Agurktid for argumenter mot Jesus

Hvis det er én gruppe som ikke tar ferie, så er det konspirasjonstenkere. Og hvis det er én gjeng blant disse som heller ikke sover bort sommernatten, så er det den som hevder at Jesus ikke har eksistert.

Og skulle de likevel gjøre minst én av delene, mangler det ikke folk som sprer gamle linker. 

Dermed er det bare å feste de sedvanlige putene i taket i møte med tilsynelatende besnærende argumenter som glir rett inn i opptil flere ateist- og alternativmiljøer. At påstandene ikke holder vann, teksten er formulert svært misvisende og uten støtte fra normal historieforskning, spiller liten rolle. 

Ikke aner man noe om det, ikke bryr man seg. For det spiller selvsagt egentlig ingen rolle om Jesus har eksistert (man er jo selvsagt helt nøytral på dette feltet) og dessuten er argumentene så knakende gode at det må kreve noe i nærheten av overnaturlige anstrengelser å svare på dem.

Mens man ikke ser at det de i stedet gjør, er å etablere en modellmakt som det krever noen smuler anstrengelse å tenke seg ut av. Altså ikke noe for ... skeptiske ateister.

En av linkene som spres i sommer er denne med Fem grunner til å mistenke at Jesus aldri har eksistert.

Hvem som har skrevet dette? En historiker? En religionsviter?

En med inngående kjennskap til gresk eller arameisk? En professor i ett eller annet ikke altfor lite relevant fag?

Noen fra et rimelig livssynsnøytralt og normalvitenskapelig orientert miljø?

Ikke helt. Vi snakker om Valerie Tarico, en ... psykolog som skriver for ... Alternet, et nettsted med alternative vinkler på det meste. Ikke minst på kristen tro eller mer presist på omtrent hva som helst av vanlige oppfatninger blant konservative kristne i USA:

Som at Jesus har eksistert.

Et kjennetegn på slike artikler er at man er dårlig kjent med forskning. Dermed fremstiller Tarico  sære og ofte ikke-faglige tanker som om det skulle være mainstream på universitetene. 

Most antiquities scholars think that the New Testament gospels are “mythologized history.” In other words, based on the evidence available they think that around the start of the first century a controversial Jewish rabbi named Yeshua ben Yosef gathered a following and his life and teachings provided the seed that grew into Christianity. At the same time, these scholars acknowledge that many Bible stories like the virgin birth, miracles, resurrection, and women at the tomb borrow and rework mythic themes that were common in the Ancient Near East, much the way that screenwriters base new movies on old familiar tropes or plot elements. In this view, a “historical Jesus” became mythologized.

Ja, siden Det nye testamentet fremstiller Jesus som en som kan snakke med Gud, gjøre mirakler og ble reist opp fra de døde, er det ikke til å unngå at "Most antiquities scholars" - uansett livssyn - forsøker å forklare dette uten å lene seg mot overnaturlige premisser..

Men det betyr ikke at de mener påskefortellingene er basert på gamle mytiske temaer fra Midtøsten. Dette er noe vi primært finner hos nymotens esoterikere, uten fagbakgrunn eller forståelse for de opplagte jødiske motivene  bak den kristne påskefortellingen.

Tarico er ikke mindre misvisende når hun skriver at

The notion that Jesus never existed is a minority position.  Of course it is! says David Fitzgerald, the author of Nailed: Ten Christian Myths That Show Jesus Never Existed at All.  Fitzgerald points out that for centuries all serious scholars of Christianity were Christians themselves, and modern secular scholars lean heavily on the groundwork that they laid in collecting, preserving, and analyzing ancient texts.  Even today most secular scholars come out of a religious background, and many operate by default under historical presumptions of their former faith.

Nei, oppfatningen at Jesus ikke eksisterte er ikke en "minoritetsposisjon" blant forskere. Den er så godt som ikke-eksisterende hos andre enn en halv håndfull ateistiske aktivister. Dermed er det forståelig at hun sammen med Fitzgerald må koke opp en forklaring på hvorfor forskere av alle livssyn er så enige om at Jesus har eksistert. 

Grunnen er altså ikke at de bruker normale fagmetoder, men at de egentlig er frafalne kristne som ikke har våget å ta steget like langt ut som noe så nøytralt som ateistiske aktivister.

Hva så når Tarico forlater metaplanet og blir mer konkret? Blir artikkelen bedre?

Nei, den blir verre.

