tirsdag 24. mai 2011

NRK med 1960-talls-TV

Det er ikke noe nytt at NRK har to typer programmer om religion.

Empirien er at vi på den ene siden har de forkynnende - gudstjenester og gospelkvelder. På den andre de problematiserende - debattene og kommentarene.

Mens de første når ut til menigheten (og knapt nok det, gudstjenester blir sjelden mer enn pliktoppfyllende TV, når de ikke lages av Vatikanet), når de andre ut til alle.

Som altså først og fremst møter religion når det handler om overgrep, konflikter og terror - eller som noe som ikke bare er uvitenskapelig, men direkte antivitenskapelig.

Gårsdagens episode av Christianity - A History endret ikke empirien. God and The Scientists var lite annet enn en standard sekulariseringsvinkel fra noen tiår tilbake, koblet med konfliktmyten fra 1800-tallet. 

At NRK sender 1960-talls TV i 2011 er ikke overraskende når temaet er kirkehistorie. Eller at man lar en ateist - som ikke er historiker - presentere et program om kirken og vitenskapen.

Dermed er det ikke underlig at det skjærer ut i mytemarken allerede fra starten.
For over fifteen hundred years, Christians saw the Bible as the primary source of knowledge, but in the seventeenth Century the beginnings of a scientific revolution began to challenge the Christian view of the world.
Mens det altså ikke falt noen kristne inn før 1500-tallet å hente primærkunnskap fra så ulike hold som Aristoteles, Platon, Galenos, Ptolemaios, Augustin, Boethius, Cassiodorus, Bede, Aquinas, eller leksikonene fra Isidorus, Bartholomeus eller Vincent fra Beauvais, for ikke å si Suda.
Eminent scientist Colin Blakemore interviews esteemed scholars and churchmen in order to understand how science has transformed Christianity over the last four centuries.

He shows how scientists born of the Enlightenment realised that the laws of the universe were there to be discovered, not read about in the Bible.
Blakemore er altså ateist (såpass aktiv som "Distinguished Supporter" av British Humanist Association og "Honorary Associate" av Rationalist Association) og neurobiolog med et sterkt engasjement for dyrenes rettigheter.

Med andre ord et opplagt valg når temaet er kirkehistorie.
He argues that science is the biggest challenge Christianity has ever had to face, and that it will eventually make religion unnecessary.
Blakemore slutter seg med andre ord til de såkalt sterke og halvsterke sekulariseringsteoriene som rådet grunnen i hans ungdom på 1960-tallet. Oppfatningen var kort sagt at det var en nødvendig sammenheng mellom modernisering og sekularisering.

Når vitenskapen kom inn i stua, lusket religionen ut bakveien.

Blakemores knyttet seg dermed opp til beskrivelsene av sekulariseringsprosessen som en uunngåelig konsekvens av moderniseringen. Mens altså nyere forskning viser at det moderne prosjekt heller framprovoserer anti-moderne tendenser, enten vi tenker på kreasjonister eller Det muslimske brorskap.

Det er dermed ikke slik at kreasjonistene er en siste rest av kirkens iherdige kamp mot vitenskapen, de er i stedet en moderne reaksjon som for alvor vokste fram i den amerikanske adventistbevegelsen i første halvdel av det 20. århundre og fikk sitt gjennomslag på 1960-tallet.

Slik han som ble intervjuet om temaet (Numbers) sa i programmet, uten at Blakemore viste at han forstod poenget.

I stedet for en seriøs analyse av vitenskapshistorien og middelalderens universiteters betydning for fremveksten av vestlig rasjonalitet, endte vi med mytene om Bruno som vitenskapens martyr, Galileo-affæren som noe typisk ("I renessansen gjorde vitenskapens voksende makt at den katolske kirken ble nødt til å bringe opprørske vitenskapsmenn til taushet") for ikke å si en Dawkins som uten motspørsmål fikk forkynne at "Darwin fjernet hovedargumentet for Guds eksistens".

At det ikke bare var Blakemore som beveget seg i ukjent terreng fremgår forøvrig av NRK's oversettelse. Mens programlederen sa at tenkerne rundt år 1600 ikke lenger godtok "Guds overleverte ord" tolket NRK dette til at de ikke lenger godtok "at verda var gudeskapt".

Vi kan imidlertid slutt oss til Blakemores hyllest til at "Den vitenskapelige revolusjonen satte individuell nysgjerrighet, undersøkelser, fornuft og eksperimenter over religiøse dogmer". Spørsmålet er bare om han er nysgjerrig nok til å bryte med sine egne (anti)religiøse dogmer om historien.

Og om NRK vil slippe til mer seriøse undersøkelser.

Det kan være grunn til å komme tilbake til dette - ikke minst ved en noe mer offisiell tilbakemelding enn en blogg.

18 kommentarer :

Peter sa...

Sort-hvitt-TV blir litt trist nå til dags.

Bjørn Are sa...

Så avgjort, selv om det for enkelte av oss kan være en koselig nostalgisk opplevelse.

Arild Markussen sa...

