Ateister og andre psykopater

For noen slår det inn åpne dører når Nettavisen kan avsløre (Oppdatert 23.05.2022: Siden er tatt ned, men var basert på Natgeobloggen) at religiøse (denne kjente gruppen) er mindre intelligente.

Omdømmet til religiøse mennesker møter daglig nye «utfordringer». Om det ikke er tilknytning til vold og terror, er det koblinger til medlemsjuks, tukling med barn, maktutøvelse og det som verre er. 

Nå viser ny forskning at det også står dårlig til med de religiøses hjerner.

For andre er dette refrenget på den gamle visa, selv om man bytter ut noen av versene fra år til annet.

Nettavisen presenterte samme konklusjoner i 2008, som omtalt på Dekodet i posten IQ og intelligens.

Nettavisen 2008.

Selv om journalisten dengang intelligent nok problematiserte dem allerede i samme oppslag. Det er altså ikke helt sikkert at du blir dum av å jobbe i Nettavisen.

Religionssosiolog Gustav E. Karlsaune ved NTNU betrakter undersøkelsen som lite seriøst. 

- Religiøsitet kan ikke måles i fikserte størrelser. Både ordet religiøs og intelligens er konstruksjoner. Det er umulig å si noe om noe som er så diffust. Ordet må peke på noe konkret man kan prate om. Det er klart man kan spørre og måle fikserte størrelser, men det blir som å prøve å få orden i en ullhaug. Det er umulig, sier Karlsaune til Nettavisen.

Siden man liker oppslag med full klikkgaranti, kom dette ... sjokkoppslaget opp i Nettavisen igjen i 2013, som vanlig med slike påstander omtalt her på Dekodet i posten Ikke intelligent å tro at religiøs tro skyldes lavere intelligens.

Nettavisen 2013

Og som tradisjonen tro, ble dette problematisert i samme oppslag (og enda mer i linken over), muligens  igjen for å vise at journalister ikke er så tabloide som overskriftene kan tyde på.

Undersøkelsen gir likevel ikke det endelige, definitive svaret på intelligens og religiøsitet. For det første understreker forskerne at det en har sett på er statistisk sammenheng, ikke at høy intelligens fører til at en blir mindre religiøs. 

I tillegg viste forskningen at utdannelse i seg selv i liten grad påvirket resultatene, men forskerne har i liten grad tatt hensyn til økonomiske faktorer i forskningen, som kan ha en påvirkning. 

Forskerne advarer også om flere av undersøkelsene som ligger til grunn for forskningen er til dels kraftig kritisert for mangler og forenklinger.

Og i 2016 er altså Nettavisens Side3 på mannen ballen saken igjen, sammen med min faste rite med å omtale oppslaget på Dekodet (du leser den nå).

Nettavisen 2016

Problematiseringen denne gangen er av det mer interessante slaget.

Om du er religiøs, betyr ikke det at du dermed er dum, og ifølge forskerne kan man fint kombinere religion og vitenskap — så lenge du er smart nok.

Hvilket mange lesere av Dekodet vil ta som et kompliment. 

En annen side ved den siste undersøkelsen er at den kombinerer data på litt nye måter og dermed får en del heller interessante konklusjoner, selv om man ikke trenger stor intelligens (eller evne til analytisk tenkning) for å gjette hvilke som får størst font i overskriften (der er Natgeobloggen bedre).

Her kommer sjokkpåstandene på rekke og rad:

• Religiøse mennesker er statistisk sett mindre intelligente
• Religiøse mennesker styres av følelser
• Ateister har mest til felles med psykopater.

Sagt noe mindre tabloid koker det ned til å handle om at det forskerne kaller empati og evne til analytisk tenkning ikke er like mye tilstede hos alle. Dess mer du er opptatt av omsorg og empati, dess mer religiøs (hva nå det er). Dess mer du tenker analytisk, dess mindre religiøs.

I hvert fall om du ikke er smart nok.

Fjerner vi Nettavisens populariseringer, sier abstraktet i rapporten at

We find that religious belief is robustly positively associated with moral concern (4 measures), and that at least part of the negative association between belief and analytic thinking (2 measures) can be explained by a negative correlation between moral concern and analytic thinking. Using nine different measures of mentalizing, we found no evidence of a relationship between mentalizing and religious or spiritual belief. These findings challenge the theoretical view that religious and spiritual beliefs are linked to the perception of agency, and suggest that gender differences in religious belief can be explained by differences in moral concern. These findings are consistent with the opposing domains hypothesis, according to which brain areas associated with moral concern and analytic thinking are in tension.

Noe som ikke overraskende bekreftes i konklusjonen. Selv om det som alltid i slike rapporter understrekes at det er behov for videre undersøkelser, er det

plausible both that religious thinking increases moral concern, and that individuals who possess greater levels of moral concern are more inclined to identify with religious and spiritual worldviews.

Siden nok ikke alle vil klappe like høyt når ateister sammenlignes med psykopater, kan det være greit å se hvordan begrepet brukes.

Med psykopater menes ikke den klassiske Hollywood-psychoen, men heller den forholdsvis store andelen av befolkningen som mangler empati.

Selv om noen kanskje kan reagere på å høre at ateister er helt uten empati. I stedet burde man nok formulert seg med at ateister i snitt har mindre empati.

Relativt sett.

Så må nok enkelte av oss anstrenge empatimusklene mer enn mindre når artikkelen med uthevet skrift oppfatter intelligensforskjeller mellom "religiøse" og "ateister" som uttrykk for den grunnleggende "konflikten mellom religion og vitenskap" (se mer om dette som et godt stykke på vei er en myte bl.a. her).

Som de så forsøker å forklare med "måten hjernen er konstruert på".

I det minste viser altså undersøkelsen at populærkulturelle oppfatninger er robust konstruert.

Verdiløst i Nettavisen

Det varierer hva som kan skape flest klikk i dagens nettaviser, men de gamle traverne sex og religion er alltid i finaleheatet.

Spesielt om man kan skrive noe leserne tror er sensasjonelt.

Muligens er grunnen også at journalistene tror det er det, som når Magnus Blaker i Nettavisen
ikke akkurat bruker innestemmen når han utbasunerer at DETTE ER DE JÆVLIGSTE TINGENE SOM STÅR I BIBELEN.

I realiteten er det ikke noe nytt her, bortsett fra at slike oppslag ikke bare blir stadig mer fordømmende, de blir også mer fordummende.

Denne gangen er det altså kristne verdier vi skal få et nytt syn på. Hvordan skal så det skje?

Ved å lese tekster av Frans av Assisi, de fattiges og sykes venn?

Lese om William Wilberforces utrettelige kamp mot slavehandlen?

Lærebøker i kristen etikk?

Bøker som handler om betydningen av jødiske og kristne verdier i idéhistorien og kulturutvikling?

Ved å sette seg nøye inn i Den norske kirkes uttalelser siden år 2000 om vårt ansvar for skaperverket, freds- og forsoningsarbeid, fattigdomsbekjempelse og vern om menneskeverdet?

Ved å lese pavens forsvar for miljøkampen?

Nei, dette skal visst skje ved å lese Det ... gamle testamentet.

Man blir altså sittende og klø seg i hodet. Hva er opptakskravet for å bli journalist? Hva gikk galt med norsk skole?

