Høstferie for døren om få timer.
Selv om vi denne gang har med opptil flere varianter av mobilt bredbånd, for ikke å si TV-serier på DVD, stappes nok også noen av de følgende bøker i sekken, sikkert sammen med flere (den evige optimist og alt det der):
Skaperkoden - Har modern naturvitenskap knekket den? av Oskar Skarsaune. Litt kort blading i går gir empirisk grunnlag for å si at boka holder vanlig Skarsaune-kvalitet, selv om den (som han sier i innledningen) nok er noe uferdig.
Men valget mellom å slippe en 80 % ferdig bok nå og en 100 % når han får tid om ti år, synes ganske klokt for de mer utålmodige av oss.
Når temaet i tillegg er blant mine favoritter - tro og vitenskap (evolusjon, Hawking, Dawkins, vitenskapshistorie, mytene om krigen mellom tro og vitenskap) - og forfatteren er en av Norges ledende teologiske tenkere, ikke uten truende tilløp til elegant og vittig penn, går nok denne unna i kveld.
A Biblical History of Israel - Provan, Long og Longman III (disse amerikanerne). Spennende bok fra en gjeng som på et rimelig faglig grunnlag avviser atskillig av de gammeltestamentlige minimalistenes underdrivelser. Har hatt denne liggende en stund, men tar sjansen på å hente den fram fra et av nattbordets midterste arkeologiske skikt. Eller litt over midten. Avhengig av perspektiv og hermenutikk.
Biggles - The authorized Biography av John Pearson. Hva passer bedre på høstfjellet, der himmelen går fra horisont til horisont, enn å lære den egentlige sannheten om den store flyverhelten Biggles?
For det viser seg, utrolig nok, at den godeste kaptein W.E. Jones nok overdrev på en del punkter. Og opptrådte litt vel diskret på andre.
Disse engelskmennene.
Mens vi snakker om engelskmenn og krig, er en annen bok ikke til å komme fra, Chesterton on War and Peace - Battling the Ideas and Movements That Led to Nazism and World War II, redigert av Michael W. Perry.
Sier seg selv at denne for enkelte av oss er en must. Og bør være det for alle som mener de har noe å si om Gilberts forhold til fascisme, nazisme og antisemittisme.
The Comanche Empire av Pekka Hämäläinen. Umulig å si nei til en så tykk bok om noen av de største krigere og mest ukjente imperialister verden har sett. Selv om den er umulig å rekke å lese.
Til gjengjeld har den gode illustrasjoner.
I likhet med Martin Gardners allerede omtalte bok om Chestertons fantastiske fiksjoner. Noen av GKC's stemningsmalende skisser foregriper som så ofte hos ham enkelte andre forfatteres monstrøse mareritt med noen tiår, særlig i ettertankens lys for de av oss med assosiasjonsorgan skrudd opp til 11.
Vi kommer tilbake til det, om De Gamle og scanneren tillater.
Shadow of the Lords av Simon Levack. Skulle det bli for voldsomt med bøkene over, er det heldigvis mulig å roe seg ned med azteker-krim. Levack er av de man lærer av, og som hjelper til å se verden gjennom noe andre øyne enn vestlige liberalister fra starten av det 21. århundre.
Jeg har alltid lurt på hva som ville skjedd hvis det ikke var 1500-talls spaniere som traff aztekerne, men velmenende og lettere kulturelativistiske Ny Tid-abonnenter. Tror ikke resultatet ville vært veldig forskjellig. Egentlig har jeg vel aldri lurt så mye.
Ja, det er stor stue på hytta. Og yngste har med seg venninne. Fruen bringer egne bøker til berget.
Og vi er ikke turdyr.
There is a season, turn, turn, turn…
for én dag siden
4 kommentarer :
God tur
Takk
Høres ut som idealferien for meg. Takker også for gode boktips; første og siste boka virket særlig interessante. Skarsaune er en jeg leser med glede.
Litt kortere ferie for mitt vedkommende, i tillegg til at jeg reiser til et sted jeg ikke er så ofte (hjem). Det betyr at det er mange folk å treffe, og lite tid til lesing og den slags. Men det får så være.
Dersom tid blir en luksusvare, håper jeg på å få gjort følgende:
*Lest The New Testament Environment av Eduard Lohse. Denne har jeg begynt på, men håper på å bli ferdig. Bibliotekbok fra Fjellhaug som jeg fant nokså interessant.
*Lest Tokens of Trust av Rowan Williams. Bursdagsgave fra teologbroderen.
*Spilt Final Fantasy IV til DS. Eller ihvertfall få begynt.
Også piano da, selvsagt.
Etter noen års lettere forvirring falt ett eller annet i meg til ro etter å ha lest Skarsaunes nyeste.
Enn så lenge.
Legg inn en kommentar