mandag 23. november 2009

Finn fem fakta

Stort sett opptatt/borte for tiden, men rekker å plage noen med livstegn innimellom.















Dette bildet har gått sin seiersgang (nåja, ikke bare) i enkelte diskusjonsfora i det seneste.

Hvilket fører til det naturlige spørsmålet: Siden det er for lett å finne feil, hva er riktig ved dette bildet?

17 kommentarer :

Asbjørn Dyrendal sa...

Ikke lett på så tynt grunnlag. At klassisk tid hadde mange gode og interessante innsikter og sporer til teknologi?

Og at det har gått fremover med vitenskapelig innsats og innsikt i de siste par-tre århundrene?

Bjørn Are sa...

Just precis. Tampen brenner. Godkjent.

Ragnar Mogård Bergem sa...

Mitt bidrag:

Christianity er stavet korrekt

Knut-Sverre sa...

Oppfordringen "Just think" er da gulle god?

Ellers er jeg glad for å konstatere at den ikke er vist på noen av bloggene jeg frekventerer.

Snirkelsnorkel sa...

Mener å ha hørt/lest at en av de viktigste hindringene for utvikling av moderne teknologi i antikken var at arbeid ble ansett som uverdig og bare passende for slaver. I tillegg til at tilgangen til slaver gjorde maskiner overflødige.

Kunne vi tenkt oss en bemannet ferd rundt Jupiter sånn rundt år 1000, med et skip drevet av hundrevis av slaver på tredemølle?

Steinar Sneås Skauge sa...

Opplysningstida er på sånn omtrent riktig stad i historia.

Bjørn Are sa...

Snirkel: Viktig poeng. Vi har altså gått glipp av tredemølledrevne ferder til Jupiter.

Noe som forøvrig ville spart oss for mye CO2-utslipp.

Lars sa...

Er du sikker på det? Desse slavane ville då vel ha måtta produsert ei uhorveleg mengd CO2?

Bjørn Are sa...

Du har rett!

Middelalderen var med andre ord bra likevel.

Gullstandard sa...

Ja, middelalderen er nok bra for de som er engstelige for CO2, det er sikkert.

Da hadde man en masse fine greier, slik som inkvisisjonen som hjalp folk til å ikke tvile. Torquemada og Brundtland hadde funnet hverandre i baren i løpet av notime.

Forøvrig synes jeg det er en fin, illustrerende graf.
HVIS, og bare hvis, vår vert klarer å overbevise meg om at kirkehistorien er en historie full av omsorg for kritisk tenkning, skal jeg naturligvis revidere det hele. Og muligens ta en chartertur til Canossa.

Kontrafaktorisk historie er ellers noe ordentlig tøys, det som har skjedd er det som skjedde, og spekulasjoner om "hva om" er nokså fåfengt. Hvilke faktorer som har vært sterkest i den idemessig utvikling er vanskelig å vite. Kristendommen har minst to ektefødte barn, den ene er den protestantiske arbeidsetikk, og den andre er kommunismen. De befinner seg i hver ende av skalaen, men begge "skyldes" den kristne etikk.

Bjørn Are sa...

Hvis ikke du tuller, Gullis (og det virker det ikke som om du gjør), er det fristende å spørre hvilke historikere som du tar til inntekt for at det er en så fin og ilustrerende graf?

Ragnar Mogård Bergem sa...

Jøss...

Snirkelsnorkel sa...

Gullungen: Nå skal onkel Snirkelsnorkel prøve å forklare litt:

De fleste som slipper politisk korrekte skylapper vil måtte si seg enige i at "Vesten" lenge har dominert resten av verden. Og at dette blant annet skyldes at vi på et tidspunkt fikk et solid overtak innen vitenskap og teknologi. Teknologi kan her enkelt defineres som bruk av vitenskap til praktiske formål.

Spørsmålet blir da: Hvorfor fikk vi på et tidspunktet dette overtaket? Når skjedde dette egentlig? Hva er det vi hadde som manglet andre steder og som muliggjorde dette?

Mange ikke-historikere vil straks svare: Opplysningstiden! Den gav oss en ny, kritisk og metodisk tilnærming til verden, frigjort fra religion og overtro.

