... jakte. Han skriver igjen i selvbiografien at<br />
<blockquote class="tr_bq">
In the latter part of my school life I became passionately fond of shooting, and I do not believe that anyone could have shown more zeal for the most holy cause than I did for shooting birds. How well I remember killing my first snipe, and my excitement was so great that I had much difficulty in reloading my gun from the trembling of my hands. This taste long continued and I became a very good shot. </blockquote>
<div>
Ja, Darwin jaktet svært ivrig på rapphøner, harer og fasaner. Så ivrig at han til og med førte lister over antallet. Så glad i jakt at han etterhvert ønsket seg en (her er det bare å holde seg fast) <i>dobbeltløpet </i>hagle.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Altså omtrent som <a href="http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/jakt/Rapport" target="_blank">tituse<span id="goog_375350242"></span><span id="goog_375350243"></span>ner av norske jegere</a>. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
I deler av Norge er 30 % av den mannlige befolkningen på jakt, samt selvsagt atskillige kvinner. I 2016/2017 ble det felt over 30 000 elg og nesten 40 000 hjort, 30 000 rådyr, 14 000 harer, 21 000 rødrev - og 182 000 ryper.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
For å si det på en annen måte har vi jaktet for mat og fornøyelsens skyld så langt tilbake vi vet. I rapporten tallene over var hentet fra, fremheves da også betydningen av jakt for trivsel og livskvalitet.<br />
<blockquote class="tr_bq">
Jakt er en viktig kilde til trivsel og livskvalitet for jegere. Selv om jakt er en liten aktivitet i omfang sammenlignet med andre friluftslivsaktiviteter, har aktiviteten likevel betydelig verdi i form av rekreasjon, helsegevinst, gode naturopplevelser og en viktig sosial aktivitet for dem som deltar. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Jakt skaper økonomiske verdier og er derfor et viktig grunnlag for næringsutvikling og verdiskapning i distriktene.</blockquote>
</div>
<div>
At ungdom kan bli bitt av basillen er ikke overraskende. At en engelsk gentleman på 1800-tallet i fravær av Netflix og Fortnite drev jakt i overkant ivrig, bør ikke sjokkere, selv om de fleste av oss reagerer på at det også omfattet klassisk revejakt. </div>
</div>
<div>
<br />
<div>
Men Darwin drev da mer enn jakt?</div>
<div>
<br /></div>
Det blir i hvert fall riktig så dramatisk når vi leser videre at <br />
<div>
<blockquote class="tr_bq">
Når Darwin gjorde seg klar til å reise med skipet Beagle så utstyrte han seg med flere skytevåpen for som han sa, han håpet han kunne få skutt noen kannibaler. Han håpet å få drepe noen mennesker! </blockquote>
<div>
Går vi til kilden, <a href="https://www.darwinproject.ac.uk/letter/DCP-LETT-121.xml" target="_blank">et brev fra 1831</a>, ser vi at Darwin formulerer seg <i>litt </i>annerledes.<br />
<blockquote class="tr_bq">
It is such capital fun ordering things, to day I ordered a Rifle & 2 pair of pistols; for we shall have plenty of fighting with those d— — Cannibals: It would be something to shoot the King of the Cannibals Islands.—</blockquote>
</div>
<div>
Dette handler mindre om at han "håpet å få drepe noen mennesker" enn om å beskytte seg mot innfødte som ikke bare drepte, men også spiste mennesker. Og skulle man først ende med å skyte noen, ville det være en bragd å ta selve høvdingen. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men samtidig understreker dette at man bør være varsom med å lese gamle tekster for bokstavelig. Bakteppet er sangen <i>King of the Cannibals Islands</i> som var svært populær på 1820-tallet. Muligens kan det altså være et ordspill, omtrent som å si det hadde vært en bragd i en krig med Frankrike å skyte "Napoleon med sin hær".</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJFYR4z0_4Ls9HLJ0iy2bkJV2k47h0QWJ_GoPf2S0vGD4xAHDGZmcOmQAN95BEkb2uhMPMiAe7RmBocW3LrC3WdvjpEoAVUxcMYr5TiUDuimWqjkrJt19TCiMkHucbUEIYIlCGbgczUr4/s1600/Darwin+Sacred+Cause.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="444" data-original-width="300" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJFYR4z0_4Ls9HLJ0iy2bkJV2k47h0QWJ_GoPf2S0vGD4xAHDGZmcOmQAN95BEkb2uhMPMiAe7RmBocW3LrC3WdvjpEoAVUxcMYr5TiUDuimWqjkrJt19TCiMkHucbUEIYIlCGbgczUr4/s200/Darwin+Sacred+Cause.jpg" width="135" /></a></div>
<div>
