Maria-suppe på NRK

Man trenger ikke være synsk for å vite at påsken er en høytid for TV-programmer med seriøse historiske analyser av forstandige fagfolk uten politiske kjepphester som stiller spørsmål ved tradisjonelle fortolkninger av kristen tro.

Dermed var det ikke helt uten bange anelser jeg satte meg ned for å se årets Dokupåske: Mysteriet Maria Magdalena. Ikke minst etter en forhåndsomtale som omtaler "den virkelige historien" og Da Vinci-koden i samme setning.

Maria Magdalena er Bibelens mest gåtefulle og kontroversielle figur, og i evangeliene spiller hun en sentral rolle i historien om påsken. Hun er til stede ved Jesu korsfestelse, og hun er vitne til hans oppstandelse. Hvorfor blir hun først og fremst husket som den prostituerte kvinnen som forførte Jesus Kristus? Melvyn Bragg avdekker den virkelige historien bak Maria Magdalenas legendariske status, fra hennes vitale rolle i kristendommens første århundre og frem til hennes rolle i nåtidens Jesus Christ Superstar og Da Vinci-koden.

Bare så det er sagt med en gang er Melvyn Bragg sympatisk fyr med en oppriktig interesse for Maria Magdalena, minst så langt tilbake som da han tilrettela Jesus Christ Superstar for film i 1973.
Han er heller ikke avvisende til kristen tro. Tvert i mot er deler av programmet svært så positivt. Ikke minst når det mot slutten bekrefter at det er et godt argument for Jesu oppstandelse som reell hendelse at evangeliene forteller at Maria Magdalena og noen andre kvinner var de første øyenvitnene.

Hadde man funnet på dette fra scratch, ville det vært langt mer overbevisende i samtiden å nevne menn som vitner og ikke kvinner som i seg selv hadde lavere troverdighet i rettsapparatet og mange uansett ville avskrevet som innbilske eller hysteriske.

Men så er det heller ingen tvil om at Braggs livslange fascinasjon for Magdalena har fått ham til å støtte  moderne myter eller i det minste populære fremstillinger uten dekning i kilder. Samtidig som han altså er veldig klar over at hun hadde en så høy status blant kristne at nettopp ble dannet myter om henne.

Dengang som nå.

Det er fascinerende å følge fremstillingene gjennom middelalderen og renessansen til i dag, men ikke fullt så fascinerende å få høre enda en gang om denne Kirken som ødela eller overså tekster slik at Maria Magdalena forsvant ut av historien.

Og hadde hun ikke det, ville verden vært svært forandret. Underforstått til noe fundamentalt positivt.

Dermed hører det med å formidle at montanistene led den ille skjebnen ikke bare å bli forfulgt av "tyranniske romere", men også av kristne for deres "kjetterske meninger og respekt for kvinner". Dette er imidlertid svært så tendensiøse fremstilling av en bevegelse som ikke ble kritisert for "respekt for kvinner", men for en stadig nye åndelige syner som overprøvde Skriften og andre kristne gruppers lære og argumentasjon.

Og det er ikke sikkert kvinnesynet var veldig moderne. Selv om det var kvinner i ledelsen, nevner ikke Bragg at kvinner ikke fikk lov å pynte seg og at alle jomfruer måtte bære slør.

Det er uansett interessant at Bragg synes å mene at andre kristne ikke hadde respekt for kvinner. Eller at den skriftlige kritikken mot montanistene på 100- og 200-tallet var på linje med å bli forfulgt av tyranniske romere.

Uansett er montanistene ikke noen kilde til hvem eller hva Maria Magdalena var. På linje med pave Gregor den stores preken 591. Som Bragg forbilledlig fremhever var ikke poenget hans å rakke ned på henne, men å vise at selv "falne kvinner" kunne få tilgivelse og bli sterke vitner om Guds nåde.

Magdalena er forøvrig mye omtalt hos kirkefedrene før pave Gregor, og sjelden negativt. Det er en moderne myte at hun har vært ”baktalt” av kirken, eller forsøkt fjernet fra historien.

Og det er og blir det slik Bragg forsåvidt vedgår, evangeliene i Det nye testamentet som er hovedkildene, de eldste og de beste.

