Richard Wright, et av de originale medlemmene i Pink Floyd, måtte gi tapt for kreften i dag, 65 år gammel.
Med ham er en av rockens største tonsettere gått bort.
Wright visste at han ikke nådde opp til en Emerson, eller en gang Wakeman, på tangentene, men som lydmaler og stemningsskaper var han unik. Noen ganger også ganske så skjellsettende.
Det han var med på, særlig på 70-tallet, ruver - for ikke å si ruler.
Etter gjenforeningskonserten i fjor, håpet jeg at Pink Floyd var i ferd med å komme tilbake sammen igjen, men slik skulle det altså ikke gå.
Og grunnen viser det seg nå, var dessverre ikke bare sterke personligheter, politisk uenighet og Roger Waters sin skrantende stemme.
Det begynner å bli mange av de gode gamle bandene (og forsåvidt av de dårlige) med medlemmer som nærmer seg 70. Vi kan nok komme til å miste mange flere de nærmeste årene. Ticking away og alt det der.
Vi får bare håpe på at vi andre til sist blir funnet verdige til å oppleve the Great Gig In The Sky.
Mark Twain On The Dictatorship Of Health
for 8 timer siden
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar