Slik er det bare

At det noen ganger bare er slik, er bare slik.

Som når det kommer til hvordan disse ... kristne har oppført seg gjennom historien. Siden vi vet hvordan de er, vet vi hvordan de er.

Mens Tom Hollands I skyggen av sverdet ikke er redd for nymotens påstander om islam og Koranen, følger han den ikke like oppdaterte tradisjonen fra Gibbon, Voltaire og resten av feltet i opplysningstidens skildringer av kristne.

I stedet for forskning bygger han på og forsterker fordommer som har formet den offentlige samtalen i 250 år.

Det hele handler om Alexandria, det sagnomsuste Biblioteket og det store Serapis-tempelet som ble ødelagt i år 391 og som i en periode skal ha rommet skrifter fra Biblioteket.

Holland forteller med godt belegg i kilder at tempelet var en kobling av gresk og egyptisk kultur for en gud laget på bestilling av den første herskeren i Alexandria, Ptolemaios 1 (367- 283 f.Kr.).

På samme måte var det største tempelet i Alexandria - et stort kompleks med helligdommer, biblioteker og forelesningssaler som het Serapeum - reist til ære for Serapis, en gud med gresk skjegg og kappe og gammel egyptisk avstamning. Guden var kanskje kunstig multikulturell, men det var nettopp det som gjorde ham til den perfekte beskytter for en by som Alexandria, som var skapt av ingenting og lå mellom to svært forskjellige verdener (side 236).

Men, som Holland sier med dårlig skjult understatement, "hvis guder kunne skapes, kunne de naturligvis også drepes". Samtidig som han sier at guden allerede var drept for lengst, før kristne begynte å styre byen på 300-tallet.

700 år var gått siden Alexandria ble grunnlagt, og den kultusen som en gang dominerte byen, var nå glemt. Det er kanskje ikke så rart at et sted som hadde huset både Olympens og Nilens guder så lenge, fremdeles hadde visse spor etter hedendom - men som minnesmerker over en for lengst veltet orden.

Det han ikke forteller, var at det var nyplatonismen som dominerte det intellektuelle livet. Mens gudedyrkelser var folkelige tradisjoner uten knytning til naturfilosofer eller matematikere.

Det kristne Alexandria fikk en trang fødsel. Alexandrierne var beryktet for "bråk og opptøyer", og rystelsene som ledsaget fjerningen av hedenskapen, ble som ventet ikke smertefrie. Da en kristen mobb i 391 prøvde å storme Serapeum, forsvarte hedningene seg. De barrikaderte templets porter og spikret kristne fanger på kors oppe på murene, ble det fortalt. Men slik motstand gjorde bare seierens frukter enda søtere da templet var tatt. Den 750 år gamle statuen av Serapis var blitt hakket i stykker, innholdet i biblioteket ødelagt, og de ulike bygningene enten omgjort til kristne bedehus eller forlatt som tomme skall. Alexandria, som en gang var hedendommens intellektuelle kraftsenter, ble vigslet på ny som "alexandriernes by, den mest ærekjære og Kristus-kjære".

Ja, det stemmer med kildene at byen i mange hundre år hadde vært kjent for bråk og opptøyer. Det stemmer også at det var en kamp i år 391 og at deler av Serapis-tempelet ble ødelagt.

Men det bygger på og forsterker fordommer å fremstille det uten forklaring som om en "kristen mobb" prøvde å storme tempelet. Ingen som leser dette vil være i tvil om hva man skal tenke om disse kristne.

Ikke minst når de også skal ha ødelagt "innholdet i biblioteket".

Siden dette er i strid med kildene på så mange måter, er Hollands fotnote mer enn lettere interessant.

Ingen kilde sier eksplisitt at skriftrullene som var oppbevart i Serapeum, ble ødelagt av triumferende kristne, men de er vanskelig å tenke seg hva som ellers kan ha skjedd med dem.

Vi har altså både kommet så langt at populærhistoriske forfattere kan erkjenne at vi ikke har en eneste kilde som forteller at kristne ødela biblioteket.

Men ikke lenger enn at det ikke spiller noen rolle hva kildene sier.

For det er jo vanskelig å tenke seg noe annet enn at denne kjente gruppen "triumferende kristne" må ha ødelagt skriftrullene.

