Arketypisk

Bibelen er ikke bare øverst på bestselgerlistene, den når også høyt på besøkslistene.

Dette bør ikke overraske for en bok som er så betydelig i kulturhistorien. På samme måte som det ikke bør overraske at man ikke tar det så nøye om stoffet er positivt eller negativt.

Så er det dessverre også blitt slik at man heller ikke blir overrasket over hvor lite skeptiske man kan være i møte med påstander som at Noas ark er funnet - eller til overstadige vinklinger når noen har noe å selge.

Som når NRK skal presentere enda en nyhet om Noas ark:

Få historier fra Det gamle testamente har vel fascinert barn som historien om Noa i første Mosebok.

Noa, mannen som ble bedt av Gud om å bygge en ark, en båt for å ta med seg familien sin og to av alle dyr før syndfloden skulle rive med seg alt levende – Bibelen forteller at arken var 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy. (En norsk alen er 62,75 cm)

Og slik har historien vært, til nå.

Til tross for at dette til og med er uthevet av NRK selv, har historien altså ikke vært slik til nå. Og det handler ikke bare om at samme saken er presentert i Guardian i 2010 (og på nytt nå). Siden 1800-tallet er det funnet en rekke tekster om "syndfloden" (et uttrykk hentet fra det tyske Sündflut, opprinnelig Sintflut som betyr en veldig flom) fra ulike mesopotamske kilder som er langt eldre enn bibelmanuskriptene vi har.

Blant mye felles er å beskrive arken på andre måter enn Første Mosebok. Dette har vært så opplagt at det har vært brukt til å sannsynliggjøre at Bibelens fortelling i motsetning til disse andre er nærmere en historisk kjerne, siden den fremstiller en båtform som synes sjødyktig.

I Gilgamesh-eposet (først funnet i 1853) er arken like høy som lang som bred, en kube, eller altså terningform. Mens den som er beskrevet i Bibelen kan minne om en båt.

Dermed kan kreasjonistiske steder som Answers in Genesis skrive at

The dimensions of the Ark are convincing for two reasons: the proportions are like that of a modern cargo ship, and it is about as large as a wooden ship can be built. The cubit gives us a good indication of size. With the cubit’s measurement, we know that the Ark must have been at least 450 feet (137 m) long, 75 feet (23 m) wide, and 45 feet (14 m) high. In the Western world, wooden sailing ships never got much longer than about 330 feet (100 m), yet the ancient Greeks built vessels at least this size 2,000 years earlier. China built huge wooden ships in the 1400s that may have been as large as the Ark. The biblical Ark is one of the largest wooden ships of all time—a mid-sized cargo ship by today’s standards.

Det hadde kort sagt vært ... spennende med en debatt mellom de som hevder dette og de innen sjangeren ancient astronauts som så tidlig som i 1990 hevdet at heller ikke Noas ark var særlig sjødyktig og i stedet går inn for at den hadde sirkelform (eller saucer shape, selvsagt).

Noe som nå altså minner om oppdagelsen av forskeren NRK refererer til.

På British Museum i London står en mann med langt hvitt hår, og lang hvitt skjegg. Han minner mest om en slags krysning av professor Humlesnurr i fortellingene om Harry Potter og julenissen.

Han heter Irving Finkel, og er ekspert i arkeologi og assyriologi, som er læren om fortidens Assyria og Babylonia.

I hånden har han en bitte liten leirtavle, ikke større enn en vanlig mobiltelefon. Tavlen er 3700 år gammel, har 60 tekstlinjer på hver side – og gir helt ny innsikt i historien om Noa og arken.

– Den store overraskelsen, da var det som om hjertet mitt stoppet, var oppdagelsen av at det skulle bli en rund båt, forteller doktor Finkel til NRK.no

Ja, den gir vel omtrent like mye innsikt i historien som fortellingene om en terningformet ark.

Nå er Finkel likevel skeptisk til historien om arken, noe NRK vet å sette utropstegn ved.

Den detaljerte beskrivelsen av hvordan den runde arken skulle bygges presser selvsagt frem et sentral spørsmål – ble den bygget, ble instruksjonene fulgt?

– Nei, svarer doktor Irving Finkel kontant, jeg er 107 prosent (!) sikker på at den aldri ble bygget.

– Selv om tavlen er en svært nøyaktig mal, mener jeg den tilhørte en historieforteller. En som kom på kveldene og fortalte et nytt kapittel i en lengre historie om verden som skulle oversvømmes.

Nå kan man si mye om den logikken (og om mulige ekte oversvømmelser som kan ligge bak), men for Finkel er tavlen uansett ikke mer enn et manus brukt for å støtte en god fortelling.

Han kaller historien en myte på linje med sjøuhyret i Loch Ness, en historie som vil bli fortalt om og om igjen, uavhengig om det blir funnet beviser for historien eller ikke.

Uansett har den gitt en av de mest kjente bibelhistoriene et nytt lag, og en ny visualisering.

Hvorfor noen skulle bruke en rund båt til å visualisere en fortelling om en avlang båt, er ikke helt klart. Hvis det da ikke tilhører en historieforteller som kommer på kveldene med et nytt kapittel i en lengre historie om å få publikum.

Funnene til doktor Finkel har også gjort at filmselskap har produsert en dokumentar om arken. Filmen har premiere senere i år på britiske Channel 4, men skal distribueres til mange land, deriblant Norge.

