Jeg skal nå avsløre prinsippene for empirisk vitenskap, siden ikke noe kan være tilstrekkelig kjent uten ved erfaring. Det finnes to måter å få kunnskap på, den ene ved fornuft, den andre ved empiri. Argumenter har konklusjoner vi må godta, men de gjør oss verken sikre eller fjerner så mye tvil at tanken kan få hvile, hvis de ikke bekreftes ved empiri. Mange kan ha argumenter for påviselige fakta, men uten empiri, overser de dem slik at de verken unngår det som er skadelig eller gjør det som er fordelaktig.Enten det fordi det var fordi det var en noe lettere oppgave enn tidligere, eller noe begynner å kjenne spørsmålsstilleren på gangen, kom det riktige svaret, i hvert fall på mannen bak, med én gang.
Siden dette med empirisk vitenskap, slik forrige kviss berørte, har en ganske lang historie, er det egentlig ikke helt enkelt å vite hvem som kan ha stått bak akkurat dette.er helt feil og det kan vi mer virkningsfullt få bekreftet av observasjoner enn av argumenter. For hvis du slipper to vekter fra samme høyde, den ene mange ganger tyngre enn den andre, vil du se at tiden det tar dem å falle ikke [bare] bestemmes av tyngden, men at forskjellen er svært liten.En av utfordringene for dem som likevel måtte jukse og google, er at dette i så stor grad tillegges Galileo.
Dette markerer starten på den moderne epoken i vitenskapen: Holdningen at enhver påstand, uansett hvor vis eller ansett dens opphavsmann var, måtte måles ved eksperiment. Historien vil ha det til at Galileo selv skal ha utført dette spesielle eksperimentet fra det skjeve tårn i Pisa.Men det er altså feil.
I fremtiden kan vi få
Opplysningstiden lar seg knapt forestille uten middelalderens tenkere som oppfattet fornuften som avgjørende viktig.
Spørsmålet er ikke "politikk", "religion" eller sånt, men hva slags politikk og religion. Hva kan vi forankre gode og sekulære samfunn i?
Redaktøren: Nei, men troen på likeverd er en ganske så direkte følge av hans liv og lære, selv om det kan sitte langt inne for oss menn å forstå det!
Vi anser følgende sannheter for å være selvinnlysende: Alle mennesker er skapt like, de er av sin Skaper utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken.
Dette gjelder ikke minst vitenskapshistorie.
I stedet for å betrakte middelalderen som en eneste lang brems for vitenskap og ny kunnskap, blir den i stadig større grad beskrevet som en katalysator for utviklingen av naturvitenskapen. Spesielt etter hvert som økonomien kom på fote da folkevandringene roet seg etter vikingtiden. |
NY VITENSKAP OG
NYTT VERDENSBILDE
SOLA I SENTRUM!
Siden
Den katolske kirken ikke hadde dogmer
om hvordan Jorda og universet så ut, var middelalderen og renessansens
astronomer frie til å legge frem sine tanker om dette. Lenge dominerte
Ptolemaios’ imponerende regnemodell fra antikken med Jorda i sentrum, selv om
naturfilosofer som Nikolas Oresme (1325-82) og kardinal Nikolas Cusa
(1401-64) diskuterte alternativer der jorden beveget seg og der Sola var i
sentrum.
Nikolaus
Kopernikus (1463-1543) var imidlertid den første som systematisk beskrev
hvordan Jorda og de andre planetene går rundt Sola. Han presenterte det
heliosentriske verdensbildet i 1543 i en bok dedisert til paven og der forordet
understreket at dette var en hypotese. Boken vakte naturlig nok ikke spesiell
oppsikt de nærmeste generasjonene.
Dette
endret seg imidlertid på 1600-tallet da Kopernikus sine betraktninger ble
presentert som sannhet av Galileo Galilei. Dette var til
tross for at han ikke bare manglet bevis, men brukte feil bevis, underkjente
astronomer som Kepler og dermed hadde feil modell. Galileo hevdet at tidevannet viste at Jorda beveget seg (mens bl.a. paven mente det skyldtes månen) og at planetene gikk i sirkelbaner
om Sola, og ikke i ellipser slik Kepler hadde beregnet.