For her smøres det altså tjukt på.

Om en derimot tar en titt på Bibelen, vil en se at innholdet er ekstremt brutalt, bestialsk, diskriminerende, rett frem rasistisk og ofte totalt uten medmennesklighet - og som oftest er det bokens "helter" eller Gud selv som står bak grusomhetene.

Noe som bekrefter at journalisten kun har tatt en titt. Han kan knapt ha lest mer enn noen vers han har surfet seg frem til. Og mye tyder på at han knapt nok har forstått selv dem.

Resultatet er som ventet. Tekstutvalget er helskjevt. Tolkningene blinde for forskjeller mellom Det gamle og Det nye testamentet, mellom fortellinger og formaninger, narrativer og normer, klagesanger og nestekjærlighet.

Det blir ikke bedre av at han også misforstår innholdet i flere av tekstene. 

Holdningen er ikke uvanlig. Man opplever kristne som litt hyklerske. De sier noe og gjøre noe annet. 

Kristne bør uansett slutte å sole seg i glansen av å være nestekjærlighetens religion. Bibelen forteller nemlig det stikk motsatte om kristne verdier.

I en slik setting er det ikke enkelt å forklare at Bibelen ikke bare består av mange bøker, men også to ganske forskjellige deler. For kristne er dette ikke en bok der man kan slå opp på måfå og så følge akkurat det som står i verset man finner. 

Mer presist er det som kristne forsøker å følge Det nye testamentet (NT).  Dette bryter med til dels over tusen år eldre lover og ritualer i Det gamle testamentet (GT). Som forøvrig også har mange gode verdier. 

Å hevde dette, er ikke å underkjenne Bibelen som helhet, men å ta den på alvor.  

Dessverre må det stadig nevnes at kristne ikke følger den gammeltestamentelige staten Israels nasjonale og rituelle lover, renhetsforskrifter o.l..  

Kristne driver verken med omskjæring av guttebarn eller forbyr svinekjøtt.

Videre oppfatter kristne i varierende grad deler av Det gamle testamentets gudsbilde som i strid med Det nye. Det er et par tusen års tradisjon å lese GT allegorisk, tenke at det kun gradvis synliggjør Guds vesen eller tilskriver ham handlinger han egentlig ikke står bak (som at jordskjelv, sykdom, krig osv. er sendt direkte av Gud). 

Det er kort sagt slik at kristne leser GT i lys av verdier fra NT. Skal man få et syn på kristne verdier, er ikke Det gamle testamentet stedet man først bør kikke.

Det hadde vært omtrent like logisk som å identifisere norske verdier i 2016 med lovene som gjaldt i 1016. Eller uten videre slå dagens kongefamilie i hartkorn med Eirik Blodøks.

Nå er det ingen grunn til å legge lokk på voldsomme tekster i Bibelen. Derfor har jeg tatt opp flere slike på bloggen (som her og her) og i bøker (som Svar på tiltale). 

I likhet med svært mange andre som har diskutert dette siden urkirken.

Noen forsøker å forklare disse tekstene, andre kanskje mer å forsvare. 

Noen mener de er viktige å løfte frem i menigheter, slik at vi forstår hvordan de er blitt til og hindre at de misbrukes til å skape hat og vold. 

Men de står nå der og hva skal vi si om dem?

La oss ta de to første som eksempler her. Støtter de journalistens påstander om hvor ille Bibelen er?  

Artikkelen starter lesningen med at "Jesus kom til jorden for å skape krig - og du skal elske ham mer enn dine barn", basert på Matteus 10,34-39.

Dette er imidlertid en direkte misforståelse, som vist ganske utførlig i Kom Jesus med sverd eller fred? Noe som ikke er uvanlig når man ikke kjenner sammenhengen. 

For det som trekkes frem er kun et lite utsnitt fra en tale der Jesus i Matteus 10,17-22 tidligere har sagt at  

Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine. Og for min skyld skal dere føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for folkeslagene. Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler gjennom dere. Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld.

Versene handler altså om at man ikke skal fornekte troen på Jesus, selv om man risikerer at familien støter en bort. Det er ikke Jesus som truer andre med sverd, men andre som kommer med trusler mot dem som tror på Jesus.

 

I datiden kunne det være en skandale å bli kristen. Mange måtte bryte med familien, eller ble forfulgt av myndighetene, noen fikk dødsstraff.

Det hadde vært lettere greit om journalisten hadde sjekket dette før han svingte sverdet.

Stemmer det så bedre at vi finner "oppfordring til barnedrap" i Bibelen, når Salmenes bok, 137:8-9, siteres?

Du datter Babel som er herjet,
salig er den som gjengjelder
det du gjorde mot oss. 

Salig er den som griper dine barn
og knuser dem mot berget!

Ja, det stemmer bedre, men det betyr ikke at det stemmer helt. Dette er fra en klagesang fra tiden jødene lengtet etter Jerusalem (Sion), etter å ha blitt bortført av brutale babylonske krigsherrer som beskrevet i 2. Kongebok 25,1-7.

Etter beleiring med påfølgende hungersnød, barnedrap, utstikking av øyne og så videre.

Dermed er det ikke underlig at jødene ikke er i sitt beste humør, slik det kjente første verset i salmen viser:  

Ved elvene i Babel satt vi og gråt
når vi tenkte på Sion.

Dette handler altså ikke om gladsang ved bålet. Eller lyst til å synge i det hele tatt.

Vi hengte lyrene
opp i piletrærne.

Denne trassige holdningen var ikke helt populær blant babylonerne. 

De som tok oss til fange, ba oss om sang,
de som bortførte oss, ba om glede:
«Syng en av Sions sanger for oss!»

Presset ble ikke akkurat møtt med jubel. 

Hvordan kan vi synge Herrens sanger
på fremmed jord?
Glemmer jeg deg, Jerusalem,
så la min høyre hånd bli glemt!
La tungen klistre seg til ganen
om jeg ikke tenker på deg,
om jeg ikke setter Jerusalem
høyere enn min største glede!

Tankene gikk altså ikke mot lystig gospel. I stedet for å synge om fred og forsoning, uttrykker de hat. Siden babylonere hadde rasert jødenes byer og drept deres barn, ønsket de i sin maktesløshet at noen kunne gjøre det samme med babylonernes.

Dette er ikke nedfelt i jødenes lover, det er ikke Gud som oppfordrer dem til dette, men de selv som roper det ut i fortvilelse.

Herre, husk Jerusalems dag
da Edoms sønner sa:
«Riv ned! Riv ned til grunnen!»
Du datter Babel som er herjet,
salig er den som gjengjelder
det du gjorde mot oss.
Salig er den som griper dine barn
og knuser dem mot berget!

Så får vi anta at de ikke tok ned lyrene og sang dette opp i ansiktet på bortførerne.

Med andre ord er det ikke lett å bruke denne klagen til å hevde at 

selv om Jesus skal ha sagt at du bør vende det andre kinnet til, er Bibelen gjennomsyret av at alt er tillatt når det kommer til hevn.

Tvert i mot er dette et høyst situasjonsbestemt unntak.  Det finnes flere slike hjertesukk, men det er altså ikke det etiske perspektivet som uttrykkes i normer og formaninger. 