Likevel er det ingen grunn til - eller mulig - å unnskylde <a href="http://dekodet.blogspot.com/2009/02/darwin-fra-brorskap-til-rasisme.html" target="_blank"><i>alt </i>han har sagt og skrevet om jakt og krig, raser og menneskeverd, slik jeg selv trakk frem ved Darwin-jubileet i 2009</a>. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men det er grunn til å ha atskillig mavemål i hvordan man bruker sitater eller å løfte ham frem som spesielt brutal. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Darwin var ikke den eneste som jaktet og skjøt på 1800-tallet. Selv om han var motstander av slaveriet, var Darwin like mye et barn av sin tid som kristne slaveeiere. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er uansett en slem feilslutning å avfeie en vitenskapelig teori fordi den som fremmet den ikke var snill. Newtons lover er svært egnede til å beskrive solsystemet, selv om Newton kunne være ganske så vrang og vemmelig. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det ville ikke forundre meg om selv kreasjonister kan ha lyst til å fiske og jakte - eller skyte terrorister. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men det er altså mer å si om Darwin. I følge Lianes var han ikke bare en brutal sadist som ønsket å drepe mennesker. Han var mentalt invalid. Han var så forstyrret at han ikke fungerte.</div>
<blockquote class="tr_bq">
Flere bøker er skrevet om Darwins psykologiske problemer. Listen er alt for lang til å liste opp her, men det begynte da han var 16 år og da han var 28 år så var han ute av stand til å fungere pga. mentale forstyrrelser. Michael Ruse konkluderer med at han levde som mentalt invalid de siste 43 årene av sitt liv. </blockquote>
</div>
<div>
Ja, Darwin var syk, i perioder veldig syk, slik han trekker frem i et brev til John Chapman i 1865: </div>
<blockquote class="tr_bq">
For 25 years extreme spasmodic daily & nightly flatulence: occasional vomiting, on two occasions prolonged during months. Vomiting preceded by shivering, hysterical crying, dying sensations or half-faint. & copious very palid urine. Now vomiting & every paroxys[m] of flatulence preceded by singing of ears, rocking, treading on air & vision. focus & black dots – All fatigues, specially reading, brings on these Head symptoms ?? nervousness when E[mma] leaves me ...".</blockquote>
Men han var ingen invalid, selv om han måtte avstå større middagsselskaper, slik han med relativt fungerende språk skriver 11 år senere i selvbiografien.</div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
Few persons can have lived a more retired life than we have done. Besides short visits to the houses of relations, and occasionally to the seaside or elsewhere, we have gone nowhere. During the first part of our residence we went a little into society, and received a few friends here; but my health almost always suffered from the excitement, violent shivering and vomiting attacks being thus brought on. I have therefore been compelled for many years to give up all dinner-parties; and this has been somewhat of a deprivation to me, as such parties always put me into high spirits. From the same cause I have been able to invite here very few scientific acquaintances. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
My chief enjoyment and sole employment throughout life has been scientific work; and the excitement from such work makes me for the time forget, or drives quite away, my daily discomfort. I have therefore nothing to record during the rest of my life, except the publication of my several books.</blockquote>
<div>
I stedet for å være så syk at han "ikke fungerte", gjorde sykdommen det nødvendig for ham å arbeide videre med vitenskapelige funn - for å fungere.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men så er det slik at Darwin ikke bare handler om Darwin. For selv om det er mulig å så solid tvil om hvor brutal og hvor syk Darwin var - og enda mer om hvilken betydning dette har for om det har skjedd en evolusjon eller ikke - er det da ikke mulig å så tvil om <i>fruktene </i>av selve evolusjonslæren?</div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
Hva er fruktene av de filosofier Darwin støttet seg til og var med å utvikle selv? David Berlinski var innom det tidligere. Vi kan nevne sosialdarwinismen som er en sterk medvirkende årsak til at flere hundre millioner mennesker er drept. Dersom vi tar med andre filosofier som helt og delvis er bygget på Darwins tankegods så kan vi ta med abort og legge til 1 milliard ufødte liv. Hans tanker falt i god jord hos mennesker som avlet frem nazisme og kommunisme. Det er Darwins tanker som ifølge Richard Dawkins gjør det mulig å være «An intellectually fulfilled atheist». </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Darwins tanker er selve grunnlaget for ateismens oppblomstring i moderne tid.</blockquote>
Som vi ser er altså ingen filosofi ansvarlig for flere drap.<br />
<br />
