Det nærmer seg jul, så på tide med noen bokanbefalinger.
Som nidkjær apologet med fangarmer langt inn i Knokkelklang og Kjettersk kjeller, er det verre bøker å anbefale enn "Conspiracies and the Cross" fra 2008, skrevet av Timothy Paul Jones.
Det er ikke enkelt å finne en bedre bok hvis du skulle ønske en kort og klar oversikt over konspirasjonsteorier om Kristus, enten du er opptatt av påstander som at vi ikke på noen måte kan ane hvem som skrev evangeliene i NT og at Jesus er blitt grundig feilsitert, via eventyret om alle tapte evangelier og kirkens maktspill bak valget av skriftene i NT, til angivelige koder i Bibelen og farlige hemmeligheter i Dødehavsrullene.
Skrevet av noe så forfriskende utilslørt som en konservativ amerikansk teolog og kirkehistoriker som argumenterer rimelig godt for at Det nye testamentet mirakuløst nok gir et ganske så brukbart bilde av Jesus.
Det største miraklet er likevel at vi har å gjøre med en teolog som skriver under 800 sider om temaet, nærmere bestemt 261.
Mark Twain On The Dictatorship Of Health
for én dag siden
3 kommentarer :
Flott. På tide at noen tar til motmæle mot konspiratorikere som setter spørsmålstegn ved det vi lærte om Jesus og Bibelen på søndagsskolen. Det er så betryggende å vite at når det fins slike bøker på markedet så er det sikkert ikke noe hold i det som de ugudelige bibelkritikerne steller med. Ekstra betryggende å vite at forfatteren også er pastor. Det skulle borge for at det sjelesørgeriske aspektet er godt ivaretatt.
Vil også her anbefale Jones' «Misquoting Truth» der han virkelig viser hvilken håpløs fagmann Ehrmann fremstår som i «Misquoting Jesus». Når vi vet at Ehrmann også kaller seg for «an happy agnostic» sier det jo seg selv. Han hører nemlig ikke med blant «the fine Christian Scholars» som vi vet taler sant og rett om Bibelen og Jesus.
Begge bøker anbefales hermed på det varmeste.
Godt å se at ironien ikke var død.
Hvis du hadde lest boka ville du sett at Jones ikke er opptatt av å stille spørsmål ved BE som fagmann (han får tvert i mot behørig ros), men av å vise (uten ironi) hvor avisoverskrifts- og agendastyrt BE opptrer i deler/avsnitt av MJ.
Og det er de delene Jones rydder opp i, med referanse til mer edruelige konsekvensutredninger hos Metzger og andre.
Kortfattet, populært, lettlest - og selvsagt pastoralt.
Og agendastyrt. Som alle.
Jeg skjønner ikke helt problemet mange later til å ha med Bibelen.
Selv er jeg ikke religiøs, og tror derfor ikke på ting som Jesu mirakler, oppstandelsen og så videre (at man kan lære en god del om moral av ham, er noe annet).
Men jeg ser det heller ikke som urimelig at det skulle være en historisk predikant som het Jesus, som tuslet rundt og snakket i poetiske lignelser og som Bibelen er en ganske ålreit kilde til kunnskap om (relativt sett, etter den standarden vi kan forvente fra datidens historieskrivere). Selv om boken er skrevet av folk som mente at Jesus var guds sønn, og derfor (fra mitt perspektiv) smørte litt på.
Jeg mener, de fleste som leser Tacitus’ Germania skjønner at han smurte litt på, men jeg har til gode folk å treffe folk som mener at dette beviser at germanerne aldri fantes.
Legg inn en kommentar