Nordlands apostel

Selv om det er gått ti år siden Da Vinci-koden var spesielt hot (eller et hot som de sier i Sverige), er dette tydeligvis noe som fortsatt engasjerer. Ikke minst når NRK Nordland skal ha et innslag om Kristi Himmelfartsdag.

Og da er det bare å ringe en Ghostbuster skeptiker. Som kontakter en annen skeptiker, altså meg, som nok er noen smuler mindre skeptisk enn andre skeptikere på dette med himmelfart og oppstandelser og sånn.

Men ikke når det kommer til Dan Brown.

Siden jeg fikk tilsendt spørsmålene på forhånd, kladdet jeg ned noen svar jeg nesten brukte i programmet. Realiteten ble selvsagt bedre opptil flere steder, noe du kan høre her.

Eller du kan gå til manusavdelingen for radioteateret Nordlandssendingen.

INN:

I morgen er det Kristi Himmelfartsdag, og ifølge bibelhistoria var det på denne dagen at Jesus Kristus forlot vår jordiske verden og steg opp til himmelen. Etter at han døde på korset, ble han altså tatt ned og lagt i sin grav, før han sto opp fra de døde og for opp til himmelen. Det er slik vi kjenner historien.

- Bjørn Are Davidsen, du er til daglig sivilingeniør i Telenor, men du er også levende opptatt av historia om korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. Var det egentlig slik det skjedde som vi blir fortalt gjennom Bibelen?

Som med alle historiske tekster, må også disse vurderes kritisk. Det er hva historikere gjør og det som da er spennende, er at de faktisk ikke bare avviser alt i disse fortellingene. Det er bred enighet om at Jesus ble korsfestet og døde siden det hadde vært veldig pinlig å finne på noe sånt for en som skulle være Messias.

En norsk historiker (Per-Bjarne Ravnå) sier til og med at det er det eneste vi kan vite sikkert om Jesus. Det er nok litt overdrevet, siden det er mer vi kan vite ganske så sikkert, men viser at historikere ikke støtter at han overlevde korset.

Så er det selvsagt en annet sak når vi kommer til oppstandelsen og himmelfarten, siden de handler om mirakler som ikke er så lett å få til å passe med en historisk metode på tvers av livssyn. Dermed blir diskusjonen om det også en diskusjon om Guds eksistens osv. Mener man at Gud finnes, er det ikke umulig å argumentere for Jesu oppstandelse. Spennende nok, men ikke noe der det er like stor enighet som at Jesus ble korsfestet og døde.

- Men det er jo flere som stiller seg tvilende til det Bibelen forteller, og det er jo til og med de som mener at Jesus ble tatt ned fra korset og at han overlevde korsfestelsen, at han gifta seg med Maria Magdalena, fikk flere barn med henne og at han flytta til Sør Frankrike med sin familie der han levde "Herrens glade dager" og ble en gammel mann. Hva tenker du om det?

At dette er moderne oppspinn og konspirasjonsteorier som historikere ikke tar alvorlig. Det er basert på legender fra over tusen år etter Jesus og tilpasset enda mer i nyere tid. Man kan lage spennende romaner av sånt, men det er ikke historie.

- Hvordan oppstår slike teorier?

Det kan ligge mange behov bak sånne påstander og de oppstår ofte i alternativmiljøer som opposisjon til etablerte sannheter, gjerne for å markere at man sitter på store hemmeligheter. Mye handler om konspirasjonsteorier om hva myndighetene eller Vatikanet skjuler. Vi finner spor tilbake til 1700-tallet, men tanken om de store kirkelige konspirasjoner oppstod for alvor på 1800-tallet i religiøse miljøer i USA og England, særlig blant teosofer. Senere kom påstander om skjulte evangelier i Tibet osv. Alt dette som Vatikanet skal skjule som har vært en så stor industri siden 1980-tallet.

- Boka "Da Vinci- koden" til forfatteren Dan Brown har vel bidratt noe til disse spekulasjonene. Men Dan Brown bygger jo på det andre har kommet fram til. Ikke minst boka "Jakten på det hellige blod og den hellige gral". Hva tenker du om disse bøkene og det arbeidet som forfatterne her har gjort?

