torsdag 4. september 2008

Verdens beste TV-serier - tiende plass

Før trofaste lesere rammes av for sterk discomgoogolation i mangel på umiddelbart tilgjengelige oppdateringer, kommer en ny oppdatering av selveste internettet.

Denne gang mer om TV-serier. For et spørsmål som kan gi gjenlyd på bane og buss, er hvilken serie som faktisk er best, eller i det minste mer verdt å bruke tid på enn mange andre.

Vi skal derfor bruke noen dager fremover til å telle ned, i følge det ærværdige seriescriptet å starte med tiende plass.

Selv om undertegnede har forlystet seg i sommer med enkelte episoder fra både den opprinnelige Flash Gordon-serien fra 1936 (severdig), for ikke å si Tarzan (1935, seermulig), Mandrake (1939, brukbar), Phantom (1943, ubrukbar) og Terry and the Pirates (1940, pinlig) - i det hele tatt er det utrolig hvor ofte gode ideer fra bøker og tegneserier skusles bort i filmer og TV-serier - må det innrømmes at serier fra noe særlig før 1990 ikke helt treffer målgruppen meg.

Tiende plassen gikk til om ikke vårt siste håp, så ihvertfall serien som i stor grad ga både seere og produksjonsselskaper tilbake troen på at det var mulig å lage god science fiction for rimelig voksne.

Vi snakker med andre ord om J. Michael Straczynski sitt mesterverk Babylon 5.

Hadde ikke sesong 4 blitt mye av et kappløp med plottet for å komme i mål, da Prime Time Entertainment-nettverket var i trøbbel og en femte sesong lenge syntes tvilsom, ville den garantert havnet i en høyere bane.

Som den nå ser ut er dette fortsatt en av de aller mest storslagne og gripende TV-serier. Ikke minst bryter den ned fordommer om pappaktige personskildringer i science fiction. Det er få som ikke blir betatt av, eller adrenalinsint på, atskillige i galleriet av gærninger og genier man møter i Babylon 5.

Skulle noen (enten det nå skyldes dype hemmeligheter i fortiden eller ei) ikke like science fiction som sådan, eller i det minste ha en sunn og solid skepsis til alt som omfatter fremtid og fremmede planeter, er et besøk på romstasjonen Babylon 5 avgjort en måte å avlære noen fordommer.

16 kommentarer :

Ingar T. Hauge sa...

Hva (eller på hebr.: ma)?!? Finnes Mandrake som TV-serie? Og jeg som bare forbinner fyren som en semigod biserie i Fantomet? Jaja, mye man kan lære.

Dette er en blogserie jeg kommer til å følge med spenning. Og, bare så det er sagt, jeg håper inderlig at Firefly havner på lista di.

Bjørn Are sa...

Litt avhengig av hva du mener med å havne på lista, vil du ikke bli skuffet.

Selv om filmen er bedre.

Bjørn Are sa...

Ellers var Mandrake opprinnelig en langt bedre serie enn det som har vært vist i Fantomet, ihvertfall i det siste.

Og bedre enn TV-serien.

Geir A sa...

Som den observante leser vil legge merke til, finnes det en rød tråd gjennom både Babylon 5, Fantomet, den tidligere ofte omtalte serien Doctor Who samt flere andre mer seriøse temaer i denne bloggen. En rød tråd som nøster opp hele den konspiratoriske agendaen til blogforfatteren, som jeg vil avsløre i min nye bok «“Dekodet” Dekodet» som kommer på Kolofon Forlag i løpet av året. I mellomtiden lar jeg leserne får spekulere fritt, siden all PR jo som kjent er god PR.

Bjørn Are sa...

Pass deg nå, før Skyggene får beskjed.

Ragnar Mogård Bergem sa...

Prøver meg med å dekode dekodet til binære tall:

01100100011001010110101101101111011
001000110010101110100

Men kommer liksom ikke så mye lengre..

Når det gjelder firefly ga jeg opp etter en episode da det rett og slett ble litt... *host* kjedelig *host*. Ja, jeg vet det er urutinert å gi opp etter en episode, men det var uansett reaksjonen min.

