Tenke tanker i tenketanker?

 Eller i tankesmier som det heter på bedre norsk.

De seneste par årene har jeg altså jobbet i Skaperkraft og skrevet ganske mye som du finner ved å klikke her. 

Dette handler om alt fra korte artikler på under en A4-side til notater noen titalls sider om ikke minst konspirasjonsteorier generelt (Konspirasjonsteorier bygger ikke samfunn) og blant kristne (Konspirasjonsteorier i kristne miljøer).

Det er bare å følge med på siden eller få oppdateringer på Facebook om mine og andres artikler, videointervjuer, seminarer og så videre.

Også her går det mot sommerferie, slik at du heldigvis får god anledning til å komme ajour før høsten.

Skremmebilder og konspirasjonsteorier er ikke trosforsvar

Når Kjell Tveters Tro for en tid som denne - om et kristent verdensbilde (Ventura forlag) er blitt så varmt anbefalt av enkelte, er det en blandet opplevelse å rekke opp hånden her og på Verdidebatt.

For dette er en bok som svært tydelig skaper gode følelser. Endelig noen som våger å si i fra! Her får ateister og lunkne kristne sitt pass påskrevet! Ikke minst setter Tveter evolusjonstilhengerne på plass!

Ja, selvsagt er det en konspirasjon med all ateistpropagandaen i media og lærebøker!

Mens boken for andre av oss vekker svært dårlige følelser. Ikke fordi den kunne være bedre, men fordi den vanskelig kunne vært verre.

Blandingen av halvfordøyd kunnskap, springende argumentasjon, udokumenterte påstander, beskyldninger og feil, konspirasjonsteorier og skremmebilder, gir grunn til bekymring når boken roses.

Ser ikke forlag og lesere problemene? Vil man ikke se dem?

Jeg skriver dette vel vitende om at jeg kan bli mistenkeliggjort. Hva er dette for en smålig fyr? Vet han ikke at han står i en åndskamp?

Er Davidsen satt så fast av Tveters kunnskap og lynskarpe logikk at han velger å avlede oppmerksomheten? Når han er så uenig med Tveter på noen områder, ikke minst om Intelligent Design, er det ikke underlig at han avviser alt!

En som er så kritisk til en trosforsvarer, må egentlig være skapateist eller dårlig kristen - bevisst eller ubevisst del av en antikristen konspirasjon!

Han er i hvert fall ikke interessert i å fremme gudstro og kristne verdier.

Jeg håper ikke det kommer slike reaksjoner. Jeg håper forlag og forfatter er mer modne enn det. Skulle de likevel komme, bør det være tankevekkende for flere siden jeg ikke bare har vært løst opptatt av å fremme kristen gudstro i 40 år, men har mer enn en håndfull bøker på samvittigheten, hundrevis av foredrag og artikler - og tusenvis av bloggposter.

Dermed setter jeg stor pris på Tveters iver etter kristent trosforsvar. For hans bekymring for at ungdom mister troen i mangel på gode argumenter. Jeg skulle altså så gjerne ønske at jeg kunne anbefale boken til unge og gamle, kristne og andre.

Selv om det begynner å komme gode bøker på norsk om dette, er det rom for langt flere.

Men så er det slik at ikke alle er enige med meg. Hva kan være årsaken til det?

Når boken roses, tror jeg det er flere grunner - og mange av dem er ganske gode.

Man deler hans visjon. Man er lojal mot en man kjenner som en fin fyr - en god kristen. Han er glad i Jesus. Han brenner etter å dele troen med andre. Han tør å utfordre. Han beviser Guds eksistens ut fra vitenskapen, gjør han ikke det da? Han viser hvor selvmotsigende og umulige antikristne filosofer er.

Når jeg likevel ikke applauderer, er det ikke Tveters gode hensikt jeg bestrider. I stedet handler det om engasjement for ryddig argumentasjon. For ikke å ta snarveier som fører på villspor. For ikke å spre skremmebilder. For å unngå feil og fordommer, misvisninger og myter - eller så tvil om moral og intensjoner til dem jeg er uenig med.

For det skal være en kontrakt mellom forfatter og lesere. Leserne skal kunne stole på det jeg skriver.

Selv om vi alle kan gjøre feil, bør ingen argumentere uten dekning. I en kultur som ikke omfavner religiøse påstander, og kanskje aller minst kristne, er det enda mer maktpåliggende for en kristen.

Når det gjør så vondt å lese Kjell Tveters seneste bok, er det kanskje nettopp fordi den er et så velment forsøk på å forsvare Guds eksistens og kristen tro, et kristent verdensbilde og gode kristne familier mot det Tveter ser som et nedbrytende samfunn på så mange måter.

Men det holder altså ikke om man ønsker å nå flere enn dem som allerede sympatiserer sterkt - eller hjelpe disse i samtaler med andre.

Det hadde også tjent saken om boken hadde fokusert på færre emner. Som det nå er, slår det ene nærmest det andre i hjel. I stedet for en rolig samtale om viktige spørsmål, blir det en polemisk slalom. Målet synes ikke å være å behandle stoffet grundig, men å komme gjennom flest mulig porter.

Dermed blir det springende og overflatisk når Tveter på 300 sider skal behandle såpass ambisiøse spørsmål som tiden vi lever i (kapittel 1), sekulære verdensbilder (kapittel 2), tro og vitenskap (kapittel 3), om kristendommen er troverdig (kapittel 4) og hva kristen tro handler om (kapittel 5), samt tillegg om New Age og Islam (begge på 3 sider).

Leserne blir svimle av stadige temaskift. Bare i første kapittel blir vi med på en ganske så fortumlende reise gjennom "Sekulær kultur" (5 sider), "Familiens betydning" (4 sider), "Personlighetsteoriens konsekvenser"(1.5 sider), "Samlivsrevolusjonen" (3 sider), "Transpersonalitet" (6 sider), "Moralistisk terapeutisk deisme" (2 sider), "Dødskultur" (2 sider) og "Artifisiell Intelligens Transhumanisme" (1 side).

Ja, det er glimrende at Tveter er opptatt av det kulturelle skillet vi ser mellom det som ofte kalles for faktadelen av virkeligheten - "vitenskap og fakta" og verdidelen - "våre verdier, preferanser og tro" (side 51). Dette skillet gjør at man oppfatter vitenskap som det som har med sannhet å gjøre, mens religion kun handler om følelser.

Men også hans presentasjon av dette som han ser som så sentralt er kun på to sider. Selv brukte jeg tre-fire ganger så mye plass i Svar skyldig (2007, side 107-113) og i Svar på tiltale (side 56-64 i første utgave, 2012) - og burde sikkert brukt mer.

Når temaene blir så mange, er det ikke lett for forfatter og forlag å holde tunga rett i munnen. Det er vanskelig å finne noen som er eksperter på så mange temaer. Mange lesere vil fort falle av i svingene.

Ingen blir veldig mye klokere av to sider om det ene og fire om det andre, eller stå seg godt i en debatt.

Og selv om Tveter er inne på viktige forhold, gjennomsyres det hele av jumping to conclusions, til tider så paranoid at det ikke bare blir forstyrrende, men parodisk.

Norge er tydeligvis allerede en totalitær stat, og Gulag det neste.

Ja, flere enn konservative kristne kan reagere på lover, stemninger, tidsånd og holdningskampanjer man mener strider med gode verdier. Det kan skapes et psykologisk og legalt press som ikke gjør det enkelt å stå for et klassisk syn på familien og foreldres rolle, på etikk og estetikk, på skole og samfunn.

Skal man si noe klokt og troverdig om dette, er det viktig både å være rimelig presis og unngå å trekke konsekvenser ut i det absurde. Vi lever verken i Romerriket under Nero eller i Sovjet i 1950.

Men Tveter legger altså ikke noe i mellom. Den nye Lov om likestilling og diskriminering gjør det til et lovbrudd om kristne foreldre skulle prøve å påvirke sine barn, enten det er til ikke å få behandling for å være "født i feil kropp" eller  til ikke å være ateister (side 37).

Tveter verken siterer loven eller forklarer hva i den som innebærer dette. Muligens er det trakasseringsleddet som er begrunnelsen ("handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende") siden barn kan komme til å hevde at de er krenket og såret når foreldrene forsøker å påvirke dem.

Men det er i såfall en svært indirekte effekt og krever meget spesielle - for ikke å si ytterliggående - tolkninger. Tveters troverdighet blant ateister og andre styrkes nok ikke når han slår fast at

Hvis foreldrene da ønsker å påvirke barnet, vil de også bryte loven og bli kriminelle. Fra 2018 lever vi altså i en totalitær stat.

I stedet for å se et sekulært samfunn som en garanti for religionsfrihet, ser Tveter det som en garanti for gudløshet, fordi "den sekulære elite overkjører de troende" (side 97).

Vår tid synes å bli stadig mer preget av en sekulær forståelse som fremmer ateisme, og som i sitt vesen er intolerant. Noen kjemper nok aktivt for at selv staten skal bli ateistisk, og at all religiøs virksomhet skal bort fra det offentlige rom. Da er veien til Gulag ikke langt borte. Da vil det kunne bli forbudt å fremme et kristent verdensbilde.  

Ikke bare er staten totalitær, universitetene er i krig med Gud.

Lærerstaben ved universitetene fører også en krig mot Gud. Siden Gud ikke eksisterer, finnes det heller ikke noe rett eller galt. Enhver kan gjøre som han selv vil. (Side 131). 