For Jesus ba oss ikke bare vende det andre kinnet til. Han formante til å elske sine fiender (som i Lukas 6,27). 

Han er ikke direkte gjennomsyret av hevn når han er så tydelig på å be for dem som forfølger deg. Det blir ikke verre når han understreker at vi skal gjøre godt mot dem som hater oss. Be for dem som mishandler oss. Velsigne dem som forbanner oss.  

Noen vil nok dermed tenke at det er god grunn til å velsigne journalisten.

At vi ikke skal ta hevn understrekes sterkt og klart i brevet til Romerne 12,17-21.

Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men:
Er din fiende sulten, så gi ham mat,
er han tørst, så gi ham drikke.
Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Det er altså Gud som skal ta det endelige oppgjøret med babylonerne og andre brutale fiender. Uten at det er et innlegg i den norske forsvarsdebatten. 

Skal man se etter kristne verdier, er nok ikke klagesalmene første sted man bør lete.

Eller Nettavisen.

Antisemittisme i Nettavisen?

Når Nettavisen henger seg på det for lengst avviste våset om at Jesus i Det nye testamentet er kokt sammen på myter og mysteriereligioner knyttet til Horus og Krishna og andre guder, er det et godt spørsmål hva som er motivet?

Den mest nærliggende forklaringen er komplett mangel på kunnskap. Noe som understreker at religionsundervisningen har spilt fallitt på mange områder.

Man leser noe på nettet som virker besnærende, sjekker ikke kilder og ser dermed ikke at det meste er hentet fra moderne mytebyggere som Acharya S (eller Dorothy Murdoch som hun heter, noe som gjør det interessant at en av dem hun stadig bruker som kilde er ... D.M. Murdoch) eller andre som har skrevet av hverandre eller av 1800-tallseksentrikere som Manly Palmer Hall og Albert Churchward, alle  milevidt unna universitetsmiljøer.

Som vist igjen og igjen (som her og her og her) er dette stoffet blitt avvist så lenge og så grundig i fagmiljøene at det er imponerende ikke å klare å google seg fram til i hvert fall noe av dette.

Siden journalisten ikke har gjort det, er altså spørsmålet hvorfor ikke.

En grunn kan være at man ikke har lært seg kildekritikk. Men dette er vel såpass opplagt i en hver journalistutdannelse at det ikke kan være forklaringen. Seriøse journalister etterprøver stoffet før de legger det ut - særlig når det ikke er en brennende nyhetssak som haster.

En annen grunn kan altså være mangel på kunnskap. Men når man skriver om noe - særlig når man vet det kan være kontroversielt eller sensasjonalistisk - er det en redaksjonell regel å bruke journalister som har forutsetning for å forstå stoffet man skriver om.

Vi får tiltro Nettavisen såpass at de ikke stiller med en journalist som er blank på et felt som berører såpass mange mennesker. Man kan ikke ønske å dumme seg ut for en hel mediaverden.

Men hvis det ikke skulle handle om journalistisk eller redaksjonell svikt, hva kan det da handle om?

Noe av det som er felles for flere av miljøene som denne type påstander om Jesus springer ut av, er en klar antisemittisme. Siden det jødiske i andre halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet i mange kretser ble oppfattet som en undergravende og dødelig innflytelse, mens Jesus ble sett på som positiv, måtte man forklare og forstå Jesus i lys av andre tekster og tradisjoner.

Siden Jesus ikke kunne være jødisk, måtte han være - eller diktet opp på bakgrunn av - alt mulig annet - gjerne på en gang.

Sentrale eksponenter for dette var antisemitter som Bruno Bauer (1809–1882), Arthur Drews (1865–1935) og holocaust-fornekteren Harry Elmer Barnes (1889-1968).

Det kan da ikke være denne tradisjonen som Nettavisen ønsker å knytte seg opp mot?

Så lenge vi snakker om en avis som bør beherske et normalt journalistisk håndverk, er det vanskelig ikke å spørre hva som har fått dem til å overstyre det her. Vi får håpe de bare har vært bevisstløse i gjerningsøyeblikket.

Sier så Nettavisen noe nytt denne gangen?

Nei, men noen ganger blir stoffet ufrivillig komisk. Som når journalisten spør retorisk

Det siste poenget der er for øvrig et spørsmål: Hvorfor går kristne i kirken på søndag? Lørdag var tross alt dagen Jesus holdt hellig. Har det noe med at Horus er solgud?

At man ikke er kjent med at Jesus i følge Det nye testamentet stod opp fra de døde på en søndag og at kristne fra første stund dermed feiret den dagen, understreker nivået.

Med Einstein som gud

Siden mange tenker at et såpass skarpt hode som Einstein har bedre grunnlag for å si noe om Gud enn andre, kan vi kommentere gårsdagens oppslag i Nettavisen som viser at han mener Gud er et produkt av menneskelig svakhet.

Dette hele handler om et brev Einstein skrev året før han døde og oppsummerer nok godt hva han mente om saken.

Dette brevet er etter min mening historisk og kulturelt enestående fordi dette er personlige og private tanker til sannsynligvis det smarteste mennesket i det 20. århundret, sier Gazin til Reuters.

Verdien av brevet aner vi når vi ser at "Den kjente ateisten Richard Dawkins skal ha lagt inn bud på brevet ved forrige auksjon i 2008, men klarte ikke å nå opp til toppen."  Men denne verdien handler nok mindre om argumenter enn om affeksjon og den type bevissthetsendring Dawkins ønsker seg i følge The God Delusion.

Så er spørsmålet om "det smarteste mennesket i det 20. århundret" hadde noe smart å si også om Gud.

Hva er det Einstein mener? Hvilke smarte perspektiver bringer han til torgs? Hvilket fysisk falkeblikk er det han vurderer han ut fra?

Hvilke religionsfilosofiske verker har han lest? Hvordan avviser han hvilke gudsargumenter?

Leser vi brevet og hans øvrige verker, ser vi at det er fint lite.

Brevet viser tydelig hva han mener, men det er like tydelig at det ikke bidrar med et eneste argument, hverken fysisk eller filosofisk.

«Ordet Gud er for meg intet mer enn et uttrykk og produkt av menneskelig svakhet, Bibelen er en samling av ærverdige, men fortsatt bare primitive eventyr som ikke desto mindre er ganske barnslige. Ingen tolkning (for min del) vil forandre på dette,» lyder brevet.

Einstein viser altså ingen kjennskap til hva Gud er eller må være, om Gud finnes (se f.eks. her eller her eller her) og forholder seg dermed heller ikke til argumenter for dette eller for om Gud finnes. Han høres mer ut som Freud enn som fysiker eller filosof.

Noen vil nok tenke at han her ikke fremstår mer smart enn om han skulle ha uttalt seg om fotball eller jazz.

Likevel er vi i den situasjonen at Nettavisen og mange av dem som kommenterer oppfatter Einstein som en stor autoritet på feltet selv om han ikke sier mer enn hva man kan forvente av nærmeste ungdomsskoleelev.

Han leverer ingen argumenter eller analyser. Han uttaler seg fra et personlig perspektiv uten å referere til ulike måter tekster har vært brukt gjennom historien i jødiske eller kristne sammenhenger.

Det hele har form av påstander og biografiske opplysninger. Han fremstår muligens med brodd mot bokstavtro lesninger, men ikke mot så mange andre retninger.