JA! Ja til mer fargerik presentasjon = Ja til offentlig, kritisk kommentar. Forøvrig: Takk for informativ (og munter...Munter? Ja, faktisk! Så..kanskje faker du bare det derre kristen-imaget?) og lesverdig blogg! Very good, BAD!

Arild Markussen sa...

"offentlig"? Ja ja, sånn går det når man skriver med tekrus i venstre... Offentlig nok, dette, men - de leser nok (tydeligvis) ikke bloggen, de som kolporterer Blakemore. Så: JA! Ja til offisiell tilbakemelding!

Bjørn Are sa...

Thx, og ja, det jobbes med saken. Offisielt.

Andreas Sørensen sa...

NRK's "kristne" tilbud til sine seere stinker for å si det mildt. Føler meg riktignok ikke del av den kundegruppen som gudstjester div. andakter retter seg mot, men ser gjerne programmer om kristen liv, etikk, historie - egentlig hva som helst. Og hva får jeg hvis vi ser bort fra omtalte program om kristendommen? I fjor sommer ble det sendt et dokumentarprogram om pilegrimer på vei til Santiago de Compostella. 4/5 unge nordmenn på tur over de spanske pyreneer.Ingen av dem var egentlig kristne. De synes et besøk i et kloster fra 1200-tallet var "fint og spennende", men kunne selvsagt ikke unngå å tenke på alt det forferdelig kirken hadde gjort gjennom århundredene. At de ikke var ordentlige pilegrimer i den forstand at de hadde noen religiøse motiver ble gjentatt til det kjedsommelige i mikrofonene til en programleder av den "glad-kristne" typen. Utallige kvasi-religiøse og banale slutninger ble fremsatt hvis fellesnevnere var at de stemmer overens med hva nesten alle andre tror også, er så langt borte fra kristen ortodoksi som overhodet mulig, og dessuten oppfattes som veldig originalt og individualistisk. Alt vel og bra tenkte jeg, mange er jo pilegrimer uten noen egentlig religiøs motivasjon og ignoransen ang religioner jo som kjent skremmende stor, helt til jeg forstod at programmet var rettet mot kristne! Dette var en del av NRK's livssynspakke rettet mot kristen-norge! Slik at i tilfelle vi hadde glemt at bibelen egentlig handler om sex-opplæring på steinaldernivå (Einar Gelius) så skal vi hvertfall ikke glemme at hvis vi fortsatt tror på gjenoppstandelse, syndenes forlatelse og annet skrot, er vi alene HELT alene. Selv blant pilegrimmene til Santiago.

Bjørn Are sa...

Uten at dette bør utarte til NRK-hets kjenner jeg meg veldig igjen i dine observasjoner. Etter snart 50 år som NRK-seer har jeg til gode å se et program som fremstiller kristen tro på en interessant og intelligent måte.

Det har heldigvis vært noen sterke og rørende øyeblikk som programmet med Annie Skau Berntsen på 80-tallet, men ellers har det vært (noen ganger berettighet) kritikk, harselas, hets, fordommer og til dels stemplende feilinformasjon i kåserier, Mytekalenderen, debattprogrammer og TV-serier i mange tiår (Carl Sagan, Bronowski, Clarke etc.).

På samme måte som man skal lete lenge i norske filmer og romaner etter oppegående kristne rollemodeller, skal man lete lenge i NRK-programmer, selv om Tårnagentene var et slags lyspunkt.

Med forbehold om at jeg faktisk ikke har sett alle NRK-programmer de seneste 50 år (f.eks. kan distriktsendingene og Norge Rundt være annerledes)...

NRK radio er forøvrig langt bedre - der har det vært mye bra programmer, fra Verdibørsen til inkludert P2-Akademiet.

Jeg tror ikke dette er så mye en bevisst negativ holdning som dels uvitenhet (man tror oppriktig på alle disse mytene), dels et ønske om ikke å "forkynne" i vanlige programmer (og dermed forkynner man bare noe annet) og dels et resultat av en generelt problematiserende journalistikk.

Hans sa...

Liker at forskeren i vatikanet blir kritisert for kirkens tendens til å skifte syn når vitenskapen kommer med nye fakta, mens vitenskapen blir lovprist for nøyaktig det samme i konklusjonen. Hykleri anyone?

Bjørn Are sa...

Du må da forstå at kirken skal være fastlåst og firkantet i ett og alt, ellers er den ikke tro mot sitt oppdrag! Kristen tro handler nemlig ikke om sannhet, men om dogmatikk!!

Logikk og balanse tilhører kort sagt sjeldenhetene i slike programmer...

Anonym sa...

Det kommer bak på meg å NRK er så langt vækk fra vitenskap og opplysning, ja sender noe som nærmest er historieforfalskning.

NRK sender altså programmer med beretninger om kristne, hvor eneste historiske levninger er ateistiske forfatteres holdninger til kristne og kristendom generelt.
Dette legger ikke engong opp til debatt. Sørgeligt.

Kari J

Bjørn Are sa...

