Og mens vi er i gang, er det på sin plass å hylle alle konspirasjoners Store og Opplyste Originator og Støtte.
A ENGLISH MAN BORN IN Y NORTH
for 3 timer siden
Today's immigrants might be considered hostile to European values, except that Europe itself increasingly has only a foggy sense of what those values might be.Det virker med andre ord som om dette ikke er en bok som snakker så mye stygt om enkelte innvandringskulturelle trekk, som om hvordan Europa har vært helt uforberedt ikke bare på sosiale effekter, men på verdimessige utfordringer.
"When an insecure, malleable, relativistic culture meets a culture that is anchored, confident, and strengthened by common doctrines," Mr. Caldwell writes, "it is generally the former that changes to suit the latter."
He also ruminates on far more than the increasing radicalization of generations of Muslim immigrants. Just as Edmund Burke's "Reflections on the Revolution in France" (1790) predicted a dire fate for the mass insurrection then aborning, Mr. Caldwell looks with alarm at Europe's continuing rejection of itself. Without a rejection of the religion and culture that sustained Europe for centuries, he says, the immigration troubles might never have occurred, or at least would not have been so severe: His verdict is suicide rather than murder.Og det blir verre. Slik Caldwell vurderer situasjonen kan postmoderne tvilere uten dypere trosforankring få dratt teppet vekk under beina på seg av hengivne tradisjonalister.
The author notes that even the prominent German philosopher Jürgen Habermas, who is an atheist, has acknowledged that "Christianity, and nothing else, is the ultimate foundation of liberty, conscience, human rights, and democracy, the benchmarks of Western civilization. To this we have no other options. We continue to nourish ourselves from this source. Everything else is postmodern chatter."
Yet much of Europe has discarded its historic religious underpinnings as irrelevant at best, harmful at worst. Even the memory of what a religiously ordered society was like has seemed to disappear, Mr. Caldwell observes. "A good definition of religion" for most modern Europeans, he says, might be "an irrational opinion, strongly held."
Most European elites, though, have not debated seriously the potential effects of introducing into this land of postmodern chatter millions of devout believers in another religion, one previously seen as antagonistic to European culture. As Mr. Caldwell says, Europe's elites seem hardly to have considered that the ethical views they pride themselves on have little meaning when divorced from Christian origins.Bak i buskene lurer den ubestemmelige, men sterke skyldfølelsen som Caldwell mener fører oss i retning av hva han polemisk nok kaller et "sekulært selvmord".
Many Europeans are determined to defend their values — witness France's ban on headscarves in schools — but it is hard to defend what you cannot define. "There is no consensus, not even the beginning of a consensus," Mr. Caldwell writes, "about what European values are." When the Netherlands decided not long ago to try to define its values and inculcate them in prospective new residents, it ended up producing a ghastly naturalization packet that included a video that featured "gays expressing affection in public, and bare-breasted women on the beach." Welkom, immigrants!
In his reflections on Europe's slide into a sort of secular suicide, Mr. Caldwell notes the key role played by that most religious impulse: guilt. He argues that the dominant moral mood of postwar Europe was "repentance for two historical misdeeds, colonialism and Nazism." Over the decades, guilt has festered into "a sense of moral illegitimacy" and a "self-directed xenophobia" that now shapes the continent's response to immigrationCaldwell ser dessverre ingen klare svar. Han hopper ikke på noe kjent politisk tog. Hans kall er kun at spørge.
According to its publisher, “Stark reviews the history of the seven major Crusades from 1095 to 1291, demonstrating that the Crusades were precipitated by Islamic provocations, centuries of bloody attempts to colonize the West, and sudden attacks on Christian pilgrims and holy places.Historikerens hovedkritikk handler om Starks påstand om at korstogene i stor grad var en reaksjon på muslimsk provokasjon, og ikke primært en effekt av pavens og vestlige fyrster egne politiske og religionsstøttede behov.
Although the Crusades were initiated by a plea from the pope, Stark argues that this had nothing to do with any elaborate design of the Christian world to convert all Muslims to Christianity by force of arms.
Given current tensions in the Middle East and terrorist attacks around the world, Stark’s views are a thought-provoking contribution to our understanding and are sure to spark debate.”