Hvis Bibelen er eneste argument for Guds eksistens og da kun hvis den tolkes bokstavelig, vil nok mange ha vansker med å tro på Gud. Men hvem argumenterer på denne måten, utover enkelte foreldre eller folkelige retninger?

Brevet er forøvrig verken ukjent eller oppsiktsvekkende. Einstein avviste allerede i ungdommen eksistensen av en personlig Gud fordi han oppfattet Bibelen som en samling eventyr. Samtidig holdt han i følge Isaacsons store biografi fast på Spinozas perspektiv og at universet viste ”harmonien og skjønnheten i det han kalte for Guds sinn, slik det kom til uttrykk i skapelsens lover”.

Men naturlovene er altså, for å understreke det med all tydelighet, ikke Gud (de er ikke selvforklarende eller har nødvendig eksistens, ikke bevisste, ikke Rettferdige, Kjærlige eller Gode) - de er i høyden én gud.

Så får vi håpe at ingen oppfatter Einstein som det.

Konspiratorisk krøll

Hvis det er ett område der virkeligheten overgår fantasien, er det hvilke konspirasjonsteorier noen kan få seg til å tro. Og grunnen er ikke at det mangler litteratur om dette, fra bøkene på øverste hylle, som Foucaults pendel, til de på laveste, som Da Vinci-koden.

Årsaken er i stedet at de færreste har antennene ute. Man lar seg rive med av halvsannheter og hele løgner. Blir fortellingen besnærende nok og bygger under mange nok av mine mistanker om militære, regjeringer og/eller nærmeste erkebiskop, sitter den i ryggmargen som en snylteveps.

Hvilket gjør at også svindlere kan la seg friste. Vi snakker da ikke bare om sprøytet som lå til grunn for Hellig Blod, Hellig Gral (og dermed Da Vinci-koden), men om direkte svindel.

Som tilfellet med den franske overklassefamilien som i følge Nettavisen ble "Hjernevasket til å gi fra seg 33 millioner". Siden dette begynte allerede i 1999 er familien muligens unnskyldt.

Det var mange nok, også blant norske journalister og avisanmeldere, som lot seg lure av Dan Browns tøv så sent som i 2004 - noen sikkert også enda senere.

På den annen side er det ikke lett å fri seg fra mistanken om at både svindler og svindlete kan ha lest litt vel mye i Hellig Blod, Hellig Gral. Det gjør ikke mistanken mindre at den svindlete familien ikke bare kan knyttes til Frankrike, men til Sør-Frankrike.

Tilly skal ha overbevist elleve medlemmer i de Vedrines-familien om at han var en hemmelig agent som jobbet for Nato, og representerte en eldgammel orden som bekjempet onde krefter.

Han anklages for å ha hjernevasket familiemedlemmene til å tro at de var ofre for et internasjonalt plott, og at han var den eneste som kunne redde dem.

Nå er dette med "hjernevask" antagelig bare en folkelig måte å si at man ble manipulert av en sjarmerende svindler, siden det ikke er noe hold i at hjernevask er mulig. Men det hjelper ikke om man er glattmunnet, hvis man ikke kan bygge opp under forestillinger om at det finnes konspirasjoner med forgreninger høyt oppe i maktens korridorer, eller muligens mer bestemt bakrom og bunkere.

Den tiltalte skal ha overbevist familien om at de var medlemmer av en eldgammel orden, «The Balance of the World», som kjempet mot ondskap.

Tilly ga seg ut for å være en hemmelig Nato-agent som jobbet for organisasjonen «Blue Light Foundation». Det ble sagt at organisasjonen hadde i oppdrag å beskytte ordenen «The Balance of the World», ifølge rettsdokumentene.

På samme måte som det kan være behov for å beskytte Nettavisens journalister og lesere mot naivitet. For det er ikke slik at høy utdannelse i seg selv hjelper mot svindel.

Til tross for at familien består av velutdannede individer med viktige jobber som gynekologer og industriherrer, så trodde de på ham.

Ikke minst er det ingen ting i utdannelsen eller jobbsituasjonen til verken gynekologer eller industriherrer som vaksinerer mot troen på konspirasjonsteorier. Dette er yrkesgrupper som mer enn de fleste vet at det foregår ting i det skjulte, i og utenfor prominente personers kontroll, og kan forstå behovet for hemmelighold og omgåelse av sannheten.

Det gikk som det måtte.

Familien solgte unna eiendom, aksjer, møbler og smykker til en verdi av 33 millioner kroner. Pengene ble gitt til Tilly, som angivelig skulle bruke dem til å bekjempe onde krefter.

Koblingen til Hellig Blod, Hellig Gral er forøvrig enda tydeligere hvis vi leser andre oppslag om saken, fra da den ble avslørt i 2009.

Mr Tilly's spell over the Védrines began to unravel in March. Charles-Henri de Védrines' wife, Christine, fled the group in Oxford and returned to France. She told police she had been beaten and kept in a darkened room. The ill-treatment, she said, was supposed to dredge from her unconscious the location of a "lost treasure" of the Knights Templar (the medieval order of chivalry suppressed as heretics by the French monarchy in 1307).

Ikke helt fritt for at det ringer noen bjeller her.

Det er også interessant at Tilly beskrives mindre som en svindler enn som en sektleder, hvilket faglig sett nok kan forsvares. Og som passer ganske så utmerket på mye av psykologien bak både Hellig Blod, Hellig Gral og Da Vinci-koden.

Hva sier så svindlerne til sitt forsvar?

Både Tilly og Gonzalez sier at den franske overklassefamilien ga bort pengene av egen fri vilje.

 Sikkert en nøtt for juristene å vurdere hvorvidt det er straffbart å lure noen som lar seg lure.

Null logikk

Så var vi i gang igjen.

Nettavisen kan fortelle at

Dommedags-predikanten hevder verden går under 21. oktober.

I skrivende stund er det bare 10 dager igjen til verden går under, om vi skal tro dommedagspredikanten Harold Camping (89).

Ikke minst merker man seg hvordan enkelte av Campings fans uttaler seg.

- Jeg hadde mine tvil, men jeg forsøkte å skyve tvilen til side fordi jeg tror på Gud, sier Keith Bauer til nyhetsbyrået AP.

Logikken er grei: Fordi man tror på Gud må man tro på hva hvilken som helst gærning forteller deg at Gud har ment. Det er ikke helt enkelt å se hvordan en tro på Gud krever at jeg ikke må tro bare på numerologi, men på bestemte personers høyst spesielle fortolkninger av numerologi, samt årstall og tallrekker.

Hvordan er det så Camping ... regner på disse nummerne?

Camping legger bibelsk tidsregning til grunn for sine utregninger, og resonnerer som følger:

I bibelen sier Gud til Noah at jorden vil gå under om syv dager.

For om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter og utrydde fra jorden alt liv som jeg har skapt» (Første Mosebok 7,4)

Bibelen setter samtidig likhetstegn mellom én dag og 1000 år.

Datoen for syndefloden er satt til 4990 før Kristus, og legger du til 7000 år, pluss ett for det manglende år 0, kommer du til 2011. Datoen 21. mai kommer Camping fram til gjennom en oversettelse fra den hebraiske kalenderen til den gregorianske med utgangspunkt i den jødiske fasteperioden.

