tirsdag 17. mars 2009

Singer, men ikke songwriter

En av de mer interessante figurene jeg følger, er Peter Singer. Og vi snakker ikke om en amerikansk folkesanger.

Singer er i stedet en "bioetiker" med fokus på at etikk må inspireres av naturen, eller i det minste ikke underslå biologiske fakta.

Konsekvensen av et slikt naturalistisk syn er... lærerikt.

Nå har Dinesh D'Souza (en person jeg også har et mer enn lettere ambivalent forhold til, men alltid tankestimulerende) debattert Singer. Og skrevet en - selvsagt helt nøytral - kommentar til dette.

D'Souza legger som vanlig ikke mye i mellom.
Singer is a mild-mannered fellow who speaks calmly and lucidly. Yet you wouldn't have to read his work too long to find his extreme positions. He cheerfully advocates infanticide and euthanasia and, in almost the same breath, favors animal rights. Even most liberals would have qualms about third-trimester abortions; Singer does not hesitate to advocate what may be termed fourth-trimester abortions, i.e., the killing of infants after they are born.

Singer writes, "My colleague Helga Kuhse and I suggest that a period of 28 days after birth might be allowed before an infant is accepted as having the same right to life as others." Singer argues that even pigs, chickens, and fish have more signs of consciousness and rationality—and, consequently, a greater claim to rights—than do fetuses, newborn infants, and people with mental disabilities. "Rats are indisputably more aware of their surroundings, and more able to respond in purposeful and complex ways to things they like or dislike, than a fetus at 10- or even 32-weeks gestation. … The calf, the pig, and the much-derided chicken come out well ahead of the fetus at any stage of pregnancy."

Some people consider Singer a provocateur who says outrageous things just to get attention. But Singer is deadly serious about his views and—as emerged in our debate—has a consistent rational basis for his controversial positions.
D'Souza ser for seg at de såkalt nye ateister grøsser over Singer. Han ødelegger for deres sak. Han går for langt. Det hører ikke med i det gode selskap i 2009 å gjøre nietzchianske omforminger av alle verdier.

Det er kort sagt (vi kunne altså sagt det langt lenger) ikke kosher i dagens samfunn, enten vi foretrekker teselskaper eller pubrunder, å se inn i avgrunnen.

Vi får bare håpe at Singer ikke blir tatt på alvor. For vi er nok flere enn nye ateister som ikke helt kan svelge denne type etikk. Enten vi nå mener vi har har grunnlag for det eller ei.

13 kommentarer :

Mad Mullah Hastur sa...

Eg er som du veit, ikkje noko nyateist. Litt for glad i religion til det, gitt...

... men eg vart ikkje så provosert av Singer sine utsegn om abort (hey, eg har foreslått drøyare ting sjølv). Litt meir uroleg for hans tru på dyrevern då... denslags fell alltid i dårleg smak hjå meg. Eg likar ikkje å dulle med maten min.

*glise*

Bjørn Are sa...

Disharmonien her handler om den konsekvente gjennomgangsmelodien på hele notearket, fra holdningen til abort via nyfødte til disse dyrene.

Jeg er redd han verken synger alene eller på siste verset.

Anonym sa...

Disharmonien er der fordi vi har en lei hang til å føle at Singer tar feil.

Men egentlig, egentlig, sånn egentlig, så gjør han virkelig ikke det.

Og dermed er jeg egentlig litt usikker hvor forpliktende disse følelsene egentlig skal være.

Mens jeg reflekterer litt mer rundt dette, får jeg kanskje lete frem LP'en Whatever happened to the human race.

Anonym sa...

Peter, vi er vel begge enige i at når man tror det er noe galt med alle andre, så kan det godt hende at feilen egentlig ligger i en selv?

Vel, jeg tror det samme gjelder verdenssyn. Når all opplevelse og samvittighet strider i mot ditt system, så er det vel på tide å ta en drikkepause (ikke tenkepause!) og se seg om.

Kanskje problemet ikke er samvittigheten og dagliglivet, men faktisk systemet...

Men det er vel å banne i kirken? (Eller hva nå enn dere føler er provoserende...)

Anonym sa...

Banne så det virkelig singer, ja.

Vi ser som kjent på oss selv som spesielle. Men det gjør sikkert lopper og lus også.

Så la oss endelig prøve å se hva som er det egentlige.

Hm, hørte jeg lyden av en hånd som klapper?

Bjørn Are sa...

Peter: ;-)

Jepp, han har "rett", gitt sine premisser. Så da kan man lure på hva jeg synes om dem.

Anonym sa...

Aner ikke.

Anonym sa...

Aner ikke.

Anonym sa...

Desverre så faller sangen din for døve ører...

Det kan godt være en feil med meg, men jeg synes tonene ikke blir helt rene når man sier at det egentlige er at vi ikke er spesielle, fordi premissene dine sier at vi ikke er helt spesielle.

*Tar fram stemmegaffelen*


PS! Jeg aner heller (nesten) ikke hva Bjørn Are synes.

Anonym sa...

En liten pre-miss, kanskje.

Bjørn Are sa...

Just precis på pricken.

Arnfinn Pettersen sa...

Singer er sprø. Og kjedelig.

Bjørn Are sa...

Som så mange singulære singere.