Kun kort tid igjen!

Husk at tiden snart er ute for å kjøpe Kollektivets julehefte.

Hvis du lurer på hva som skjer 21. desember før ... det skjer har du altså ikke noe annet valg enn å lese min artikkel.

Som åpner sånn:

Du vet at verden vil gå under i 2012, ikke sant? Du har jo sett det på film. Og så har vi disse mayaene som laget en kalender. Som slutter 21. desember 2012. Say no more.

Men det skal vi altså. For ikke nok med det, som selgerne sier: Nancy Lieder fikk i 1995 bekreftet at selveste planeten Nibiru kommer farlig nær jorden, etter stalltips fra aliens. Riktignok sa de at den ville føre til katastrofe i 2003. I stedet har vi altså fått ekstremvær. At Nibiru nærmer ser vi tydelig av de seneste somrene.

Når planeten (som ellers har det bevingede navnet X) kommer nær nok vil den dytte Nordpolen tusenvis av mil, og Norge til ekvator. Noe som ikke lyder så ille, men det er altså ingen grunn til å kjøpe solkrem i julerushet. For dette kommer til å bli en skikkelig dagen derpå. Eller, for så vidt, ingen dagen derpå for de fleste av oss, noe vi ser av at Nibiru selv på stor avstand skapte tsunamien i Asia. Du lar deg vel ikke lure av ”eksperter” som skylder på jordskjelv?

Kun kort tid igjen!

Null logikk

Så var vi i gang igjen.

Nettavisen kan fortelle at

Dommedags-predikanten hevder verden går under 21. oktober.

I skrivende stund er det bare 10 dager igjen til verden går under, om vi skal tro dommedagspredikanten Harold Camping (89).

Ikke minst merker man seg hvordan enkelte av Campings fans uttaler seg.

- Jeg hadde mine tvil, men jeg forsøkte å skyve tvilen til side fordi jeg tror på Gud, sier Keith Bauer til nyhetsbyrået AP.

Logikken er grei: Fordi man tror på Gud må man tro på hva hvilken som helst gærning forteller deg at Gud har ment. Det er ikke helt enkelt å se hvordan en tro på Gud krever at jeg ikke må tro bare på numerologi, men på bestemte personers høyst spesielle fortolkninger av numerologi, samt årstall og tallrekker.

Hvordan er det så Camping ... regner på disse nummerne?

Camping legger bibelsk tidsregning til grunn for sine utregninger, og resonnerer som følger:

I bibelen sier Gud til Noah at jorden vil gå under om syv dager.

For om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter og utrydde fra jorden alt liv som jeg har skapt» (Første Mosebok 7,4)

Bibelen setter samtidig likhetstegn mellom én dag og 1000 år.

Datoen for syndefloden er satt til 4990 før Kristus, og legger du til 7000 år, pluss ett for det manglende år 0, kommer du til 2011. Datoen 21. mai kommer Camping fram til gjennom en oversettelse fra den hebraiske kalenderen til den gregorianske med utgangspunkt i den jødiske fasteperioden.

Ifølge Campings utregninger varer dommedag i fem måneder, og jorden skal altså gå under 21. oktober.

Vi skal ikke ta noen runde om Noas ark igjen (f.eks. om hvorvidt fortellingen er ment lokalt eller globalt, om den er ment som en riktig tolkning av kjente lokale legender, om dette med Guds dom, om Arken kan finnes i dag osv.).

Men hvis Camping tenker som han gjør er det litt uklart hvorfor ikke Dommedag skal ta form av 40 000 år med regnvær, men det høres i og for seg greit ut etter denne sommeren.

At Storflommen var i 4 990 f.Kr. er det vel ikke akkurat ... bred enighet om, selv om det i det minste er konsistent med Campings egne vurderinger i en bok fra 1970. Da er det verre med dette akrobatiske krumspringet om at man må legge til ett år for "det manglende år null".

Sagt kort finnes ikke noe år null, eller noen tallrekke der første intervall er null. Det finnes en punkt 0, som er tidspunktet der intervallet fra -1 til 0 slutter og der intervallet fra 0 til +1 begynner. Mellom -1 og 1 er avstanden 2. Enten vi snakker år eller tall.

Det er dermed ingen grunn til å tro Camping. Dommedag var 21. oktober i fjor.

Det er bare å sjekke været.