Ifølge Campings utregninger varer dommedag i fem måneder, og jorden skal altså gå under 21. oktober.

Vi skal ikke ta noen runde om Noas ark igjen (f.eks. om hvorvidt fortellingen er ment lokalt eller globalt, om den er ment som en riktig tolkning av kjente lokale legender, om dette med Guds dom, om Arken kan finnes i dag osv.).

Men hvis Camping tenker som han gjør er det litt uklart hvorfor ikke Dommedag skal ta form av 40 000 år med regnvær, men det høres i og for seg greit ut etter denne sommeren.

At Storflommen var i 4 990 f.Kr. er det vel ikke akkurat ... bred enighet om, selv om det i det minste er konsistent med Campings egne vurderinger i en bok fra 1970. Da er det verre med dette akrobatiske krumspringet om at man må legge til ett år for "det manglende år null".

Sagt kort finnes ikke noe år null, eller noen tallrekke der første intervall er null. Det finnes en punkt 0, som er tidspunktet der intervallet fra -1 til 0 slutter og der intervallet fra 0 til +1 begynner. Mellom -1 og 1 er avstanden 2. Enten vi snakker år eller tall.

Det er dermed ingen grunn til å tro Camping. Dommedag var 21. oktober i fjor.

Det er bare å sjekke været.

Bare et eventyr i Nettavisen

Siden det etterhvert dukker opp stadig flere grunner til å himle med øynene over Hawking, for ikke å si ett og annet medium media, tvinger fysikkens lover oss til å kommentere.

Som når Nettavisen forteller eventyr.

Den anerkjente britiske forskeren Stephen Hawking (69) har tidligere sagt at Gud ikke skapte universet. Nå provoserer han igjen religiøse miljøer, og konkluderer med at forestillingen om livet etter døden bare er et eventyr for folk som er redde for mørket.

Skal vi se, hva er ... logikken her?

Hawking avviser altså at Gud har skapt universet, noe som i følge hans oppfatning innebærer at det ikke er noen bruk for Gud og dermed mer enn indirekte er klart at Gud ikke finnes.

Men så kommer det virkelig sjokkerende. For, viser det seg i en sensasjonell ny provokasjon som skaper overskrifter verden over, Hawking er ikke bare en ateist som avviser Gud, han (hold deg fast) avviser også ... himmelen!

Mens religiøse miljøer altså en stund etter Hawkings forrige utspill har kunnet trøste seg med at det ikke er så farlig om Gud ikke finnes, så lenge vi kan klamre oss til himmelen, tar Hawking nå fra oss også det håpet.

Det er med skjelvende fingre man må spørre hvor dette skal ende. Kan Hawking til og med komme til å avvise at Jesus stod opp fra de døde?

For Nettavisen stanser ikke sin sjokkerende journalistikk avsløringsrunde der.

Hawking sier at kroppen kan sammenlignes med en maskin som bryter sammen når døden inntreffer.

- Jeg anser hjernen som en datamaskin som slutter å virke når komponentene svikter. Det finnes ikke noen himmel eller noe liv etter døden for ødelagte datamaskiner. Det er et eventyr for folk som er redde for mørket, sier han til The Guardian.

Igjen altså en klar konklusjon basert på solid empiri og en uimotsigelig analogi. For det er ingen som noen gang har reparert en ødelagt datamaskin eller hatt en backup som kan legges inn i en ny. En slik tanke ville vært eventyr for folk som er redd for å få harddisken slettet, og er dermed motbevist.

Nettavisen forfølger Hawkings usvikelige logikk videre.

I fjor kom Hawking ut med boken «The Grand Design» hvor han forsøkte å besvare spørsmålet: Trengte universet en skaper?

Ifølge Hawking er svaret nei.

- Ettersom det finnes en tyngdekraftlov, så kan og vil universet skape seg selv ut av intet, skrev han i boken.

Bedre kan det ikke sies av en fysiker. Siden noe finnes kan og vil noe som ikke finnes og dermed ikke kan gjøre noe som helst skape seg selv siden intet finnes.

At en journalist lar seg rive med av ... argumentasjonen er ikke overraskende.

Det er heller ikke uventet å se at en journalist heller ikke forstår begreper eller bedriver imponerende research når han følger opp med en forklaring. Som vi heldigvis ikke finner i Guardian-artikkelen dette stort sett ellers er basert på.

Påstanden strider imot sir Isaac Newtons overbevisning om at universet må ha blitt skapt av Gud, ettersom det ikke kan oppstå fra kaos.

Plutselig var det altså ikke "intet" som universet angivelig skulle komme fra, men kaos. Newtons argument ville i såfall være at det ikke er universets eksistens, men dets orden som krevde en forklaring. Men filosofisk forståelse ville vel ikke bidratt med nok klikk for en kommersiell nettaktør.

At det ikke bare er logikken det skorter på i Nettavisen, ser vi når journalisten gjør et tappert forsøk på å oversette fra engelsk.

Videre skrev Hawking i sin nye bok at det første slaget kom i 1992, da det ble bekreftet at en annen planet gikk i bane rundt en annen stjerne.

- Det gjør sammentreffet av våre planetariske omstendigheter, den heldige kombinasjonen av avstanden mellom solen og jorden og solmasse, langt mindre enestående og undergraver det som bevis på at jorden ble med grundighet konstruert for å behage oss som mennesker, skriver han i boken.

Det er ikke bare grammatikken som gjør det vanskelig å forstå at at jorden ikke ble med grundighet konstruert derfor det ble bekreftet at en annen planet gikk i bane rundt en annen stjerne.

Eller hva dette har med hvilken sak å gjøre.

For her konstruerer Hawking en stråmann når han synes å tro at det er klassisk kristen tro at universet består kun av vårt solsystem (eller at det kun er her det finnes planeter) og at det i tillegg ble laget utelukkende for jordens og menneskenes skyld.

Går vi litt lenger tilbake enn 1992 ser vi f.eks. at Thomas Chalmers (spørsmålet er forøvrig viet et kapittel i Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø) i sin serie på syv foredrag i 1815 om gudstro og universet understreket at det bare er ”vantro" (som Thomas Paine som var den han primært imøtegikk) som hevder at kristne mener Gud skapte universet kun for jorden og menneskenes skyld.

Argumentet om at jorden er plassert "helt riktig" for at liv skal kunne oppstå er forøvrig fremmet i størst grad etter 1992, slik vi finner det i Rare Earth (2000) og enda sterkere ID-vinklet i The Privileged Planet (2004). Begge sier forøvrig atskillig mer om saken enn at den kan imøtegås kun av forekomsten av planeter i andre solsystemer.

Men vi kan ikke ha en artikkel om Hawking uten at multiverset springer ut av intet.

Hawking mener også at det ikke bare eksisterer mange andre planeter, men også andre universer, såkalte multiunivers. Og hvis Guds intensjon var å skape menneskeheten, så ville alle disse fjerntliggende verdenene være overflødige, skriver han.

På samme måte som eksistensen av en fjerntliggende sol og måne, for ikke å si av fjerntliggende vann og jord, dyr og fugler, fisk og planter, ville vært overflødige hvis Guds intensjon var å skape menneskeheten.

