søndag 28. september 2008

Nye minner

Takk til Vårt Land som nå endelig har begynt å belyse temaet som vi diskuterte her.

Noen utdrag, først fra Asbjørn Dyrendal, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU.
Hvis man blir kjent med minner om traumer for første gang etter terapi, bør det ringe en varselklokke, mener Asbjørn Dyrendal, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU.

– Det betyr ikke at minnene må være gale, men jeg mener de har kommet fram på en mindre pålitelig måte, sier han.

Dyrendal er svært kritisk til tankene om dissosiasjon, eller avspalting av minner, og synes ikke det virker som norske psykologer er kritiske nok til at terapi kan få fram falske minner.
Tvert i mot har nok dette vært så lite fremme i debatten i den seneste tiden, at det er vanskelig å konkludere med annet enn at media har vært relativt ukjente med problemstillingen.

Men dette er altså er ganske så farlig terreng, med atskillige grøfter og udetonerte granater. Psykologen Tim Brennen legger dermed ikke så mye i mellom.
Det er lite forskning som beviser ideen om at man kan glemme traumer i en lengre periode, og så begynne å huske dem, påpeker Tim Brennen. Han er professor i psykologi med hukommelse som spesialfelt, og har også vært sakkyndig i krigsforbryterrettssaken som har gått i Oslo tingrett i det siste.

Brennen viser til saker i USA tidlig på 1990-tallet der særlig unge kvinner etter terapi fortalte at de hadde gjenvunnet minner om grusomme ting de hadde glemt i flere år. Flere forskere mente dette var usannsynlig, men hadde lite forskning å slå i bordet med.

Seinere har temaet vært ekstremt betent, etter at fedre har blitt dømt for voldtekt av egne døtre på grunnlag av slike «recovered memories». Forskerne har vært mer opptatt av denne problematikken de siste 10-20 årene.

Brennen understreker at det er dokumentert at det er mulig å skape falske minner under forhold som ligner det terapeutiske, for eksempel der personer blir oppmuntret til å tenke på episoder som kan ha skjedd, og blir fortalt at de faktisk har skjedd.

– Jeg sier ikke at alle terapeuter gjør dette, og heller ikke at seksuelle overgrep i barndommen ikke forekommer, for det gjør det og det er helt forferdelig, presiserer han.
Dessverre er det nettopp dette siste som gjør temaet både betent og vanskelig.

Når noe rører ved så sterke følelser som anklager om overgrep, der det mange ganger skal mye til for at ofre tør å stå fram overfor autoritetspersoner, er det ikke underlig om innvendinger mot realiteten i "nye minner" blir møtt med vantro og motvilje.

Kanskje er det også grunnen til at Vårt Land unnlater å nevne en aktuell sak som berører dette.

5 kommentarer :

Ingar T. Hauge sa...

Ikke uventet er en viss sak av aktualitet hyppig diskutert her på haugen. Ikke uventet er de fleste kritiske til Vårt Land, som våger å stille spørsmålstegn ved NLM og sette NLM i dårlig lys. En slik organisasjonslydighet kjenner jeg meg ikke mye igjen i, og den skremmer meg.

Bjørn Are sa...

Her er det vel føst og fremst NLM som har klart å sette seg selv i et dårlig lys...

Ankepunktet mot VL bør ikke være at man beskriver interne stridigheter i en organisasjon, men at man overser elefanten i rommet.

Arnfinn Pettersen sa...

Ingar: Her må jeg si meg helt enig med BAD. NLM har gjor en på en rekke måter udugelig jobb, både på det ideologiske, det moralske og det organisatoriske nivå.

Jeg må tilstå at jeg er dypt overrasket over at generalsekretæren sitter ennå, særlig etter sitt siste utfall mot eget styre. Han burde gått allerede da styret overprøvde ham, hvis det faktisk er slik at han er så dypt uenig i avgjørelsen som han hevder. Styret på sin side, burde utvist en smule større grad av konsekvens i sine vurderinger.

Det er med andre ord ingen grunn til å være tilfreds med NLMs innsats. På den annen side HAR Vårt Land gjort en mindre god jobb.

Bjørn Are sa...

Hovedpoenget her, slik jeg ser det, er at man aldri bør bruke "nye minner" til noe som helst, før det er grundig dokumentert at slikt kan ha noe for seg i et rimelig høyt antall av tilfellene.

Det holder ikke med betraktninger om "muligens", dette er såpass omdiskutert - faglig - at man rett og slett vise en ekstra stor varsomhet.

Selvsagt med forbehold og i ydmykhet overfor at det her kan finnes til nå ukjente faktorer som gjør at man har grunnlag for å overprøve normale faglige vurderinger av "nye minner".

Peter sa...

Ja, som psykologiprofessoren sier:

Professoren tror ikke slik terapi som skaper falske minner har stort omfang i Norge, men mener at alle terapeuter bør være oppmerksomme på at det kan forekomme.