tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post4701323463809271560..comments2024-01-05T09:46:18.955+01:00Comments on Dekodet: Tekniske sultanerBjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-91027794424805884362013-05-13T23:06:04.984+02:002013-05-13T23:06:04.984+02:00Mange takk - og flott at dere rettet såpass!
Når ...Mange takk - og flott at dere rettet såpass!<br /><br />Når det gjaldt din bakgrunn, klarte jeg dessverre å feillese en kollega av deg som jeg kontaktet først om saken, eller mer presist klarte å overse en rettelse han kom med om din bakgrunn straks etter:)<br /><br />Uansett viser det du sier her at du nok ikke er <i>helt</i> blank på feltet.<br /><br />Så kan vi sikkert se nærmere på konkrete ting når det er blitt utstillingstid.Bjørn Arehttps://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-81771121234696144902013-05-13T21:25:17.504+02:002013-05-13T21:25:17.504+02:00Takk for konstruktive innspill! En slurvefeil i om...Takk for konstruktive innspill! En slurvefeil i omtalen av observatoriet i Samarkand gjorde at ”Hundre og femti år” ble til ”Femti år”. Det er allerede rettet opp. Ellers er det jo en fortvilende situasjon ved all forenkling og formidling at det blir lite plass til utbroderinger og nødvendige nyanser. Takk derfor også for dine utfyllende kommentarer.<br /><br />Jeg må nok nyansere din omtale av meg som ”en av få norske fageksperter på middelaldersk og tidlig moderne naturfilosofi”. Min egen forskning har i hovedsak dreid seg om studiet av jordmagnetisme på 1800-tallet, samtidig som jeg har god kjennskap til vitenskapsteori og historiografiske debatter blant annet gjennom oversettelsen av Steven Shapins The Scientific Revolution fra 1996 (på norsk 1999). Jeg oppfatter meg altså ikke som ”ekspert” eller ”forsker på feltet”, men håper jeg kan bidra konstruktivt i formidlingen og undervisningen tilknyttet den innleide internasjonale utstillingen.<br /><br />Hovedutfordringen er at mange fremdeles sliter med å akseptere at det finnes forbindelser mellom vitenskap og religion enten det gjelder katolske universitet på 1200-tallet (Duhem) eller protestanter på 1600-tallet (Merton). Og mange ateister og sekulære humanister har sterke motforestillinger mot at kristendom kan ha spilt en viktig rolle for moderne vitenskap i Europa – myter jeg (smilende) ser du ”knuser” i Aftenposten med jevne mellomrom. Jeg har også skrevet om dette i forhold til Darwin og kreasjonisme i artikkelen ”Gud vs Darwin?” (Salongen.no).<br /><br />En utstilling om vitenskap og islam reiser imidlertid en rekke andre og mer betente spørsmål. For noen er det en fundamental motsetning mellom vitenskap og islam, mens andre insisterer på at all moderne vitenskap allerede finnes foregrepet i Koranen. Her er det altså fallgruver på begge sider, både anti-islamsk og pro-islamsk propaganda. Museets ambisjon er å forankre vår formidling i forskning for å motvirke politisering i begge retninger. <br /><br />Det er ikke vanskelig å anerkjenne eller argumentere for at islamsk kultur, spesielt fra 750 til 1250, bidro med viktig innsikt innen vitenskap, teknologi og medisin. Problemene oppstår gjerne når disse fortellingene knyttes til utviklingen i Europa, være seg synkront, enten det handler om arven fra antikken eller kontinuiteten til moderniteten, eller diakront, med misvisende myter om den ”mørke middelalderen”. Utstillingens hovedfortelling er moderat med en gjennomgående betoning av at islamsk kultur overtok og videreutviklet tidligere bidrag fra antikken samtidig som de også bidro med nye innsikter. Selv om enkelte deler av utstillingen kan være mer anakronistiske og misvisende (den ”mørke middelalder” dukker opp også her..), fokuserer vi på å formidle fortellinger som er balanserte og nyanserte når det gjelder forbindelsene mellom europeisk og islamsk vitenskapshistorie. <br /><br />Samtidig er det også viktig å anerkjenne islamsk vitenskap på egne premisser, ikke bare som ledd i videreformidlingen av europeisk historie. Det som er særegent for aktiviteten i islamske kultursentre som Damaskus, Bagdad, Maragha, Samarkand, Ishfahan eller Jaipur, er nettopp møtet mellom flere ulike tradisjoner, både den hellenistiske arven fra antikken og andre forskjellige kunnskapskulturer fra Persia, India og Kina. Dette er jo geografisk betinget, snarere enn religiøst eller kulturelt motivert, men det er også viktig å fastholde at denne utvekslingen og sammensmeltningen kunne finne sted innenfor rammene av det islamske imperiet. Dette med betydningen av kulturell anerkjennelse og patronasje er nettopp noe av poenget med selve tittelen Sultans of Science. En viktig erkjennelse – i tillegg til den ovennevnte diskusjonen om vitenskap og religion – er derfor at den sosiale og institusjonelle utviklingen av vitenskap kan anta ulike former innenfor ulike religiøse og kulturelle kontekster eller geografiske og nasjonale områder. <br /><br />Forhåpentligvis kan utstillingen Sultans of Science bidra til å knuse noen myter om forholdet mellom vitenskap og islam, slik du bidrar konstruktivt til å knuse myter om vitenskap og kristendom.Vidar Enebakknoreply@blogger.com