One of the premises of your book is that the Crusades were a reaction to what you describe as “Islamic provocations: by centuries of bloody attempts to colonize the West and by sudden new attacks on Christian pilgrims and holy places.” As a scholar of the Crusades, I disagree with this idea - for the most part Islamic expansion had ended by the middle of the eight century, and for the next three hundred years, warfare between Christian and Muslim states was motivated by political relations and not necessarily religious reasons. It was not even uncommon for Muslim and Christian kingdoms to be allies and co-exist peacefully with each other. Moreover, the bulk of the people who took part in the First Crusade seem to have little or no knowledge of who they were actually fighting, and simply saw them as random pagans. With this in mind, I was wondering how you came to your conclusions that somehow the Crusades were “a justified war waged against Muslim terror and aggression”?La nå den debatten ligge akkurat nå (og her er det noe å si for begge vinkler, litt avhengig av hvordan man velger å betone og begrunne - det er ingen tvil om at det oppstod en ny situasjon i området mot slutten av 1000-tallet), men boken er ihvertfall bestilt som en nyttig motvekt til de sedvanlige oppslagene der korsfarerne får skylden for alt for jihad til dagens terrorister.
The conflict with Islam surely had not ended by the eighth century-although the conquest of the Middle East and North Africa was over by then. Warfare continued in Spain, often quite intensively, until the end of the fifteenth century. A war of reconquest raged in Sicily and Southern Italy until only a few years before the start of the First Crusade. And the initial call from Emperor Comnenus for a Crusade was prompted by an invasion of Seljuk Turks who had driven to within 100 miles of Constantinople. It is all well and good to say these later wars were motivated by “political relations and not necessarily religious reasons.” No doubt all of the Muslim conquests had political aspects, but wars across the Christian/Muslim divide always had religious implications that usually did not apply to wars within each faith. To say that the bulk of those who took part in the First Crusade “seem to have little or no knowledge of who they were actually fighting” might apply to those who followed Peter the Hermit. But the real Crusaders knew rather a lot about whom they were fighting. Many had relatives who had suffered or even died at the hands of Muslims while making a pilgrimage to Jerusalem, and a few had themselves been on a pilgrimage and had encountered Muslims at first hand. In addition, the Normans had recently beaten Muslims in Sicily and, even more recently, Bohemond had fought Muslim mercenaries hired by Byzantium.
Det kan i hvert fall ikke bestrides at klosterkulturen er et rikt og vesentlig kapittel av kristendommens historie. Innenfor middelalderens klostre, fikk kristne idealer om lydighet, fattigdom og kyskhet en egenartet sosial og kulturell manifestasjon. Munker dannet en egen stand som skilte seg fra både lekfolket og de geistlige og satte varige spor på den autoritative teologien og folkereligiøsiteten. Og nå kommer bomben: Klostrene hadde ikke noe med kristendommen å gjøre. Det hele var et påfunn som ikke hadde noen hjemmel i Bibelen.Muligens skyldes vinklingen at Rasmussens egen oppvekst er knyttet til en religiøs tradisjon der det som ikke ettertrykkelig var påbudt, heller ikke var støttet.
Nå vender vi på det. Påbud og forbud som står i klartekst i den hellige skriften, eller som ved rimelig logisk resonnement blir avledet av den, blir stemplet som kulturelle tradisjoner. Slik vasker religiøse autoriteter og talspersoner hendene rene. For vold mot kvinner og homofile er nemlig uislamsk, og da må myndighetene og mediene banke på andre dører, tusenvis av dører, som tilfeldigvis har muslimske skilt, og hvor patriarkatet helt vilkårlig har festet sine kulturelle røtter og lenker.Nå skal ikke jeg gå inn på Koranen her, men hvis det - slik enkelte hevder - står rimelig direkte at man skal drive vold mot kvinner og homofile, er det nok ikke helt lett å vri seg unna med at dette kun er kulturelt.
"Michael Jackson's This is it" har verdenspremiere på norske kinoer 28. oktober. Forhåndssalget av billetter starter mandag 12. oktober.
Regissør:
Kenny Ortega
Skuespillere:
Lengde: 0 t 0 min
Dette er formellitteratur på høyeste nivå, og oppskriften er slik: Man tager religiøse myter og legender som i mega-suksessboken «Da Vinci-koden». Dette pares med boken «Engler og demoner»s hovedtema: ultramoderne forskning på kvantefysikk, grenselandet hjerne/kropp, eller tanke/materie.Altså en direkte imponerende prestasjon.
Resultatet er altså «The Lost Symbol», en selvlysende bastard av en spenningsfortelling, en 12-timers action så spekket med vold, drama og lag-på-lag-gåter at det kjennes litt feil å påpeke at språket, metaforene og persontegningene er flatere enn noen gang.
Kjente frimurere som Albert Einstein og Albrecht Dürer skrives inn, sammen med Isaac Newton, Schrødinger, Bohr og andre som har operert i grenselandet filosofi/fysikk.Ettersom den første storlosjen ble stiftet i 1717 (med riktignok noen - litt omdiskuterte - eldre forelegg) og Dürer levde fra 1471-1528, er det litt uklart hvor kjent han egentlig var som frimurer.
Slik bygges gode konspirasjonsteorier av Dan Browns merke. I denne boken synes også den underliggende moralen, konklusjonen vår helt Langdon gjør seg til slutt, som en ren, skjær hyllest til frimureriets åndelige essens: Det finnes en mektig Konstruktør, en hellig arkitekt, som hverken Jesus, Buddha, profeten Muhammed eller noen annen religionsstifter har enerett på. Og til alle som fnøs av millionselgerboken «The Secret»: Dan Brown vil bevise at den har rett. Tanke styrer materie.Hadde budskapet i The Secret vært så enkelt, ville problemet med den boka vært mindre. Saken er ikke noe velmenende svada eller prinsipiell filosofi om at tanken styrer materien (noe jeg forøvrig i og for seg mener, siden jeg er overtroisk nok til å hevde vi har fri vilje), men at ditt eget liv styres fullt ut av dine egne tanker.
Selv bør han kanskje tenke på mulige nye rettssaker: Forfattere som David A. Shugart, Hank Hanegraaff og Paul L. Maier har skrevet om dette før. Men en mulig meta-meta-konspirasjon ligger nå i dagen her: De har samarbeidet med Brown, under dekke av å være hans kritikere.At andre har tenkt på mye av dette før, er enda en av de mange mindre overraskelsene ved boka. Frimurerforbindelsen til Washington og dollarseddelen har tvert i mot vært standardopplegget i bøker i lang tid, enten vi snakker om Hellig Blod, Hellig Gral-forfatterne Baigent og Leighs The Temple and the Lodge fra 1989 eller Ovasons The Secret Symbols of the Dollar Bill fra 2005.
Eusebius of Caesarea, Letter of Eusebius of Cæsarea to the people of his Diocese Account of the Council of Nicea; The Life of the Blessed Emperor Constantine Book 3, Chapters VI-XXI treat the First Council of Nicaea.Hva ble så tatt opp på Nikea?
Athanasius of Alexandria, Defence of the Nicene Definition; Ad Afros Epistola Synodica
Eustathius of Antioch, Letter recorded in Theodoret H.E. 1.7
Socrates, Of the Synod which was held at Nicæa in Bithynia, and the Creed there put forth Book 1 Chapter 8 of his Ecclesiastical History, 5th century source.
Sozomen, Of the Council convened at Nicæa on Account of Arius Book 1 Chapter 17 of his Ecclesiastical History, a 5th century source.
Theodoret, General Council of Nicæa Book 1 Chapter 6 of his Ecclesiastical History; The Epistle of the Emperor Constantine, concerning the matters transacted at the Council, addressed to those Bishops who were not present Book 1 Chapter 9 of his Ecclesiastical History, a 5th century source;
Philostorgius, Epitome of the Church History.
Many of the world's top archaeological experts have testified as both prosecution and defense witnesses in proceedings that already run to more than 9,000 pages. And while the original charges against the ossuary appear to have been popularly accepted as conventional wisdom, they seem to be headed for trouble in the courtroom where the fine reading of law comes into play. Judge Aharon Farkash, who has a degree in archaeology, has wondered aloud in court how he can determine the authenticity of the items if the professors cannot agree among themselves.Hvis anklagene skrinlegges blir det store spørsmålet hvilken innskrift og patina det skrinet skal få.
I mellomtiden var verdensbildet preget av middelalderens kristne tankegang. Jorden var blitt en flat skive, selv om kunnskapen om dens kuleform nok var blitt bevart i visse kretser gjennom middelalderen.Det kan være grunn til å merke seg at dette ikke er hentet fra et hvilket som helst verk, men fra det som i følge reklamen har vært Norgens ledende oppslagsverk gjennom hundre år.
In the Brownian worldview, all religions — even Roman Catholicism — have the potential to be wonderful, so long as we can get over the idea that any one of them might be particularly true. It’s a message perfectly tailored for 21st-century America, where the most important religious trend is neither swelling unbelief nor rising fundamentalism, but the emergence of a generalized “religiousness” detached from the claims of any specific faith tradition.Mens religiøse interesser tidligere synes å ha hatt noen snev av blikk i retning av sannhet, går de nå mer i retning av stemning. Og hvordan jeg kan få et mest mulig feel-good forhold til noe så opphøyd som akkurat min livsstil.