En eventuell oppdagelse av andre og fjerntliggende dyrearter, for ikke å si himmellegemer, ville med andre ord vært et klart argument mot Gud.

Hva Nettavisen forteller oss er at gudstro alltid har stått og fallt med om noen skulle finne på å se gjennom et teleskop.

Eller i det hele tatt åpne øynene.

Det hadde likevel vært hyggelig om Nettavisens journalister i det minste én gang kunne gjøre det.

Latterlige myter

Dekodet er vel ikke av de minst ivrige etter å avlive myter. Det er dermed alltid hyggelig når andre tar på seg oppgaven, som Kari Vogt i Nettavisen om Latterlige ting vi tror om Islam.

Men å forsøke å fjerne noen myter om islam forsvarer ikke helt at man skaper eller forsterker noen om kristne.

Blant det Vogt "mener er de verste fordommene vi har mot islam" og "noen av de utrolige oppfatningene mange av oss faktisk har om muslimer" er at

«Islam tolererer ikke andre religioner»

Dette er en eldgammel konflikt mellom kristne og muslimer, som ifølge Kari Vogt daterer seg tilbake til korstogenes tid hvor spenningsforholdet mellom islam og kristendom var høyt. Begge sider fordømte hverandres religioner, men tror du det var muslimene som var verst?
Nope, det var de kristne. Det var ifølge Vogt fullt mulig for en kristen å leve i et muslims land, men umulig for en muslim og å leve i en kristen nasjon. De kristne godtok ingen andre enn sin egen religion, og fordømte både islam og jødedommen.

Det er til og med slik at

I koranen minnes muslimer stadig på at de ikke er de eneste som tror på Gud. Jøder og kristne kalles «bokens folk» som betyr at de verdsettes som et folk som har fått åpenbaringer fra den samme guden de tror på. På samme måte heter det i koranen at muslimer ikke bare skal beskytte sine moskeer, men også ivareta klostre, synagoger og kirker.

På sett og vis er dette imidlertid å snu saken på hodet, eller i hvert fall å fremstille den på måter som garantert vil føre til massive misforståelser.

Det som foregikk fra 600-tallet var at araberne erobret områder som hadde vært kristne i atskillig hundre år. I stedet for å massakrere eller tvangsomvende innbyggere, lot erobrerne (som var i klart mindretall) dem få lov til å beholde sin tro, mot at de betalte skatt.

Sistnevnte regel gjorde selvsagt over tid at stadig flere gikk over til islam, nærmest som skatteflyktninger.

Men viktigere er at det ikke bodde muslimer i områdene som ikke var erobret. Islam spredte seg ikke ved misjonærer og det var naturlig nok ingen opprinnelig muslimsk bosetning noe sted.

Dermed var det slik at hvis muslimer dukket opp i horisonten (vi snakker da ikke om handelsmenn) var mistanken og motviljen heller stor.

Muslimske enklaver ville blitt oppfattet som klare trusler. Vi snakker om en periode av erobrere som fortsatte å innta store landområder (som det meste av Spania på 700-tallet) og prøvde seg i Frankrike (slått tilbake i 732) og overfor Konstantinopel (en serie beleiringer på 600- og 700-tallet, samt også ved tyrkiske trusler fra midten av 1000-tallet - noe som bidro til å utløse korstogene.

Frykten ble ikke mye redusert av ikke helt ubetydelige osmanske erobringer fra senmiddelalderen og fremover mot beleiringene av Wien på 15- og 1600-tallet.

Og så var det pirater.

Muslimske sjørovere raidet øyer og kysten av Middelhavet, for ikke å si så langt opp som til England og Island i godt over tusen år. Klimaet og stemningen overfor muslimer var ikke veldig god.

At ufarlige kristne fikk lov til å bo i de erobrede områdene handler mindre om "toleranse" enn om realpolitikk. Man trengte skatteinntekter, befolkning og en kontinuitet i statsadministrasjonen.

Det hørte også med at man, ikke minst siden Bysants lenge var et forbilde, så seg tjent med å støtte lærdomssentra av kristne naturfilosofer med påfølgende oversettelsesarbeid til arabisk, spesielt fra 800-tallet.

Først med korstogene mot slutten av 1000-tallet (dels provosert fram, dels og kanskje enda mer som uttrykk for en pavelig realpolitkk) begynte det kristne Europa å få mulighet til å erobre tilbake områder.

Og da gjentok på mange måter historien seg.

Muslimer og jøder i områdene som korsfarerne erobret fikk i stor grad fortsette i sin tro. Noen synes til og med å ha fått det bedre, i følge samtidige kilder.

Og jøder hadde allerede lenge fått bo i østromerriket og det vesteuropa som vokste fram etter folkevandringstiden.

Først i kjølvannet av korstogene mot slutten av 1000-tallet begynte jøder å bli trakassert eller drept i særlig omfang. Uten Kirkens støtte og med lokale biskoper som ved flere anledninger satte seg til motverge når mobben eller medlemmer av korsfarerstyrker gikk løs på jødene.

Aksjonene mot jøder i kristne områder hadde paralleller i muslimske land.

6 000 jøder ble drept i Marokko på 1030-tallet og 4 000 i Granada i 1066. Massakrene blusset opp igjen ved flere anledninger, bl.a. på midten av 1400-tallet i Marokko og det som var igjen av det islamske Spania.

Som religionssosiologen Rodney Stark argumenterer for i One True God (Princeton University Press 2001), kan de sees i sammenheng, som uttrykk for og resultater av mer generelt urolige tider.

Spesielt hadde Spania over tid utviklet seg negativt, i kjølvannet av borgerkriger i de muslimske områdene på 1000-tallet og en tiltagende islamsk intoleranse.

Muligens var denne forhistorien en medvirkende faktor til den tiltagende intoleranse overfor andre trosretninger i Spania, etter gjenerobringen. Sammen med frykten for femtekolonister og ønsket om en sterk og enhetlig stat førte dette til at alle jøder og siden muslimer ble utvist fra Spania på 14- og 1500-tallet.

Men dette var ikke funnet på i farten, som et nytt og enestående tiltak trukket opp av hatten. Forelegget var blant annet muslimske herskeres utvisning av jøder fra Spania ved flere anledninger i århundrene før.

Skal man avlive myter, er det greit om man er noenlunde edruelig og rettferdig. Selv om noe kanskje, i hvert fall et stykke på vei, stemmer "bokstavelig talt", skaper vi fort nye myter - for ikke å si forsterker fordommer - om vi ikke ser historiske situasjoner i sammenheng.

Uansett, hvis det er slik at Islam er så mye mer tolerant enn en kristen tradisjon, bør det ikke da være et tankekors at det er såpass vanskelig - til dels umulig - for kristne å bygge kirker og dyrke sin tro  i muslimske kjerneområder som Saudi-Arabia, Iran og Pakistan (eller en gang i Tyrkia).

For ikke å si for muslimer å konvertere.

Vi kan uansett nærmest garantere at resultatet ikke blir ... bra hvis man med den ene hånden avliver myter og gir muslimer gode forbilder, og med den andre svartmaler de som det i dag er sterkt behov for at blir tolerert i stater med erklært islamsk forfatning.

Det er i hvertfall ikke sikkert resultatet blir latterlig.

Vet de hva de skriver?