Tiden er inne

Hvis det er én tradisjon som ikke ser ut til å ha noen endetid, så er det endetidstradisjonen.

Det overrasker dermed ikke at noen slår mynt på dette med ... sinnrikt utregnede analyser som viser at verden vil gå under i 2011 og startskuddet går med henrykkelsen av alle de troende 21. mai 2011. Eller at samme kar - sjefen for Family Radio, Harold Camping - spådde undergangen så tidlig som i 1994.

Etter en beklagelig regnefeil er han her igjen.

Spørsmålet er imidlertid ikke om Bibelen hevder det vil være en endetid eller ei, for det (her er det bare å holde seg fast) gjør den, men om vi kan vite - eller bør regne ut - når den ytterste dag skal være.

Og der er Bibelen akkurat like klar, slik f.eks. Gatepresten nevner.

Dermed kan det understrekes at teoriene "om verdens ende er med på å latterliggjøre kristen tro, mener forfatter og sivilingeniør" (noe som ikke akkurat avsannes av dette oppslaget i Fri Tanke).

Samme krasse forfatter og sivilingeniør sier det lettere utvetydig også i Agenda 3:16 (et blad som anbefales generelt) ved seneste årsskifte. For ikke å si lettere svulstig, i god nyttårstaletradisjon.

Vi siterer artikkelen i sin helhet før det blir for sent.

Er tiden inne?

Vi skal ikke ha fulgt mye med for å se en sterk økning i jordskjelv, krigshandlinger og terror. Teknologien gjør at vi kan plassere databrikker under huden. Tegnene forsterkes av et stadig mer kjølig og kynisk samfunn. Det mangler ikke profetier om at verden skal gå under i 2012. Ved inngangen til et nytt år er med andre ord tiden inne for å gjøre opp regnskap.

Men det er ikke sikkert at dette bare bør handle om hvordan jeg skal gjøre meg klar. Selv om det alltid er grunn til å ransake meg selv, kan det også være på plass å ransake historien. For det var enda sterkere profetier for ti år siden. Verden skulle gå under ved overgangen til år 2000. I hvert fall skulle datasystemene bryte sammen.

Når det er så fristende å snakke om endetiden, er det fordi vi kan oppleve å nå flere mål. For det første tror vi at vi aktualiserer Bibelen og rører hjertene. For det andre bekrefter vi jo bare at den taler sant. Det skader heller ikke at vi blir sett som årvåkne autoriter som setter tingene på plass. Vi tilhører kort sagt den åndelige eliten.

Nettopp derfor er det grunn til å være vaktsomme. Det er lett å overtolke tekster – og tiden. I realiteten er det ikke flere jordskjelv. Antall kriger har til og med blitt færre. I det hele tatt er det fort å se mønstre og sammenhenger ved høylys dag. Det er mer sannsynlig at vi fristes til å lande på konklusjoner som klør i ørene enn at vi lever i de aller siste tider. Det er lettere å lese konkrete ting inn i mangfoldige endetidstekster enn ut av dem.

Eksemplene er mange. Hal Lindseys bok The Late, Great Planet Earth fra 1970 ble en bestselger. På 1980-tallet kom bøkene om at strekkodene var ”Dyrets merke”. EU’s sentrale datamaskin i Brüssel ble kalt Dyret. I likhet med bøkene de seneste tyve årene handlet mye om en stor konspirasjon, om veien mot en Verdensregjering som beredte grunnen for Antikrist. Alle med et trenet øye vil se at sistnevnte er Barack Obama.

Selv leste jeg flere av bøkene med spenning – og forundring. Ikke bare fordi spådommene aldri slo til, men fordi så få som trykket dem til sitt bryst tok et oppgjør med sine feiltagelser. Eller var klar over den lange tradisjonen med tøvete tolkninger. Selv har jeg for eksempel en omfangsrik bok skrevet av Albert Hiorth i 1936 om Alle tings gjenopprettelse. Hiorth gjengir flere skjemaer over utviklingen siden jødene fikk vende hjem (i boka datert til 1920-tallet da britene gjorde at ”Palestina ble fritt” fra tyrkerne). Muligens er det en forglemmelse at boka ikke nevner noen verdenskrig mellom 1936 og 1953.