Ren nonsens basert på bløff og svindel og skepsis til Den katolske kirken. Denne personen som de baserer seg på i Hellig Blod Hellig Gral, den såkalte stormesteren av Sionsordenen, har innrømmet at det hele var fabrikkert av han og noen venner. Sionsordenen stammer ikke fra tempelriddere eller middelalderen, men ble stiftet på 1950-tallet for å kjempe mot høye husleiepriser.

- I hvor stor grad kan man feste lit til disse teoriene?

Ingen ting, om man er opptatt av seriøs historie.

- Det høres jo mer sannsynlig ut at han ble tatt ned fra korset og overlevde enn at han døde, sto opp igjen og for opp til himmelen? 

I utgangspunktet er det mest sannsynlig at folk forblir døde, men som nevnt er dette en diskusjon som også henger sammen med livssyn, Guds eksistens osv. Den kan ikke bare avfeies med at noe er mer sannsynlig enn annet, fordi hva man oppfatter som sannsynlig henger sammen med mange ting. En vill påstand kan høres mer sannsynlig ut enn en villere påstand, men beviser ikke at den er riktig. Vi må rett og slett gjøre en kritisk vurdering av kilder og se hvor de peker.

- Men kirka har jo hele tiden avvist disse teoriene. Og det er vel ikke så rart, for dette rokker jo ved mye av grunnlaget for den kristne tro?

Ja, kirken forholder seg lojalt til kildene og dens egen tradisjon. Så kan historikere på tvers av livssyn være kritiske til deler av dette, men det betyr ikke at de støtter Dan Brown.

- Vil vi noen gang få klarhet i hva som egentlig skjedde?

Som med all historie, er det vanskelig å få den hele og fulle sannhet. Det betyr ikke at det er umulig å si noe som helst. Det er derfor det er så viktig ikke å la seg rive med av konspirasjonsteorier, men se seriøst på hva historikere faktisk sier og være ærlig om at slike spørsmål også handler om livssyn.

UT:

- Takk til deg forfatter og sivilingeniør Bjørn Are Davidsen. 

Dermed slutt på radioteateret.

I noe som kalles real life dukket også opp spørsmål om det var lett for en sivilingeniør å tro på oppstandelser og himmelfart. Svaret var noe i retning av at dette ikke er verre enn at siden selv en sivilingeniør forstår at ikke alt handler om naturlover og teknologi, men om det finnes noe mer enn naturlover, kan man ikke felle forhåndsdommer, men må bruke hodet også på dette.

Fra Jesu tid, altså Den hellige gral

I serien "Vi har funnet gralen og det tilfeldigvis like ved der vi bor" er vi denne gangen kommet til Spania.

Flere enn TV2 kan melde at begeret har befunnet seg i basilikaen San Isidoro i León, nord i Spania, i tusen år.

I tre år har Margarita Torres og Jose Ortiza del Rio forsket på Den hellige gral og opphavet til begeret i León. I en ny bok, «The kings of the Grail», mener de å kunne bevise at begeret i León faktisk er den hellige gral.

Hvis man ser bort fra detaljer som at gralen aldri har eksistert, er dette avgjort ett av de mer plausible funnene.

Ikke minst fordi det

utsmykkede begeret har ifølge historikerne påviselig et indre beger som er fra Jesu tid. Ifølge arabiske dokumenter fra middelalderen ble begeret stjålet fra Jerusalem av muslimer som ga det til det kristne samfunnet i Egypt.

Noen århundrer senere, rundt år 1050, ble det sendt som en gave til Kong Fernando I av Castilla som takk for hjelp under en hungersnød. Det er da det opprinnelige begeret ble utsmykket med overdådige dekorasjoner.

 Men så er det altså slik at det ikke holder å datere noe til Jesu tid. At man finner trefliser fra rundt år 30, viser ikke at de er fra Jesu kors.