Galileo fikk ikke mer støtte av at han som lekmann forsøkte å endre Kirkens
bibeltolkninger, i en svært urolig og uoversiktlig politisk tid rett før og under
30-årskrigen.
Galileos
opptreden medvirket til at Kopernikus’ bok ble forbudt i 1616, men den ble utgitt med mindre revisjoner. Det
skulle ta ytterligere nesten to tiår før noen av Galileos bøker havnet på listen
over forbudte bøker, i stor grad fordi han hevdet at hans modell var bevist. Dette fikk imidlertid liten effekt, både fordi også hans tekster ble gitt ut med mindre revisjoner og mer betydelige astronomer var på banen.
Spesielt
viktig var Keplers modell med planetene i elliptiske baner, men det var først
med Isaac Newtons Principica
Mathematica i 1687 at man fikk avgjørende argumenter for en heliosentrisk modell.
|
INSPIRERT AV
MIDDELALDEREN
MIDDELALDERENS VITENSKAP
Den
europeiske middelalderens verdensbilde var gjennomsyret av den rasjonelle
delen av den greske antikken. Vitenskapen var dermed i liten grad basert på
empiriske studier og bygget mest på logikk og geometri. I tillegg handlet den
om å foredle mennesket ved at vi tilpasset oss tilværelsens gode
grunnstrukturer.
Mennesker,
dyr, planeter og alt annet som Gud hadde skapt fulgte lovene han hadde lagt
inn i naturen. Samtidig var de del av et harmonisk hele, den hierarkiske
kjeden beskrevet av antikkens store filosof Aristoteles, The Great Chain of Being. Denne idealtilstanden skulle ikke
menneskene endre.
KIRKENS MAKT
Kirken
hadde i middelalderen svært mye makt, både politisk, økonomisk og åndelig.
Dette førte til at den kunne støtte fremveksten av universiteter og rasjonell
tenkning, samt inspirere utviklingen av naturfilosofi.
Som følge av dette finnes en stor rekke vitenskapsmenn i Kirkens
rekker, fra Roger Bacon til Kopernikus. Deres tenkning om skaperverket og
naturlovene, å «tenke Guds tanker etter ham», hadde stor betydning for fremveksten av moderne vitenskap, sammen med utviklingen av boktrykkerkunsten
og forskningsinstrumenter som teleskoper. Myten om at noen er blitt henrettet av Kirken for sin naturvitenskap, stammer fra senere protestantisk og politisk polemikk.
Helt
frem til profesjonaliseringen av vitenskapen på 1800-tallet, var det stort
sett teologutdannete som hadde anledning og kompetanse til å studere naturen.
JORDA VAR DET LAVESTE
Universet
ble i middelalderen betraktet som to regioner, den fullkomne himmelske og den
ufullkomne jordiske. Jorda var universets sentrum, det laveste og minst verdifulle,
lengst unna Gud. Sola og planetene tilhørte den fullkomne verden og sirklet
rundt Jorda.
Aller
ytterst, utenfor himmelsfærene, fantes Den ubevegelige beveger, Gud, den
evige, uforanderlige grunnleggende eksistens.
Mange
forsvarte dermed Kopernikus med at Jorda fikk mer verdi av å bli løftet opp
blant planetene. Dette bidro også til å gi den nye astronomien vind i
seilene.
|
i lys av drastiske klimaendringer, befolkningsoverskudd og muligheten for kontinuerlig terror i mindre skala eller terror som fører til masseuslettelser» der rene «tilfeldigheter kan utløse kriger av apokalyptiske dimensjoner (side 311).Rommet for pessimisme blir ikke mindre når Jørgen Randers trekkes opp av hatten. Det finnes dem som er mer kjent for nøkternhet og optimisme. Blir krisen - eller krisestemningen - stor nok, kan det lede til at en elite med stor makt må ta over styringen for å redde kloden fra økologisk katastrofe.
But in the last decade or so I've became increasingly aware of and bothered by a particular brand of biased pseudo history: what I call New Atheist Bad History.