Men så er det bare den lille haken at <b>Darwin ikke presenterte noen filosofi</b>. Han kom med en <i>vitenskapelig teori</i> om hvordan arter oppstod og endret seg - og understrekte at det selvsagt var mulig å være gudstroende, selv om man støttet en evolusjon.<br />
<br />
Og da er vi ved en kjerne i debatten om Darwin. For mye handler om hvordan <i>andre </i>enn Darwin har laget seg filosofier basert på noe som det ikke kan lages filosofier av.<br />
<br />
Det er den gamle visa. Det er ikke slik at hva vi ser i naturen - altså hvordan naturen ER - kan fortelle oss hvordan noe BØR være. At hummere har hierarkier forteller ikke at vi bør ha det, selv om tendensen kan være en dyp struktur i mange biologiske vesner. Den sorte enke sier ikke noe om kvinnelige styrerepresentanter.<br />
<br />
At den mest tilpasningsdyktige har større sjanse for å spre sine gener, forteller ikke at de som er best på jobbkarriere bør få harem som frynsegode.<br />
<br />
Tvert i mot krever det at vi smugler inn annet tankegods. Snakker vi om at vi bør følge "den sterkestes rett" eller "evolusjonens lover i menneskets historie", at "vi bør fjerne skadelige raser" eller at "kvinner bør ha rett til selvbestemt abort", har vi det ikke fra Darwin, men fra egoisme, kommunisme, nazisme eller feminisme.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIiAc34ver6vtyRRaoEyte-12VTy3-SaiU5QHvxf4gSnsuFi7o-Q8YUKkcn2NXXXSYZBKQwiBDicYZylhsOacd3UJwl7aOnZhBnD27B54cjUV70JJ6PGiQCgIwMHikm74mZtS-NzFLSHI/s1600/Evolusjon+eller+kristen+tro.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="609" data-original-width="425" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIiAc34ver6vtyRRaoEyte-12VTy3-SaiU5QHvxf4gSnsuFi7o-Q8YUKkcn2NXXXSYZBKQwiBDicYZylhsOacd3UJwl7aOnZhBnD27B54cjUV70JJ6PGiQCgIwMHikm74mZtS-NzFLSHI/s320/Evolusjon+eller+kristen+tro.PNG" width="222" /></a>Sier man at evolusjonslæren gjør Gud overflødig (som også omtalt i <a href="http://dekodet.blogspot.com/2018/05/farlige-ideer-om-darwin.html" target="_blank">forrige bloggpost</a>), har man det ikke fra Darwin, men fra helt andre, enten de er ateister eller kreasjonister.<br />
<br />
Påstanden er uansett like sann som å si at termodynamikkens hovedsetninger gjør Gud overflødig.<br />
<br />
Dess mer og sterkere man snakker som om vitenskapelige teorier fjerner Gud, dess flere vil tro det. I stedet for å underminere troen på evolusjon, undermineres troen på Gud.<br />
<br />
Er valget evolusjon <i>eller </i>kristen tro, er det ikke vanskelig å velge vitenskapens side.<br />
<br />
Saken blir ikke bedre hvis man sprer myter eller langt i overkant drøye påstander om Darwin.<br />
<br />
I stedet for å sette opp gode skjold mot "vantroen", stiller man seg lagelig til for hogg.<br />
<br />
Man viser uansett ikke at evolusjon er en dårlig teori, ved å vise at Darwin var et dårlig menneske. Ikke alle blir like imponert når noen prøver å vinne fotballkamper ved å ta mannen i stedet for ballen.<br />
<br />
Tvert i mot styrkes mistanken om at man ikke er så veldig god i fotball.</div>
</div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-19430985962139036372018-05-31T08:00:00.000+02:002018-06-06T09:31:33.714+02:00Farlige idéer om DarwinMorten Fastvold har imponert meg lenge. Hans imøtegåelser som ateist av moderne myter (som <a href="http://dekodet.blogspot.no/2015/12/human-etiske-myter.html" target="_blank">det negative synet på Kirken og vitenskapen</a> og <a href="http://dekodet.blogspot.no/2016/06/sekularismen-og-annet-kristent.html" target="_blank">om sekularisme og moralsk likhet</a>) er forbilledlige, ikke minst fordi de i så stor grad har gitt andre ateister vind i seilene.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcht74OtenJyCs4Dii0IselrrdsT60ZICzBbEhTsglGQA0rRrP8h1uuhqViiOllTOLEHjSsuVZBXPzXurD1_7-ar1uwbf-pokBdX5CxzlSSq10GzEaxYMtkMOD07qoSoS-Pd95LXT7D9E/s1600/evolution+-+alexander.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="262" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcht74OtenJyCs4Dii0IselrrdsT60ZICzBbEhTsglGQA0rRrP8h1uuhqViiOllTOLEHjSsuVZBXPzXurD1_7-ar1uwbf-pokBdX5CxzlSSq10GzEaxYMtkMOD07qoSoS-Pd95LXT7D9E/s320/evolution+-+alexander.jpg" width="208" /></a>Likevel skal det tydeligvis mer til enn Fastvold, for ikke å si mine og andres bøker og bloggposter, for å motvirke troen på disse mytene.<br />
<br />
<a href="http://www.pewforum.org/2018/05/29/being-christian-in-western-europe/" target="_blank">I følge forskningssenteret Pew</a> tror fire av ti i Norge fortsatt at religion må være i strid med vitenskapen - og 69% av de som ikke regner seg som "religiøse".<br />
<br />
