Og at man ikke er klar over at Darwin selv aldri så det slik.
På spørsmål i et brev fra 1879 svarte Darwin at det ikke var noen motsetning mellom gudstro og evolusjon. Det er mulig å være "an ardent Theist and an evolutionist", selv om han selv var agnostiker.
Vi kan i det hele tatt skrive mye om mytene om Darwin (inkludert at det på 1800-tallet var et sjokk at verden ikke var skapt på seks dager), i likhet med hva britiske historieblader kan.
Dermed ingen grunn til å ta noe beroligende når dette er et grunntema i lederen Barth Tholens har skrevet i seneste nummer av Sykepleien (nummer 6/2013):
Da Charles Darwin i 1859 skrev On the Origin of Species, læren om hvordan artene har utviklet seg, tok han egentlig livet av Gud. Datidens oppfatning om at alt var skapt i løpet av syv dager, fikk dødsstøtet. Adam og Eva har ikke vært de samme siden. De var likevel ikke skapt i en guddommelig håndvending. De måtte heller ses på som et resultat av en langsiktig utvikling. Den innsikten gjorde noe med oss mennesker. Når Gud var død, kunne vi kanskje påvirke litt selv.Til tross for at avsnittet er feil i alt som sies (bortsett fra den lille detaljen at vi er blitt til ved en lang utvikling), er det ellers en klok leder. Temaet er surrogati og andre etiske spørsmål knyttet til teknologiutviklingen på helsesektoren.
Som det gode menneske han er skriver heldigvis redaktøren som om vi har etiske forpliktelser og det er avgjørende forskjeller mellom rett og galt, gode og dårlige valg.
Selv om det etter Darwin og Gud ikke finnes faste svar, trenger vi å tenke oss om. For det har sine sider når Tholens tenker at Guds død førte til at vi kunne "kanskje påvirke litt selv".
Litt mye, kanskje. Framskrittene i bioteknologien de siste årene har komplisert vårt grunnsyn på tilblivelse og reproduksjon.Siden det enten er vi som styrer utviklingen eller den som styrer oss, er det vesentlig å se fremover. Stadig nye medisinske muligheter skaper stadig nye og vanskelige valg.
Surrogati-debatten understreker for alvor problemet med at utviklingen innenfor bioteknologien går så hurtig. Nye metoder blir etablert som krav i befolkningen før vi egentlig helt vet om vi synes om dem. Når vi endelig har kommet fram til et standpunkt, har toget allerede kjørt videre til neste stasjon som krever nye valg.Han etterlater ingen tvil om hvor han selv står.
Jeg er imot surrogati fordi norske par og indiske kvinner ikke er likeverdige parter, og fordi rike nordmenn ikke bør sette fattige kvinners helse i fare for å oppnå sin egen lykke. Deres lykke er underordnet. Hovedproblemet med både surrogati og andre metoder hvor det skilles mellom biologiske foreldre og formelle foreldre, er likevel at barnas interesser ser ut til å være underordnet de voksnes ønsker og lengsler. Barn blir et krav, men hva gjør det med barna?Så skal vi ikke her og nå gå inn på spørsmålet om man kan miste perspektiver og ressurser i etiske spørsmål ved å avvise gudstro, enten man skulle mene det er på feil premisser eller ei.
Inkludert muligheten for å hevde at det faktisk finnes objektive etiske idealer og plikter, hvis man da ikke mener naturretten kan være et grunnlag.
Uten at det automatisk betyr at det er enklere å finne svar på alle dilemmaer.
Det er likevel interessant at samme nummer har en svært positiv anmeldelse av Morten Magelssens Menneskeverd i klinikk og politikk - Bioetikk i lys av kristen tro.
Morten Magelssen er lege og stipendiat ved Senter for medisinsk etikk i Oslo. Boken hans bygger på kristne prinsipper i bioetikken; respekten for mennesket skapt i Guds bilde og respekten for menneskets verdighet. Henrik Syse uttaler i forordet at med et slikt utgangspunkt vil en møte motstand. En god argumentasjon må derfor være kunnskapsbasert, og den må være klar og konsis. Forfatteren viser at han mestrer begge deler.En bok det er nok er greit å lese før toget er på neste stasjon.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar