Gral og greier

Det er ikke uten en viss ... forventning at et nytt nummer av Alt om Historie og Vitenskap (som altså slår sammen "Det beste fra suksessbladene Historie og Illustrert Vitenskap") noteres i øyekroken.

Nummer 4/2011 har vært ute en stund, men har - fortjent nok - kommet i skyggen av andre begivenheter de seneste ukene. Vi skal likevel rydde førstesiden av bloggen i dag og muligens i morgen.

Hovedsaken i bladet er med store bokstaver at 10 FUNN UTGJØR ARKEOLOGIENS HELLIGE GRAL.

Og hva snakker vi om da? Jo, intet ringere enn

Paktens ark. Det hvite skip. Bibelens hellige gral. Djengis Kahns grav. Metropolis. Amelia Earharts fly.  Aristoteles' skrifter. El Dorado. Biblioteket i Alexandria. Nazistenes gullskatt

Noe av dette er vel lettere forståelig og da særlig for folk flest. Paktens ark har man jo hørt om, til og med sett film om. Djengis Kahn, El Dorado, Aristoteles og Alexandria er kjente og høres like forlokkende ut som "nazistenes gullskatt" (hva nå den er).

Og selv om "Det hvite skip" er komplett meningsløst for så godt som alle lesere av forsiden, høres det i hvert fall ut som et spennende objekt.

Men vi kommer altså ikke unna det rituelle *gni seg i øynene*-momentet. Mens man teoretisk kunne forvente at en rundspørring blant verdens arkeologer endte med noe i retning av at øverst på ønskelisten lå flere begravde byer a la Pompei, eller mer spor etter vikinger i Vinland eller en ny kinesisk keisergrav eller mer egyptiske arkiver, blander bladet kulturarv og kuriosia med arkeologi.

Dermed trekkes fram av alle ting en stumfilm fra 20-tallet (selv om det ikke er hvilken som helst stumfilm), et fly fra 30-tallet (selv om det ikke er hvilket som helst fly) og et ikke-eksisterende objekt (selv om det ikke er hvilket som helst objekt) som hva "arkeologien" (dette interessante dyret) setter aller høyest.

Men det blir enda bedre.

For forsiden omtaler altså noe som kalles "Bibelens hellige gral". Siden dette fromme objektet fra en middelalderlegende er noe opptil flere av oss har hørt om, enkelte har til og med skrevet en og annen setning om det i Da Vinci dekodet, var det med en viss nysgjerrighet at bladet ble åpnet på halvsiden om dette.

Og hva leser vi der om Bibelens hellige gral? Jo, oppslaget åpner med å si at "Den hellige gral omtales ikke i Bibelen".


Indiana Jones Holy Grail Paperclip Magnet Desk Accessory

  Tradisjonen med å lansere nyheter på forsiden og dementere dem inne i bladet er altså ikke begrenset til tabloidaviser.

Saken blir ikke bedre for Den hellige gral som arkeologiens hellige gral at den "først nevnes i skrifter fra middelalderen".

Det sies til og med rett ut at det er ingen sjanse for å finne det, siden et slik spesielt beger som skal ha samlet opp Jesu blod ved korsfestelsen etter alt å dømme ikke eksisterer.

Det er ikke omtalt før i legender fra mangfoldige hundre år etterpå og de mest kjente og detaljerte er fra 1100-tallet og senere.

Det er dermed ikke veldig underlig at det ikke utrustes store ekspedisjoner eller inviteres til å finansiere videre arkeologisk forskning på feltet.

Men Den hellige gral som Alt om Historie og Vitenskap har i kikkerten er nok en annen enn både middelalderens og arkeologiens. For dette handler som så ofte i slike blader ikke om å finne de mest seriøse, etterrettelige og balanserte vinklinger, men om oppmerksomhet og opplag.

Dermed er bladets hellige gral alt som kan fungere som trekkplaster og magnet, for ikke å si fluepapir, uavhengig av relevans eller realitet.

Og da er det godt å kunne lene seg til solid empiri på at Den hellige gral er blikkfangernes hellige gral.