Boken er full av slike avsnitt. Siden EU har bestemt at det ikke skal undervises i alternativer til evolusjon, er konsentrasjonsleire neste (side 66):

EU i 2018?

Det betyr at hvis en engelsklærer [sic] også skulle lære elevene sine om alternativer til evolusjonslæren, bryter han engelsk lov. Han blir da kriminell, og kan straffes. Da står man fort i den situasjon at man kan bli fratatt sin lærerstilling, og bli arbeidsløs. Sovjetunionen er kjent for sine Gulag-leire. Folk ble der satt i langvarig arrest hvis de tillot seg å ha meninger som myndighetene ikke godkjente. Da er det bare en gradsforskjell mellom EU og det tidligere Sovjet. Noen føler at en slik utvikling er skremmende.

Ja, det er tydelig at Tveter er redd. Boken er ikke skrevet inn i en akademisk debatt, den er en profetisk advarsel.

Siden vi er på vei mot undergangen, er det ikke tid til å dobbeltsjekke fakta eller file på formuleringer.

Dette handler ikke om faglig diskusjon, men om folkelig forkynnelse.

Dermed er det ikke underlig at boken lider av mangel på fagfellevurdering. For mange av de mindre feilene er nok forlaget mest å klandre. I følge forordet er boken lest gjennom av noen, men det er uklart om forfatter eller forlag har tatt spesielt mange hensyn til tilbakemeldinger. Jeg tviler da også på at man har tatt seg tid til å høre med teologer eller filosofer, historikere eller psykologer, for ikke å si samfunnsforskere eller mikrobiologer.

Eller kritikere.

For mye sklir ut når forfatter og forlag lener seg mot et konspiratorisk verdensbilde. Kritikk kan oppfattes som at noen er ute etter en. Man ønsker ikke å levere manus til gjennomsyn hos noen man vet er uenig - som denne Davidsen som jo har skrevet negativt om Tveter før.

Er man konspiratorisk anlagt, er det fort å tro at når jeg kritiserer Tveter, er det fordi jeg ikke spiller rent spill. I stedet for å vise at Tveter tar feil i sine påstander om konspirasjoner, bekrefter Davidsen nettopp konspirasjonen ved å kritisere boken.

Siden ryktene forteller at dette er 81-årige Tveters siste bok, er det dessverre liten mulighet for at jeg lenger kan påvirke hans prosjekt. Jeg hadde tidligere et håp, etter at jeg i 2015 viste i Dagen at hans bruk av Panins påstander om et gjennomført 7-tallssystem i Bibelen ikke stemmer.

Det tjener Tveter til stor ære at han dengang var ryddig nok til å beklage feilen. Det er ikke så imponerende at han siden ikke har tatt kontakt for å unngå å komme i skade for å gjøre tilsvarende feil.

Det hører med at jeg samme år formidlet flere konkrete innspill både i blogg og på privaten til hans forrige bok. At jeg ikke er blitt kontaktet for å lese manuset er dermed litt uventet, når andre kristne forlag ved flere anledninger har invitert meg til det - også for bøker jeg på flere punkter er sterkt uenig i. Dermed har man rukket å fjerne de verste bommertene, enten det er i oversettelser, fakta eller logikk.

I stedet går Tveter i de samme fellene som jeg har påpekt tidligere.

Han lener seg så mye mot en polarisert amerikansk debatt at han ikke ser norske nyanser. Han er så lojal mot sine kilder at han ikke går dem etter i sømmene.

Det blir ikke bedre av at har lest for lite til å se dem i sammenheng.

Dermed ender han som så mange amatører på historie og debatt, filosofi og biologi med å spre mer tøv enn troverdighet.

Mer frykt enn forståelse. Mer hoderysting enn hjernetrim.

En noenlunde bevisst ateist som ser denne boken, vil gni seg i hendene.

Som man forstår, kan jeg ikke anbefale boken.

Skulle det jeg allerede har nevnt ikke forklare dette godt nok, kan jeg trekke frem tre andre forhold - noen mindre alvorlige enn det som er nevnt, andre mer.

For det første er boken altså full av unøyaktigheter og påstander som synliggjør for lite kunnskap. Noe av dette er uskyldigheter som at forlaget slipper gjennom "CK Chesterton" og "Craig Lane". Det samme hadde nok ikke skjedd med "LF Kennedy" eller "Mozart Amadeus".

Selv om det kan virke like uskyldig, er det litt verre at Tveter omtaler TV-serien Kosmos som "filmen", hevder at den kom i 2014 og tidlig i første episode forkynner at "Kosmos er alt som er, alt som har vært og alt som vedblir å være".

Men det er altså et kjent sitat fra den legendariske første utgaven, Carl Sagans fra 1980. DeGrasse Tysons 2014-utgave har ikke det sitatet - uten at serien dermed er blitt mer nøytral eller bedre på vitenskapshistorie, slik jeg viste da den kom.

Hvorfor nevner jeg dette? Er det ikke en bagatell å kalle en TV-serie for en film?

Nei, for denne TV-serien fra 1980 er svært kjent, nærmest ikonisk. Den løftes frem av flere ateister jeg kjenner som avgjørende for deres valg av livssyn. Den er utgitt på norsk i bokform. Den er så skjellsettende at det altså ble laget en ny utgave i 2014.

Klarer man ikke å kommunisere troverdig om en så kjent TV-serie, er det vanskelig å skape tillit til at man er troverdig på andre områder.

Det blir ikke bedre av at Tveter flere steder skriver såpass klossete at han er lett å misforstå. Her burde også forlaget ha ryddet opp.

Ett eksempel er når det virker som Tveter sier at det ikke har vært gudstroende filosofer de seneste par tusen år. Eller ikke synes kjent med at middelalderens filosofer baserte sine gudsargumenter på at universet var evig.

De argumenterte ikke ut fra en første årsak i tid, men fra en grunnleggende årsak til alle tider.

Likevel skriver han som om troen på et evig univers har vært avgjørende i filosofihistorien (side 11-12):

Det er ett forhold som jeg personlig finner viktig å understreke. De filosofer som har hatt størst betydning for hva vi i vesten skal mene, levde alle før Albert Einstein utviklet sin generelle relativitetsteori. Det betyr at disse filosofer regnet med at universet var evig. Det mente alle greske filosofer. Hvis disse filosofene hadde visst at universet hadde blitt til ved en skaperakt, hadde de måttet tenke annerledes. Da ville filosofien ikke vært så preget av ateisme. Det kan hende den da mer hadde vært opptatt av Guds storhet.

Som Tveter bør vær klar over, er det ikke slik at man på 16-1700-tallet plutselig begynte å mene at universet var evig. Descartes, Hume, Kant og Hegel begrunnet da heller ikke empirisme, rasjonalisme, relativisme, dialektikk osv. med en manglende "skaperakt".

Like lite som man kan avvise deres tenkning med det. Når Tveter selv skal argumentere mot dem, er det dermed naturlig at grepet han bruker er at de alle er grunnleggende selvmotsigende i og med at empirisme ikke kan begrunnes empirisk, rasjonalisme ikke rasjonalistisk og så videre.

Les denne om du vil lære noe om
datamaskiner og kunstig intelligens.

Selv om dette fort kan bli en for enkel og endimensjonal kritikk fra Tveter, har den potensiale med de rette formuleringene og forbeholdene å kommunisere bedre enn bare å snakke om "skaperakt".

Forlaget gjør det ikke lettere for Tveter, når de heller ikke rydder opp i ordbruken hans. Resultatet er at han så tydelig viser at han ikke er inne i norsk debatt eller ordbruk. Dermed skriver han ikke om datamaskiner, men om computere. Han skriver ikke om kunstig intelligens, men om artifisiell.

Og han tolker ønsket om å utvikle dette som et angrep på Gud (side 42).

Jo flere mennesker som tror at en computer kan bli som en person, desto flere vil da mene at de ikke er skapt i Guds bilde. Jo mer artifisiell intelligens, desto mindre teisme. Det er det spillet dreier seg om. 

Boken er full av slike bombastiske formuleringer. De burde vært luket bort eller sterkt omskrevet. Som de nå står, er boken en fornærmelse mot lesere med kunnskap på disse områdene.

Lesere uten egen fagkunnskap vil dumme seg ut om de deler Tveters påstander videre.

Men det blir altså verre.

For det andre sprer Tveter grove påstander om bevisste konspirasjoner. Han synes å tro at man uten videre kommentarer kan bruke en så kontroversiell figur som Andrew Breitbart som sannhetsvitne.

Verre enn det er omtalen av Lance Wallnaus visjon om "de 7 fjell" - eller altså interessfærer (religion, familie, politikk, utdannelse, kunst, økonomi og media) - som i følge Wallnaus har hver sin portvokter.

Wallnau mener det er et makteliteapparat som styrer media, politikken, akademia og underhodning. De bestemmer hva som er politisk korrekt, og hva det er akseptabelt å mene. Det eksisterer et apparat for "mind control". 

Dermed mener norske aviser det samme og siler hva vi skal få vite ved kun å presentere det politisk korrekte, noe som altså "stort sett betyr det som den liberale venstresiden mener" (side 144).

Det er mange grunner til å gni seg i øynene når man ser dette. I Norge har vi altså å gjøre med en bredt anlagt konspirasjon på tvers av alle aviser - Vårt Land som VG, Dag og tid som Dagen.

Inntrykket blir ikke bedre når verken forlag eller forfatter stusser over uttrykket "den liberale venstresiden". For begrepet fungerer altså annerledes i norsk politikk enn i amerikansk. Liberal left i USA tilsvarer vel så mye sentrum som venstresiden i Norge.