Har man en naturlig forklaring på noe, er Gud og all religion overflødig.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Dermed var det med stor forventning jeg begynte å lese andre artikkel om humanismens moderne tenkere: <i><a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10794" target="_blank">Darwins farlige idé</a>.</i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
Her skulle Fastvold få boltre seg med mytene også på dette feltet. Her skulle vanetenkingen utfordres.<br />
<br />
Nå skulle Dawkins og andre enøyde få evolvert dybdesyn. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det gikk ikke helt slik. Forventningen begynte å briste allerede i den innledende påstanden om at </div>
<blockquote class="tr_bq">
de største kiler i det tradisjonelle, kristne verdensbildet har naturforskere stått for – som da Nikolaus Kopernikus og Galileo Galilei erstattet det geosentriske verdensbildet med det heliosentriske.</blockquote>
<div>
Ikke bare fordi det mer presist var Kepler (med ellipsene) og Newton (med matematikken) som sørget for gjennombruddet for at solen var i sentrum, og det som ble sklitaklet ikke så mye var "det kristne verdensbildet" som antikkens astronomi. Kilene som underminerte kristen tro ble i stedet slått inn i kjølvannet av 30-årskrigen og politiske revolusjoner i århundrene etter, særlig i Frankrike, Tyskland og Russland.<br />
<br />
Ateismen har tykkere politiske røtter enn astronomiske.<br />
<br />
Troen på at "Kopernikus og Galilei" spilte noen avgjørende rolle, er uansett mytedannelse fra 1800-tallet. I likhet med mange fremstillinger av Darwin handler det mer om modernitetens behov for ikoner, enn om historieforskning. Den er nyttigere for lærere som vil krydre skoletimene med minneverdige konflikter, enn for å forstå historie.<br />
<br />
Det er likevel mindre sannsynlig at elevene får smaken på astronomi, enn at de får avsmak for religion.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Dessverre sitter den etablerte fortellingen så godt i bakhodet at den kun kan løsnes av mentale jordskjelv i øvre del av Richterskalaen.<br />
<br />
Jeg skal dermed ikke kalle denne bloggposten for Fastvolds farlige myter. Ikke fordi de ikke kan<br />
farge livssynssamtaler uheldig og stimulere kreasjonisme, men fordi de ikke er hans.<br />
<br />
Fastvold går i noen av de samme grøftene jeg selv nylig gjorde. </div>
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
Da <i>Eksisterer Gud?</i> (Cappelen Damm Akademisk, 2015) uttrykte kritikk av designargumentene til William Paley, fikk jeg umiddelbart motbør fra den ansvarlige for undervisningen ved UiO på feltet. Einar Duenger Bøhn kritiserte boken for å avfeie Paley for raskt. Jeg undervurderte hans designargument. Dawkins og Darwin hadde ikke tatt et endelig oppgjør, selv om det hadde skjedd en biologisk evolusjon.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det var uvant å bli satt på plass av en foreleser på Blindern for ikke å være positiv nok til et gudsargument. Og bare å innrømme at jeg hadde lest mer <i>om </i>enn <i>av </i>Paley - og ikke så godt nok at moderne argumenter knyttet til blant annet universets fininnstilling viste at han fortsatt var relevant. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men så viser det seg altså at Fastvold har lest Paley omtrent like dårlig. Og er for lite kjent med middelalderfilosofi, når han skriver at det "klippefaste grunnsynet" på Guds eksistens hadde til grunn</div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
det som kalles gudsbeviset ut fra design. Dette var velkjent i middelalderens teologi, og fikk et oppsving tidlig på attenhundretallet med en populærvitenskapelig bok av teologen William Paley. </blockquote>
Denne myten er forståelig. Den er en svært vanlig sammenblanding som lever sitt eget liv i populærvitenskapen om evolusjon, langt unna forelesere i middelalderfilosofi.<br />
<br /></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZKJD0OWyc11CXweezTyaUzFJJLbBCishyp3dvP0VY5JvGlbLM08nGFLKhFnJPJa6FJnj_4pQjKjhyphenhyphens37sOX4ChK4XYogdIEoRzffcH81fFL8evSe_GC54lKHEzeNJFm2oVI8-Yz6_zks/s1600/Evolusjon+eller+kristen+tro.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="609" data-original-width="425" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZKJD0OWyc11CXweezTyaUzFJJLbBCishyp3dvP0VY5JvGlbLM08nGFLKhFnJPJa6FJnj_4pQjKjhyphenhyphens37sOX4ChK4XYogdIEoRzffcH81fFL8evSe_GC54lKHEzeNJFm2oVI8-Yz6_zks/s320/Evolusjon+eller+kristen+tro.PNG" width="222" /></a>I realiteten argumenterer hovedstrømmene i "middelalderens teologi" ikke med hva vi kaller design. De snakker i stedet om formål, om teleologi, om at ting i naturen, fra molekyler til månen, "streber mot et mål", slik jeg kommenterer i <i>Evolusjon eller kristen tro?</i><br />