Slik jeg tar opp i Da Vinci dekodet er gralen en ganske sen legende. Vi snakker ikke om den opplagte, men tilfeldig sannhet at det har eksistert et beger som Jesus drakk av under hans siste måltid før korsfestelsen, men om at dette begeret skal ha vært brukt til å samle opp blodet hans før han døde.

Eller var det kanskje et fat? For dette er en historie som har bygget på seg fra 400-tallet og med ulike tradisjoner. 

Fatet Patène de Serpentine i Louvre er datert til rundt Jesu tid og må dermed være Den Hellige gral.

Alle fra så lenge etter Jesu tid at de ikke kan brukes som historisk kilde. 

Kort sagt synes historien om Gralen å være en blanding av keltiske og kristne forestillinger knyttet til hellige begre og katolsk nattverdsforståelse. Opprinnelig betyr uttrykket “gral” et fat eller “stor tallerken”, antagelig basert på det latinske “gradalis”. I den første gralsfortellingen, skrevet av Chrétien de Troyes rundt 1190, er da også gralen rett og slett et fat og omtales i ubestemt form som én gral. Dette kan knyttes til brødet i kirkens nattverdsfeiring.

Noen år senere er gralen beskrevet som et beger, mer bestemt det som Jesus brukte da han innstiftet nattverden. I følge legenden fra Nikodemusevangeliet på 400-tallet, samlet Josef av Arimatea opp Jesu blod i det samme begeret under korsfestelsen, men det tar likevel noe tid før et slikt beger dukker opp i gralsfortellingene. Interessant nok ser vi at Robert de Boron i Josef fra Arimatea, rundt år 1200, på mange måter gjenforteller Nikodemusevangeliet og starter med å fortelle at Josef samlet Jesu blod i samme fat som Jesus hadde brutt brødet i under nattverden. Det er ikke før med Wolfram von Eschenbach et stykke inn på 1200-tallet at gralen for alvor blir til et beger. 

Maria-begeret kan kanskje dateres til Jesu tid og må dermed være Den hellige gral.

Dermed er det flott av flere av medieoppslagene har fått med seg ganske mye av dette, ikke minst takket være Tom Egeland.

Samtidig er det nok noe drøyt å hevde at om gralen finnes "vil den være noe av det helligste for hele kristenheten". Det skal godt gjøres for et litterært produkt fra middelalderen som verken er med i trosbekjennelser eller liturgi, katekismer eller salmer. 

Selv om et funn sikkert hadde vært rimelig hellig for Spielberg og New Agere.

Så er det en uunngåelig ryggmargsrefleks, men ikke veldig forskningsorientert å henvise til tempelriddere, Dan Brown og Hellig Blod Hellig Gral og annet som altså ikke har noe å gjøre med ekte historie fra det første århundre, men med bløff og populærkultur fra de seneste par generasjonene. 

En nyere versjon av legenden forteller at tempelridderne hadde gralen, og at det finnes arvtagere etter denne ordenen som i dag vokter gralen.En annen versjon identifiserer gralen med et menneske og ikke en gjenstand. Den er særlig forbundet med Maria Magdalena, som ifølge legenden skal ha fått barn med Jesus. I boken «Hellig blod, hellig gral» forbindes gralen med de angivelige etterkommerne av Jesus. En annen versjon over samme tema er presentert i boken «Da Vinci-koden», der det er Maria Magdalena som identifiseres med gralen.

Men det er nok noe mer overraskende at dette viser at journalistene ikke har lest Da Vinci-koden.

Konspiratorisk krøll

Hvis det er ett område der virkeligheten overgår fantasien, er det hvilke konspirasjonsteorier noen kan få seg til å tro. Og grunnen er ikke at det mangler litteratur om dette, fra bøkene på øverste hylle, som Foucaults pendel, til de på laveste, som Da Vinci-koden.

Årsaken er i stedet at de færreste har antennene ute. Man lar seg rive med av halvsannheter og hele løgner. Blir fortellingen besnærende nok og bygger under mange nok av mine mistanker om militære, regjeringer og/eller nærmeste erkebiskop, sitter den i ryggmargen som en snylteveps.