Tveter stiller seg dessverre i en ganske farlig sammenheng - ikke minst etter 2011 - når han videre hevder at denne "mind control" synes å "ha en agenda som går ut på å ufarliggjøre voldelig islam".

Vi får håpe at ikke forstyrrede elementer eller innbitte fanatikere igjen tar dette på alvor og ønsker å rydde opp hos dem som står for denne tankekontrollen fra "makteliten" på "den liberale venstresiden".

For det tredje sprer Tveter en klassisk løgnhistorie om en bestemt konspirasjon, mer presist Alice Baileys "New Age strategi" ved ti punkter i en "Plan for å utrydde kristendommen" (side 313), eller The Plan som dette ofte kalles.

Dette går fra (punkt 1) om å fjerne Gud og bønn fra skolen til (punkt 10) å få regjeringene til å skape lover som støtter punktene (som altså skal ødelegge familien, kunst og media og gjøre homofili, abort og skilsmisse lovlig) - og kirkene til å anbefale og godkjenne dem.

Denne «planen» som var mye omtalt i kristne bøker på 1980-tallet om «den nye verdensordningen» finnes imidlertid ikke i Baileys skrifter. Dermed forundrer det ikke at Tveter oppgir en fiktiv bok («The Plan») som kilde, uten årstall eller sidetall. Selv om Bailey var en klar motstander av kristen tro (og enda mer av jødisk), står hun altså ikke bak en nøye utpønsket sammensvergelse i stor skala.

Til tross for at det altså må til en svært så stor konspirasjon som i seg selv beviser Guds (eller i hvertfall Satans eksistens) for å få alle regjeringer og kirker med på dette, faller det ikke Tveter inn å etterprøve kildene.

I stedet for å vise at det faktisk er en konspirasjon, og dermed styrke sin egen sak, bare gjentar han andres påstander om dette - uten kilde. Tveter forventer tydelig at leserne skal gjøre det samme.

Dessverre kan han ikke forvente det fra ateister. Det er ingen grunn til å tro at så mange av dem vil  trekke på skuldrene av alle små og store feil, skremmebilder og konspirasjonsteorier.

Og i stedet legger seg i selen for å ta ham i beste mening når han argumenterer for Guds eksistens.

(Debatten går forøvrig videre med denne bloggposten).

Ingen grunn til å legge seg flat

Vekkelser kommer i mange farger og fasonger, omtrent som religioner og politiske retninger. Noen ganger til det bedre, andre ganger til det verre. For det er ikke slik at siden det er en vekkelse, må det være bra.

Noe som kan være greit å ha i bakhodet i møte med ett av områdene som for tiden er i sterkest vekst: Troen på at jorda er flat.

Det er fristende å klype seg i armen, men statistikken er tydelig. Slik ABC Nyheter viser har søking på internett etter «flat Earth» eksplodert siden 2015. Det betyr ikke at flatjordsbevegelsen er blitt veldig stor, men økningen i interessen er formidabel.

Og som så mye annet et godt stykke på vei drevet av kjendiser i sosiale media, som en tweet fra rapperen B.o.B. og en podcast med basketproffen Kyrie Irving. Sistnevnte vedgikk i januar i år ikke helt overraskende at han hadde dette fra Instagram - og ikke faglige fora.

Ikke uventet styrker dette fordommer. 

Ikke bare mot rappere eller sportshelter, men også mot kristne. For dette er jo akkurat hva Kirken trodde på i middelalderen – og et naturlig steg etter kreasjonisme siden Bibelen også snakker om en flat jord, sies det. 

Fordommene blir ikke færre når man hører om galileowaswrong.com og andre steder som forteller at det ikke er jorden som går i bane om solen, men motsatt. Argumentene er både at det står i Bibelen og (hvis man ser nøye etter) egentlig støttes av vitenskap.

Men denne måten å bruke Bibelen samsvarer dårlig med antikkens og middelalderens. Knapt noen jøder eller kristne kom på tanken om å lage astronomiske modeller basert på hellige tekster - i stedet la Kirken vekt på å følge samtidens nøye beregnede vitenskap.

Det er ingen grunn til å styres av opplysningstidens fordommer og moderne kunnskapsmangel. 

Karl den store, fra Karl Vs septer, 1365,
Wikipedia, Creative Commons Attribution
- Share Alike 3.0 Unported license

I middelalderen var det alminnelig kjent at Jorden var rund. Snorre kaller jordkloden for Kringla Heimsins, en norsk variant av det latinske uttrykket Orbis Terrarum, den runde Jord. 

I kirkekunsten har Kristus føttene på den avgjort kulerunde kloden. 

Når konger og keisere skal fremstilles i all sin prakt, løfter de rikseplet, jordkloden med et kors på toppen. 

Den norske læreboken Kongespeilet fra 1200-tallet sammenligner også Jorden med et eple. 

En ferd tvers gjennom kloden er arenaen i første del av middelalderens mest kjente verk, Dantes Guddommelige komedie.

Det er i det hele tatt bare å ramse opp.

Troen på at man i middelalderen var så uvitenskapelig og dogmatisk at man mente jorden var flat, er en moderne myte. Den dukket så smått opp på 1600-tallet, men fikk ikke gjennomslag før et par hundre år senere. 

Hvis det er noe som er uvitenskapelig og dogmatisk, så er det denne troen. 

Dermed er det grunn til bekymring når lærebøker i grunnskolen fortsetter å hevde så fordummende stoff.

For dette har flere effekter. Én virkning av denne moderne myten er at noen på midten av 1800-tallet begynte å ta den på alvor. Siden man trodde den var Kirkens gamle tro, ville man understreke sin lojalitet og vise vitenskapelig at jorden var flat. Dermed vokste det frem små grupper flatjordstroende, mest i USA.

Og nå er dette igjen på fremmarsj. Denne gangen ikke først og fremst blant kristne, men i miljøer med stor mistro til offisielle forklaringer. Vi snakker da i stor grad om den delen av alternativbevegelsen som tror på store konspirasjoner, der myndighetene har en plan og holder den egentlige sannheten skjult. For noen er løsningen å melde seg helt ut av samfunnet.

På mange måter fungerer konspirasjonsteorier som et religiøst substitutt, men de kan også styrke en ofte nyreligiøs tro som til tider minner mye om gnostisisme. Du har avslørt hvordan alt henger sammen. Du kjemper på den gode siden. Du sitter på en kunnskap, en gnosis, for de utvalgte og opplyste.

Men siden det kan være mange slags konspirasjoner, ledet av ulike grupper og vesener, er det umulig å skjelne mellom dem. Man havner i et tankeunivers uten grenser. Det blir ikke bedre om man ofte drives mer av visjoner enn vitenskap, mer av kreativitet enn kritisk tenkning, mer av religionshat enn rasjonalitet.

For noen styres vi av reptiler fra rommet, utkledd som jøder eller presidenter. EU har inngått samarbeid med Islam om å styre Europa. 

Vatikanet sitter på skjulte manuskripter fra det store biblioteket i Alexandria, i en konspirasjon med røtter tilbake til Babylon. 

Pentagon har avansert teknologi fra utenomjordiske og vet å bruke den. For å hjernevaske oss sprøyter man chemtrails fra fly. 

Siden jorden snart skal gå under, har man i hemmelighet bygget tilfluktsrom for de rike og mektige.

Men selv om det heller ikke finnes noen stor konspirasjon for å kaste skylden på kristne, kan det motvirke fordommer å si klart fra at jeg ikke tror på en flat jord.

Legger du til at dette er akkurat som kristne i middelalderen, kan det til og med være starten på en tankevekkelse.


Opprinnelig fra Dagen, 21.02.2018

Trasig kristendom

En av de mer slitsomme USA-importene er troen på at nasjoner står under Guds dom.

Dermed vil enkelte tolke enhver katastrofe eller dødsulykke eller udåd som rammer USA, enten det er orkan eller skolemassakre, som Guds dom over nasjonen.

Nå er det mange grunner til å tie dette i hjel. Det er ikke representativt. Ingen norske prester jeg er kjent med er i nærheten av å mene noe sånn. Verken Teologisk fakultet, Menighetsfaktultetet eller andre norske læresteder har dette på pensum.

I stedet henger det sammen med den ikke helt opplagt selvfornektende oppfatningen i deler av USA, av at det er et guddommelig utvalgt land.

Og hva er da mer naturlig for nordmenn enn å tenke at det samme gjelder Norge, slik Vårt Land presenterte i gårsdagens oppslag om at Gud tillot 22. juli-massakren.

Bokens hovedbudskap er at Gud tillot 22. juli-terroren. Norge generelt og AUF spesielt ble rammet på grunn av sin anti-israelske politikk. 

Den «spontante inkompetansen» som oppsto i forbindelse med 22. juli-terroren minner Hoff om «flere tilfeller i Bibelen, der Israels fiender ble slått av en overnaturlig form for forvirring.» «Jeg er oppriktig bekymret for at Norge kan komme til å stå ovenfor flere slike tragedier, dersom vi ikke tar tak i de virkelige underliggende forholdene,» skriver Hoff i de innledende kapitlene.

Mens det nok vel så mye virker som han er bekymret for ikke å få nok oppmerksomhet i media.

På mange måter handler dette om en tradisjon der man dels bruker katastrofer som anledning til å si noe om samfunnets umoral og dels som en måte å styrke troverdigheten av kristen tro.