<blockquote class="tr_bq">
Dessverre blander mange Paley med Thomas Aquinas. Det klassiske formålsargumentet til Thomas (den femte veien) handler ikke om at biologien er så hensiktsmessig satt sammen at den må være designet. Argumentet er ikke at kjemien eller biologien har en hensikt. Det endres ikke selv om det eneste som eksisterer er elektroner som kretser om en kjerne.</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Ifølge Thomas ville finale årsaker (og naturlovene) slutte å eksistere om Gud skulle slutte å styre ting mot mål. Alt ville bare være kaos, også mekanismer som mutasjoner og naturlig utvalg.</blockquote>
Det var selvsagt ikke til hinder for at Paleys argumenter gikk godt hjem i første halvdel av 1800-tallet (selv om han møtte kritikk fra katolske tenkere som Newman lenge før Darwin). Men i geologien stod kristne på flere sider enn den ene Fastvold synes å legge opp til.<br />
<blockquote>
Ved å granske bergarter og landskap ble geologer stadig mer overbevist om at jordkloden er langt eldre enn de seks tusen årene som teologene på grunnlag av Bibelen hevdet at den var. Fossilfunn av sjødyr i fjell som lå langt over havoverflaten vitnet klart om det, siden det må ha tatt millioner av år for en leirholdig havbunn å forsteine til fjell, og i tillegg heve seg langt over havnivået. </blockquote>
<blockquote>
Kristne geologer forklarte slike funn med gudeskapte naturkatastrofer, slik som syndfloden som omtales i Bibelen. Da kan store endringer skje brått. Men de fleste geologer, anført av Charles Lyell, kom til at landskaper i all hovedsak er blitt formet av vær og vind og erosjon – av kontinuerlige prosesser som gir ørsmå, gradvise endringer, og derfor trenger svært lang tid<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 15.6px;">.</span></blockquote>
Ja, og blant "de fleste geologer" var det også en rekke kristne. Faget ble ikke til ved en stor og brå endring med Lyell på 1830-tallet. Det kan spores tilbake til Steno og Hooke på 1600-tallet, og også før dette så flere etter andre forklaringer på fossildannelse enn syndfloden. Buffon argumenterte på 1700-tallet så godt for en gammel jord at mange teologer lot
seg overbevise.<br />
<br />
I lys av dette kunne også paven Pius VII rundt 1800 støtte at skapelsesdagene i Bibelen var av ubestemmelig lengde, i likhet
med hva Augustin og Thomas Aquinas hadde gjort også før det fantes empiri.</div>
<div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Den tenkeren
som mer enn noen gjorde at kristne aksepterte en gammel jord, var
Thomas Chalmers, kjemiker, matematiker og prest, senere biskop i
den skotske frikirken. Hans foredrag trakk fulle hus og ble bestselgerbøker om tro
og naturvitenskap, med støtte til alt fra moderne geologi til liv på andre planeter. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Allerede i
1804 foreslo Chalmers et skille mellom Første Mosebok 1,1 og 1,2, med et stort
gap der det hadde gått svært lang tid mellom «i begynnelsen» og at «jorden var
øde og tom». Gjennomslaget for
<i>gapteorien</i> kom da han i 1814
trakk den frem i en rosende anmeldelse av den lutherske professoren Georges
Cuviers geologistudier. Konklusjonen var at fossiler, bergarter og
sedimentære lag var formet dels ved lange prosesser og dels ved katastrofer
over mange millioner år, mens mennesket var skapt på kort tid for noen tusen år
siden.<br />
<br />
Sammen med tanken om at skapelsesdagene egentlig var lange tidsperioder, blant annet ut fra forståelsen av at for en tidløs Gud «er én dag som tusen år og tusen år
som én dag» (2 Pet 3, 8), var gapteorien en vanlig måte kristne forente Bibelen
og naturvitenskapen på 1800-tallet.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Cuviers teorier var såpass lite kontroversielle at
Biskop George Gleig i 1817 kunne skrive i innledningen til en
utgave av Stackhouses bibelhistorie at «Det er ikke noe i de hellige skrifter
som forbyr oss å anta at [fossiler] er etterlevninger av en tidligere
jord».<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Når det
likevel ble en debatt, spesielt på grasrota i England, var mye av grunnen at
noen utgaver av King James-bibelen var blitt
oppført med årstall<span style="font-family: "calibri" , sans-serif;"><span style="font-size: 14.6667px;">.</span></span> Kanskje derfor var det nødvendig for nettopp William Paley å understreke at
oppdagelser som stred med vanlige bibeltolkninger kunne hjelpe oss til å forstå
Bibelen bedre.<br />
<br />
I stedet for å lese Bibelen med klokke og kalender, måtte den leses med klokskap. Gjorde vi det, ville vi oppdage at poenget ikke var hvor mange dager Gud brukte på skapelsen, men at Gud