Ellers blir min unghet synlig til det pinlige når jeg må innrømme at jeg var for ung til å forstå at Babylon 5 var en god serie da TV2 sendte den.

Bjørn Are sa...

Din pinlige unghet er synlig her, ja.

Når det gjelder i hilken grad Firefly havner på lista, er det hele som nevnt, litt avhengig av hva men mener med å havne på den.

Sterkt urutinert å stoppe etter én episode, særlig i betraktning at du sikkert visste hvem som var mannen bak.

Geir A sa...

Firefly er intelligent underholdning, men neppe blant verdens ti beste serier. Dessuten passer den ikke inn i konspirasjonsteorien min. Alien derimot...

Bjørn Are sa...

At den kjente TV-serien Alien passer teorien din, var ingen bombe.

Ingar T. Hauge sa...

Alien kan vel strengt tatt ikke klassifiseres som en tv-serie (med mindre du har en av disse to i tankene)?

Urutinert å gi opp Firefly etter én episode. Særlig fordi den serien tar seg god tid til karakterbygging. Det er vel en av tingene jeg liker med serien, den haster seg ikke fremover samtidig som det er progresjon (i motsetning til f.eks. animeserien Naruto).

Så ja, jeg venter i spenning på hvilken posisjon Firefly vil få på din rangeringsliste. Håper selvsagt på et godt resultat.

Mad Mullah Hastur sa...

Mmmm... Babylon 5... finaste serien altså. Eit høgdepunkt i min skribentkarriere var å intervjue Mira Furlan som spelte Delenn...

Og tenkje seg til at eg trudde det var ein idiotserie då eg kanalsurfa innom ein episode av andre sesong då eg var i statane. Takk og pris for at eg gav den ein ny sjanse då den byrja på TV2 nokre få månadar seinare.

Eg vil ha meeeeeir!

Geir A sa...

Teorien omhandler som eksplisitt nevnt over også andre temaer enn tv-serier. Forøvrig siktet jeg ikke til Ridley Scotts opus fra 1979 men serien som helhet – nærmere bestemt slutten av Alien 3 og starten av Alien Resurrection.

Og med dette burde katten ubønnhørlig være sluppet ut av sekken.

Bjørn Are sa...

Flott, jeg liker katter.

Geir A sa...

Det samme gjør også Blofeld, uten sammenlikning forøvrig.

Men fellesnevneren mellom Commander Sheridan, Doctor Who, Ellen Ripley og Jesus er selvfølgelig at alle har dødd og siden gjenoppstått, enkelte opptil flere ganger. Det samme gjelder også for Fantomet, selv om det her skjer i mer overført betydning. Hvordan jeg skal få Keith Emerson til å passe inn i teorien er foreløpig uklart, dersom det da ikke er snakk om et visst håp om at progrocken vil vekkes til live igjen.

Så hvorfor dette stadig tilbakevendende temaet? Kan det være skjult propaganda for en organisasjon hvor død og gjenfødelse er et sentralt punkt i initiasjonsritene? Er hele denne bloggen egentlig kun et skalkeskjul for Frimurerlosjen? Følg med i neste episode for ytterligere avsløringer.

Bjørn Are sa...

Ah, nå står jeg her avslørt.

Når til og med det seneste albumet med Keith kommer ut i Europa om et par uker (jeg har hørt en kopi av den japanske utgaven, wow og wonder, stjerner og eplepai) viser en gjenoppstandelse av de sjeldne, er alt håp ute for konspirasjonen.

Hva vil skje nå?

Ingar T. Hauge sa...

Mjau!

Parallellen mellom Ellen Ripley og Fantomet har jeg aldri tenkt på. Egentlig merkelig, siden begge dør og gjenoppstår, men bare i abstrakt forstand (ikke sikkert du er enig Geir, men en klone er og blir for meg en klone).

Minner meg på at jeg kanskje burde ta en titt på Alien³ og Alien Resurrection, kompisen min hadde bare de to første. Antar det bare er like greit å styre unna AVP.