Selv om enkelte av oss i perioder skulle ønske det var annerledes, er det ikke slik at TV-serier utelukkende er science fiction. Det finnes enkelte slengere også i andre sjangere. Dermed kan vi allerede nå røpe at minst halvparten av listen dessverre ikke kan knyttes til SF.
På den annen side finnes det flere sjangere som går hjem hos oss nerder. En av disse er krim. Skulle noen ta seg tid til å sjekke bokhyllene her i heimen (men så god tid er det få som har), ville man få bekreftet at det er krim og SF som fyller mest.
Men i påvente av den endelige dramatiseringen av Dickson Carr, må vi lete blant andre kandidater etter mistenkte til listen over TV-serienes ti på topp.
Av eldre TV-serier er det vel stort sett bare Columbo som har holdt seg mer enn sånn noenlunde (selv om vi har sans for alt fra The Persuaders til Sherlock Holmes). Serien er fortsatt både sjarmerende og sjenial, enten vi snakker om alle mislykkede perfekte forbrytelser, eller Columbo sin bil, hund og sigar. For ikke å si bekledning i møte med styrtrike snobber.
I det hele tatt, humre, humre.
Likevel er det til syvende og sist ikke denne som kommer med på listen. Eller alle mer eller mindre avatariske spin offs av CSI.
Skuer vi i den retningen, må det for øvrig innrømmes en klar forkjærlighet for Bones, selv om det vel så mye kan skyldes grepet å la nesten hele etterforskningsteamet være nerder. Det sikrer en like trofast seerkjerne som Krf's grunnfjell.
Saken blir ikke dårligere av at David Boreanaz som vanlig har en strålende rolle. Til og med som en av de ytterst få troverdige - og rimelig tillitsvekkende - kristne hovedpersonene i noen TV-serie. Det er ikke bare i Norge at noe slik er rimelig oppsiktsvekkende. Og dermed ikke omtales.
En serie som kunne vært høyt på Listen er Life on Mars, ikke minst hvis den hadde gått en sesong eller fire til. Det skyldes ikke bare at den er lagt til det berømte året 1973 (med andre ord høydepunktet for rockemusikkens utvikling). Grunnen er rett og slett at intrigene spiller på uvanlig mange strenger - spenningsmessig, psykologisk og sosialt. Oppfølgeren Ashes to Ashes kjører det hele videre på imponerende vis, selv om den foregår på 80-tallet (altså i et sort hull for rockemusikken).
Etter denne runden bør kandidaten som kommer øverst blant krimserier ikke være så vanskelig å gjette. The Wire har gitt sjangeren en sårt tiltrengt vitamininnsprøytning. I hvert fall hvis du synes det kan bli litt vel mange mord i biblioteket, kjemitimer og uklanderlig kledde FBI-agenter.
Nå må jeg på den annen side innrømme at jeg ikke har sett spesielt mange episoder av The Wire. Dermed er det en fare for at jeg kan ha latt meg forføre av hypen. Det er bare å innrømme at jeg får litt tvil når serier også anbefales i Dagsavisen. På den annen side er det kanskje større fare for at serien havner litt for lavt på listen.
Så her handler jeg i tro. Basert på rimelig gode grunner. Slikt skjer.
There is a season, turn, turn, turn…
for én dag siden
9 kommentarer :
Apropos; Life on Mars.
Har du snust på den amerikanske nyinnspelinga av serien? Eg har piloten liggjande, men har ikkje våga å sette den på enno.
Både Life on Mars og Ashes to Ashes vart instant classics her i Carcosa.
Ikke uventet!
Har ikke snust ordentlig på den amerikanske versjonen ennå, men O'Brien som sjef får meg jo til å logre.
Sort hull i rockemusikken?! Tror jeg har absolutt alt som ble spilt i dagens episode på STV1, fra We Are All Prostitutes til Jerusalem. Forøvrig føyer jo serien seg pent inn i 70-tallsnostalgibølgen med passende soundtrack, sammen med Heartbeat og The Rotter's Club.
Og hva er forresten galt med mord i biblioteker? Selv er jeg stor tilhenger av Britisk krim, men det jevne norske publikum er kanskje så amerikaniserte at Britisk kultur blir for eksotisk. For ikke å snakke om humoren.
Dessuten har jo Lewis attpåtil en prestestudent (Laurence Fox) i en av hovedrollene. Selv om jeg dog foretrekker hans kusine Emilia.
Heile castet frå piloten av amerikanske Life on Mars, bortsett frå hovudrolleinnehavar Jason O'Mara, har blitt skrota, inkludert Colm Meaney. Det nye castet inkluderer Harvey Keitel som Gene Hunt, Gretchen Mol som Anne, og Michael Imperioli (Christopher i Sopranos) som Ray. Episode ein med det nye castet har premiere 9. Oktober.
The Wire er verkeleg så god som alle vil ha det til. Dette er ganske unikt at ein serie (eller for den saks skuld ein film), og eg er også ein som får dårleg smak i munnen av at alle skryter eit verk opp i skyene, men eg tilrår deg å likevel ta ein nærmare kikk. Men kronologisk, sjølvsagt. Og ikkje rekne med å ha oversikt over kven som er kven før over halvvegs i fyrste sesong - det er ganske forvirrande i byrjinga. Sjølv har eg sesong to som klar favoritt, men der er eg faktisk ganske aleine, noko som også gjenspeglast i at dei frå sesong tre vender attende til formelen frå sesong ein, og held seg der. Den avsluttande sesong fem er også heilt genial.
Kvikt til Quick: Sesong 1 av The Wire har stått klar i hylla en stund og bare ventet på mørke høstkvelder.
Castet til den amerikanske utgaven av LoM høres ikke fullt så morsomt ut lenger, men det er kanskje noe med å slippe andre krefter til...
Geir: Postpunk-band med sans for ymse sjangerkoblinger har alltid vært spennende, men er vel ikke urtypisk for 80-tallsmusikken (jeg fulgte riktignok trofast XTC fra første vinyl).
I likhet med trubadurer, for ikke å si valg av Jerusalem som låttittel. Det er liksom litt 1973.
Krim har en liten plass i mitt TV-liv. Begrenser seg stort sett til noen CSI-episoder i ny og ne (særlig i sommer), samt litt britisk krim når anledningen byr seg. Ja, også Criminal Minds da. Men ingen av disse kan vel kunne karakteriseres blant topp 10-serier.
Jeg vil likevel holde frem et unntak fra regelen: CSI-dobbelepisoden Grave Danger. Quentin Tarantino står bak denne. Det burde vel si sitt:-)
Er forresten spent på fortsettelsen av denne blogserien din...:-)
Den kommer, den kommer. Den kommer.
Men var bortreist hele helgen og opptatt flere kvelder i forrige uke - og skal ha konfirmasjon førstkommende helg, så det kommer nok ikke mange flere hver dag fremover.
Legg inn en kommentar