var skaper.<br />
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br />
Men selv om man ikke diskuterte så mye jordens alder, stemmer det at det ble en strid da Lyell i 1830 utga <i>Principles of geology </i>og hevdet at
jorden var dannet gradvis av uniforme krefter
over lang tid. Mot dette stod de som argumenterte for at den var formet
av en serie katastrofer og syndfloden den siste. Selv om mange av datidens naturvitere var teologer som støttet dette, handlet det ikke om noen kamp mellom kirken og vitenskapen.<br />
<br />
Det var ikke teologi mot geologi. Det man hadde av funn på 1830-tallet gjorde flere konklusjoner mulige. I dag er da også katastrofetenkningen tilbake, ikke minst etter spor av store meteorittnedslag som har påvirket evolusjonen tildels dramatisk.<br />
<br />
Lyell
innførte i større grad nødvendige forskningsprinsipper, enn nødvendige konklusjoner. Kjenner vi kreftene som endrer verden i
dag, kan vi gjøre antagelser om endringstakten i fortiden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Heldigvis treffer Fastvold også blink.<br />
<blockquote class="tr_bq">
Men Darwin hadde ingen sterk gudstro, og han fant det merkelig at Gud for eksempel hadde skapt tusenvis av billearter. Han reagerte også på naturens grusomhet. Kunne en god gud ha skapt snylteveps som legger sine egg i larver, som så blir spist levende av avkommet som klekkes ut? Eller kattens lek med musa, der katten er helt ufølsom for musas skrekk og smerte? </blockquote>
Ja, Darwins gudstro ble nok aller mest utfordret av det man litt enkelt kan kalle for Det ondes problem. Både i selve naturhistorien og i hans nærmeste familie, som da hans eldste datter Annie døde 10 år gammel i 1851. Dette var mer enn en akademisk diskusjon om snylteveps. Det dreide seg om noe helt personlig, om det som sto hans hjerte nærmest.<br />
<br />
Men så viser Fastvold - dessverre ufrivillig - hvor fast mytene sitter.<br />
<blockquote class="tr_bq">
Charles Darwins evolusjonsteori motsier gudsbeviset ut fra design ved å godtgjøre at ingen arter er blitt skapt av noen, men har utviklet seg fra andre livsformer, helt fra klodens første, encellede organismer. Dermed gjøres Gud overflødig, siden en slik utenomjordisk faktor ikke trengs for å forklare livets utvikling. Fra å ha vært et av teologenes sterkeste kort ble gudsbeviset ut fra design brått til noe heller tvilsomt.</blockquote>
<div>
Forestillingen om at naturlige forklaringer gjør Gud overflødig er som nevnt over sterk, nesten urokkelig. Men i realiteten bygger den altså på en myte. Det er ikke slik at man før Darwin brukte Gud som forklaring på naturfenomener. Tvert i mot ble det første store steget mot moderne vitenskap tatt da antikkens greske filosofer tenkte seg vekk fra troen på flere guder i naturen, til én Gud bak naturen. I stedet for å forklare noe i naturen med gudenes innfall, forklarte man alt med Guds lover.</div>
<br />
Dette ble forsterket av kristne, jødiske og (i en periode) muslimske naturfilosofer. Når Augustin <i>Genesis Literarum </i>rundt år 400 skriver om den bokstavelige betydningen av Første Mosebok, forklarer han at «Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger" betyr at Skriften har</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<blockquote class="tr_bq">
fortalt oss at jorden kausalt har båret frem avlinger og trær, på den måten at jorden fikk makten til å bære dem frem.</blockquote>
Finnes en lovgiver bak naturen, er det naturlig at det finnes lover i naturen. Logikken er dermed enkel: Dess mer man finner av naturlige forklaringer, dess sikrere at det finnes mer enn natur.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br />
Kristen tenkning støtter i aller høyeste grad interne og iboende (eller på fint immanente) lover i naturen, slik Albertus Magnus understreket 800 år etter Augustin, i <i>De vegetabilibus et plantis</i>. </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<blockquote class="tr_bq">
Når vi studerer naturen trenger vi ikke å spørre [etter mirakler]. I stedet må vi spørre hva naturen med dens iboende årsaker kan få til å skje naturlig.</blockquote>
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Når mange tenker annerledes om dette i dag, er ikke grunnen at Darwin viste noe annet. Dette handler om filosofi, ikke om fysikk eller biologi. Det som har endret seg er først og fremst måten vi tenker på.<br />
<br />
Det var mindre forskerne som skapte nye holdninger, enn forfatterne. Det var ikke Mendel, men Marx, Huxley og Spencer som skapte troen på at evolusjon erstatter Gud. Det var ikke biologien, men Brandes og Bjørnson som drev gjennom "det moderne gjennombrudd" i Norden.<br />