Hvilket gjør at også svindlere kan la seg friste. Vi snakker da ikke bare om sprøytet som lå til grunn for Hellig Blod, Hellig Gral (og dermed Da Vinci-koden), men om direkte svindel.

Som tilfellet med den franske overklassefamilien som i følge Nettavisen ble "Hjernevasket til å gi fra seg 33 millioner". Siden dette begynte allerede i 1999 er familien muligens unnskyldt.

Det var mange nok, også blant norske journalister og avisanmeldere, som lot seg lure av Dan Browns tøv så sent som i 2004 - noen sikkert også enda senere.

På den annen side er det ikke lett å fri seg fra mistanken om at både svindler og svindlete kan ha lest litt vel mye i Hellig Blod, Hellig Gral. Det gjør ikke mistanken mindre at den svindlete familien ikke bare kan knyttes til Frankrike, men til Sør-Frankrike.

Tilly skal ha overbevist elleve medlemmer i de Vedrines-familien om at han var en hemmelig agent som jobbet for Nato, og representerte en eldgammel orden som bekjempet onde krefter.

Han anklages for å ha hjernevasket familiemedlemmene til å tro at de var ofre for et internasjonalt plott, og at han var den eneste som kunne redde dem.

Nå er dette med "hjernevask" antagelig bare en folkelig måte å si at man ble manipulert av en sjarmerende svindler, siden det ikke er noe hold i at hjernevask er mulig. Men det hjelper ikke om man er glattmunnet, hvis man ikke kan bygge opp under forestillinger om at det finnes konspirasjoner med forgreninger høyt oppe i maktens korridorer, eller muligens mer bestemt bakrom og bunkere.

Den tiltalte skal ha overbevist familien om at de var medlemmer av en eldgammel orden, «The Balance of the World», som kjempet mot ondskap.

Tilly ga seg ut for å være en hemmelig Nato-agent som jobbet for organisasjonen «Blue Light Foundation». Det ble sagt at organisasjonen hadde i oppdrag å beskytte ordenen «The Balance of the World», ifølge rettsdokumentene.

På samme måte som det kan være behov for å beskytte Nettavisens journalister og lesere mot naivitet. For det er ikke slik at høy utdannelse i seg selv hjelper mot svindel.

Til tross for at familien består av velutdannede individer med viktige jobber som gynekologer og industriherrer, så trodde de på ham.

Ikke minst er det ingen ting i utdannelsen eller jobbsituasjonen til verken gynekologer eller industriherrer som vaksinerer mot troen på konspirasjonsteorier. Dette er yrkesgrupper som mer enn de fleste vet at det foregår ting i det skjulte, i og utenfor prominente personers kontroll, og kan forstå behovet for hemmelighold og omgåelse av sannheten.

Det gikk som det måtte.

Familien solgte unna eiendom, aksjer, møbler og smykker til en verdi av 33 millioner kroner. Pengene ble gitt til Tilly, som angivelig skulle bruke dem til å bekjempe onde krefter.

Koblingen til Hellig Blod, Hellig Gral er forøvrig enda tydeligere hvis vi leser andre oppslag om saken, fra da den ble avslørt i 2009.

Mr Tilly's spell over the Védrines began to unravel in March. Charles-Henri de Védrines' wife, Christine, fled the group in Oxford and returned to France. She told police she had been beaten and kept in a darkened room. The ill-treatment, she said, was supposed to dredge from her unconscious the location of a "lost treasure" of the Knights Templar (the medieval order of chivalry suppressed as heretics by the French monarchy in 1307).

Ikke helt fritt for at det ringer noen bjeller her.

Det er også interessant at Tilly beskrives mindre som en svindler enn som en sektleder, hvilket faglig sett nok kan forsvares. Og som passer ganske så utmerket på mye av psykologien bak både Hellig Blod, Hellig Gral og Da Vinci-koden.

Hva sier så svindlerne til sitt forsvar?

Både Tilly og Gonzalez sier at den franske overklassefamilien ga bort pengene av egen fri vilje.

 Sikkert en nøtt for juristene å vurdere hvorvidt det er straffbart å lure noen som lar seg lure.

