Teusener på teusener

Ikke annet å gjøre enn å finne frem pauker og pistasjnøtter, girlandere og gonger, lommeur og likes, når Dekodet har rundet 500 000 mer eller mindre unike treff.

At dette har gått noen uker treigere enn forventet, skyldes nok mest at det har vært omtrent halvparten så mye blogging i år som snittet i fjor, helt presist ca. 50 poster på 4 måneder.

Slik går det når man må kaste bort kveldene på å holde foredrag og skrive artikler og bøker og slik.

Til gjengjeld har dess flere klikket innom når noe har vært utlagt.

Nå er det ulike måter å forbedre dette på. Den enkleste er nok å endre til et noe bredere spekter av temaer enn tidligere varslet, men til det har vi altså Facebook.

Noen er nok også mer enn lettere leie av det ironiske  monomane glade maset konventikleriet budskap som spres og har sett seg om etter beitemarker med andre blomster og basuner.

Og det vil de nok risikere å fortsette med. Her er det bare å stålsette seg.

Facepalm

Da jeg startet Dekodet var tanken en rimelig jevn fordeling mellom et ikke helt ubetydelig spekter av interesser, fra film til filosofi, for ikke å si fra tegneserier til teologi, fra musikalske helter til historie, skandaler til skepsis, politikk til polemikk.

Selv om jeg vurderte å begrense omfanget av alliterasjoner.

De ti første postene tok opp sentrale temaer som musikk og meninger, verdens beste tegneserier, Bysants, fantasy, musikk og punk, nordamerikanske indianere, Atlantis i Sverige, Terry and The Pirates (som fortsatt viser hvorfor det aldri vil gå bra i Afghanistan), Illuminatus og Jesus-konspirasjonen.


Så begynte Facebook å få omfang også i Norge.

I starten først og fremst som et sted å legge ut bilder og vedlikeholde eller gjenoppfriske bekjentskap med julebrev hver dag. Etter hvert mer og mer som en arena også for meningsutveksling og interessedeling.

Siden stadig mer ble dekket stadig bedre av stadig flere stadig fortere, var det ikke til å unngå at Dekodet snevret seg inn til myter om vitenskaps- og kirkehistorie, teologi og religionsfilosofi, med en og annen freelancejobb om skepsis, krim, SF og fantasy.

Nå er det ingen grunn til automatisk å utelukke at også jeg har endret meg noe på disse årene, men nok ikke i retning av færre interesser.

Selv om de altså får noe ulikt utløp og fordeling i litt ymse kanaler.

Nå betyr ikke dette at Dekodet er blitt helt monoman. De seneste postene er altså om et teaterstykke om Lewis og Freud, den nye TV-serien om Fader Brown, nye ateister, debatter om evolusjon og gudstro, kristningen av Norge, Galilei-saken, jøder og jesuitter i Grunnloven, bøker om C.S. Lewis, korstog og vitenskapshistorie.

Det er likevel ingen grunn til å vente at denne bloggen vil utkonkurrere Facebook med det første.

Bortforklaringsapologeter og andre kaoskrefter

Når jeg fra tid til annen tar på vanlige klær og googler eget navn, er selvsagt eneste mulige forklaring en uvanlig mangel på frykt.

Sagt på en annen måte er det mye man skal høre før ørene faller ut.

Dermed er det ikke behov for å spikre puter i taket når google lander på Diskusjon.no og en tråd som viser at selv om det er ulikt hvor mye folk får med seg fra diskusjoner, har man i hvert fall  som vi var inne på i går fått med seg at Dakwins er på vei ut.

Eller Richard Dawkins has lost... som tråden heter.

Mens man ikke helt har fått med seg hva undertegnede står for.

Saken er altså at noen opplever en endring i maktbalansen siden nyateismens guttedager, selv om språkføringen er som alltid. Debattant LiamH uttrykker seg dermed slik:

Det er ikke sikkert det Ateismen som er blitt svakere eller annerledes, det kan godt være at de religiøse har vent seg til tanken om å møte mer motstand og kritiske spørsmål rundt sitt livssyn og alt det dårlige som det fører med seg, som igjen gjør at Ateistene kan bli mindre aggressive for å bli hørt.