Vi finner dette hos maktesløse katolske prester i 1755, etter det fryktelige jordskjelvet i Lisboa som ble så mye diskutert i opplysningstiden. Vi finner det hos noe mer mektige TV-predikanter 250 år senere, da stormen Katrina raserte store deler av New Orleans.

Brenner man for en sak, er det ikke lett å holde seg for munnen når noe dramatisk skjer. Spesielt ikke når alt så opplagt går opp, siden Saken stemmer.

Flere enn konspirasjonsteoretikere utnytter tragiske hendelser grovt.

Sammenligner man Bibelen med avisoverskriftene, ser man jo at Bibelen stemmer. Siden den noen steder sier at Gud sprer forvirring, er forvirring et tydelig tegn på Gud.

Noe som nok heller er et tegn på at logikken er noen smuler forvirret.

Men det er ikke bare logikken som svikter, men assosiasjonene. Minner noe om noe, er det noe. Ligner trestubben på et menneske, er det Truls, siden han er et menneske.

Det handler mindre om å tolke tekster enn å lese ting inn i dem. Det beviser mer at det finnes kreative mennesker enn en skapende Gud. Enten man nå måtte se det førstnevnte som bevis for det sistnevnte eller kreativt nok ikke.

Og så handler det merkelig nok om apologetikk. Vi ser et slags hjelpeløst trosforsvar.

På mange måter er dette svært så velment. Man ønsker å vise at kristendommen er relevant og troverdig.

Mens man i realiteten ender med å vise at den er håpløs umenneskelig og lite troverdig .

Det er ikke sikkert det er tilfeldig at de som har jobbet seriøst med gudsargumenter velger andre vinkeler. Eller at de som velger denne vinkelen ikke har jobbet seriøst med gudsargumenter.

I stedet handler det om å vise hvor velsignet det er at vi er beskyttet av Gud. Og å advare mot å miste denne velsignelsen.

Boken gir enormt verdifull info som de fleste i vårt land ikke kjenner til, og er grundig dokumentert. En uunnværlig bok for alle som ønsker at Norge skal være velsignet av Gud!» 

Dette er fylkesleder Vest-Agder for Partiet De Kristne, Jan Ernst Gabrielsen, sin anbefaling av boken 22. juli-profetien, skrevet av Jeremy Hoff. Anbefalingen blir brukt i reklamen for boken påforfatterens hjemmeside.

Ikke uventet nøler ikke Dagen-redaktøren Vebjørn Selbekk med et sterkt og klart oppgjør med 22.juli-ekstremismen.

«22. juli-profetien» heter en ny bok som i disse dager markedsføres tungt i enkelte kristne miljøer, ikke minst på TV Visjon Norge. 

Kanalen selger boken i sine sendinger og TV-sjefen selv, Jan Hanvold er en av de som sterkt anbefaler boken. Det gjør også tidligere stortingsrepresentant for KrF, Anita Apeltun Sæle sammen med norske pastorer som Terje Liverød og Jan Ernst Gabrielsen. 

Etter vår mening er imidlertid «22. juli-profetien» en bok man snarere bør advare mot enn anbefale.

Det hevdes til og med at fofatteren Jeremy Hoff fikk innholdet som profetisk tale før massemordene.

Uten snev av dokumentasjon må vi bare på stole på Hoff og hans hoff.

Som Selbekk viser, blir det blir ikke bedre når forfatteren prøver å argumentere.

Forfatteren er videre tydelig opptatt av tallmagi. Spesielt knyttet til tallene tre og syv. Og fremfor alt 77. Hoff skriver at dette tallet forekommer tre ganger i Bibelen og er i alle tilfellene tett knyttet opp til temaet «hevn». Derfor er det et guddommelig tegn at Breivik uhindret skal ha fått streife om på Utøya i 77 minutter og at terrorangrepene 22. juli kostet 77 menneskeliv.

Argumentasjonen er tragisk av mange grunner.

Den legger stein til byrden for etterlatte. Ikke er den kjærlig, ikke er den logisk, ikke er den rett.

Skulle ikke det holde som innvending, bør i hvert fall Hoff og hans støttespillere notere seg at den driver folk vekk fra kristen tro med indignasjon og forakt.

Det hjelper ikke saken at slike tallanalyser følger GIGO-prinsippet, altså Garbage In,  Garbage Out.

Man bygger ikke på steingrunn ved å knytte argumentasjon til antall minutter innenfor et 60-tallsystem som kunne vært helt annerledes, f.eks. 50 minutter per time. Mener man å se noe guddommelig i en vilkårlig konvensjon, til og med hentet fra Babylon, er det ikke sikkert det er et tegn på gode tolkningsevner.

Det blir ikke bedre av at Utøya-massakren ikke foregikk i 77 minutter. Det eneste som kan knyttes til dette er tiden fra bilbomben til Kripos fikk ut riksalarm til alle politidistrikter, uten at det er lett å se andre tegn i dette enn uforsvarlighet.

Den sykelige logikken fortsetter når man overfører Det gamle testamentets fortellinger om Israel som Guds utvalgte folk, der velsignelser og forbannelser er avhengig av oppførsel, til Norge.

Det er vanskelig å finne en mer nærsynt og nasjonalsjåvinistisk tulleteologi.

Gjør folk eller ledere noe galt, går det oss ille. Svartedauden var straffen for at vi var noe så ille som katolske. Utøya for at vi støttet Palestinerne mer enn Israel.

Det er ikke vanskelig å finne noe å skylde noe på. Bare fantasien setter grenser.

For i et spekter av hendelser er det lett å lage seg mønstere og dømme andre. Sultårene under napoleonskrigene der tusener døde skyldes Christian Vs lover eller Struensees utroskap. Spanskesyken skyldes unionsoppløsningen. Den engelske feilbombingen av en trikk i Oslo under krigen med titalls døde skyldes Kong Haakons syndige tanker.

Mens det i realiteten er smålig og historieløst å se alle slags katastrofer og kriger som straffen for synd, selv om en del av de sistnevnte i høyeste grad er statslederes ansvar.

Det blir ikke bedre av at Norge ikke er noen metafysisk eller fast størrelse. Norge i 2015 er noe annet enn Norge i 1904 er noe annet enn i 1813 er noe annet enn i 1396 er noe annet enn i 871. Enten vi snakker statsformer, allianser, innbyggere, areal, religion eller bastante bokutgivelser.

Snakker vi om "Det norske folk" eller "Den norske nasjon" er dette enda mer ustabilt enn "Norge".

Hvilket folk er Island og fra når? Hva med Jemtland og Härjedalen? Samer?

Mener vi med eller uten innvandrere? Selv er jeg fra en svensk slekt tidlig på 1800-tallet. Når ble vi norske og dermed utsatt for Guds dom over "den norske" fremfor "den svenske" nasjon? Så er jeg enda mer fra norske slekter. Er det naziprinsippet som gjelder, med kvartsvenske osv.?

Kan jeg flytte til Sverige eller Danmark eller Færøyene for å unngå Guds dom over Norge? Kan mine barn gjøre det?

Men så er det en side ved dette som sjelden nevnes av de som står for denne teologien, men som likevel er overtydelig. For Norge er blitt svært mye bedre de seneste hundre år. Levealderen er økt dramatisk og økonomien er bedre enn noen gang.

Hvis Gud løpende velsigner eller advarer nasjoner ut fra tro og gjerninger, er det tydelig at han er ganske så fornøyd med avkristning.

Nordlands apostel

Selv om det er gått ti år siden Da Vinci-koden var spesielt hot (eller et hot som de sier i Sverige), er dette tydeligvis noe som fortsatt engasjerer. Ikke minst når NRK Nordland skal ha et innslag om Kristi Himmelfartsdag.

Og da er det bare å ringe en Ghostbuster skeptiker. Som kontakter en annen skeptiker, altså meg, som nok er noen smuler mindre skeptisk enn andre skeptikere på dette med himmelfart og oppstandelser og sånn.

Men ikke når det kommer til Dan Brown.

Siden jeg fikk tilsendt spørsmålene på forhånd, kladdet jeg ned noen svar jeg nesten brukte i programmet. Realiteten ble selvsagt bedre opptil flere steder, noe du kan høre her.

Eller du kan gå til manusavdelingen for radioteateret Nordlandssendingen.

INN:

I morgen er det Kristi Himmelfartsdag, og ifølge bibelhistoria var det på denne dagen at Jesus Kristus forlot vår jordiske verden og steg opp til himmelen. Etter at han døde på korset, ble han altså tatt ned og lagt i sin grav, før han sto opp fra de døde og for opp til himmelen. Det er slik vi kjenner historien.

- Bjørn Are Davidsen, du er til daglig sivilingeniør i Telenor, men du er også levende opptatt av historia om korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. Var det egentlig slik det skjedde som vi blir fortalt gjennom Bibelen?

Som med alle historiske tekster, må også disse vurderes kritisk. Det er hva historikere gjør og det som da er spennende, er at de faktisk ikke bare avviser alt i disse fortellingene. Det er bred enighet om at Jesus ble korsfestet og døde siden det hadde vært veldig pinlig å finne på noe sånt for en som skulle være Messias.

En norsk historiker (Per-Bjarne Ravnå) sier til og med at det er det eneste vi kan vite sikkert om Jesus. Det er nok litt overdrevet, siden det er mer vi kan vite ganske så sikkert, men viser at historikere ikke støtter at han overlevde korset.

