Tull om tall

Som lesere av denne bloggen kan ha merket seg langt der ute i øyekroken er det med noe blandede følelser jeg følger med på populærvitenskap.

På den ene siden roper jeg og fjellene selv høyt hurra for alt som kan styrke kunnskap og interesse for vitenskap, enten vi snakker arkeologi eller astronomi, historie eller humaniora, matematikk eller medisin.

På den andre siden stusser jeg over hvorfor det på død og liv og harde møkka skal være så viktig å sparke paven eller protestanter anekdotisk på skinnleggen for deres angivelige frykt for vitenskapen.

Spesielt når dette i 97 av 100 tilfeller (bruker her det dekadiske systemet) ikke bare er feil, men lettpåviselige feil.

Og vi snakker ikke unntak, men regelen. Enten det er blader som Illustrert Vitenskap, populære radioprogrammer som Mytekalenderen eller bredt anlagte TV-serier, kommer vi ikke unna at en eller flere myter presenteres som krydder (programmet må jo få fram smilet) eller kritikk (vi kan jo ikke underslå alvoret).

For det mangler ikke akkurat anekdoter om Kirkens innbitte innbilte kamp mot vitenskapen.

Men det er nå en gang slik at anekdotiske bevis ikke kan brukes til annet enn å vise hvilke anekdoter man har hørt. Verdien økes ikke når det viser seg at de er feil.

Dermed var det dessverre som ventet når NRK i en ellers lovende (og ikke minst engasjerende) serie om matematikk, nærmere bestemt andre episode av Siffer, i går kunne fortelle at paven oppfattet titallsystemet som "djevelens verk".
 
Så da er vi tilbake til det gode gamle spørsmålet om hvorfor selv såpass oppegående mennesker som programleder og redaksjon ikke kommer på å etterprøve denne type påstander. Og svaret er vel mer banalt enn banebrytende - man har et slik syn på fortiden, og ikke minst paven, at dette er akkurat som man kan forvente i denne huff av meg så mørke middelalderen.

Nå har jeg i Dekodets gode gamle tradisjon sendt en hyggelig mail til programleder Jo Røislien som kan fortelle at det er andre i redaksjonen som har jobbet med dette, og han skal spørre med dem.

Mens vi venter på at de ansvarlige skal oppgi historiske kilder (og der holder jeg vel ikke akkurat pusten) er det vanskelig å forstå dette som noe annet enn den gamle gode myten om at kirken forbød tallet 0.

En myte som er morsom nok, men har den ørlille haken at den ikke stemmer med kjente kilder.

Som jeg skrev i omtalte mail finnes den forøvrig ukritisk gjengitt i bøker som førsteutgaven av 1491- New Revelations of the Americas Before Columbus av Charles C. Mann, Knopf 2005 (rettet opp i paperbackutgaven), Lost Discoveries av Dick Teresi, The Nothing That Is - A Natural History of Zero av Robert Kaplan, Penguin, 1999, og Charles Seifes Zero: The Biography of a Dangerous Idea, Penguin, 2000.

Altså rimelig seriøse skribenter på rimelig seriøse forlag.

Det som hevdes er noe i retning av at kirken fryktet nihilismen og tomheten tallet null skal ha representert. Konklusjonen forstyrres ikke av at dette er et lite dokumentert perspektiv i samtidige skrifter, eller at det er vanskelig å knytte det til annet enn at Aristoteles mente at naturen avskyr vakuum, altså at et helt tomt rom er umulig i naturen.

Noe som har sånn ca. null å gjøre med sifferet null i et titallsystem.

Myten synes å ha oppstått dels fordi enkelte banklaug innførte stramme regler siden regnskapsførerne brukte kuleramme og at null ikke lot seg representere så lett der (altså profesjonskamp, ikke teologi).

Muligens trekker noen i dag slutninger fra motstand mot å bruke arabisk skrift i vesten – og forlenger dette til et teologisk oppgjør med arabertall. I Firenze ble arabertall forbudt av bankene i 1299, fordi 0 fort kunne forfalskes til 6 eller 9 (vi snakker fjærpenn her).

Av en eller annen grunn nevnes ikke at sifferet null ble brukt uten problemer av pave Sylvester II rundt år 1000 eller at arabertall ble vanlig i Europa allerede på 1300-tallet.

På den annen side kan man møte motsatt effekt. For i noen anekdoter er det rett og slett slik at kirken i Europa la for mye vekt på titallssystemet. Dermed kan man stadig høre om alment oppstyr og tilløp til panikk ved inngangen til år 1000, siden man trodde jorden skulle gå under i et så symbolsk år.

Det vanker premie til en god populærvitenskapelig forklaring på hvorfor noen skulle bry seg om år 1000 i en periode der man ikke bare lot være å bruke titallsystemet, men i følge NRK så det som djevelens verk.

Noe vi får håpe ingen begynner å oppfatte populærvitenskap som.

Edit 26.6.2021: Rettet fra Sylvester I til Sylvester II. Beklager tellefeilen.