Selv om han forteller med kjent kultarkeologisk ordbruk at de langt senere evangeliene kan fortelle oss noe, i det minste mellom linjene, siden de altså ikke kan brukes av historikere til noe annet enn hva enkelte grupper på 2-300-tallet mente.

Når han da ikke i samme kjente retoriske stil spør om det kan være noe i dette eller hint som noen har ment om Magdalena en eller annen gang - bare ikke i utbroderingene i middelalderen.
Men motspørsmålet er altså hvorfor noen skulle ta tekster fra (som det vedgås i programmet) fem generasjoner etter hennes død som kilde til noe som helst.

Hvorfor skulle noen ta meg på alvor som kilde til Oscar I eller Abraham Lincoln eller andre som døde på midten av 1800-tallet, enten jeg mente de var statsledere eller vampyrjegere?

Dermed er det i utgangspunktet liten grunn til å ta gnostiske tekster som Filipevangeliet og Maria Magdalenas evangelium som historiske kilder til Jesus eller Maria.

Og det er ingen grunn til å tolke tekster om at «Frelserens ledsagerske er Maria Magdalena» og at apostlene er fornærmet fordi Jesus elsket henne «høyere enn alle disiplene og pleide ofte å kysse henne på munnen», ut fra moderne forestillinger.

Den eneste årsaken til at noen tar dette som tegn på et ekteskap eller erotisk forhold, er at man ikke forstår tenkesettet. Som nevnt i Da Vinci dekodet bruker hverken Det nye testamentet eller  gnostiske evangelier kjærlighet som synonymt med erotikk.

For gnostikerne var vår verden som et fengsel der våre sjeler var fanget i en ond materie kalt kropp. Da kan det tenkes høyere idealer enn å fange enda flere sjeler ved å sette barn til verden.

I realiteten har ordet «ledsagerske» (koinonos) mange betydninger, i bredden fra ”følgesvenn” til ”forretningspartner”. I tillegg handlet å «kysse på munnen» om overføring av åndelig kunnskap («gnosis») fra munn til munn. Det var slik de gnostiske mestere formidlet sin visdom.

Vi ser samme tanke i Thomasevangeliet når Jesus sier at «Den som har drukket av min munn, skal bli som jeg, og jeg skal bli ham, og det skjulte skal åpenbares for ham».

Mysteriet med Maria Magdalena er rett og slett hvorfor så mange er så ivrige etter å koke suppe på spikere som ikke er der.

Det hele ender så patetisk som mulig. Braggs tyr til den kjente TV-løsningen å høyne kjendisfaktoren ved å intervjue Tim Rice som skrev manuset til Jesus Christ Superstar. Han tenker vel som seerne atdet kan bli skikkelig spennende å få insideinformasjon om hvilke alternative kilder Rice brukte for å fremstille kvinnen som ikke visste hvordan hun skulle elske Jesus.

Svaret er ... ingen. Rice drev ikke research i det hele tatt. Han brukte bare den kjente kilden bakhodet, det han husket etter å ha lest Bibelen. Maria var grei å bruke for å få mer trykk i en rockeopera.

Hele programmet er staffasje, selv om det alltid hever et program at N.T. Wright er med. Braggs vandrer dermed rundt i samme mørke dressen, enten han er i ørkenen eller biblioteket. Sammen med innholdet, gir det Catholic Herald treffende assosiasjoner.

Throughout the programme he seems very overdressed; rambling round the Holy Land he wears a heavy dark overcoat and dark suit, almost as if he is a mourner at a funeral. In a way he is; a mourner at the funeral of western intelligence, as represented by this BBC documentary.

Dermed gidder selv ikke en katolsk avis å anklage Bragg for forfalskninger eller kjetterier. Selv om han nok ikke blir blidere av den verste anklagen av alle, at dette er tynn suppe.

Some think that we ought to protest to the BBC over Melvin’s Bragg’s programme about The Mystery of Mary Magdalene, broadcast on Good Friday. Tiresomely predictable, what Bragg did was to stitch together a mixture of historical fact, Christian belief, tawdry insinuations and Gnostic writings into an hour of what Boris Johnson might have described as “an inverted pyramid of piffle”. You could call it blasphemous to suggest that Jesus, whom Christians believe to be God incarnate, might have had a “relationship” with Mary Magdalene; but this piece of prurient fiction has now been peddled for a few years, not least by the fevered imagination of author Dan Brown, and it strikes me as tired, old and intellectually threadbare – just the kind of programme the BBC would invest in.

Og enkelte andre TV-kanaler.

Jesus-synet i NRK

Det er ikke hver dag man ser syner på NRK, eller i det minste må gni seg i øynene, men NRKs visning av Michael Scotts serie Rise to Power var en positiv overraskelse i påsken.

En såpass spenstig og etterrettelig fremstilling av kirkehistorien på noen TV-kanaler, nasjonale eller nisjer, tilhører kategorien mangelvare. Og når noe mangler for lenge, er det fare for mangelsykdommer.

Dermed er det nesten til å leve med at den norske tittelen føyer seg inn i rekken av pussigheter når NRK skal presentere noe annet om kristen tro enn andakter og gudstjenester. Hva NRK tenkte på da de landet på Jesus - kristendommens hærfører er uklart. Muligens hadde de ikke sett serien før de laget tittelen, i motsetning til SVT som kaller serien Jesus och kristendomens martyrer.

Muligens tenker de at hvis andre religioner assosieres med hærførere, bør kristendommen i likhetens navn også bli det.

Men det er altså vanskelig å tenke seg en mer malplassert tittel, når det er et avgjørende poeng for Scott at en viktig grunn til kristendommens fremvekst var nettopp at Jesus ikke var en hærfører.

Som faghistoriker på antikken har Scott ingen problemer med å akseptere at Jesus har eksistert og ble oppfattet som Messias av hans tilhengere. Men altså på en ikke-voldelig måte. 

Dette var i rake motsetning til Messias-pretendenter som Simon bar Kokhba som gikk til krig mot romerne i år 132. Da dette tredje svært så blodige jødiske opprøret på drøyt seksti år var knust i 135, nektet Keiser Hadrian jødene adgang til Jerusalem.

For å understreke at Israel var ute av soga, reiste han en ny by til ære for Jupiter, Colonia Aelia Capitolina, på toppen av det raserte Jerusalem. Området ga han navnet Filistina etter jødenes motstandere filistrene.

I dag bedre kjent som Palestina.

I motsetning til dette, tilhørte kristne lenge en marginal, maktløs og til tider forfulgt eller i det minste undertrykket gruppe. Noe som ikke var veldig underlig når man nektet å vise lojalitet til keiseren ved å ofre til hans bilde som han var en gud. Det ble ikke bedre av at man stort sett var pasifister som avviste å være soldater.

Altså en noen smuler annerledes og langt bedre strategi enn å ha Jesus som hærfører.

Dette ga også andre følger sammen med omsorgen de viste, ikke minst i alle pestbølgene som rammet Romerriket. Det var ikke noe hinder at man trodde på evig liv uansett kjønn eller posisjon, og evnen og viljen til å presentere og diskutere sin tro rasjonelt i møte med samtidens religiøse og filosofiske alternativer.

På samme måte som Scott legger frem historien ganske så rasjonelt.

Selv om det glipper litt på slutten når han får vanlige mistenke som Elaine Pagels til å videreformidle stoff han ikke selv har sjekket. Dermed får vi igjen høre historier som at Konstantin fikk presset sine meninger igjennom (nei, han sympatiserte med arianerne), kristne forbød olympiske leker (nei, men de burde nok) og at man flyttet feiringen av Jesu fødsel til en stor romersk høytid (nei, Kristmesse feires 25. desember av andre grunner).

Mens vi nok ikke kommer til å høre historier om at NRK forbyr eller flytter om på programtittelen.

Fader Brown og Mysteriekammeret

Da er det bare å finne fram fjernkontrollen og stille inn varsler, opptak og/eller kanalen på NRK1 lørdag 20:45 - og de neste ni lørdagene etter.
(Les videre her)

The Hawking Delusion?

Et kjennetegn på bokhøsten er at innsalgslysten kan ta noen ångstrøm overhånd. Det er også mye empiri på at det ikke kan skade i tillegg å spille på De Store Spørsmålene.

Denne gang er det den kjente britiske fysikeren Stephen Hawking som er ute, eller, får vi håpe, forleggeren hans.

Vi lar tyngdekraften trekke oss i retning av BBC.

There is no place for God in theories on the creation of the Universe, Professor Stephen Hawking has said.