Dessverre, det er nok litt for mye slik, ja.

I programmet intervjues et ... utvalg kristne og enkelte seriøse fagfolk som Numbers, men det hele tolkes i en ganske så feilaktig sammenheng.

Andreas Sørensen sa...

Etterspill: Hallvard Jørgensen sim er prestevikar og cand. Theol, skriver om den omtalte episoden serien om kristendommen på NRK. Mye bra, bl.a. gjengir han et helt avsnitt fra Augustins betraktninger rundt ikke-kristne kilder til kunnskap om "jorden, himlen og de andre elementene i denne verden (...). Ikke umulig han er en trofast dekoder...

Selv om jeg må innrømme at jeg ikke har sansen for betegnelsen "tragisk" om rettsaken mot Galileo, det er vel snarere episodens mottagelseshistorie som har vært tragisk. Jørgensen mener også at hele 1600-tallet var en dyster periode for naturvitenskapen i Italia pga den katolske motreformasjonen. Om dette stemmer vet jeg ikke, men rent generelt var vel ikke denne perioden kjennetegnet av noen store sivilisasjonsfremskritt på det europeiske fastlandet. Borgerkrig og sosial og kulturell uro gjennom 60 år rimer sjelden forskningsfred mener jeg..

andreas Sørensen sa...

EDIT: Og avisen hvor innlegget sto trykket heter Klassekampen.

Bjørn Are sa...

Godt å se at flere er på banen, uansett hvem de er trofaste mot;-)

Skal se enda nærmere på Italia på 1600-tallet, ikke overraskende om Galilei-episoden tross alt satte en støkk i enkelte.

Hvem liker vel husarrest?

John Færseth sa...

Interessant at du beskriver 1600-tallet som "rent generelt (ikke) kjennetegnet av noen store sivilisasjonsfremskritt på det europeiske fastlandet". Uten at jeg er noen ekspert på ide- og vitenskapshistorie regnes jo nettopp dette århundret i dag som det virkelige skillet mellom førmoderne tid/"middelalder" og tidlig moderne. Nettopp på grunn av store nyvinninger i vitenskap (Kepler, Leibniz, Newton), filosofi (Descartes), statskunst (enevelde, den ærefulle revolusjonen i England, fremvekst av moderne stater og den sekulære staten), litteratur osv, osv. I Frankrike er det endog kjent som "Det store århundret".

1600-tallet var også begynnelsen på det moderne i den forstand at man for første gang - så vidt man vet - ikke lenger målte seg mot en tenkt tidligere gullalder, og det begynte å gå opp for folk at man var "kommet lengre" enn noen tidligere hadde gjort. Noe som fødte troen på at fremtiden kunne bli enda bedre.

Det er med andre ord ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom krig og kulturell/vitenskapelig nedgang. Kanskje motsatt, om jeg kan spekulere litt: Krig og kaos kan legge grunnlaget for nyvinninger ved å rasere eldre strukturer.

Andreas Sørensen sa...

Hei Jon!

Vet du hva? Jeg tror du har helt rett og at jeg lot en retorisk fristelse ta overhånden. Dessuten tok ikke religionskrigene 60 år, men 30. ( mea culpa) Og ble hovedsaklig ført i det tysk-romerske riket.

Men når det er sagt og uten egentlig å ha noen innsigelser mot de punktene du lister opp ( krigføring kan utvilsomt være teknologidrivende f eks) ble religionskrigene av samtidige europere oppfattet som et slags sivilisasjonssammenbrudd. Det at "brødre" skulle drepe hverandre i en krig som aldri syntes å ta slutt på tross av at de trodde på den samme guden, skapte et sjokk som hadde dype sosiale og intellektuelle ringvirkninger.

Det generelle voldsnivået i sivilsamfunnet økte f eks, religiøse reformer og endringer skapte uro både i det protestantiske og det katolske Europa. I førstnevnte område skapte f eks den lutherske trossannheten "ved tro alene" i motsetning til det katolske - "ved tro og gode handlinger", et slags sosialt tomrom som skapte store utfordringer. Som ble løst, bl.a ved hjelp av systemer som ble forløpere for den nordiske velferdsstatsmodellen. Som du ser, ja, krig og "revolusjon" kan føre til nyttige nyvinninger og "fremskritt" om du vil. Men så vet vi jo heller ikke hvor vi hadde vært "uten" dem....

John Færseth sa...

Jeg mener det er riktig å se på tredveårskrigen som en del av en større europeisk konflikt, som hadde religiøse elementer men som mer og mer handlet om kamp mellom stater (den fremvoksende franske konge - og stormakten, habsburgere mot bourbonere) og ideologier (enevelde mot tidlig parlamentarisme). Denne konflikten inkluderer også den engelske konflikten mellom konge og parlament under Stuartene, den spanske arvefølgekrigen og en lang rekke mindre konflikter. Som altså ikke var noe hinder for en intellektuell blomstringstid.

Snirkelsnorkel sa...

Kan forøvrig anbefale Neal Stevensons barokksyklus, som har alt dette som bakteppe.