This varies from lazy repetitions of popular misconceptions, like perpetuating the myth that the medieval Church taught that the earth was flat, to full blown conglomerations of elaborate fringe theory, like the cluster of fervid and contrived pseudo history that is the Jesus Myth hypothesis. But the list of historical ideas the New Atheists and their online acolytes get wildly wrong is long. Amongst other things, many of them believe:
- That Christianity caused the "Dark Ages" by systematically destroying almost all ancient Greco-Roman learning,
- That Christians burned down the Great Library of Alexandria and that Hypatia of Alexandria was murdered because of a Christian hatred of science
- That Constantine was a crypto-pagan who adopted Christianity as a cynical political ploy (and personally created the Bible)
- That scientists were oppressed during the Middle Ages and science stagnated completely until "the Renaissance"
- That "the Inquisition" was a kind of Europe-wide medieval Gestapo and that the medieval Church was an all-powerful totalitarian theocracy
- That Giordano Bruno was a wise and brave astronomer and cosmologist who was burned at the stake because the Church hated science
- That the Galileo Affair was a straightforward case of religion ignoring evidence and trying to suppress scientific advancement
- That Pope Pius XII was a friend and ally of the Nazis who turned a blind eye to the Holocaust and helped Nazis escape justice
Altså ikke veldig ukjent stoff for lesere av enkelte bøker, eller av inneværende blogg som også har tatt opp svært mange andre slike myter.Altså ikke helt uforståelig at det kom en motreaksjon - og ikke bare fra forskere på middelalderen.There used to be a brief standard sketch of the history of science, that probably arose some time in the Enlightenment but which owes much of its ethos to Renaissance historiography. This outline usually goes something like this. Science was invented by the ancient Greeks. After the collapse of civilisation in the Dark Ages (a deliberate use of a discredited term here) science was rescued and conserved (but not changed or added to) by the Islamic Empire before being retrieved in the Renaissance by the Europeans, who then went on to create modern science in the Scientific Revolution. This piece of mythology reflected the triumphalist historiography of a colonialist Europe in the throws of dominating and exploiting large parts of the rest of the world.
Unfortunately, as I have commented in the past, this also led to an over zealous backlash on behalf of the previously wronged cultures particularly on the Internet. One only needs to state that X (a European) discovered/invented Y (some piece of science, technology, medicine, mathematics…) for some over assiduous commentator (almost always not a historian of science) to pop up saying, that’s not true Z (an Indian, Islamic, Chinese, or whatever scholar) discovered/invented Y long before X was even born. Occasionally these claims are correct but much more often they are inaccurate, exaggerated or just plain false. Any attempt to correct the informant leads inevitably to an accusation of eurocentrism. Eurocentrism has become a sort of universal weapon used indiscriminately whether it is applicable or not.En av dem som stilte det betimelige spørsmålet som ofte oversees eller kritiseres som nettopp eurosentrisk, var Joseph Needham i The Grand Titration. Science and Society in the East and the West (som jeg har berørt på side 8,11 og 12 her).
Selv om Needham ikke er veldig presis når han vektlegger Galileo, er det ingen tvil om at det skjedde noe i Europa som beredde grunnen for moderne vitenskap. Og det handlet ikke om det nærsynte blikket på opplysningstiden som er så vanlig hos flere enn Bård Vegar Solhjell eller Andreas Skartveit.If this were not a European phenomenon then the so-called Needham question would simply be nonsensical. Joseph Needham (1900-195) was the twentieth century’s greatest historian of Chinese science and instigator of the monumental, on going seven volume Science and Civilisation in China. The question that Needham posed runs as follows “Why did modern science, the mathematization of hypotheses about Nature, with all its implications for advanced technology, take its meteoric rise only in the West at the time of Galileo [but] had not developed in Chinese civilisation or Indian civilisation?” He could have equally well have posed the same question for the Islamic Empire.
It may well be that certain key ideas, laws and concepts that contributed to that evolution were anticipated by Arabic or, for that matter, Indian, Chinese or Mesoamerican thinkers. And it is certainly the case that there was a lively cross-cultural marketplace of commodities and ideas between the Latin “West” and Arabic “East” throughout the Middle Ages and Renaissance. The fact remains, though, that it was in Europe that those ideas, laws, concepts were eventually assimilated, refined, channelled, and combined in such a way as to form the basis of what most of us today would characterize as modern optics. Any claim to the contrary strikes me as historically perverse.Og så pervers vil du ikke være.