Det er ikke alltid man helt forstår hva som faktisk menes av journalister, forskere eller folk flest.

Et eksempel er Nettavisen sånn ca. akkurat nå.

Det hele handler om homofili i dyreriket. Mye tyder på at dette er en rimelig universell praksis. Men hva fører den til? Noe nøytralt og greit om å få leve lykkelig med sine seksuelle preferanser, eller noe mer ugreit som å bli frosset ut, mobbet og bli heller depressiv? For ikke å si angrepet og drept?

Vel, både og, eller kanskje ikke helt. Det er ihvertfall andre dimensjoner som er i fokus i forskningen som Nettavisen rapporterer fra.

Halvparten av all seksuell omgang mellom delfiner skjer mellom hanner. Dette gjør de for å knytte sterkere bånd i flokken.

En tredjedel av fuglene i arten laysanalbatross er oppvokst med to hunner, som kan holde sammen hele livet hvis de ikke finner en makker av det annet kjønn. På den måten tar de vare på alle fugleungene i flokken og hjelper til å beholde bestanden oppe.

Dette høres bent frem sagt flott ut. Ikke rart om det selekteres i denne retningen.

Men det er noen baksider av medaljen, også.

- Akkurat som annen oppførsel som ikke påvirker reproduksjon, som aggresjon eller altruisme, kan man regne med at homofili har konsekvenser for evolusjonen, sier Nathan Bailey.

Et eksempel på hvordan homofili kan påvirke en arts utvikling er uventet motstand mot forplantning.

- For eksempel vil kopulering mellom gresshoppehanner kunne føre til stor skade. Dermed kan det oppstå et evolusjonært press for å utskille den kjemiske substansen panacetylnitrile, som hindrer kopulering.

Nå vil nok selvsagt resultatet av slike studier variere, både utfra hva man studerer og hvordan man tolker det som studeres. At dette ikke er absolutt helt greit, selv om man ikke blir utsatt for løkkeskrift eller den mer vanlige smellingen fra fotballgarderober, antyder nok nåværende studier også.

Men selv om man skulle ønske og tro at homofili er rimelig udelt positivt, og (slik jeg vel ikke er helt alene om å oppfatte dette) ihvertfall noe som enhver må få lov til å være - enten vi snakker legalt eller emosjonelt - kan det være grunn til å være observant på om vi kan risikere å møte effekter på linje med dyr på dette feltet.

Hvis vi da i et Darwin-år skulle mene at mennesket tilhører den kategorien.

Så får vi bare håpe at ingen tar dette som fullmakt til automatisk fordømmelse av alt som smaker av homofili. Og at Nettavisen vet hva de snakker om.

Bomskudd i skiskytter-VM

Og dermed gjennomførte juryen den kanskje største skandalen i skiskytingens historie ved å gi Bjørndalen tidsstraff.

Ikke nok med at man ikke tok innover seg arrangørenes løypetabbe (gjett hvor mange ganger til Sør-Korea vil få arrangere VM), gullet går til en løper som alle vet tilhører et lag som bevisst jukser – og som dermed ikke engang burde hatt lov til å stille til start.

Dette blir pipekonsert på medaljeutdelingen.

Selv om enkelte av oss vil kreve en alternativ seremoni der Bjørndalen hylles, er han dessverre ordentlig nok til ikke å gå med på det.

Oppdatering 16:15 (som alle andre enn oss som har vært på hyttetaket noen timer har sett): Så fikk han gullet likevel. Noen ganger skjer faktisk rettferdigheten fyllest.

Oppdatering 16.02. 19:29. Ellers er det interessant nok fortsatt mulig å stemme på at Bjørndalen kun tar ett gull i VM, på Dagbladet.no. 5 % har stemt dette så langt. Vet Dagbladet noe vi andre ikke vet?

Julenissen tjuvstarter ikke

Media - og her tenker vi vel kanskje mer spesielt på Nettavisen enn mange andre - fornekter seg ikke.

Denne gangen er det altså mystiske lys over Oslo som er tema. Og siden vi snakker om selveste Lille Juleaften (mens kastanjene ristes på peisen, snøen laver og sleder klinger over sjø og land), er journalisten ikke snau om å slå på stortromma. Det er julenissen som er observert - hva ellers?

Arne Albertsen fra Tveita i Oslo tok frem fotokameraet og tok flere bilder av fenomenet.

- Vi kunne med det blotte øye se et lys som beveget seg og som virket som om det forandret størrelse. Det så ut som om det var flere mindre lys som var knyttet til et større lys, forklarer han.

- At det er ett større lys med flere mindre lys, kunne jo tydet på at det er nissens slede med reinsdyr foran..?

- Ja, dette kunne jo vært julenissen! Men jeg vet virkelig ikke hva dette kan være for noe, sier Albertsen.

Nå er det vel ingen som tar dette spesielt alvorlig, for ikke å si høytidelig. Spesielt ikke journalisten eller fotografen. Det hele handler om nada annet enn oppslag, klikk og reklameinntekter. Og litt kos og klapp og apropos i noen stressende timer mens treet pyntes, gølvet vaskes, og noen og enhver kuter tel og frå.

Men at det skal være så vanskelig å få et oppegående svar fra Knut Jørgen Røed Ødegard må bare tilskrives julegløggen eller hva han serveres en kveld som dette.

Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard mener det kan være snakk om noe som blir lyst opp av solen.

- Det er gjerne noe oppe i atmosfæren som solen lyser på. Men det er nok en større sjanse for at dette er Sirius. Om man zoomer inn på den, så kan det se ut som mye rart, forklarer han

I realiteten er dette ikke noe annet enn det velkjente hva som helst. Enhver fotograf som har tatt et bilde av en bil eller to, for ikke å si en lyktestolpe og et vindu, mens kameraet beveges, vil fange samme motiv. Eller man kan sette et akvarium under lys, og fotografere et par gullfisker.

Det er i det hele tatt ganske så snacksent hva man kan få til med noe så moderne som et "fotokamera".

Når vi sier dette er det selvsagt ikke fordi vi mangler noen form for tro på julenissen. Det er kun fordi vi ikke tror på Nettavisen.

Og vet at julenissen aldri tjuvstarter. Eller bruker lys.

Nummer og navn

Et annet viktig og ikke minst avgjørende spørsmål i vår tid, er hvorfor Branns unge driblefant Erik Huseklepp ikke scorer selv på de mest opplagte sjanser.

Nå er svaret klart. Numerologen Åse Karin Steinsland peker ikke uventet på draktnummeret - 13.

Løsningen er selvsagt å gi ham nummer 8, slik at han bedre kan følge i Kniksen og Martin Andresens scoringsspor.

Vi RBK-tilhengere støtter dette med det kjente lykketall 100 %. Hvis ikke nummer 8 hjelper, er det mange andre numre mellom 1 og 99 som kan prøves ut over de neste tiårene.

Pass ihvertfall nøye på at han ikke trener mer på avslutninger.

Ingen hemmelighet

At det kan lønne seg å se lyst på livet, er ikke av de største hemmelighetene i universet. Men at livet ikke bare er lyst, og at det ikke kun er min skyld, bør heller ikke være veldig vanskelig å forstå.