Gral og greier

Det er ikke uten en viss ... forventning at et nytt nummer av Alt om Historie og Vitenskap (som altså slår sammen "Det beste fra suksessbladene Historie og Illustrert Vitenskap") noteres i øyekroken.

Nummer 4/2011 har vært ute en stund, men har - fortjent nok - kommet i skyggen av andre begivenheter de seneste ukene. Vi skal likevel rydde førstesiden av bloggen i dag og muligens i morgen.

Hovedsaken i bladet er med store bokstaver at 10 FUNN UTGJØR ARKEOLOGIENS HELLIGE GRAL.

Og hva snakker vi om da? Jo, intet ringere enn

Paktens ark. Det hvite skip. Bibelens hellige gral. Djengis Kahns grav. Metropolis. Amelia Earharts fly.  Aristoteles' skrifter. El Dorado. Biblioteket i Alexandria. Nazistenes gullskatt

Noe av dette er vel lettere forståelig og da særlig for folk flest. Paktens ark har man jo hørt om, til og med sett film om. Djengis Kahn, El Dorado, Aristoteles og Alexandria er kjente og høres like forlokkende ut som "nazistenes gullskatt" (hva nå den er).

Og selv om "Det hvite skip" er komplett meningsløst for så godt som alle lesere av forsiden, høres det i hvert fall ut som et spennende objekt.

Men vi kommer altså ikke unna det rituelle *gni seg i øynene*-momentet. Mens man teoretisk kunne forvente at en rundspørring blant verdens arkeologer endte med noe i retning av at øverst på ønskelisten lå flere begravde byer a la Pompei, eller mer spor etter vikinger i Vinland eller en ny kinesisk keisergrav eller mer egyptiske arkiver, blander bladet kulturarv og kuriosia med arkeologi.

Dermed trekkes fram av alle ting en stumfilm fra 20-tallet (selv om det ikke er hvilken som helst stumfilm), et fly fra 30-tallet (selv om det ikke er hvilket som helst fly) og et ikke-eksisterende objekt (selv om det ikke er hvilket som helst objekt) som hva "arkeologien" (dette interessante dyret) setter aller høyest.

Men det blir enda bedre.

For forsiden omtaler altså noe som kalles "Bibelens hellige gral". Siden dette fromme objektet fra en middelalderlegende er noe opptil flere av oss har hørt om, enkelte har til og med skrevet en og annen setning om det i Da Vinci dekodet, var det med en viss nysgjerrighet at bladet ble åpnet på halvsiden om dette.

Og hva leser vi der om Bibelens hellige gral? Jo, oppslaget åpner med å si at "Den hellige gral omtales ikke i Bibelen".


Indiana Jones Holy Grail Paperclip Magnet Desk Accessory

  Tradisjonen med å lansere nyheter på forsiden og dementere dem inne i bladet er altså ikke begrenset til tabloidaviser.

Saken blir ikke bedre for Den hellige gral som arkeologiens hellige gral at den "først nevnes i skrifter fra middelalderen".

Det sies til og med rett ut at det er ingen sjanse for å finne det, siden et slik spesielt beger som skal ha samlet opp Jesu blod ved korsfestelsen etter alt å dømme ikke eksisterer.

Det er ikke omtalt før i legender fra mangfoldige hundre år etterpå og de mest kjente og detaljerte er fra 1100-tallet og senere.

Det er dermed ikke veldig underlig at det ikke utrustes store ekspedisjoner eller inviteres til å finansiere videre arkeologisk forskning på feltet.

Men Den hellige gral som Alt om Historie og Vitenskap har i kikkerten er nok en annen enn både middelalderens og arkeologiens. For dette handler som så ofte i slike blader ikke om å finne de mest seriøse, etterrettelige og balanserte vinklinger, men om oppmerksomhet og opplag.

Dermed er bladets hellige gral alt som kan fungere som trekkplaster og magnet, for ikke å si fluepapir, uavhengig av relevans eller realitet.

Og da er det godt å kunne lene seg til solid empiri på at Den hellige gral er blikkfangernes hellige gral.