Hva er så selve høydepunktet i Watchmen?
Mye å velge mellom her, men en mulighet er selvsagt Doctor Manhattan som en analogi på Gud. Her stilles ikke så rent få spørsmål som jeg håper er belyst i denne boka.
- Hvorfor ikke gripe inn når The Comedian møter denne vietnamesiske jenta?
- Hvorfor bry seg om enkeltmennesker, for ikke å si vår galakse?
- Hvorfor har det mest intelligente mennesket høyere verdi enn den mest intelligente termitten?
- Hvorfor er liv mer verdifullt enn ikke-liv?
- Hvorfor begrense lidelse?
- Hvorfor i det hele tatt forsøke å redde eller hjelpe menneskeheten?
Eller alt med Rorschach (grøss, grøss)?
At The Comedian var Alex Rosén opp av dage?
Nåja, for meg var det den intertekstuelle kommentaren (gni seg i hendene, har ventet lenge på å kunne bruke dette uttrykket) til Apokalypse Nå.
Valkyrienes inntogsmarsj, helikoptere, Vietnam. Say no more. Eller, si det kvikt og konsist, gjerne uten napalm om morgenen.
Watchmen er kort sagt årets favorittfilm.
Det er bare å skynde seg å se den før den blir tatt av plakaten. Selv om du da risikerer å måtte løpe.
The Lesson Scientists Never Learn
for 5 timer siden
26 kommentarer :
Trur ikkje folk treng å løpe. Vert ikkje denne hengjande på plakaten ein stund?
Eg må seie eg vart underhaldt av filmen. Og særleg under Valkyrienes Ritt sekvensen... men så er det vanskeleg for meg å ikkje føle ein viss kribling når eg høyrer Wagner då.
Vel, vi pessimister er redd filmen har for lite besøk til å gå så mange ukene. Men med den store påvirkningskraften som dekodet har, er det selvsagt håp.
Eg får vel prøve å skrive ei anbefaling i løpet av helga eg òg då, men den vert sjølvsagt ikkje uforbehaldent positiv.
Det var altfor mykje grov vald, og menneskesynet grensa tidvis til det infantile.
Men moro var det lell. Langt meir moro enn dei bortkasta timene som var 300.
Jeg reagerte også på et par tre av voldsscenene, de var unødige og ødela for at filmen kan nå et bredere publikum.
På den annen side har jeg snakket med flere om dette, og fått svar på tiltale. Vi tilhører muligens et litt vel sensibelt mindretall ift. dagens forherdete gamere og CGI-konsumenter.
Men det bør påtales.
Menneskesyn? Hva kan du vente av slikt i en tegneserie?!
Eg veit ikkje om det er formildande at ungdommen er så herda at dei forventar slik vald.
Og neida, eg forventa ikkje anna frå historia enn eit labert menneskesyn, eller framstilling av moderniteten. Alan Moore er jo ikkje akkurat eit kroneksempel på ein tilhengjar av det moderne samfunnet. Gærne trollmannen som han er.
Nei, tvi vøre!
Banke i bordet og spytte over venstre skulder.
Men du blander ikke Manhattans menneskesyn med Moores?
Eg trur heller at Oz og Moore har meir felles i den samanhengen ;-P
Det er jo eit tankeeksperiment meir enn ein fullendt filosofi. Moore er ein mann som har for lengst uttrykt sin misnøye med det moderne samfunnet.
Nei, tenke seg til at noen kan være misfornøyd med alle trender og trendenser de seneste generasjoner. Tenke seg til.
Det synes vel forøvrig ikke som om han er veldig imponert over 1888 heller. Eller senatikken. Eller utopier. Eller DC. Eller filmindustrien.
Noe i vannet i Northampton?
Mannen er ein sur og gretten trollmann... men eg likar skjegget hans ;-D
Trippel tvi vøre!
Du skal ikkje anleggje eit skikkeleg skjegg du òg då? ;-D
Leser litt om Stonewall Jackson for tiden, så det er like før.
Det er berre å gje etter! Du vil ikkje angre.
Å la vere å ete suppe i offentlighet er eit ubetydleg offer for ein god mullapryd ;-D
Er bare redd for å bli løftet.
Då slepp du å gå sjølv. Bestill berestol ;-D
Og noen til å gå bak og minne meg på at jeg er dødelig.
Som gamer og CGI-konsument: Selv noen av oss reagerer på folk som får sagd av armer med sirkelsag, og føler med i at det er noe unødvendig av Snyder.
Jeg hadde svært sansen for bruken av musikk i Watchmen. Det gjelder både Valkyrie, Requiem, 99 Luftballongs og Sounds of Silence. Et svært godt utvalg av musikk.
Godt å høre at du ikke er helt avstumpet. Kan selvsagt kun skyldes misjonsbakgrunnen.
Men har du fått lest tegneserien?
Holder på. Handlet den inn på tirsdag, men grunnet gresk, piano og diverse spill med og uten CGI-effekter blir det stort sett bare litt på senga før jeg legger meg. Og da blir det gjerne bare ett eller to kapitler av gangen.
Det er bra. Bare ta deg god tid, verket fortjener det.
Enkelte av voldsscenene i filmen kom veldig "i forgrunnen" for meg (mulig at jeg er blitt mer pysete etterhvert...). Nå er det rett nok noen år siden jeg leste tegneserien, men det er andre inntrykk og stemninger som sitter i fra serien. Dessuten synes jeg de asiatisk kampsport-inspirerte slåsskampene ble langtekkelige etterhvert, men på den annen side vet jeg jo at det er mange som går på kino nettopp for å se slike nøye koreograferte kamper.
Tenkte ellers jeg skulle nevne for Hastur at det finnes endel barteløse skjeggvarianter, som skipperkrans, også kalt (hihi) presteskjegg, eller for den saks skyld "koteletter". Uten at jeg helt klarer å se for meg Bjørn Are med noe av dette.
Per
(periodeskjeggbruker)
Serien og filmen er to ganske forskjellige ting, ja...
Dermed er det dessverre ikke til å unngå at filmen i perioder fokuserer mer på det spektakulære og voldsomme enn det litterære og dype.
Men den er likevel en imponerende prestasjon og står godt alene. Må være en av de beste "superheltfilmer" (et begrep som dessverre kun er egnet til å skape fordommer) som er laget.
Bjørn Are, finnes det en god samleutgave for tegneserien som du kan anbefale for uinnvidde?
Enhver;-)
Finnes kun i samleutgaver.
Nå har jeg nettopp lest ferdig min nyinnkjøpte samleutgave (som selges som paperback cover for kr 199,-), og du verden for et godt stykke litteratur det er. Jeg er ikke minst overrasket hvor godt gjengitt tegneserien til tider er i filmen. Ikke bare i forhold til karakterer og handling, men særlig i forhold til miljøene og omgivelsene. Zack Snyder skal ha skryt der. Joda, selvsagt er det forandringer, men ingen som gjør at filmen tar særlig skade.
På min egen blog er det for tiden diskusjon om bruk av vold i diverse media i forhold til historieformidling. Her må jeg si at Watchmen stiller som et kroneksempel på en glimrende historie som kanskje ikke hadde blitt like bra hvis alle bare skulle være snille med hverandre og dele ut klemmer. Samtidig som at serien ikke nødvendigvis gladgjøre vold, noe filmen dessverre kan tendere sterkt til å gjøre.
Gleder mitt hjerte å høre dette, Ingar!
Enig til de grader med ditt du verden.
Venter nå bare på et par bøker fra Amazon om filmen. Og på DVD'en.
Og på å få lese serien igjen.
Legg inn en kommentar