Mens Mailman13 mener dette ikke er helt sikkert. Og trekker fram et par navn det går an å dra kjensel på.

Kan også bare være at frontene har flyttet seg litt.

Om man tar for seg argumentasjonen til de nye liberale bortforklarings-apologetene som er blitt rådende nå om dagen, så. Kanskje mest inspirert av William Lane Craig, våre lokale apologeter som Bjørn Are Davidsen, Hallvard Jørgensen et.al fører eksakt samme argumentasjon, selv om dem helt sikkert vil protestere mot det så snart et problem oppstår.

Hva er det så disse liberale bortforklarerne gjør?

Her er konseptet at gud reduseres fra en personlig entitet som åpenbart i bibel/koran/tora/whatever til et mer ullent filosofisk begrep om det som måtte eksistere før og utenfor universet. Det som er problematisk er symbolsk og kan tolkes bort (gjennom "dype metafysiske betraktninger" og den slags), og fundamentalt appeleres til egoet vårt for å vise at denne guden "helt åpenbart" eksisterer (hvis ikke gud, hvorfor kan jeg da være så spesiell). Mytologien og dogmene må holdes på en armlengdes avstand.

Mens man altså selv holder det å lese noe noenlunde seriøst om klassisk kristen tenkning i historien på mer enn én armlengdes avstand. Og i hvert fall ikke tar seg bryet med å lese bloggen til omtalte Jørgensen eller Dekodet, eller noen av mine bøker. Eller tenker at når flere enn Craig argumenterer i favør av kristen tro er eneste forklaringen at de er inspirert av ham.

Og det er selvsagt helt utenkelig at vi alle kan være inspirert av andre. Eller rett og slett (og her er det igjen bare å klype seg i armen) i likhet med folk flest forsøker å forklare hvorfor vi tenker at våre meninger har noe med sannheten å gjøre.

I stedet lager man seg motdebattanter i sitt eget bilde. Siden jeg ikke er fundamentalist tilhører jeg altså en tåkete moderne og liberal gruppe som driver med bortforklaringer.

Selv om det er fundamentalismen som er en marginal og moderne utvikling og ikke vokste fram før på 1900-tallet.

Men siden man er for opptatt av å si noe selv til å høre etter hva andre sier, fortsetter tiraden.

Det interessante her er jo egentlig at dem riktig nok eliminerer alle konflikter mellom naturvitenskap og religion så behovet for å sette spørsmålstegn ved veletabelert kunnskap som karbondatering, evolusjonsteori og moderne kosmologi forsvinner. Men det gjør også koblingen til mytologien og dogmene, så dem som står for en slik teologi får like mange motstandere i religiøse leire som blant ikke-religiøse... "Hva er det du påstår, skjedde ikke syndefloden på ordentlig?"

Ja, det hender jeg får spørsmål fra kristne om "syndefloden", men langt færre enn om jeg skulle hevde at Bibelen er bokstavelig sann på alle punkter.

Dawkins og Hitchens er effektive mot gårsdagens bokstavtro religiøse, men disse dør ut i stor grad med vår foreldregenerasjon.

Dagens "universitetsteologi", som noen kaller det, bør angripes på andre måter. Mest for hvor innholdsløs den er.

Nå er ikke dette noe nytt. Uten sammenligning forøvrig møtte en viss G.K. Chesterton (som få har kalt  universitetsteolog eller beskyldt for tåketale)  en tilsvarende holdning da han debatterte sin tids nyateist, Clarence Darrow (ja, han), for et par generasjoner siden.

  

As Chesterton summed it up, he felt as if Darrow had been arguing all afternoon with his fundamentalist aunt, and the latter kept sparring with a dummy of his own mental making. 

At Chesterton dermed kunne være enig med Darrow i angrepet på fundamentalister er kanskje ikke så underlig. Selv om det for enkelte kan virke forvirrende.

Chesterton’s rebuttal began with, “It may come as a surprise to you, Mr. Darrow, and perhaps to all of you in the audience, but I agree entirely with everything you have said.” According to Madigan, this approach threw Darrow into utter confusion.