Så er det selvsagt en annet sak når vi kommer til oppstandelsen og himmelfarten, siden de handler om mirakler som ikke er så lett å få til å passe med en historisk metode på tvers av livssyn. Dermed blir diskusjonen om det også en diskusjon om Guds eksistens osv. Mener man at Gud finnes, er det ikke umulig å argumentere for Jesu oppstandelse. Spennende nok, men ikke noe der det er like stor enighet som at Jesus ble korsfestet og døde.

- Men det er jo flere som stiller seg tvilende til det Bibelen forteller, og det er jo til og med de som mener at Jesus ble tatt ned fra korset og at han overlevde korsfestelsen, at han gifta seg med Maria Magdalena, fikk flere barn med henne og at han flytta til Sør Frankrike med sin familie der han levde "Herrens glade dager" og ble en gammel mann. Hva tenker du om det?

At dette er moderne oppspinn og konspirasjonsteorier som historikere ikke tar alvorlig. Det er basert på legender fra over tusen år etter Jesus og tilpasset enda mer i nyere tid. Man kan lage spennende romaner av sånt, men det er ikke historie.

- Hvordan oppstår slike teorier?

Det kan ligge mange behov bak sånne påstander og de oppstår ofte i alternativmiljøer som opposisjon til etablerte sannheter, gjerne for å markere at man sitter på store hemmeligheter. Mye handler om konspirasjonsteorier om hva myndighetene eller Vatikanet skjuler. Vi finner spor tilbake til 1700-tallet, men tanken om de store kirkelige konspirasjoner oppstod for alvor på 1800-tallet i religiøse miljøer i USA og England, særlig blant teosofer. Senere kom påstander om skjulte evangelier i Tibet osv. Alt dette som Vatikanet skal skjule som har vært en så stor industri siden 1980-tallet.

- Boka "Da Vinci- koden" til forfatteren Dan Brown har vel bidratt noe til disse spekulasjonene. Men Dan Brown bygger jo på det andre har kommet fram til. Ikke minst boka "Jakten på det hellige blod og den hellige gral". Hva tenker du om disse bøkene og det arbeidet som forfatterne her har gjort?

Ren nonsens basert på bløff og svindel og skepsis til Den katolske kirken. Denne personen som de baserer seg på i Hellig Blod Hellig Gral, den såkalte stormesteren av Sionsordenen, har innrømmet at det hele var fabrikkert av han og noen venner. Sionsordenen stammer ikke fra tempelriddere eller middelalderen, men ble stiftet på 1950-tallet for å kjempe mot høye husleiepriser.

- I hvor stor grad kan man feste lit til disse teoriene?

Ingen ting, om man er opptatt av seriøs historie.

- Det høres jo mer sannsynlig ut at han ble tatt ned fra korset og overlevde enn at han døde, sto opp igjen og for opp til himmelen? 

I utgangspunktet er det mest sannsynlig at folk forblir døde, men som nevnt er dette en diskusjon som også henger sammen med livssyn, Guds eksistens osv. Den kan ikke bare avfeies med at noe er mer sannsynlig enn annet, fordi hva man oppfatter som sannsynlig henger sammen med mange ting. En vill påstand kan høres mer sannsynlig ut enn en villere påstand, men beviser ikke at den er riktig. Vi må rett og slett gjøre en kritisk vurdering av kilder og se hvor de peker.

- Men kirka har jo hele tiden avvist disse teoriene. Og det er vel ikke så rart, for dette rokker jo ved mye av grunnlaget for den kristne tro?

Ja, kirken forholder seg lojalt til kildene og dens egen tradisjon. Så kan historikere på tvers av livssyn være kritiske til deler av dette, men det betyr ikke at de støtter Dan Brown.

- Vil vi noen gang få klarhet i hva som egentlig skjedde?

Som med all historie, er det vanskelig å få den hele og fulle sannhet. Det betyr ikke at det er umulig å si noe som helst. Det er derfor det er så viktig ikke å la seg rive med av konspirasjonsteorier, men se seriøst på hva historikere faktisk sier og være ærlig om at slike spørsmål også handler om livssyn.

UT:

- Takk til deg forfatter og sivilingeniør Bjørn Are Davidsen. 

Dermed slutt på radioteateret.

I noe som kalles real life dukket også opp spørsmål om det var lett for en sivilingeniør å tro på oppstandelser og himmelfart. Svaret var noe i retning av at dette ikke er verre enn at siden selv en sivilingeniør forstår at ikke alt handler om naturlover og teknologi, men om det finnes noe mer enn naturlover, kan man ikke felle forhåndsdommer, men må bruke hodet også på dette.

Slik kjenner du igjen kvasivitenskap

Skal du få gehør gjelder det å lene deg mot verdier og viten som er selvsagte hos tilhørerne. Spørsmålet er ikke så mye om det du sier er riktig, som om det høres riktig ut.

Dette er like gyldig, enten du bedriver New Age eller er nyateist, fremmer konspirasjonsteorier eller kvasivitenskap - uten at det alltid er så store motsetninger mellom disse.

Hva er så typisk?

Den første huskeregelen for å avsløre kvasivitenskap og kultarkeologi fra lenestolen er at de som fremmer påstander ikke selv har relevant fagbakgrunn.

Et eksempel er sprøytet som for tiden går på History Channel om Ancient Aliens. Dette står i en god tradisjon som kan føres tilbake til kvasivitenskapen om Atlantis på 1800-tallet som hos Donnelly.

Siden svaret er aliens/Atlantis/Konspirasjonen, bekrefter alle funn aliens/Atlantis/Konspirasjonen. Det holder å si med passe undring i røsten at dette kan bekrefte, eller at det ikke er umulig at det kan bekrefte.

Dermed uttaler journalister og geologer seg om biologi, økonomer og tysklærere om historie, og biologer om filosofi og historie og teologi og sosiologi.

Dess mindre utdannelse, dess mer kan man si noe om, enten man heter Edvardsen eller Heyerdahl.

Det andre kjennetegnet er at det påstas at myndigheter, fagfolk, Kirken eller andre som er uenige med deg er med i en konspirasjon mot Den Egentlige Sannheten som du har avslørt.

Vi ser dette når nye ateister og andre fremmer påstander om at Jesus ikke har eksistert. Henviser man til at det overveldende flertallet av forskere på feltet - uansett livssyn - ser dette som en tøvete teori, er svaret enkelt.

Det gjør de bare fordi de er prester/teologer/skapkristne og/eller redde for jobben/prestisjen/livet.

At din teori i beste fall er støttet av promiller i fagmiljøet, og at dette ... tilfeldigvis er de med sterke politiske eller ideologiske interesser, har man for sterke politiske eller ideologiske interesser til å se.

Det betyr ikke at teorier som er marginale, må være feil. Men de er ingen grunn til å tenke at de er riktige bare fordi de er marginale. Galileo-kortet er ikke argument for noe som helst.

Et klassisk område der dette stadig dukker opp er spørsmålet om avansert teknologi i fortiden - altså at verdenshistorien må skrives om, fordi steinalderfolk/bronsealdermennesker/egyptere/mayaer og så videre egentlig satt inne med alt fra elektrisitet til fly, et stadig tema på VGDebatt, som også i dag.

Og da er det klart at man må bygge opp under etablerte skurkeroller i historien.

Dermed er det bare å lene seg tilbake og nyte retorikken.

Naturvitenskapens "mainstream" har forlengst forstått at evolusjon og universets alder er eldgamle i historien.  Det er bare krakilske kreasjonister fortapt i inkvisisjonsfortidens totalitære tenkesett som motgår dette ennå. Samfunnsvitenskapene sliter dog ennå med Bibelens tidligere begrensning av forskeres villighet til å utfordre aldersbeskrivelser på menneskesamfunnet.

Innlederen under det klingende navnet GR1992enga støtter seg altså til klisjeer og negative stereotypier. Siden alle vet at Kirken med Bibelen i den ene hånden og inkvisisjonen i den andre bekjempet vitenskapen, er det bare å kjøre på med at motstand mot Min Nye Teori (C) må skyldes det samme.

Uten å trenge å gi noen eksempler verken fra fortid eller nåtid.

Når dette er på plass kan debattanten fort forlate "mainstream".

Da en av de få ekspertene på Sanskrit, cuneiform og Sumerkulturen, Z Sitchin, oppdaget at nesten fullt utviklet sivilisasjon eksisterte i gamle sentrale Asia og Midtøsten for 7000 år siden, passet han nøye på å heller produsere konspirasjonsteorier om romvesener og uttalte kanskje ufrivillig i en konferanse at han "ikke våget å utfordre Bibelens tidsplasseringer". 

At Sitchin ikke har noen relevant fagbakgrunn og ikke er anerkjent av en eneste arkeolog eller historiker som har forsket på disse kulturene, er det ikke så nøye med. For grunnen er enkel. 

Mainstream-historiemiljøene i verden, fremdeles kontrollerte av Kirken, sionismen og Islam, er ikke særlig bedre, og greide etter mye press å akseptere at funnet av Antikythera, "verdens første datamaskin/kalkulator"(litt satt på spissen) og aldersbestemmelsen var et faktum. Fra gamle Hellas. 

Denne maktglade alliansen mellom "Kirken, sionismen og Islam" har naturlig nok aktivt bekjempet arkeologi, som funnet av en gresk kalkulator for planetenes bevegelser.

Igjen uten eksempler på hvor eller når eller hvordan denne gjengen kontroller "Mainstream-historiemiljøene" eller hvilket "press" som gjorde at Antikythera-mekanismen vist på bildet til høyre ble "akseptert".

Eller hvor i all verden man har forestillingen om en slik konspirasjon fra, eller behovet for å skjule noe om gresk teknologi.