Det er ikke vanskelig å ane at jeg advarer mot endetidsspekulasjoner, nettopp fordi de er så besnærende. Vi bør ikke være avhengig av å tro at Jesus kommer igjen i natt, for å søke Gud. Det finnes bedre motivasjon enn panikk. Selv om det kan bidra til mer alvor over livet, er det fort å miste fokus på dagen i dag – og i morgen.

Som Luther sa det da Paven var Antikrist og Det ottomanske rikets krigertokter antydet at vi levde i de siste tider, er det slik at selv om jeg vet at Jesus kommer igjen i morgen, bør jeg plante et tre i dag.

Min nyttårshilsen er kort sagt et ønske om at vi løfter blikket vekk fra endetidskalkulatorer og til nåtidskjærlighet. Til vår neste og til den kloden vi lever på.

Oppstandelse blant teologene

Siden det er Dagen i dag, er det på sin plass å reise seg og holde en liten preken.

I en ellers utmerket artikkel om hva som skjer når selveste dommedag uteblir (i antologien Dommedag! - Verdens undergang før og nå, (Humanist forlag, 2008) side 148-50, opprinnelig fra Humanist 2/3-1999, side 37-38), skriver religionshistoriker, skeptiker og ofte hedersmann Terje Emberland om Jesu oppstandelse.

"Ingen av evangelienes fortellinger er mer uklare og motsigelsesfylte enn de som berører selve kjernepunktet i den kristne tro: Jesu oppstandelse.

Teologene har forgjeves lett etter den historiske realitet bak villniset av senere mytedannelser og teologiske rasjonaliseringer. Konfrontert med problemet å etablere historiske fakta, henfaller de til et psykologisk argument for oppstandelsestroen. "Hvordan kan man forklare den dramatiske forandringen i disiplenes sinn, fra dyp fortvilelse til martyrisk vitneiver, hvis ikke Jesus virkelig oppstod og viste seg for dem?".

Det som kan besvare dette er i følge artikkelen teorien om kognitiv dissonans. Dette er en psykologisk mekanisme som inntreffer når en sterk og befestet forventning ikke går i oppfyllelse. I stedet finner man ulike teknikker for å flykte unna og motvirke motbevisene.

Dess mer udiskutable motbevis, dess sterkere tro.

Uansett hva som er det kognitive motivet, forlater Emberland temaet dommedag for å forklare Jesu oppstandelse på to sider. Han mener å se nettopp dissonans-fenomenet når disiplene oppfatter "hans arrestasjon, dom og henrettelse" som et "dramatisk nederlag" og "konkret motbevis mot den troen de hadde på ham." Dermed er det nettopp Jesu død som førte til at kristendommen "ble noe".

Emberlands forelegg John Gager kan dermed konkludere i Kingdom and Community (New Jersey 1975) med at

"den frenetiske misjonsaktivitet som Jesu tilhengere utviser etter hans død er et forsøk på å redusere den dissonans som oppstod [d]a Jesus ikke realiserte Gudsriket, men døde en nedverdigende død på korset.

Nå vil selvsagt en seriøs vurdering av ikke bare denne argumentasjonen, men spørsmålet om Jesu oppstandelse som sådan, kreve et eget kapittel, eller en egen bok (se også f.eks. Harald Hauges presentasjon av en debatt om oppstandelsen).

Men vi kan her litt kort kommentere at denne teorien i seg selv kan sees som et resultat av noen smuler kognitiv dissonans.

Den befestede troen som Gager baserer seg på er at "teologene" (hvem nå de er, som på alle fagfelt finnes en rekke skoleretninger, tradisjoner og paradigmeskifter), har gitt opp å argumentere historisk for Jesu oppstandelse.

Siden de dermed henfaller til psykologisk argumentasjon (disiplenes dramatisk endrede sinn), må argumentasjonen handle om å finne andre psykologiske forklaringer.

At det er mulig å avfeie eller overse det omfattende materialet som teologer og historikere har levert om oppstandelsen som et historisk spørsmål, frister kort sagt til psykologiske vinkler (hvis vi ser bort fra forhold som dårlig research som igjen krever sin forklaring).

Muligens er man så befestet i sin tro på at Jesus ikke kan være blitt reist opp fra de døde (noe som strider mot naturlover, samtidig som mirakler ikke er historikernes favorittforklaring), at man lettere kognitiv beklemt flykter unna det lett konstaterbare faktum at det er skrevet metervis om dette, både før og etter Gager i 1975.