<br />
Det var heller ikke slik at alle toneangivende kristne tenkere før 1859 tolket
vitenskapen i lys av Bibelen. I stedet så de det som riktig og naturlig å tolke
Bibelen i lys av vitenskapen.<br />
<br />
Men hva så med at evolusjonen mangler mål og hensikt? Gjorde ikke det med nødvendighet gudstro umulig?<br />
<blockquote class="tr_bq">
Det er dette filosofen Daniel C. Dennett og andre har kalt «Darwins farlige idé». Som også innebærer at evolusjonen ikke har noe forutbestemt mål eller hensikt, som å frembringe mennesket. Livets utvikling har langt på vei vært et tilfeldighetenes spill der det meste kunne ha gått annerledes. Skulle evolusjonen ha startet på nytt, er det svært usannsynlig at vi mennesker – eller noen av de andre artene vi kjenner til – hadde oppstått enda en gang.</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Evolusjonsteorien fratar derved mennesket den særstilling som Gud ifølge Bibelen har gitt oss. Vi er ikke hevet over dyrene, men er en dyreart i nær slekt med apene, og i fjernere slekt med andre dyr og alt annet levende. Dette var en ny og revolusjonerende innsikt, som attpåtil var så godt underbygd empirisk at den ikke kunne avfeies som virkelighetsfjernt tankespinn.</blockquote>
<div>
Også dette er en myte. Hvis det var noe man trodde på 1800-tallet (og mange svært mye lenger), så var det at evolusjonen hadde en klar retning, fra enkel til kompleks, fra bakterier til briter, fra amøber til ariere.</div>
<br />
Evolusjonen bekreftet ikke at alt var tilfeldig, den støttet at alt hadde et høyere mål. Kanskje stod ikke mennesket i en særstilling, men spesielle raser gjorde det.<br />
<br />
Nå kan man selvsagt avvise i dag at dette er hva evolusjonslæren faktisk sier. Men tanken om dette med ren tilfeldighet og manglende særstilling er også smuglet inn i faget utenfra. Den stammer mindre fra naturvitenskapens konklusjoner, enn fra premisser når vi tolker den.<br />
<br />
For evolusjon handler altså om både tilfeldighet og nødvendighet. Ja, det som skjer i naturen (mutasjoner, gendrift osv.) kan være tilfeldig eller ikke-determinert, men lovene i naturen, inkludert naturlig utvalg, gjør at resultatet kan forstås og et stykke på vei forutsies.<br />
<br />
Mens Stephen Jay Gould mener at evolusjonen ville vært helt annerledes om vi hadde startet forfra, argumenterer en forsker som Simon Conway Morris for <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Convergent_evolution" target="_blank">konvergerende evolusjon</a>, altså at man tross ulike forutsetninger til ulike tider på ulike steder, vil eller kan ende med ganske tilsvarende resultat.<br />
<br />
Siden bedre syn gir fordel, har øyet utviklet seg flere ganger og i flere varianter. Siden intelligens gir fordel, vil stadig mer intelligente dyr utvikle seg.<br />
<br />
Dette betyr ikke at konvergerende evolusjon er bevist, men det er heller ikke den motsatte tanken. Også den handler om perspektiver og premisser, ikke om noe som er godt underbygd empirisk. Noe annet er virkelighetsfjernt tankespinn, for å holde meg til terminologien over.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<o:p></o:p></div>
<div>
<br />
Den nest siste myten er likevel kanskje den mest kjente. Selv om Fastvold vet at "kirken fram til da hadde vært for naturvitenskap", er den altså så sterk at selv ikke han stusser over fremstillingene i bøkene som er oppgitt i artikkelen.</div>
</div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
Ikke desto mindre motsatte kirkens menn seg Darwins farlige idé med nebb og klør. Darwin, som ikke var særlig debattglad, og dessuten var blitt sykelig og aldrende, overlot til sin kollega Thomas Huxley å forsvare sin teori mot kirkens angrep. Huxley slo kraftfullt tilbake ved å fremstille kirken som en vitenskapens fiende. Noe som må sies å være en sannhet med modifikasjoner, siden kirken fram til da hadde vært for naturvitenskap. Men Darwins farlige idé hadde fått kirkens menn til å glemme dette, slik at de nå rakket ned på en av de største og viktigste naturvitenskapelige innsikter noensinne.</blockquote>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEy853C07N7UV0rSuxRraR0HL9I9E3k7htdOtt86u7LGKmFAYOjcWG4gmGt0gKM9cVyIrSSEceNrCfL8YkB9xl9IzuVj19xmUqFDmtX4IBsCedrpLxlhuG2xFKoBlZMA04hrGw1CFrHuA/s1600/Darwin+defenders.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="593" data-original-width="377" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEy853C07N7UV0rSuxRraR0HL9I9E3k7htdOtt86u7LGKmFAYOjcWG4gmGt0gKM9cVyIrSSEceNrCfL8YkB9xl9IzuVj19xmUqFDmtX4IBsCedrpLxlhuG2xFKoBlZMA04hrGw1CFrHuA/s320/Darwin+defenders.jpg" width="203" /></a>Det er verken <a href="http://dekodet.blogspot.com/2009/02/darwin-dagen.html" target="_blank">første </a>eller siste gang jeg kommer til å ha noen hjertesukk om denne myten. For slik David N. Livingstone viser i <a href="https://www.amazon.com/Darwins-Forgotten-Defenders-Evangelical-Evolutionary/dp/1573830933" target="_blank"><i>Darwin's forgotten defenders</i></a> fikk i realiteten en lang evolusjonshistorie støtte fra mange teologer, helt fra starten.<br />