Problemet er at dette ikke holder vann om man ser litt grundigere på det. Rent bortsett fra at at opplysningstiden ikke inntraff i et vakuum, og at noe må ha forårsaket og tilrettelagt for den, så var det vestlige militære og teknologiske overtaket allerede mer eller mindre på plass. Kopernikus og Kepler hadde allerede gjort revolusjonerende oppdagelser, til tross for at de stod solid plantet i en ikke bare religiøs men også magisk-okkult verdensforståelse.

Vi må altså prøve igjen: Renessansen var den utløsende faktoren. Gjenoppdagelse av gresk lærdom etter tusen år med mørk middelalder.

Men nei. Renessansen ble for det første hjulpet frem av et universitetssystem som hadde vært på plass i noen hundre år. For det andre var kimene til det teknologiske overtaket allerede der, og hadde vært der i århundrer. Korsfarernes tidlige triumfer skyldtes for eksempel blant annet bedre våpen og rustninger enn det som fantes andre steder, en forutsetning for dette var at europeiske smeder hadde bedre metoder både når det gjaldt å lage legeringer og å bearbeide disse.

Middelalderen var også full av oppfinnelser på andre områder. Ta deg en tur i en gotisk katedral, og se på hvordan takene holdes oppe av et genialt nettverk av buekonstruksjoner. Dette er en europeisk oppfinnelse fra middelalderen, som hverken grekere, romere eller egyptere i det hele tatt var i stand til å tenke på - og som krever avansert matematikk.

Nederlenderne begynte i samme mørke tidsperiode å ta i bruk vindkraft. Ikke bare til å male korn, men også til å drive pumper og på den måten vinne nytt land fra havet. Det finnes et utall av tilsvarende eksempler, som til sammen danner et helt annet bilde av middelalderen: Det var begynnelsen på en eksplosjon av teknologiske nyvinninger i Europa.

Det er riktig at grekerne en periode gjorde viktige vitenskapelige oppdagelser, og at denne tradisjonen delvis ble videreført av araberne. Dette var imidlertid i stor grad "lenestolsvitenskap". Tanken på å ta oppdagelsene i bruk for å forme verden i stedet for å bare betrakte den ser ut til å ha vært fremmed for de fleste grekerne, som foraktet arbeid som uverdig for frie menn.

Noe skjedde på dette området. I Vesten, i middelalderen.

Håper dette var opplysende.

Anonym sa...

Middelalderen fram til ca 1250 kan betgnes som mørk. Kanskje ikke beksvart, men mørk. Så enkelte fremskritt gjorde man nok. Men det var først i møte med antikkens idealer, fra ca. den tid, som nok gjorde utslaget i den veksten man opplevde i vest. Og det for det meste på tross av kristendommen og kirken. Så grafen er ikke så gæærn den.

Bjørn Are sa...

Anonym:

Det teknologiske og vitenskapelige forfallet begynte lenge før kirken fikk noen innflytelse på Romerriket.

Og veksten begynte lenge før 1250, dels som Snirkelsnorkel nevner ved en teknologisk utvikling, dels ved det man allerede hadde av antikkens kunnskap på latin, dels ved en særegen kulturell nysgjerrighet og dels ved en fremskrittstro som var fremmed for antikken.

Takket være det første vokste økonomien, folketallet og militærmakten sterkt allerede på 1000-tallet (korstogene skyldtes blant annet befolkningspress i Europa).

Takket være det andre utviklet man en sterk tro på fornuft og filosofi som er lett å finne i skrifter lenge før 1000-tallet, og som medførte fremveksten av universiteter fra 1100-tallet.

Takket være det tredje hadde man en sterk interesse av å lete etter og få oversatt greske og arabiske tekster når disse ble tilgjengelige fra 1000-tallet og utover.

Takket være det fjerde begynte man å bygge videre på disse skriftene, noe som etterhvert førte til naturfilosofiske gjennombrudd som beredte veien for moderne naturvitenskap.

Jeg har i det hele tatt sett mer presise figurer. Også når det gjelder måleenheter.

Snirkelsnorkel sa...

Min feil. Glemte å ta med jernplogen og innføringen av tre-feltsjordbruk blant middelalderens nyvinninger i god tid før 1250. Disse brukes ofte som en av flere forklaringer på befolkningsveksten.

Kan også nevne at vindmøller er kjent alt fra 6-700 tallet.

gullstandard sa...

Nå føler jeg meg straks mer opplyst, hvilke jo var målet.