At man hadde mer avanserte mekanismer i middelalderen er tydeligvis også noe Kirken, sionismen og/eller Islam har undertrykket, siden GR1992enga eller hans kilde, den parapsykologinteresserte von Däniken-wannaben Rene Noorbergen, ikke er kjent med det.

Det tredje kjennetegnet på kvasivitenskap er når man snakker om "den mørke middelalder".

Romerne benyttet dampmaskiner til å åpne tunge dører og hadde et godt utviklet system for å lede vann over lange avstander, akvadukter. Etterpå kom den mørke middelalder og alt stagnerte. 

Det fjerde henger sammen med dette. For mørket skyldes all, ikke minst okkult kunnskap, som gikk tapt da antikkens biblioteker ble ødelagt, ikke minst av kristne.

Later at Pergamus in Asia minor, another 200 000 manuscripts known to have contained occult knowledge and perhaps the pre-Flood and pre-Babel wisdom of the occult energies were consigned to flames by rampaging christians.

Det femte i en så demokratisk og egalitær tid som vår er å henvise til motstand fra hierarkier, ikke minst religiøse. De var selvsagt like mye i mot vitenskap som teknologi. De er jo hierarkier. Og religiøse.

Her snakker vi dog om enkle teknologier, men likevel noe som ikke fikk en videreutvikling pga av de religiøse hierarkiene overtok og først mye senere ble motvirket av vitenskapens tilbakekomst (fra renessansen).  

Er et par tre av disse kjennetegnene på plass, trenger du ikke å sjekke om de forholder seg informert og respektfullt til vitenskapelige miljøer og metoder på områdene som påstandene handler om. 

For det gjør de ikke.

Hvorfor taper vitenskapen?

Det er både gledelig og sørgelig når Aftenposten og Forskningsrådet går sammen om å invitere til debatt i Munchmuseet onsdag 17. september om Hvorfor taper vitenskapen? 

Som invitasjonen forteller er vi havnet i den ikke helt lystige situasjonen at nesten halvparten av oss avviser eller ikke er klar over hva forskning sier om alt fra vaksiner til konspirasjonsteorier.

40 prosent av oss vil ikke følge myndighetenes råd om influensavaksine, alternativbevegelsen har aldri stått sterkere og på nettet florerer konspirasjonsteoriene.

Følgende spørsmål er dermed godt. 

Hvorfor når ikke det vitenskapelige miljøet ut med kunnskap, kritisk tenkning og helseråd som er dokumentert?

Det er nok mange grunner til dette. Seminarer vil garantert ha hjertesukk om de fleste, basert på solid og bitter erfaring.

Men samtidig kan man mistenke at flere i panelet har blindfelter som viser hvor mye opplagte sannheter styrer hva vi tar til oss av kunnskap - og interessen for å gjøre det.

Nå er ikke dette ment som en kritikk av ett av de mer oppegående paneler jeg har sett på en stund. Når vi kaster stein mot andres manglende evne eller vilje til å ta til seg av etterprøvd kunnskap, sitter nok de fleste av oss i glasshus, eller har i det minste ett glassvindu eller fire.

Likevel er vi altså alle mennesker. Vi har blikk og musikalitet på våre egne fagfelt, men ikke like mye på alle andre. Vi er ikke like kritiske til all kunnskap vi har fått inn med morsmelken. Vi har våre preferanser. Vi har våre fordommer. Sannheter som bryter med disse kan ikke bare være vanskelige å akseptere, de kan være umulige å oppdage.

Prøver man å nå frem, oppdager man hvor tunghørte ører kan være. Det er ikke enkelt å finne opp et høreapparat som virker.

Det er dermed grunn til å dele hjertesukket fra vår gamle venn Tony Christie på Renaissance Mathematicus, og ikke bare fordi det dukket opp samme dag som invitasjonen til seminaret over.

Tim Radford is a science writer who works for The Guardian newspaper. In fact many people consider him the best British science writer of the current crop, not without a certain amount of justification. Because of this I was, as a historian of science, more than disappointed by the opening paragraph of his latest post on the science section of the Guardian’s website, a book review: “The Copernicus Complex by Caleb Scharf review – a cosmic quest”. Radford opens his review with three sentences of which the third caused me to groan inwardly and bang my head in resignation on my computer keyboard.

The Copernican principle changed everything. It was not formulated by Copernicus, who in 1543 proposed only that the Earth was not the centre of the universe, and that the motion of the Earth around the sun could explain the irregularities in the heavens. At the time, ideas like that could get people condemned to the stake. [my emphasis]

Hvorfor dette behovet for å stønne og stange hodet i bordet?

Rett og slett fordi vitenskapshistorikere som Tony C. de seneste tiår har understreket igjen og igjen og igjen i fagtidsskrifter og foredrag og bøker og intervjuer og blogger og i det hele tatt at verken Kopernikus eller andre på den tiden stod i fare for noe slik.

Det er en myte. Det er en misforståelse. Vi snakker om historiske misvisninger i stor grad skapt av polemikere på 1800-tallet, forsterket av modernitetens fordommer mot religion i sin alminnelighet og katolikker i særdeleshet.

Så sterke misvisninger at de i dag lever videre uten at man trenger å ha fordommer, selv om de hjelper.

Og det er mye av slik. Dermed er det ikke uten grunn at Tony C. har enda et hjertesukk om Kirkens angivelige krig mot naturvitenskapen.

P.S. If anybody mentions either Giordano Bruno or Galileo Galilei in the comments I will personally hunt them down and beat them to death with a rolled up copy of The Guardian.

Når fagfolk sliter med å vinne frem overfor populærvitenskapelige magasiner, NRK, forskningsjournalister, Carl Sagan, Degrasse Tyson og andre seriøse vitenskapspopulariserere, er det ikke underlig om de taper kampen mot vaksinemotstandere og alternativtenkere.

Ondskapens protokoller

Som antydet nederst i innlegget Korstog og konspirasjoner, er det i kveld igjen tid for Kjettersk Kjeller. Denne gang med et langt mer relevant tema enn man kunne tro for bare få år siden.

Vi snakker om konskiprasjonsklassikkeren Sions Vises Protokoller, forfalsket for over hundre år siden basert på rykter og romaner (tildels ordrett avskrift). Til tross for at det fort ble motbevist, grep antisemittiske retninger skriftet begjærlig på 1920- og 30-tallet, med katastrofale følger.

Nå er det altså igjen en bestselger, denne gang i Egypt og andre deler av den arabiske verden. Det er en sentral kilde for Hamas Charteres antijødiske konspirasjonsteorier og anbefalt som en guide til vår tid av en så prominent norsk verdenssynser som Johan Galtung, fredsforskeren som stadig skaper strid.

Vi får håpe følgene ikke blir like katastrofale denne gangen.

Da er det på tide å gi ordet til arrangørene:

Sions Vises Protokoller utgir seg for å være referatet fra et møte der jødiske ledere planlegger å ta over verden. Boken traff tidsånden etter at første verdenskrig og den russiske revolusjonen hadde snudd verden opp-ned, ble oversatt til mange språk og solgt i store opplag.

Historikere mener «Protokollene» er falske, men de fortsetter å dukke opp. De omtales i Hamas’ charter, og Johan Galtung anbefaler folk å lese dem som «en guide til vår tid». Noen lesere regner Protokollene som et profetisk fiksjonsverk à la Orwells 1984, noen mener de egentlig handler om Vatikanet (eller rom-krokodiller!). Andre mener Protokollene virkelig er sionismens arbeidstegninger.

Men hva kan vi egentlig vite om Protokollene? De siste årene har det kommet mye ny forskning som utfordrer en del vanlige antagelser, og kveldens foredragsholdere skal se nærmere på hvordan Protokollene ble laget og hvem som spredte dem.

Som vanlig er det ikke hvem som helst Kjelleren inviterer til å holde foredrag.

Kveldes Terje Emberland er kjent som forfatter av både fag- og krimbøker. Kjetil Simonsen er historiker og forsker på antisemittisme. Begge jobber til daglig ved Holocaust-senteret på Bygdøy.

Dørene til Katedralen Pub & Spiseri, Parkveien 13 i Oslo, åpner 19:00. Bestikker du dørvakten i våpenhuset med 70 kroner, kan det være du slipper inn i krypten.

Korstog og konspirasjoner

Konspirasjonsteorier blir en stadig viktigere nøkkel for å forstå tenkesett og motivasjoner i mange konflikter, ikke minst i Midt-Østen..

En nyttig artikkel om dette er Anne Birgitta Nilsens Hatprat som motiverer til ekstremisme.

Hun er med rette bekymret over at hatpraten knyttet til den angivelige Islamske Stat skaper og forsterker fiendtlighet og tilbaketrekning fra det vestlige samfunn. Ved å fiske i opprørt hav, motiveres til ekstremisme som eskalerer til krig og terror.

I stedet for å følge fornuftsresonnementer, bestemmer følelsene. Det stimuleres ikke til utdannelse, analyse og refleksjon. I en dysfunksjonell appell til rettferdighet og respekt søker man handling og hevn.

Som Nilsen sier, spilles på umiddelbare strenger som hat, frykt, irritasjon, sinne, skepsis, angst, vemmelse og mistillit. I stedet for å se etter de mange positive sidene ved vestlige samfunn, rettes tunnelsynet mot noen negative sider.

Eller, enda mer, mot det man ser som store og overgripende sammenhenger. Sentralt i dette er konspirasjonsteorien om korstogene.