<br />
De fremste var <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Asa_Gray" target="_blank">Asa Gray</a>, George Frederick Wright og James Dana, litt senere også <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/B._B._Warfield" target="_blank">B. B. Warfield</a>, en fremtredende eksponent for Bibelens ufeilbarlighet og medforfatter av <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Fundamentals" target="_blank"><i>The Fundamentals</i></a>, bokverket som ga navnet til fundamentalistene.<br />
<br />
Dermed er det ikke overraskende at Darwin svarte man kan være "en glødende teist og en evolusjonist" og nevnte nettopp Asa Gray som eksempel da John Fordyce spurte ham om dette.<br />
<br />
De tidligste kritikerne av Darwin var i stor grad kjente vitenskapsmenn, ofte ikke-kristne som Louz Agazzis, og da på vitenskapelig grunnlag.<br />
<br />
Allerede i 1880 var det imidlertid bare to ledende forskere i USA som ikke trodde på evolusjon, Dawson og Guyot.<br />
<br />
Selv om det også var kritiske teologer, gikk innvendingene mindre mot de biologiske sidene enn de etiske tolkningene. De handlet mer om effekten på menneskeverd og moral, enn om arv og naturlig utvalg var en tilstrekkelig forklaring.<br />
<br />
Skal man først snakke om "Darwins farlige idé", bør man i det minste nevne hvilke forestillinger den bidro til å skape, og ikke bare innenfor frenologisk klassifisering av kortskaller, langskaller og så videre. Rasistiske holdninger fikk biologisk alibi, uten at det alle steder førte til Holocaust.<br />
<br />
Darwins idé ga troen på den overlegne rase atskillig farlig vind i seilene.<br />
<br />
Mye av inntrykket av en massiv og iherdig kamp fra Kirkens side, skyldes kreasjonismen. Men den fikk altså ikke særlig betydning i USA før andre halvdel av 1900-tallet, selv om enkelte predikanter tidlig var kritiske. Bevegelsen ble ikke dratt i gang av kirkesamfunn, men av enkeltpersoner som William Jennings Bryan (1860-1925, han med "<a href="http://dekodet.blogspot.no/2009/02/scoop-om-scopes.html" target="_blank">apeprosesse</a>n") og William Bell Riley (1861-1947).</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Kreajonismen fikk først vind i seilene med <i>The Genesis Flood,</i> Henry M. Morris og John C. Whitcomb på 1960-tallet.</div>
<div>
<br />
Dermed er det forståelig og ganske typisk for mytesjangeren at Fastvold ikke navngir en eneste av "kirkens menn" som motsatte seg Darwin med "nebb og klør" og "rakket ned på" en så stor og viktig naturvitenskapelig innsikt. Det hender noen trekker frem debatten mellom Wilberforce og Huxley, men <a href="https://dekodet.blogspot.com/2009/02/dagens-darwin.html" target="_blank">den klassiske anekdoten om den nedlatende biskopen som ble satt på plass har lite støtte</a>.</div>
<div>
<br />
Mot alt dette blir det flisespikkeri å nevne at Fastvold også viderefører myten om at Darwin er "gravlagt ved siden av Isaac Newton" i Westminster Abbey, som om de ligger omtrent hånd i hånd i likeverdige kister. Under feltstudier i påsken observerte jeg imidlertid at mens Newton er gravlagt med et flott monument midt i navet, er Darwins grav markert med en plate i gulvet i nordgangen (Northern aisle), to minnesteiner og én grav unna Newton. Selv om de er ganske nær på tegninger, er det litt anstrengt å hevde at de er gravlagt ved siden av hverandre.<br />
<br />
Det betyr ikke at jeg skal være så anstrengt som å si at Darwin ikke<br />
<blockquote class="tr_bq">
som få andre bidro til å svekke den kristne tro og bane vei for et sekulært livssyn.</blockquote>
Forestillingen om at Kirken kun ga seg etter en lang og iherdig kamp, og det høyst motvillig, ligger likevel tydelig til grunn for fortsettelsen av avsnittet.<br />
<blockquote class="tr_bq">
Men også kirken så seg nødt til å anerkjenne evolusjonsteoriens gyldighet. Den regnes nå som et tilværelsens faktum, og er den kanskje største tankemessige omveltningen vi mennesker har gjennomgått.</blockquote>
Mye tyder på at også fremstillingen av mottagelsen trenger en større tankemessig omveltning.</div>
</div>
Bjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.com0