He had previously argued belief in a creator was not incompatible with science but in a new book, he concludes the Big Bang was an inevitable consequence of the laws of physics.

The Grand Design, part serialised in the Times, says there is no need to invoke God to set the Universe going.

"Spontaneous creation is the reason there is something," he concluded.

Ettersom Hawkins sa omtrent det samme i sin forrige bok, er det noe uventet å høre at han ikke sa omtrent det samme i sin forrige bok. Da jeg skrev kronikk om den i Dagbladet på 80-tallet var mitt poeng forøvrig at Hawkings tanke om at en endelig helhetsteori ville gjøre Gud unødvendig, forutsatte at Gud var plassert som en del av naturen, som en fysisk forklaring.

Ja, Gud er unødvendig i fysiske formler, siden Gud ikke er en del av fysikken.

Det sier imidlertid null om Guds eksistens. Det kan nok forklare hvorfor det ikke er veldig enkelt å finne dette i noe gudsargument i filosofien, verken før eller nå.

He adds: "Because there is a law such as gravity, the universe can and will create itself from nothing.

"Spontaneous creation is the reason there is something rather than nothing, why the universe exists, why we exist.

"It is not necessary to invoke God to light the blue touch paper and set the universe going."

The book was co-written by US physicist Leonard Mlodinow and is published on 9 September. 

Med forbehold om hva han faktisk sier og hvordan han argumenterer i boka (den ble bestilt for noen uker siden, men hvis den ikke oppstår spontant på nattbordet, kommer den altså først etter 9. september) synliggjør ikke Hawking - eller hans forlegger - veldig stor kjennskap til normale gudsargumenter.

Å hevde at noe kan oppstå fra ingenting (= ikke en gang et kvantevakuum) uten grunn er i tillegg å plassere seg utenfor både intuisjon, logikk og naturvitenskap. Spontan skapelse fra ingenting av ingenting er ingenting som kan testes i laboratoriet eller settes på formel.

At Hawking ikke snakker om ingenting er uansett tydelig. Hvis det er slik at betingelsen for at universet skal kunne skape seg selv fra "ingenting" er tyngdekraften, må minimum tyngdekraften eksistere. Og da har man altså tjuvstartet.

Saken blir ikke bedre av fortsettelsen

In his new book, an extract of which appears in the Times, Britain's most famous physicist sets out to contest Sir Isaac Newton's belief that the universe must have been designed by God as it could not have sprung out of chaos.

Citing the 1992 discovery of a planet orbiting a star other than our Sun, he said: "That makes the coincidences of our planetary conditions - the single Sun, the lucky combination of Earth-Sun distance and solar mass - far less remarkable, and far less compelling as evidence that the Earth was carefully designed just to please us human beings."

Henvisningen til Newton er forståelig, siden Hawking inntil nylig satt i samme stol ved Cambridge, som Lucasian Professor of Mathematics.

Men plasseringen av planeter er likevel - med respekt å melde - av de mer merkelige gudsargumenter jeg har sett. Det er nok av grunnene til at Newton har vært lite sitert på dette feltet i filosofisk litteratur.

En ting er argumenter knyttet til "kosmologisk fininnstilling" (altså at så mange naturkonstanter synes "helt passe" (for å hente et presist begrep fra forskningsrapporten om Gullhår og de tre bjørnene) for at liv skal kunne eksistere (og alt ikke bare f.eks. en klump eller gass fordi tyngdekraften var for høy eller lav).

Det er en helt annen planet å henvise til at Gud må finnes fordi jorden er plassert så lurt i vårt solsystem.

Argumentet virker uansett lettere løsrevet fra spørsmålet om noe kan oppstå av ingenting. Hvis "spontan skapelse" av (ekte) ingenting hevdes å være den endelige forklaringen på alt, er jeg av de som fristes til å etterspørre ekstraordinære bevis.

Det er uansett bare å lene seg tilbake og vente på at flere media vil trykke markedsmaterialet for Hawkings nye bok til sitt bryst. Og tykt utover websidene.

Det er imidlertid ingen grunn til å vente at kritiske oppfølgingsspørsmål skal oppstå spontant.

New New New

Virker som de fleste er enige i at Matt Smith klarte å ta opp kappen (eller forsåvidt legge den fra seg) etter David Tennant med noenlunde balanse og bravur.

