Korstogene - pilegrimer med sverd?

Er du er nysgjerrig på korstogene (som er blitt behandlet på Dekodet her og i et eget kapittel i Da jorden ble flat), kan du bruke tiden dårligere enn å lytte en drøy time til Korstogene: pilegrimer med sverd? der historikeren Pål B. Svenungsen er gjest.
(Les mer her)
Selv om den gode ekspert i farten bommer på enkelte årstall (slaget ved Manzikert var i 1071), og det kan bli opptil flere detaljer i minuttet, er dette folkeopplysning på sitt beste.

Noe av det Svenungsen bidrar med er ærlighet, nyanser og perspektiver. Han viser som så ofte at historien er tildels motsatt av hva man tror, eller til tider går atskillige grader i andre retninger enn i skolens historiebøker og Hollywoodfilmer.

Noe av de vi ser er det politiske spillet mellom den bysantinske keiser Alexios i Bysants, paven og sterke hærførere som Bohemond.

Ikke minst ser vi forskjeller i mentalitet og ambisjoner i erobringen av Nikea og Antiokia.

I det første tilfellet følte korsfarerene seg snytt av keiserens fredelige overtagelse, i det andre måtte man gjennom lange og utmattende beleiringer (både da man inntok byen og da man skulle forsvare den), sult og svik, desperasjon og desertering.  Til sist syntes troen på relikvier som den hellige lansen avgjørende for seieren, noe som styrket korsfarernes tro på at Gud var med dem.

Så er det sikkert ikke er vanskelig å misforstå Svenungsen når han forsøker å utlegge perspektivene på rettferdig krig som han fører tilbake til Augustin.

For i motsetning til hva mange da får i bakhodet handler dette ikke om hva vi forbinder med hellig krig og jihad, men om tanker som fører fremover mot moderne folkerettstenkning.

Spørsmålene var gode. Når er krig rettferdig? Og hvordan bør krig føres?

Uten at det betyr at korstogene var et godt svar.