I korthet går konspirasjonsteorien ut på at Vesten fører en krig for utrydde muslimene og islam med alle tenkelige midler; økonomiske, militære og kulturelle.
Korstogsbegrepet er nyttig og slagkraftig, for korstogene er et historisk traume for muslimene. Fra dette historiske traumet trekker konspirasjonsteorien om korstogene forbindelseslinjer til kolonitiden og invasjonen av Irak og Afghanistan.

Hatpratet bygger altså ikke på seriøse studier av arabernes historiske forhold til korstogene.

Korstogene var lenge ikke noe traume. Og det er noen smuler drøyt å si at det var vesten som begynte. Muslimske herskere startet selv en verre og mer langvarig erobringskrig på 600-tallet. 

Korstogene var et stykke på vei en reaksjon, også på ustabiliteten og frykten som kom på 1000-tallet med bl.a. tyrkiske erobringer i Midt-Østen.

Uansett vant muslimene korstogene på 11-1200-tallet og ottomanerne viste siden sin overlegenhet ved å erobre også Konstantinopel. 

Det var først på slutten av attenhundretallet, da den muslimske verden for alvor begynte å føle seg underlegen og noen ledere var behørig traumatisert, at korstogene fikk plass i retorikken.

Som nevnt i Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø er det imidlertid langt fra slik at muslimene har båret nag i alle årene etter første korstog.

Mens ekte muslimer i realiteten husker korstogene like godt som oss i vesten, altså svært dårlig og ofte helt misforstått – og basert på fremstillinger fra noen generasjoner tilbake. Mangelen på engasjement er ikke spesielt merkelig siden muslimene i perioden stadig kjempet seg i mellom, gikk seirende ut av korstogene, og ikke har hatt noen spesiell grunn til å føle seg som ofre. Men når moderne vestlige historikere ser korstogene som uttrykk for imperialisme, noe man kan mistenke å være en slags uvilkårlig botshandling etter kolonitiden, er det ikke underlig om muslimer i dag kan bruke vinklingen for å fremstå som ofre som fortjener respekt og gehør.

Nå er nok ikke blogginnlegg det mest effektive tiltaket mot IS, men det kan være greit ikke å la retorikk om korstogene bli sannheter man spinner hatretorikk på.

For hele tolkningsfilteret er basert på 18-1900-tallets feilforståelser av middelalderens korstog. Det er i lys av disse at man tolker de senere som "korstog".

De andre korstogene fant sted under kolonialiseringen, og de tredje korstogene tok til i 1990, da vestlige styrker etablerte seg på hellig grunn i Saudi-Arabia.

Uansett handler ikke dette om historie, men om fortellinger.

I ekstreme muslimers retorikk fungerer begrepet om korstogene som en topos, som et generelt og utbredt allment akseptert syn på Vesten og forholdet mellom Vesten og muslimene, som et felles utgangspunkt for å utmale fiendebilder og for å fremme en ekstrem fortolkning av jihad. Disse omtales gjerne som salafi-jihadister.

Salafi-jihadistene ser ikke på jihad bare som en indre kamp mot onde tilbøyeligheter, slik muslimer flest gjør, men vektlegger jihad som hellig krig

Korstogskonspirasjonen er blitt en meningsgivende fortelling som samler misfornøyde og aggressive individer om vesten som en felles fiende. Siden vesten gikk til krig mot islam, må islam gå til krig mot vesten og vestlige verdier.

Muligens står bare ėn konspirasjonsteori sterkere blant mange muslimer: At jødene står bak.

Det er ikke tilfeldig at Hamas-charteret legger så mye vekt på Sions Vises Protokoller som for over hundre år siden etablerte grunntrekkene vi ser også i dagens Israels-debatt, fra "jødenes mediemakt" til at de styrer via hemmelige samfunn som "Frimurerne, Rotary-klubbene og Lions-klubbene, og andre sabotasjegrupper" (Artikkel 28, etter Håkon Harkets oversettelse). Disse har som mål å 

undergrave samfunn, bryte ned verdier, korrumpere samvittigheten, bryte med karakteren og tilintetgjøre islam. Den står bak narkotikahandelen og alkoholismen i alle dens former for å legge forholdene til rette for kontroll og ekspansjon.

Og de vil ta over verdensherredømmet - også åpent som det står i Artikkel 32:

Sammen med imperialistiske makter forsøker verdenssionismen gjennom en utstudert plan og en intelligent strategi å fjerne den ene arabiske staten etter den andre fra sirkelen av kamp mot sionismen, slik at den til slutt bare står overfor det palestinske folk. (...) Den sionistiske planen er grenseløs. Etter Palestina, aspirerer sionistene til å utvide fra Nilen til Eufrat. Når de har fordøyet regionen de har underlagt seg, vil de ekspandere videre, og videre. Planen er utlagt i «Sions vises protokoller», og deres handlinger er det beste beviset. Å forlate kampens sirkel er høyforræderi. 

Som Nilsen sier i kronikken må vi motvirke hatpraten og for å gjøre det, må vi kjenne den igjen. Det finnes dårligere steder å lære mer om "Ondskapens protokoller" enn Kjettersk Kjeller i Oslo 9. september.

Så er Nilsen sikkert ikke uenig i at vi ikke bør nøre opp under hatet med tvilsom eller usikker historiefremstilling, enten det er om korstog, jødisk eller Israelsk historie.

Sommeren er ingen konspirasjon

Som den observante leser har fått med seg, har det vært stille på Dekodet siden starten av juli. Grunnen er noe så enkelt som sommerferie og prioritering av andre aktiviteter, inkludert skrivning.

Vi åpner høstens bloggeball med å tipse om en artikkel om konspirasjonsteorier i teneseriebladet Nemi som er ute i butikkene nå, selv om det må tilstås at den er skrevet før juli.

Sommerens tragedier i Ukraina og Midt-Østen viser dessverre at dette er en stadig viktigere vinkel for å forstå meninger og mentalitet som kan utløse eller forsterke konflikter. Dermed overrasker det at ikke flere i sentrale norske (og internasjonale) media har mer antenner for dette.

Konspirasjonsteorer kan være underholdning (ikke minst når man skriver om dem i Nemi), men synliggjør også dysfunksjonell tenkning som reduserer tillit og forståelse og gjør forsoning svært vanskelig.

For noen vil det også gå ut over evnen til å mestre eget liv. Konspirasjonsteorier er både et uttrykk for at man ikke opplever nok trygghet eller kontroll i livet, og så kan de forsterke disse opplevelsene, selv om du altså tror du har gjennomskuet konspirasjonen.

Tror jeg at myndighetene generelt, eller mer spesifikt USA eller jødene har makt til å kontrollere min tenkning, er det ikke enkelt å føre sindige samtaler eller være god journalist.

La meg dermed røpe sannheten med en gang. Det er ingen fare for en grandios konspirasjon som styrer deg.

Den største faren er å la konspirasjonsteoriene styre deg. 

Mystikk i rotekjelleren

Tviler du på hvem som styrer verden? Har du ikke fått med deg mesterene som trekker i trådene? Som bestemmer hva vi skal tro, tenke og mene om Atlantis og rotekte spiritualitet, ufoer og rotraser?

Og mye annet rot.

Da er du midt i målgruppen for avsløringene på  Katedralen Pub & Spiseri i Parkveien 13, 0350 Oslo, i kveld 19:00.

Professor Olav Hammer ved Syddansk universitet trekker vekk teppet som skjuler sannheten om Verdens hemmelige mestere: Madame Blavatsky og teosofien.

Vi gir ordet til blurben på facebook-eventet:

I en tid da kvinner skulle ses men ikke høres var Helena Petrovna Blavatsky (1831-1891) storvokst og brautende, røyket som en skorstein og bannet som en sjømann. Blavatsky påsto at hun hadde besøkt det hermetisk lukkede Tibet, der hun møtte verdens hemmelige mestere. Hun ble innviet i mesternes hemmelige lære, og mesterne fortsatte å sende henne nye innsikter via brev som materialiserte seg i løse luften. Innsiktene om reinkarnasjon og astrologi, biologi (Darwin tok selvfølgelig feil) og livet på Atlantis ble skrevet ned i enorme bokverk med titler som Isis Unveiled og The Secret Doctrine.

Ved å samle folk som var like fargerike enn henne selv startet hun Det teosofiske samfunn, og ble en innflytelsesrik kultfigur. Madame Blavatskys lære har påvirket alt fra naziokkultisme til indisk frigjøringskamp, UFO-bevegelsen til Steinerskolen. Men mest av alt er hun både okkultismens og New Age-bevegelsens bestemor.

Og du får mer enn foredrag. 

Som vanlig blir det mat, drikke, hyggelig selskap og musikk i Katedralen i Parkveien 13 (lokalet ligger i en sidegate). Selve arrangementet begynner kl. 19, og du må være fylt 18 år og være villig til å ofre 70 kroner for å bli innviet i de himalayiske mahatmaenes skjulte kunnskap.

En betaling du ikke kan bade deg ut av ved inngangen.

Tom Egelands 13. den 6.

Da skal jeg visstnok si noen mer eller mindre bevingede ord under lanseringen av Tom Egelands Den 13. disippel i morgen, tirsdag 6. mai kl. 19-21.

Det hele finner sted hos Aschehoug på Sehesteds plass i Oslo.

Og, nei, det handler ikke om hvem som er Tom Egelands 13. disippel.

For ordens skyld kan nevnes at jeg ikke er helt alene på banen.