Vi sakser fra Doctor Who News Page.

The Eleventh Hour made its debut in the United Kingdom earlier this evening and reviews of the episode are appearing online.

Warning: Some of the reviews may contain spoilers for those who haven't seen the episode.

The Telegraph says Matt Smith has taken up the mantle as the alien Time Lord perfectly, giving an A+ to the casting director and an A+ to Smith, while it describes Karen Gillan as a fine foil. The Mirror breaths a sigh or relief with the headline Phew.. a brilliant new Doctor Who saying the Beeb’s best franchise is in safe hands while The Guardian said some of the plot devices were a brilliant conceit that puts a new spin on a 50-year-old dynamic.

Fan reaction has been overwhelmingly positive with over 80% of contributors to the Gallifrey Base poll rating the episode 8/10 or more. Doctor Who and Matt Smith have both been trending topics on twitter.

To mark the transmission the BBC Doctor Who website has been updated with behind the scenes material and a clean version of the theme music.

Overnight ratings will be released Sunday morning and will be available on the News Page.

Bare å krysse tentakler og skrujern for fortsettelsen.

Global nedkjøling de nærmeste 20 år?

Som Damian Thompson kommenterer, ser det ut til at seriøse media begynner å oppdage at den globale oppvarmingen stanset i 1998.

Denne gangen snakker vi om Paul Hudson, BBC News sin klimareporter. Altså en med stor kredibilitet og kunnskap på feltet. I en mediainstitusjon som ikke direkte er kjent for kuvendinger i vitenskap og verdispørsmål.

Noe av utfordringen er at det hele kan få det til å virke som om (skrek og gru) klimaskeptikerne har rett.

So what does it all mean? Climate change sceptics argue that this is evidence that they have been right all along.

They say there are so many other natural causes for warming and cooling, that even if man is warming the planet, it is a small part compared with nature.

But those scientists who are equally passionate about man's influence on global warming argue that their science is solid.

Noe så trivielt som at klimaprognosene har slått feil, kan da ikke forstyrre bildet av at det ligger en solid vitenskap bak.

The UK Met Office's Hadley Centre, responsible for future climate predictions, says it incorporates solar variation and ocean cycles into its climate models, and that they are nothing new.

In fact, the centre says they are just two of the whole host of known factors that influence global temperatures - all of which are accounted for by its models.

In addition, say Met Office scientists, temperatures have never increased in a straight line, and there will always be periods of slower warming, or even temporary cooling.

What is crucial, they say, is the long-term trend in global temperatures. And that, according to the Met office data, is clearly up.

Her kan ikke amatører som meg helt fri seg fra tanken om at selv om temperaturen har steget en periode og er høyere nå enn for hundre år siden, er ikke det identisk med bevis på at den vil fortsette å være høy eller stige de neste hundre år. Spesielt ikke når det man har hevdet er hovedkilden til oppvarmingen, utslipp av CO2, knapt noengang har økt mer enn siden 1998.

To confuse the issue even further, last month Mojib Latif, a member of the IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) says that we may indeed be in a period of cooling worldwide temperatures that could last another 10-20 years.
Iceberg melting (BBC)

Professor Latif is based at the Leibniz Institute of Marine Sciences at Kiel University in Germany and is one of the world's top climate modellers.

But he makes it clear that he has not become a sceptic; he believes that this cooling will be temporary, before the overwhelming force of man-made global warming reasserts itself.

Noe som antyder at dette ikke helt kan løsrives fra paragdigmer og politiske vinklinger. Siden forurensning er av det onde (og det er det, uansett temperaturpåvirkninger) og CO2-utslipp er en form for forurensning, må vi finne den beste motivasjonen for å kutte i dette. Selv om utviklingen følger en annen kurve enn forventet.

So what can we expect in the next few years?

Both sides have very different forecasts. The Met Office says that warming is set to resume quickly and strongly.

It predicts that from 2010 to 2015 at least half the years will be hotter than the current hottest year on record (1998).

Sceptics disagree. They insist it is unlikely that temperatures will reach the dizzy heights of 1998 until 2030 at the earliest. It is possible, they say, that because of ocean and solar cycles a period of global cooling is more likely.

Dermed har begge sider sitt på det tørre.

Skeptikerne har rett i at det ikke lenger er en global oppvarming, og kanskje heller en nedkjøling.