Det er kort sagt utenkelig at

1: Det var ingen skriftruller der
2: Skriftrullene ble ikke ødelagt, men fortsatte å være der
3: Skriftrullene ble flyttet til et annet bibliotek
4: Skriftrullene ble stjålet til en privat samling utenfor offentligheten
5: Skriftrullene ble stjålet av en konkurrerende filosofiskole
6: Skriftrullene ble stjålet siden de kunne gå for en god penge

Siden ingen av kildene forteller at noen bøker var der eller ble ødelagt, er det ikke godt å si.

Det Holland gjør er med andre ord å utpeke en skyldig for en forbrytelse som ikke er omtalt. Han avgir dom uten rettsak eller bevis.

Siden det er observert en mann med svart hatt, må det ha skjedd noe kriminelt.

Hva skjedde i virkeligheten, om vi skal gjøre noe så kynisk og kjedelig som å bruke kilder?

Som oppsummert i Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø var det slik at

Aleksandria hadde lenge vært et arnested for uro. I følge kirkehistorikeren Rufinus Tyrannius (340-410), den eldste kilden vi har til dette, brøt det ut nye opptøyer i 391, da biskop Theofilus latterliggjorde Mithradyrkelsen ved å stille ut til spott noen kultbilder funnet i en ruin. Flere nyplatonske filosofiprofessorer ble så opprørt at de fikk sine tilhengere til å drepe og torturere mange kristne. I disse kampene ble Serapis-templet brukt som base av professorene. Det lå rett og slett strategisk til på det høyeste punktet i byen, omgitt av sterke murer. Templet ble til og med brukt som geriljabase i måneder av professorer og studenter. Selv om området var beleiret, klarte man å komme seg gjennom og kidnappe stadig flere kristne, som ikke akkurat ble behandlet med silkehansker. Frykten for gjentagelser var en sterkt medvirkende årsak til at templet ble ødelagt etter at professorene og deres studenter hadde fått fritt leide av keiseren og forlot stedet.

Hvorvidt en "kristen mobb" også var involvert er ikke godt å si; det vil ikke forundre i den byen. Viktigere enn det er at det ikke handlet om en uprovosert storming av et fredelig hedensk tempel, men om å nedkjempe en aggressiv geriljabase med regulære hærstyrker.

Selv om den lokale biskopen altså ikke var uten skyld.

Episoden skyldtes ikke noen overordnet plan eller direkte keiserlig ordre, og heller ikke opptøyer fra noen kristen mobb. I stedet hadde en uvettig biskops provokasjon blåst liv i konflikten mellom tilhengerne av den gamle og den nye troen. 

Hva skjedde så med skriftrullene? Vi vet ikke, siden ingen kilder omtaler dem.

Utfallet var at Serapistemplet ble såpass ødelagt at det ikke kunne gjenbrukes som festning. Det er imidlertid uklart i hvilken grad skriftruller fortsatt var lagret i området, og dermed kan ha gått med i ødeøeggelsen, enten det nå var kommentarer fra 300-tallet, verker av Platon eller okkulte formularer. Det er i hvert fall ikke omtalt i noen kilder at ruller ble ødelagt, selv ikke hos en samtidig hedensk historiker som nyplatonisten Eunapius som ellers ikke la mye i mellom i sin omtale av kristne.

Det vi vet er at det intellektuelle livet fortsatte med nyplatonikere, kristne og andre i hvert fall til den arabiske erobringen noen hundre år senere, tross mytene om Hypatia og starten på middelalderens mørke.

At kristne (mobb eller ei) skal ha ødelagt noe bibliotek noe sted i byen er verken nevnt i kildene eller i pakt med deres vanlige holdning til antikkens naturfilosofi.

I stedet brukte man til dels store ressurser på å bevare dem gjennom senantikken og middelalderen, tross brutale nedgangsperioder i kjølvannet av ulykker, branner, folkevandringer, invasjoner og pestbølger.

Men det er nok ikke å forvente at en forfatter skal bruke store ressurser på research når alle bare vet at de kristne må ha ødelagt skriftrullene i biblioteket.

Slik er det bare.

Takk til Torbjørn Greipsland for tips.