1. No first century secular evidence whatsoever exists to support the actuality of Yeshua ben Yosef.

Hun siterer Bart Ehrman til støtte for at dette tyder på at Jesus ikke har eksistert. Mens Ehrman altså formulerer seg som han gjør, for å vise hvordan forskere tenker og at dette er akkurat som man skulle vente, hvis Jesus var en historisk person som virket i en avkrok av en avkrok av Romerriket i et par år. 

Ehrman konkluderer så klart og umisforståelig som mulig med at Jesus har eksistert. 

Tarico fortsetter med å hevde at

2. The earliest New Testament writers seem ignorant of the details of Jesus’ life, which become more crystalized in later texts.

Mens dette i realiteten handler om hva de som skriver velger å vektlegge. Fødsel og barndom var ikke det viktige for hva Markus (som forskere flest regner skrev det første evangeliet, på 60-70-tallet, dels basert på eldre kilder) eller Paulus (som skrev fra rundt år 50) ville formidle.

I tillegg fokuserte Paulus et annet sted. Han skrev ingen biografi, men brev om lokale utfordringer i menighetene han hadde bygget.

Det et elles ikke uvanlig også hos hedenske forfattere at de senere skriver mer enn de første, siden man gjerne vil ha med mer og ikke bare gjenta første taler. 

At det stadig dukker opp bøker med flere detaljer om andre verdenskrig, er ikke det beste argumentet jeg kjenner mot at det ikke var noen andre verdenskrig. 

Tredje punkt viser igjen hvor lite kjent Tarico er med antikkens historieskrivere.

3. Even the New Testament stories don’t claim to be first-hand accounts.

Det er rene unntak at antikke biografier er skrevet av noen som selv var til stede. Det er normen å basere seg på andre kilder, som øyenvitner eller andre som har skrevet om dette før. Slik Lukas innleder med å fortelle at han hadde gjort.

Evangeliene i Det nye testamentet gjør akkurat det samme som antikke biografier.

Med det lille unntaket at Johannes-evangeliet hevder å være skrevet av et øýenvitne.

Så skulle man tro at Tarico nå har toppet muligheten for å understreke sin manglende kunnskap, men neste punkt overgår alle andre til sammen. 

4. The gospels, our only accounts of a historical Jesus, contradict each other.

Hadde Tarico lest hvilken som helst av to eller flere antikke eller moderne biografier om samme person, ville hun sett at alle motsier hverandre på en rekke punkter. Det er ingen forskjell om de handler om Alexander den store eller Max Manus.

Historikerne ser ikke dette som tegn på at ingen av disse har eksistert. I stedet konkluderer de med det helt åpenbare at de ikke bare skriver av hverandre, men bygger på ulike kilder og øyenvitner som aldri sier helt det samme. Det er bare å lese hvordan dagens aviser dekker samme sak... 

Taricos leverer her i beste fall et argument mot Bibelen som ufeilbarlig, ikke mot Jesus som person.

Femte punkt er mer forståelig, men gjør at Tarico ufrivillig synliggjør en svært viktig side ved  debatten.

5. Modern scholars who claim to have uncovered the real historical Jesus depict wildly different persons.

Ja, slik Albert Schweitzer viste for over hundre år siden er mye forskning på Jesus et stykke på vei  knyttet til personlige og/eller politiske prosjekter (enten man nå er kristen eller ei).

Videre er det slik at forskere ikke får store overskrifter og faglig kred om de havner på  konklusjoner som minner om noen kirkelige.

Muligheten for å bli enige reduseres også av at fagmetoden nærmest forutsetter å se bort fra mirakelpåstander og annet som gir et bilde av Jesus som mer enn et menneske. Som nevnt inledningsvis er en rimelig normal løsning at det har skjedd en senere mytologisering (selv om spillerommet for dette er blitt mye kortere ettersom man nå daterer flere tekster mye nærmere Jesus enn for hundre år siden) av deler av fortellingen.

Noe som gir den utilsiktede bieffekten at man velger å vektlegge ulike poenger og strever med å få regnestykket til å gå opp og ender på ganske forskjellige personer.

Det man da sitter igjen med kan betones på ulike måter. Man kan mene at kildene (om man fjerner ting som mirakler og påstander om at Jesus er Guds Sønn) viser at han var religiøs opprører, politisk reformator, humanistisk tenker, Messias-gærning, apokalyptisk profet eller annet.

Men det betyr ikke at man kan skylde ut barnet med badevannet. Man kan ikke bruke det til å si at det ikke eksisterte en jøde som het Yeshua som ble døpt av Johannes, hadde disipler, underviste i lignelser, ble korsfestet og døde.

I hvert fall om man ønsker å drive normal historieforskning.

Oppfølging oktober 2015: 9 ting Valerie Tarico mener mange tror feil om Jesus