Så er spørsmålet om de glade debattanter på Diskusjon.no også er modige nok til å google og la seg forvirre.

Dagen i dag

Selv om jeg stod først i køen da beskjedenhet ble delt ut, er det vanskelig ikke å dele denne hyggelige omtalen fra Tom Egeland i dagens Dagen.

Så er spørsmålet om det bidrar til å styrke eller redusere min troverdighet for avisens lesere.

Milepæl

Vi har vel ikke annet valg enn å hente en ekstra kopp kaffe når bloggen i dag passerer 200 000 treff.
 
Utviklingen siden Dekodet startet i 2007 har vært hyggelig. I starten var det en berusende lykkeopplevelse hvis antall treff en dag var over 50, mens det for tiden er en rystende nedtur når pilen viser under 200.

Snittet for tiden er rundt 300, i hvert fall i periodene hvor det blogges sånn noenlunde daglig.

Toppdagen var da vi ble kåret til dagens blogg av VG og fikk 10 000 treff på et døgn.

Treffraten er ikke uventet når man på finurlig vis holder seg unna moter og kjendiser i favør av den populistiske blandingen av musikk og metafysikk, faktoider og filosofi, tegneserier og teologi.

Siden halvparten av treffene har vært det seneste året, er det håp om en ekstra kaffekopp allerede i 2013.

London Calling

Selv om travelheten likevel ikke helt har tapt seg, er det fare for noen relativt sett rolige dager i London fra i morgen ettermiddag, eller i det minste litt annerledes. 

IPTV World Forum er kanskje ikke det som frister flest av Dekodets lesere, men i samme bygg er det i om ikke annet en viss utstilling som muligens ikke helt vil avskrekke alle.

Etter å ha skrevet tre kapitler på et mulig nytt bokprosjekt, kommentert et par andre på samme, gjort ferdig en lengre artikkel om Det ondes problem og noen kortere greier (disse 3 000 tegn inkludert mellomrom som opptil flere forespør), er det med andre ord tid for høyteknologi og HMV.

Og en aldri så liten reise til en forbudt planet.

Da boken kom ut

Og så var den offisielt ute i bokhandeler og nettbutikker.

Tror likevel ikke det bare er å lene seg tilbake i påvente av at pressen begynner å beleire huset. Til det handler den for lite om trønderske håndballspillere og patere som skarrer.

Mer eller mindre enn tusen ord

Det hender av og til at jeg gjør noe så selvsentrert som (hold dere fast) å... google meg selv.

Om ikke annet er det godt for å rykke ut og slå hardt ned på alle som er frekke nok til ikke å være enig med meg i ett og, la meg legge til, alt.

Når jeg gjør dette, dukker det selvsagt også opp treff på bilder.

Men dette er en blandet velsignelse. Ikke bare fordi enkelte av oss forbløffende vakre og sjarmerende til tider synes dette kommer noe dårlig til uttrykk på enkelte bilder.

Grunnen er også at noen fotografer tydeligvis er såpass amatører - som det fremgår under av dagens fangst - at bildene ikke alltid er slik at selv min mor ville kjent meg igjen.

Men alle kan jo ha en dårlig dag.

Tilbake fra London

Fortsatt ikke lei av livet.

Herlig helg

Turen til Trondheim gikk bra, preke foredraget ikke så verst, praten etterpå morsom (i hvertfall for enkelte av oss), turen med flytaxi lørdag 06:05 til Værnes på sett og vis til å overleve, flyturen grei nok, kjøring fra Gardermoen avslappende og deretter en tre timers tur til Gøteborg i utmerket og tildels fullkomment musikkquiz-modus og selskap som endte med at vi - tross störninger i Tingstad-tunnelen - fikk reddet billettene.

Og dermed kunne se noe i retning av dette.

Wow. Og hjertet mitt. Og hodet. Og kroppen forøvrig.

På veien hjem i dag var alle enige om at det hadde vært en bra blåbærtur.

[Oppdatert 27.04. - Anmeldelse og setliste her]