Mens de som har stått på den gode siden kan hevde at selv om det skulle bli en global nedkjøling fremover til 2030, foregår det selvsagt egentlig en oppvarming.

Dermed kan man slippe å ta hensyn til at prognosene ikke slår til enda et par tiår. Tiden kommer sikkert godt med til å finne nye unnskyldninger hvis det heller ikke da kommer noen ny oppvarming.

Imens får vi andre prøve å bremse forurensning og miljøødeleggelser på et mer solid grunnlag, knyttet til noe så kjedelig og gammeldags som etikk, moral og forvaltningsansvar.

Sensasjon: Stephen Fry er ikke historiker

En av de vanligere påstandene der ute, på den vidstrakte veven, og ikke bare i dens irrganger, er alle disse førkristne gudene som skal ha lignet så veldig på Jesus.

Myten om dette er såpass utbredt at selv Stephen Fry kunne formidle den uten redaksjonell inngripen på BBC i jula i fjor.



Mye tyder dermed på at Fry ikke kan norsk.

"Darwin mot Gud" - og BBC History

Seneste nummer av magasinet BBC History har noen flotte siders oppslag om Darwin vs. God, "exploding the myth of the clash between church and science".

Vel og bra, godt å se - keep it up! For historikeren John van Wyhe viser hvor lett det er å falle for mytene.

"We often hear that when the Origin of Species was published there was a great outcry and an historic clash of science and religion. This is probably more fantasy than fact. Such stories can now be told and repeated only because we have forgotten just what was, and what was not, shocking in 1859".

Men igjen ser vi at den venstre hånd ikke vet hva den høyre skriver. Er det noen som holder fast på disse mytene, er det BBC selv, som i sin oversikt over historiske personer skriver at

Darwin was vehemently attacked, particularly by the Church.

Saken blir ikke direkte bedre av at van Wyhes artikkel ikke ligger ute på nettet. Vi kan dermed fortsatt trygt regne med at mytene lever videre.

Det skal nok i det hele tatt mye til at de svekkes i et Darwin-år, midt i en nyateistisk tid.

Jerusalem bannlyst igjen

Det er snart 35 år siden BBC bannlyste ELP's versjon av William Blakes salme Jerusalem. Den ble dermed ikke utgitt som single i UK, og gikk glipp av en ellers rimelig garantert førsteplass på listene.

Dette var forøvrig på den tiden der BBC ellers brukte stor energi på systematisk å brenne Doctor Who-episoder.

Nå er det ikke gitt at det er akkurat dette som har inspirert den anglikanske Deanen i Southwark, Colin Slee, til å forby denne salmen i sitt sokn.

Det er ingen spesiell tvil om at Jerusalem ,til tross for mange bibelske allusjoner, er en lettere nasjonalistisk New Age-salme som kan misbrukes av overivrige New Age-nasjonalister til å fremme sin grimme agenda om én verden og verdensherredømme, eller i hvertfall over Englands grønne land.

På den annen side er det ingen dramatisk fare for noe slik, hvis vi holder de mest paranoide konspirasjonsteoriene unna. Deanen svinger kort sagt sin bue av brennende gull litt vel ivrig i tjenesten for å bygge det nye Jerusalen uten nasjonalistiske overtoner. Uten i sjenerende grad å sjekke hva nye og gamle landsmenn måtte mene.

Saken synliggjør i det hele tatt en viktig utfordring i et stadig mer flerkulturelt samfunn. Skal vi fremme det enskulturelle, eller det flerkulturelle?

Det er kort sagt tvilsomt om vi automatisk beriker et samfunn ved å utarme våre egne tradisjoner.

Her er forøvrig teksten - selvsagt best fremført med Moog og synthesized percussion.

And did those feet in ancient time
Walk upon England's mountains green?
And was the holy Lamb of God
On England's pleasant pastures seen?

And did the Countenance Divine
Shine forth upon our clouded hills?
And was Jerusalem builded here
Among these dark Satanic Mills?

Bring me my bow of burning gold!
Bring me my arrows of desire!
Bring me my spear! O clouds, unfold!
Bring me my chariot of fire!

I will not cease from mental fight,
Nor shall my sword sleep in my hand,
Till we have built Jerusalem
In England's green and pleasant land