Blant andre som skal bringe bevingede ord er Petter Skippervold (stipendiat ved Det teologiske fakultet, UiO) og Kristin Brandtsegg Johansen (idéhistoriker og fagbokforfatter), mens Terje Berg (pastor i pinsebevegelsen) dessverre har måttet melde forfall. Muligens kan det likevel bli lest opp en tekst fra ham.

Tom Egeland i Dagbladet Magasinet 03.05.2014

Hva jeg tenker om boken vil du få vite etter tirsdagen.

I mens kan jeg bruke anledningen til å rose Tom Egeland mer alment. Han er av få konspirasjonsforfattere med gangsyn nok til ikke å ta Hellig Blod Hellig Gral som god fisk.

Han merket fort at det luktet av boken.

I stedet for å tro at innholdet var i nærheten av sant, brukte Tom deler på måter som antydet en mer enn lettere skepsis, i hans første roman om arkeologen Bjørn Beltø og bibelmysterier - Sirkelens ende i 2001.

Nå er den avgjort ikke hans beste roman. Engasjerende og lettlest, men mangler distanse til det mer seriøse stoffet han hadde lest om teologi og teksthistorie. Det er ikke i veien for at Tom Egeland går Dan Brown en høy gang i kunnskap og kreativ bruk av idéer, og ikke bare fordi det finnes atskillig vanskeligere prestasjoner.

Selv om han ikke landet på helt samme løsning som en viss Davidsen ville gjort. Og nok malte seg litt inn i et hjørne med tanke på oppfølgerbøker.

Denne Davidsen er også intervjuet i Magasinet sist lørdag, og må tydeligvis ha gjort et visst inntrykk på journalisten.  

Et hjertesukk over telefonen:

– Da Dan Brown markedsførte «DaVinci-koden» gikk han langt i å antyde at han hadde avslørt gamle historiske konspirasjoner. og at boka var en slags dokumentar i romanform. Det er selvsagt det reneste sprøyt! 

Sivilingeniøren, konspirasjonsanalytikeren, foredragsholderen og skribenten Bjørn Are Davidsen snakket hyperkjapt over telefonen.

–Alle disse teoriene er viden kjente konspirasjonsteorier. men forbløffende mange trodde at det Dan Brown skrev var sant. I disse bøkene er hovedpoenget at ting ikke er som de ser ut som. At det er noen andre som står bak og trekker i trådene. Forfatterne drar veksler på en del moderne myter, som at kirken har drevet et renkespill i over tusen år for å holde sannheten skjult.

Han er gira nå. Elsker dette.

– Men det jo er til å fnyse eller fnise av. Pavene var i lange perioder stort sett marionettepaver, de franske og italienske kongene og keiserne hadde dem i sin hule hånd.

Davidsen har blant annet gitt ut boka «Da jorden ble flat – mytene som ikke ville dø», om en rekke slike myter. Han mener at teoriene rundt konspirasjoner og maktmisbruk treffer en nerve hos leserne av teologiske thrillere.

–Det har vært en enorm vekst i konspirasjonsteorier siden 1960-tallet, noe som henger sammen med politiske forhold i usa og framveksten av en del religiøse grupper som har gtrodd på dette eller i hvert fall fremmet sine synspunkt på kreative måter. Det gjør at de har fått gjennomslag for oppgjør med alt fra Pentagon til Vatikanet.

Han trekker fram «The Mystery of Mar Saba» av James Hunter (1940) som den boka, i tillegg til Bibelen selvfølgelig, som kan ha startet bølgen med teologiske thrillere.

–Den handler om et funn av en evangelietekst i et kloster i ørkenen. I motsetning til hos Dan Brown blir det imidlertid avslørt at det hele er en forfalskning. Det mer spesielle med boken er at den muligens inspirerte en bibelforsker, Morton Smith, til selv å forfalske en tekst, «Det hemmelige Markus-evangeliet».

Nå handler Den 13. disippel faktisk vel så mye om Paulus som om Jesus. Forståelig nok treffer ikke alle sider ved Paulus det berømte året 2014.

Hvorvidt Tom Egeland treffer alle sider ved Paulus, kan det være jeg kommenterer noen sider ved senere i uken.

Sensasjon: Damp kan dannes

Noen av oss har skrevet om chemtrails før, altså troen på at avgasser og kondensstriper fra fly egentlig er ... myndighetene som sprer stoffer som hjernevasker og kontrollerer oss.

Dermed en aldri så liten oppfølging når nettsteder og facebook nå sprer det tilsynelatende avslørende budskapet at en pilot glemte å skru av chemtrailknappen da flyet skulle lande.

Om ikke annet blir nok amerikanske advokater glad for utspillet. Mens rettsvesenet ellers ser seg om etter store nok søppelbøtter.

A pilot of a commercial airliner made a mistake that irrefutably PROVES the existence of “CHEMTRAILS” — by forgetting to turn them off before he landed!  We have video of the plane landing while still spraying CHEMTRAILS as it hits the runway.  This is the first empirical evidence to back-up claims made people, smeared as “conspiracy-theorists,” who claimed airlines are being used by government to spray aerosols into the air without the knowledge or consent of the people being sprayed.  With proof like this, the public now has legal standing to file lawsuits, utilize subpoenas and force discovery of evidence. 

Hva som foregår? Sånn litt egentlig? Sånn uten nøttete tolkninger av det knekkebrødsprø slaget?
Rett og slett normal dannelse av luftvirvler og damp fra noe såpass stort og raskt som et fly, spesielt tydelig ved høy luftfuktighet som på den tåkelagte flyplassen i videoen linket til over.

Skulle man ta mot til seg og se etter (og det finnes mange eksempler på dette), er det ikke akkurat vanskelig å se at det ikke kommer noe ut av flyet. Stripene dannes på utsiden fordi flyet påvirker temperatur og trykk til en form for hyperkondensering som følger luftvirvlene flyet skaper.

Det finnes en bra presentasjon, med bilder av dette her (dels hentet fra dem i linken i forrige avsnitt). 

Fra Steven Morris Aviation på Flickr.

Man trenger ikke lorgnett eller lupe for å se at dette ikke kommer fra store tanker eller dyser, men fra omtrent hvor som helst på flyet, fra foran på vingene til bakerst på haleroret. Stripene følger ikke av pilotens rutiner eller glemsel, men av lover for lufttrykk og kondensering.

Like lovmessig som tåkedannelsen fra konspirasjonssider på nettet.

Avskaff middelalderen!

I serien interessante teorier er vi denne gangen kommet til dem som hevder at den mørke middelalderen er en myte. Nei, dette gjelder ikke Dekodets og andres kamp mot mytene om middelalderens mørke. Temaet er ikke febrilske forsøk på å hvitevaske eller rosemale svarte flekker på kirkekartet.

Dette handler ikke om at den mørkeste delen av middelalderen ikke var så mørk. Det handler om at den aldri har eksistert.

Vi snakker kort sagt om fantomtids-hypotesen (phantom time) som tilsier at årene fra 614 til 911 aldri skjedde. De er diktet opp i ettertid.  Vi lever kort sagt i 1716.

Teorien ble først foreslått av tyskeren Heribert Illigi 1991 og er senere presentert på engelsk av Hans-Ulrich Niemitz.

En av dem som lener seg langt i retning av dette er Emmet Scott mot slutten av en bok som inntil da virket rimelig oppegående, men etterpå ikke fullt så mye.

Hvordan i all verden oppstod feildateringen?

Slik kan bare forklares med forfengelighet og forfalskninger. Den tysk-romerske keiser Otto III syntes det ville være kult å regjere i år 1000 og justerte kalenderen noen smuler, i kløktig allianse med krønikeskrivere som fikk godt betalt for å dikte opp en forhistorie. 

Hvordan kan så ellers oppegående folk tenke at en såpass vill hypotese stemmer?

Mye handler om mangelfull arkeologisk materiale. Hypotesen kan dermed få noen brikker i puslespillet til å gå opp ved å tolke at det lille man har som dateres til 600-tallet i realiteten tilhører 500-tallet (altså er feilaktig skjøvet frem i tid), og det som dateres til 7-800-tallet egentlig tilhører 900-tallet (altså er feilaktig skjøvet bakover i tid).

Noe synes også å handle om at man oppfatter det som underlig at det skal ha skjedd så lite av betydning i denne perioden. Selv om Emmet Scott er av dem som ikke burde ment det, når han samtidig argumenterer med det kulturelle sammenbruddet i kjølvannet av muslimske pirater.

Og så har man pussigheter som noen har funnet vanskelig å forklare. Som at pave Gregor XIII i 1582 fjernet 10 dager fra kalenderen for å ta inn skjevhetene som var oppstått siden Julius Cæsars kalender i 45 f.Kr.

Men å fjerne ti dager fører oss bare tilbake 1257 år, til 325 e.Kr. 

Nå er det ikke vanskelig å forklare en del av dette. Pavens reform handlet ikke om å rette opp kalenderen helt tilbake til Cæsar. Målet var å få den til å stemme med retningslinjene for dateringen av påsken, slik dette ble vedtatt på kirkemøtet i Nikea. Som var i år ... 325.

Teorien blir ikke mer troverdig av at den krever at det er en bløff at Harald Hårfagre har eksistert, for ikke å si Karl den Store, og alle islamske kalifer, kinesiske og bysantinske keisere, engelske konger og vikinghøvdinger i perioden.

Eller av at hverken Illegi eller Niemitz er arkeologer eller historikere.

Det er dermed ikke nødvendigvis en konspirasjon at den ikke er blitt omfavnet av forskere med relevant utdannelse.

Men det er litt skuffende ikke å kunne henvise til at vi tross alt lever i 1716.