The polls that show more Americans abandoning organized religion don’t suggest a dramatic uptick in atheism: They reveal the growth of do-it-yourself spirituality, with traditional religion’s dogmas and moral requirements shorn away. The same trend is at work within organized faiths as well, where both liberal and conservative believers often encounter a God who’s too busy validating their particular version of the American Dream to raise a peep about, say, how much money they’re making or how many times they’ve been married.Kobler man dette med vår generelle fascinasjon for det ukjente, for konspirasjoner, det mystiske og hemmelige, kan man ha en vinneroppskrift. Særlig hvis man også skriver som et danseband.
These are Dan Brown’s kind of readers. Piggybacking on the fascination with lost gospels and alternative Christianities, he serves up a Jesus who’s a thoroughly modern sort of messiah — sexy, worldly, and Goddess-worshiping, with a wife and kids, a house in the Galilean suburbs, and no delusions about his own divinity.Vi trenger nok heller ikke ha noen vrangforestillinger om at dette vil forsvinne fra den populærkulturelle hjernebarken med det første.
"Denne kvelden skal vi ta for oss et tema som virkelig er omspunnet av ubesvarte spørsmål: Frimureriet.Muligens kan noen også være interessert i en påfølgende paneldebatt - og avstemning - over det eksistensielle spørsmålet "Bør kjettere brennes på bål?" med en lettere dyster og dekodet panelleder.
Hva driver frimurerne egentlig med bak fasadene på losjebygningene sine? Er frimurerne en sammenslutning av mektige og maktlystne menn, som blir redskaper for enda skumlere krefter? Hvorfor er ritualene deres hemmelige? Er det slik at det angivelig kristne frimureriet inneholder okkulte hemmeligheter når man kommer høyt nok i gradene? Kort sagt: Hvor bekymrede bør vi være for at Norge har nesten 20 000 frimurere, og at antallet bare vokser?
For å få svar på disse spørsmålene, har vi vendt oss til den skandinaven som sannsynligvis best kan svare på dem. Han heter Henrik Bogdan, er universitetslektor og underviser i religionsvitenskap ved Universitetet i Göteborg. Bogdan har doktorgrad i frimurerritualer, og har i tillegg arbeidet med hemmelige selskaper som The Golden Dawn og okkultister som Aleister Crowley.
Bogdan skal ikke bare kaste lys over frimurernes historie og avsløre hvordan frimureriet fungerer i dag, men også se på frimurerne betydning for moderne religiøsitet. Mange okkulte og nyreligiøse retninger står nemlig i mye større gjeld til frimurerne enn det de er klar over – eller liker å innrømme."
Da kom det til meg at jeg trodde 100% på Gud. Og hva ville Gud med meg? I kristendommen lærte jeg at Gud ville gi menneskene livet på jorden som straff, men at Jesus kom for å frelse oss og så lenge vi ba om tilgivelse så gikk det greit og vi ble belønnet med himmelriket etter døden.Vi ser med andre ord en oppfatning som er stikk i strid med kristen tro. Nå er det ikke spesielt nytt at det mange tar avstand fra er vrengebilder, men akkurat dette bildet er av de mer interessante.
Det var ikke nok for meg. Jeg gikk mye i kirken og jeg kikket litt på alternative kristen bevegelser, men det som gikk igjen var at alt var så halvveis. De mente noe, men praktiserte noe annet. I tillegg var det ulogisk at Jesus var Gud og Gud var hellige ånd og Jesus i ett.Det hele handlet altså om en skuffelse over at de kristne hun møtte i kirken - og i alternative bevegelser - ikke tok troen mer på alvor. Det hjalp ikke at hun syntes treenigheten var "ulogisk" (noe som ikke er veldig underlig, ikke minst når hun beskriver dette som hun gjør).
Jeg har lest religion og historie store deler av livet og jeg er fascinert av tro gjennom alle tider. Men alltid har jeg hatt et sug mot Islam. Da jeg lærte om "fitrah" som vi i Islam sier er en åndelig kontrakt med Gud som ligger i våre hjerter, så vi alltid skal søke Han og aldri glemme - så falt bitene på plass. Jo mer jeg lærte om Islam, jo større og penere ble puslespillet jeg hadde slitt med hele livet.Med andre ord en ganske klassisk omvendelseshistorie. Etter å ha prøvd og tenkt over ulike alternativer faller brikkene på plass, kabalen går opp og man ser livet i det man oppfatter som et meningsfullt helhetsperspektiv.