Det er med andre ord fristende å bruke dissonans for å forklare at man overser eller bortforklarer bøkene om temaet. Dermed er det ikke underlig om man ender med en tunnel vision som kun oppfanger retninger som snakker om "senere mytedannelser og teologiske rasjonaliseringer".

Som en kognitiv motgift hører dermed med på en første påskedag å nevne en del enkle populariseringer og mer omfattende fagbøker som tydeliggjør at "teologene" ikke direkte har gitt opp å finne "den historiske realitet" bak evangelienes oppstandelsesberetninger.

Og at det ikke er vanskelig å finne en rekke teologer som argumenterer for at dette konvergerer mot at Jesus faktisk stod opp.

Spesielt hjelper det om man ser på materialet historisk og ikke tar som utgangspunkt at fortellingene per definisjon er sanne og må leses som stenografiske gjengivelser.

For ordens skyld understrekes at dette ikke handler om å "bevise" Jesu oppstandelse, på syv minutter. Men det bør kunne bevise at spørsmålet handler om mer enn psykologi.

Et utvalg Teologi/Historie:
Wolfhart Pannenberg - Revelation as History (Macmillan, 1968)
John Warwick Montgomery: Where is History Going - A Christian Response to Secular Philosophies of History (Bethany Fellowship, 1969)
W. L. Craig: The Historical Argument for the Resurrection of Jesus During the Deist Controversy (Edwin Mellen, 1985)
W. L. Craig: Assessing the New Testament Evidence for the Historicity of the Resurrection of Jesus (Edwin Mellen, 1989)
S.T. Davis: Risen Indeed: Making Sense of the Resurrection (SPCK, 1994)
N. T. Wright: The Resurrection of the Son of God (Augsburg Fortress, 2003)
J.D.G. Dunn: Jesus Remembered (Christianity in the Making, Vol. 1) (Wm. B. Eerdmans, 2003)

Et utvalg Populariseringer

Frank Morison: Who Moved The Stone (Faber & Faber, 1930)
John Warwick Montgomery: History and Christianity (IVP, 1965)
Michael Green: Man Alive (IVP, 1967) og The Day Death Died (IVP 1982) (begge finnes i norske utgaver)
George Eldon Ladd: I Believe in the Resurrection of Jesus, (Hodder & Stouhgton, 1975)
G.R. Habermas og M.R. Licona: The Case for the Resurrection of Jesus (Kregel Publications, 2004)

Dommedag kommer

Det blir fort mer enn knoklene som klinger når Dommedag er nær.

Og siden 14. oktober pussig nok ikke slo til, er det bare å vente på 21. desember 2012. Eller en annen dato, enten man nå holder seg til mayaenes kalender eller fotballandslagets terminlister.

Eller som de sier der nede i selveste dypet:

Vi Kjellermennesker tror selvfølgelig på det som står på Internett, så spørsmålet er altså er ikke når Apokalypsen kommer, men hva som kommer til å skje. Smeller en komet inn i jorda? Tar Illuminati endelig over? Kommer Antikrist? Eller skjer det nifseste av alt, nemlig at vi alle blir innmari positive, kler oss i batikk og gumler helsekost?

Det er med andre ord dommedag som er tema og utgangspunktet er en viss dommedagsantologi som jeg muligens har hatt en finger eller tre borti ...

Egil Asprem kommer fra Amsterdam, der han til daglig er stipendiat, for fortelle oss hvordan verden skal gå under. Muligens. Eller som det står i presseskrivet:

Med Asprem blir det duket for psykedeliske eventyr i Amazonas, profeter som prøver å få Vatikanet frelst på New Age, og selvfølgelig David Ickes romkrokodiller.

Det er bare å iføre seg vadestøvler og pilotbriller. For ikke å si kalender.

Lurer noen fortsatt på når og hvor dette med Dommedag skjer, snakker vi om torsdag 23.10. klokken 19.00 i Maridalsveien 3, M3 Mat & Bar - Oslo. Altså nærmere enn du tror.

Dommedag og andre fysiske eksperimenter

Siden vi så langt pussig nok har sluppet unna sorte hull (hvor har de fått denne interessen for å lage hull fra, disse sveitserne, veibygging?), er det ennå ikke for sent å nevne enkelte tidligere avlysninger .

Flere vil garantert bli omtalt når Dommedag kommer.