Men det betyr ikke at alle former for teologi eller tenkning som lener seg mot religion, dermed er inkompatible med vitenskap.Science and religion— unlike, say, business and religion— are competitors at discovering truths about nature. And science is the only field that has the ability to disprove the truth claims of religion, and has done so repeatedly (the creation stories of Genesis and other faiths, the Noachian flood, and the fictitious Exodus of the Jews from Egypt come to mind). Religion, on the other hand, has no ability to overturn the truths found by science. It is this competition, and the ability of science to erode the hegemony of faith— but not vice versa— that has produced the copious discussion of how the two areas relate to each other, and how to find harmony between them.Dermed er spillet i gang. "Religion" lever i en evig kamp mot "vitenskapen" og klarer ikke på egen hånd å avgjøre om det man selv står for stemmer eller ei. Det er alltid vitenskapen som vinner, siden religion er uten andre våpen enn våpen.
Reason directs those who are truly pious and philosophical to honour and love only what is true, declining to follow traditional opinions, if these be worthless.Et standpunkt man kunne mistenke Coyne for å støtte i teorien, om han nå ikke alltid er like god i praksis.
For not only does sound reason direct us to refuse the guidance of those who did or taught anything wrong, but it is incumbent on the lover of truth, by all means, and if death be threatened, even before his own life, to choose to do and say what is right.Dermed ber Justin de romerske myndigheter sjekke selv og ikke bare godta ondsinnede rykter - selv om de nok handlet om andre ting enn at det var en lang og nødvendig krig mellom tro og vitenskap.
Do you, then, since you are called pious and philosophers, guardians of justice and lovers of learning, give good heed, and hearken to my address; and if you are indeed such, it will be manifested. For we have come, not to flatter you by this writing, nor please you by our address, but to beg that you pass judgment, after an accurate and searching investigation, not flattered by prejudice or by a desire of pleasing superstitious men, nor induced by irrational impulse or evil rumours which have long been prevalent, to give a decision which will prove to be against yourselves.
Nå kan man si mye om Coyne (og det er langt fra alt som kan tas i én bloggpost), men blant
det mest talende - også fordi Pinker ikke reagerer på det i anmeldelsen -
er at Coyne faktisk ikke bare fremhever to av de mest diskrediterte bøkene om vitenskapshistorie noensinne (se også James Hannams artikkel eller lån boken på bildet til høyre). Some historians of science claimed that White’s and Draper’s scholarship was poor (yes, they did make some errors and omit some countervailing observations, but not nearly enough to invalidate the books’ theses).Det er med andre ord svært tydelig at Coyne ikke har latt seg forvirre av å lese fagbøker.
One can in fact argue that science and religion have been at odds ever since science began to exist as a formal discipline in sixteenth-century Europe. Scientific advances, of course, began well before that— in ancient Greece, China, India, and the Middle East— but could conflict with religion in a public way only when religion assumed both the power and the dogma to control society. That had to wait until the rise of Christianity and Islam, and then until science produced results that called their claims into question.Og skoleeksemplene, det han oppfatter som typisk og nødvendig, er Galilei og Scopes-saken i 1925. Altså to av de mest myteomspundne rettsaker i historien.
decried or even slowed scientific advances, episodes recounted in the two books I’ll describe shortly. (Of course, churches sometimes promoted scientific advances as well: during the advent of smallpox vaccination, churches were on both sides of the issue, with some arguing that it was a social good, others that it was short-circuiting God’s power over life and death.)Eksemplene på konfliktene han nevner er forøvrig
linguistic research, biblical scholarship, medical issues like vaccination and anesthesia, improvements in public health, evolution, and even lightning rodsSiden de aller færreste av leserne (for ikke å si anmelderne) aner at dette er tilbakevist for lengst av vitenskapshistorikere, slipper altså Coyne unna med å presentere tro som fakta.
any system of belief grounded by reason and evidence, rather than faithFor dette samsvarer med definisjonen mange teister har i samtaler om dette og som Atle Søvik og jeg har skrevet om mer inngående i boken under.
Dermed er Coyne mer enig med klassisk
kristen tenkning enn han aner og muligens
enn han noen gang kommer til å vedgå. 
