tirsdag 24. mars 2009

En helt ordinær religion

I "Den norske misforståelsen" i dagens Aftenposten angriper Henrik Thune de som hevder at integreringsproblemene i Norge skyldes islam.
Den norske religionsdebatten er viktig nok. Samtidig er den en kollektiv avsporing. For det er faktisk ikke religionen islam som fremkaller integreringsproblemene i Norge.
Thune er langt mer på sporet her enn enkelte liker å tro, ikke minst ved å unngå den endimensjonale vinklingen vi finner både hos snikislamiseringsapostler og nye ateister.
Jo, det betyr at det vi ser som uttrykk for islam i Norge, stort sett er uttrykk for noe helt annet enn religion. Det er helt avgjørende å huske at det flerkulturelle Norge nesten utelukkende har rekruttert borgere med muslimsk bakgrunn enten fra områder kjennetegnet av svake statsstrukturer og sterke tradisjonelle landsbykulturer, eller borgerkrig og kaos. Vi tror vi ser islam, men det vi ser er i stor grad overføringer av patriarkalske samfunnssystemer fra deler av Somalia, Nord-Irak og Punjab i Pakistan, eller krigsflyktninger som trenger omsorg. Det er motsetningene by/land eller krig/fred som skaper integreringsproblemer i Norge. Ikke islam.
Det er bare å falle på kne for denne observasjonen. Selv om den ikke er utpreget original. Den deles av de fleste jeg kjenner, ihvertfall av det som litt keitete kan kalles fagpersoner. Det er på mange måter å slå inn åpne dører.

Men - og her er han nok mer naiv enn de nye ateistene - samtidig synes Thune å undervurdere religion som samfunnsfaktor.
Hva gjør man med dette? Det flertallet i Norge vil, og som også Regjeringen står for, er å stramme inn innvandringspolitikken. Jeg er relativt overbevist om at dette er å berede grunnen for større integreringsproblemer i fremtiden. Norge trenger en bredere innvandring fra muslimske land. Intet mindre. Økt integrering fordrer arbeidsinnvandring fra muslimske land. Jeg tror dessverre ikke at dette kommer til å skje. Men det ville ha vært en gedigen fordel - både for å dempe konservative tendenser i norske muslimske miljøer, og for å kunne se islam som den ganske ordinære religionen den er, bak det norske sløret.
Sterkere og klarere er det vel ikke mulig å uttrykke noe av drømmen og håpet bak det fargerike fellesskapet. Vi er avhengige av disse menneskene. Og de kan berike oss med nye perspektiver, enten vi snakker musikk, moter eller lokalmiljø.

Samtidig som vi kan påvirke positivt den konservatismen som innvandrere og flyktninger fra landsbygda og krigsområder naturlig bringer med seg.

Men det hele ender altså med utsagnet om islam som en "ganske ordinær religion".

Hva i all verden er så det dyret? Hva er en ganske - ordinær - religion?

Snakker vi om en triviell og fargerik affære for hobbyrom og tradisjonsfester? Som en slags folkedrakt vi ifører oss for å skape stemning?

Eller menes en mer farlig greie på linje med disse kreasjonistene som lager websider på offentlige norske skoler? Eller muslimske kvinner som ønsker å bruke hijab? Og hva med de som måtte ønske å påvirke liv og lovverk med religiøse impulser?

Eller menes rett og slett kanskje en like dustede og (verst av alt) påtrengende tro som all annen religion? De kan jo aldri tie stille, disse folkene. Noen har til og med blog.

En "helt ordinær religion" åpner kort sagt for mange tolkninger. Noe som innebærer at det i stor grad vil avhenge av eget perspektiv. Nye ateister er programforpliktet til å se dette som mer truende enn norske statsvitere.

Thune selv tror nok han kan dempe debatten og hysteriet med denne type formulering. Han trekker muligens til og med assosiasjonsmessige veksler på norsk jule- og påskefeiring. I Europa har vi noen års tradisjon for at religion hører hjemme på sidelinjen, og kun bør utøves søndag formiddag. Eller - i mest intense og ekstreme fall - hvis du er narkoman og trenger hjelp for å komme vekk fra kjøret.

Det er likevel litt overraskende at en statsviter som Thune ikke nevner at det finnes religiøse retninger som er ganske fremmede for noe i retning av en toregimentslære.

Men kanskje er det fordi han tror at religioner egentlig - sånn på dypet - er like, at han tror det finnes ordinære.

Å snakke om helt ordinær religion, uten presiseringer eller avgrensninger, blir imidlertid fort såpass meningsløst at det er misvisende.

Det er dermed dessverre vanskelig å komme unna at Thune har levert et ganske så ordinært innlegg.

5 kommentarer :

Mad Mullah Hastur sa...

Er vi ikkje litt vare no? Eller føler du at du vert ufarleggjort? Eller er det islam som vert ufarleggjort?

Eg er heilt samd i at Islam ikkje er ein ordinær religion. Den er ekstraordinær! Alle burde konvertere. Med ein gong :-D

Og kva er eigentleg monscest? Seksuell omgang innad i eit klostersamfunn? Det var i alle fall ordrebekreftingsordet.

Bjørn Are sa...

Monscest er en friskolepedagogikk som SV vil forby, og ikke knyttet til felinsk omgang.

Ellers er det helt ordinært at religioner ser på seg selv som ekstraordinære.

Det var sikkert det han mente.

Didrik sa...

Jeg likte også Thunes artikkel, og reagerte på den samme setningen som du gjorde. Uten at jeg er helt sikker på hva Thune mente, eller hva jeg mener om hva han eventuelt mente.

Men han har gode poenger. Den litt aggressivt reaksjonære tonen som vi forbinder med muslimer her til lands (delvis på grunn av gla'sjokkoppslag i tabloidene), har man til tider sett fra innvandrede kristne i Sverige med bakgrunn fra "nedi der". Noe som styrker Thunes argumentasjon. Det er kultur mer enn religion. Og så mistenker jeg at det å leve stuet sammen i trange leiligheter (kakerlakker inkludert) ikke nødvendigvis bidrar til at man identifiserer seg så mye med samfunnet man bor i.

Toregimentslære, hmmm. Til syvende og sist er det ikke så viktig hva islam er eller har vært, men hva muslimer vil at islam skal være. Noe av det jeg liker med norske muslimer er hvordan de fordeler seg over hele den politiske fjøla, fra FrP via Krf og AP til partiet Rødt. Noe som vel tyder på at de ikke planlegger en islamistisk revolusjon med det første.

Ordbekreftelsen ble "dions". Er det noen der oppe som følger med på denne diskusjonen, eller?

Mad Mullah Hastur sa...

"Noe som vel tyder på at de ikke planlegger en islamistisk revolusjon med det første."

Kanskje det er aktiv infiltrering og snikislamisering av norsk politikk? hmmm? ;-P

Bjørn Are sa...

Didrik: Noen der oppe følger med, og sinde dette handler om Logos, er det spesiell fokus på ordbekreftelser.

Utfordringen er vel at vi må skille mellom hva en religion "er" (Ordinær? Ekstraordinær? Grasrot? Elitistisk? Lovstyrt? Privatisert?) og hva spekteret av dens etterfølgere gjør med den.

At muslimer er helt ordinære mennesker, sier muligens mer om mennesker enn om islam.

Og kanskje noe om hvordan "islam" vil bli med tiden.