Bestselgeren - også i Norge der bl.a. Mira Craig lovpriser boken - The Secret lokker oss imidlertid inn i en farlig fantasiverden. Hvis jeg får høre at alt ondt som skjer i livet mitt egentlig er min egen skyld, rett og slett fordi jeg har tenkt feil tanker, er vi ikke bare på ville, men livsfarlige veier.

Denne type amerikansk lykkefilosofi kjenner vi igjen fra mange hold. Selvhjelpsbøker har alltid hatt et takknemlig marked, like mye på 1700-tallet som i 2008.

Vi snakker rett og slett om et ganske så uutryddelig motefenomen. Det sprer seg jevnlig, særlig i ganske rike og vellykkede land, og ofte et stykke unna de mer akademiske kretser. Dermed finner vi nok dette mer i folkelige miljøer enn faglige, selv om man kan påberope seg støtte fra psykologihold og "verdenskjente" autoriteter.

Vi kjenner klare tendenser i alt fra såkalt trosforkynnelse (eller herlighetsteologi i motsetning til det som ofte kalles korsteologi) til New Age. En av klassikerne på feltet er Norman Vincent Peales The Power of Positive Thinking fra 1952.

Dermed er det mildt sagt forstemmende at Nettavisen ikke viser tegn på å ha forstått hva boken egentlig sier, eller hva slags type kritikk slike bøker og bevegelser har møtt i generasjoner. I stedet profilerer avisen et nettmøte førstkommende tirsdag og lar Birgit forkynne at hun "ble frisk med the Secret".

Den store hemmeligheten som boka omhandler skal gi deg millioner på kontoen, gjøre at du kan få drømmejobben og den lover i tillegg at du blir frisk av dødelige sykdommer(!).

For godt til å være sant, sier du?

Forfatteren ble, ifølge henne selv, ledet til 55 av de fremste lærerne rundt om i USA og fikk filmet deres budskap og laget filmen «The Secret». 24 av disse fungerer som medforfattere av boka med samme navn.

Boken er allerede oversatt til norsk og etter å ha vært i USA for å studere «The Secret» har i hvert fall Birgit blitt overbevist om at dette er noe nordmenn trenger. Hun opplevde også at hun ble frisk av en kronisk sykdom, takket være boka.

Homeopat Birgit Semundseth (39) hadde nemlig vært syk i seks år før hun «tenkte» seg frisk ved hjelp av «The Secret».

Selv om vi aner en viss distansert holdning og noen rituelle spørsmålstegn (for ikke å si et utropstegn i en parentes), nøyer man seg i praksis med å spørre om boken virkelig har noe for seg eller er mumbojumbo . Altså enten noe som fungerer, eller noe "ufarlig tull".

At dette verken fungerer i lengden eller er helt ufarlig, synes å være utenfor journalistens mentale kapasitet.

Det slår heller ikke Nettavisens ikke direkte kritiske skribent at dette også er utilslørt reklame for næringsvirksomhet som nærmer seg kvakksalveri.

I stedet får vi en frisk oppvisning i gratis markedsføring. Vi får høre hvem som er målgruppen og hvor nyttig, effektivt og avgjørende dette er. Man skal lete lenge etter mer opplagt tekstreklame når vi leser følgende:

- Hvem passer denne «filosofien» best for?

- For alle som har lyst til å skape positive forandringer og forbedringer i livene sine – uansett om de har et «godt» eller «dårlig» utgangspunkt! Den passer like godt for menn som for kvinner og det er tydelig at alder heller ikke spiller noen rolle.

Hvem er ikke i en eller annen alder, mann eller kvinne, eller har lyst på positive forandringer? Alltid flott å ha et produkt som har denne type gratis helgardering.

Og markedsføringen fortsetter.

- Hvorfor tror du dette er blitt så populært?

- De aller fleste menneskene vet med seg selv at de har et langt større potensial enn det de normalt bruker. Det virker som om vi nå er inne i en tid hvor mange har lyst til å finne ut av hva de faktisk kan få ut av livene sine.

- Essensen i «The Secret» er så effektiv (lær deg å ha fokus på det du ønsker å få til i stedet for det du ikke ønsker å få til) at svært mange opplever at de raskt får bedre resultater når de begynner å bruke tankene mer hensiktsmessig.

At det ikke ringer noen bjeller for Nettavisen, eller mange andre som har latt seg rive med av The Secret, kommer nok nettopp av at vi lever i en tid som ikke bruker tankene hensiktsmessig.

Nå er det ingen tvil om at det kan være noe å hente på å sette seg mål og arbeide positivt for å nå dem. Enhver som ønsker å gjenomføre Birken eller stå til eksamen er fullt klar over dette. Det skaper også bedre stemning å være hyggelig og blid.

Tenker du at også de i kassa på Rimi er skapt i Guds bilde, behandler du dem nok med mer varme og vennlighet enn om du ser på dem som noen som kun er ute etter pengene dine, eller ev. som mer eller mindre mislykkede individer. Det samme gjelder om du skulle møte en konserndirektør i et selskap med litt vel lettvinte og naive rutiner overfor underleverandører.

Men at vi kan skape noe positivt rundt oss, og dermed ev. få noe positivt igjen (selv om vi fort havner i en kynisk hestehandelsmentalitet om vi stadig venter å få noe tilbake), er noe annet enn å si at jeg med måten jeg tenker på, fullt ut er ansvarlig for hva som skjer med meg.

Og merk at dette i The Secret ikke bare gjelder i mine nære relasjoner. Det handler om intet mindre enn universet. Dermed hører vi stadig at det (altså universet!) ser forskjell på godt og vondt og kan påvirkes av mine tanker, enten vi snakker om trafikken, vinnernummere i Lotto eller storpolitikk.

Dette er med andre ord fullt på høyde med hva som ble hevdet av Naturlovspartiet som stilte til valg i Norge for noen år siden. På samme måte som verden angivelig påvirkes lovmessig hvis noen prosent bedriver transcendental meditasjon (altså tøv), kan jeg styre den objektive fysiske virkeligheten ved mine positive tanker (altså tilsvarende reinspikka tøv).

Den logiske konsekvensen av The Secret er ingen annen enn at offeret har skylden.

Enten man befinner seg innelåst i en kjeller i Østerrike i 24 år, drukner i Burma eller havner i konsentrasjonsleir, er det et resultat av at jeg har tiltrukket meg dette.

Den beste analysen på norsk av The Secret finnes i tidsskriftet Humanist (1/2008). Det er dessverre ikke lagt ut på nettet, men vi klarer å påvirke universet såpass at vi kan sitere artikkelforfatteren Lin Akerø. Hun skriver bl.a. at det ikke bare er det som sies som klart faller på sin egen urimelighet.

Det gjelder også

"alt det de ikke sier, men som er logiske slutninger basert på det de sier. Hvis man bruker logikken deres, eller mangelen på sådan, og filosofien deres, eller rettere sagt religionen deres, og ser på det i forhold til etikk, politikk, historie og sosiologi, ender man opp med noen holdninger og handlinger som er langt fra positive. De er etisk forkastelige, politisk farlige, helseskadelige, historisk usanne, vitenskapelig og logisk sett tøv".

Det er imidlertid ingen grunn til å vente at Nettavisen vil ta dette innover seg. For slike negative tanker skader ikke bare universet, men avisen.