At den kommer i bokform i morgen er heller ingen overraskelse som får hjerte til å stoppe.

Vin og vann

Som vi har vært inne på er det mangt man kunne håpe arkeologene oppdaget, men det er også enkelte ting vi er heller nølende til å tro at de kommer til å oppdage, som f.eks. Noas ark.

Skepsisen er vel ikke akkurat borte, men fikk seg nok et ørlite dask på baugen når det kommer fram at arkeologene snakker om å ha funnet Noas ... vingård.

Robert Mondavi may have been one of the best-known vineyard operators in recent years, but Noah was the first. This is often overlooked in the shadow of Noah’s deluge-defying ark accomplishment, but the Bible states very clearly in Genesis 9 that, after the ark ran aground in the mountains of Ararat, “Noah, a man of the soil, was the first to plant a vineyard” (Genesis 9:20), the wine from which unfortunately led to another of Noah’s more famous stories—of drunken exposure. And although many scholars would be tempted to dismiss claims of Noah’s original vineyard as lacking any historical merit, scientists are discovering evidence of ancient wine making in that very same region.

Nå er selvsagt ikke koblingen mer enn spill for mediagalleriet, men det er likevel litt fiffig å finne noe slik ikke mange mil unna det tyrkiske Ararat.

In a recent article in the Journal of Archaeological Science [Hans Barnard et al., “Chemical Evidence for Wine Production Around 4000 B.C.E. in the Late Chalcolithic Near Eastern Highlands,” Journal of Archaeological Science (2010],  archaeologists from a joint Armenian, American and Irish expedition announced the discovery of the earliest known wine-making operation in an Armenian cave near the southern border with Iran. This site, which lies about 60 miles from Turkey’s Mt. Ararat, the traditional site of the Biblical ark’s grounding, contained well-preserved ancient remains thanks to a dry, consistent temperature and a layer of sheep dung in the cave that formed a protective layer over the artifacts and organic remains.

I stedet for å spekulere over om vinklingen kan ha noen sammenheng med et behov for mer midler til å fortsette utgravningene, istemmer vi heller en aldri så liten sang som altså ikke bare handler om "sommeren" 2011.

En fremføring finnes ved å klikke på overskriften.

                  Wine and Water  

Old Noah he had an ostrich farm and fowls on the largest scale,
He ate his egg with a ladle in an egg-cup big as a pail,
And the soup he took was Elephant Soup and the fish he took was Whale,
But they all were small to the cellar he took when he set out to sail,
And Noah he often said to his wife when he sat down to dine,
"I don't care where the water goes if it doesn't get into the wine."

The cataract of the cliff of heaven fell blinding off the brink
As if it would wash the stars away as suds go down a sink,
The seven heavens came roaring down for the throats of hell to drink,
And Noah he cocked his eye and said, "It looks like rain, I think,
The water has drowned the Matterhorn as deep as a Mendip mine,
But I don't care where the water goes if it doesn't get into the wine."

But Noah he sinned, and we have sinned; on tipsy feet we trod,
Till a great big black teetotaller was sent to us for a rod,
And you can't get wine at a P.S.A., or chapel, or Eisteddfod,
For the Curse of Water has come again because of the wrath of God,
And water is on the Bishop's board and the Higher Thinker's shrine,
But I don't care where the water goes if it doesn't get into the wine.

G.K. Chesterton, The Flying Inn, 1914,

Noas ark - eller noe

Siden det i overmot ble antydet for noen uker siden at temaet kunne behandles mer, stikkes hodet over vannet og nikkes i retning av hit.

Da bløffen ble avslørt

Siden enkelte nyhetskanaler nevner ett og annet om funnet av Noas ark, er det vel bare å melde at dette selvsagt er ren bløff, slik f.eks. PaleoBabble melder.

Det er ingen andre enn noe omdiskuterte Randall Price som er blitt lurt, slik en av hans studenter melder.

I was the archaeologist with the Chinese expedition in the summer of 2008 and was given photos of what they now are reporting to be the inside of the Ark. I and my partners invested $100,000 in this expedition (described below) which they have retained, despite their promise and our requests to return it, since it was not used for the expedition. The information given below is my opinion based on what I have seen and heard (from others who claim to have been eyewitnesses or know the exact details).

To make a long story short: this is all reported to be a fake. The photos were reputed to have been taken off site near the Black Sea, but the film footage the Chinese now have was shot on location on Mt. Ararat. In the late summer of 2008 ten Kurdish workers hired by Parasut, the guide used by the Chinese, are said to have planted large wood beams taken from an old structure in the Black Sea area (where the photos were originally taken) at the Mt. Ararat site. In the winter of 2008 a Chinese climber taken by Parasut’s men to the site saw the wood, but couldn’t get inside because of the severe weather conditions. During the summer of 2009 more wood was planted inside a cave at the site. The Chinese team went in the late summer of 2009 (I was there at the time and knew about the hoax) and was shown the cave with the wood and made their film. As I said, I have the photos of the inside of the so-called Ark (that show cobwebs in the corners of rafters – something just not possible in these conditions) and our Kurdish partner in Dogubabyazit (the village at the foot of Mt. Ararat) has all of the facts about the location, the men who planted the wood, and even the truck that transported it.

Her er det sikkert mye moral å melde, men jeg tror den er så opplagt at det bare er  lene seg tilbake.