Kjetil Hope eksisterer

Det kan tenkes mindre travle geskjefter enn å stikke hånden inn i vepsebolet, men hvis det er noe Kjetil Hope er kjent for, så er det ikke latskap eller feighet.

Dermed har han denne uken snekret så langt to bloggposter om paradokset i at mens en del ateister ikke legger bånd på deres skepsis når andre bryter med normalvitenskapen eller serverer konspirasjonsteorier, har noen av de samme et ganske talende blindfelt for den historiske Jesus.

Det er kort sagt ikke vanskelig å se paralleller mellom ulike typer livssynsorientert kvasivitenskap.

Man aviser normalvitenskapen og holder seg stort sett til folk uten relevant fagbakgrunn, men som altså like fullt avviser bredden av forskningsfelt som er involvert.

Holder man seg til forskere med noenlunde relevant utdannelse, er det fra et marginalt mindretall som sjelden er blant de ledende på feltet.

Blant dem som hevder at Jesus ikke har eksistert (og vi snakker da ikke om Jesus som Guds sønn, men som en rimelig normal, men ganske karismatisk historisk skikkelse) finner vi kun en halv håndfull historikere - og begge er ateistiske aktivister.

Dermed må kreasjonister og de som avviser at Jesus har eksistert  

• Benekte fossiler
• "Neandertalere er vanlige mennesker med bensykdom" 
• "Jødiske og romerske kilder om Jesus er fra flere tiår etter at han levde og dessuten skrevet inn i tekstene av kristne mange hundre år senere")
• Avvise fagfelt 
• "Geologer driver med tulleforskning siden de først daterer bergartene ut fra fossilene og deretter fossilene ut fra bergartene 
• "Tekstforskere som Bart Ehrman bare forutsetter at Jesus eksisterer og er ikke historikere"
• Hevde at fagfolk som er uenige med dem er styrt av livssyn 
• "De påstår evolusjon, siden de er ateister eller ikke tør si i mot dem for da mister de jobben"
• "De påstår Jesus har eksistert, fordi de er kristne eller ikke tør si i mot dem for da mister de jobben"
•  Hevde at fagfolk er med i en (bevisst eller ubevisst) konspirasjon
• "Biologene vet bedre, men rotter seg sammen mot ekte kristne som viser at evolusjon er umulig"
• "Historikerne vet bedre, men slutter rekkene når modige ateister forteller at keiseren ikke har noen klær"
• Unnskylde at de tross mange og lange bøker, skriver knapt noe fagfellevurdert i tidsskriftene der fagdebatten pågår
• "De slipper så likevel nesten bare til dem som er enige med dem" 

For å nevne kort noen felles trekk og ikke bare karikert.

Kjetil er inne på tilsvarende og litt andre tanker og et tilsvar til mange ikke-faglige argumenter mot at Jesus har eksistert (men aldri nok, selvsagt, siden han jo opplagt tar feil) i følgende bloggposter:

Jesusmytisisme - ateistenes kreasjonisme

Noen svar på forrige post - Har Jesus eksistert?

Han kan neppe ta av seg bokse vernehanskene med det første.

Pensel og pekefingre

Siden jeg har hatt noen heller evangeliske hjertesukk om kristendomsundervisningen i Norge, er det lov å linke til Kjetil Hopes presentasjon av en av mine favorittmalere, Hans Holbein den yngres allegori over Loven og Evangeliet.

Som Kjetil forklarer er altså bildet bygget opp slik at Den gamle pakt befinner seg på den venstre siden av treet, mens Den nye er på den høyre.

Holbein formidler forskjellen ved både hvem han plasserer hvor, hvordan enkelte peker og treets tilstand.

Klarer norske RLE-lærere å være like flinke med pekefingrene, er det god medisin for mine to første hjertesukk i linken over.

Forøvrig loves å komme tilbake med en presentasjon av et annet Holbein-maleri i løpet av noen dager. Det er lov å gjette på hvilket.

Hvorfor faller skeptikere så lett for myter?

Da er flere fanebærere blitt hyllet på Kjetil Hopes blogg etter at han ba flere komme med innspill til gode kandidater.

Denne gang er det altså ikke Kjetil som har skrevet, men andre ildsjeler. Nettopp derfor kan noen ganger iver og kjepphester ta noen smuler overhånd.

Igjen trekkes det fram mange riktig gode skeptikere (i betydningen personer som er opptatt av fornuftsbasert etterprøving av påstander), samtidig som det muligens synes som om enkelte har gjort dette til noe i retning av en livssynsmarkering.

For balansens skyld kan det være greit å nevne at det også er med en muslim (Wasim) og en kristen (Rolf) på listen.

Og når Haftor Viestad og boken Oppgjør med kirken hylles, minner det meg om det gamle spørsmålet om hvorfor skeptikere faller så lett for myter - og ikke ser det (eller vil vedgå det), uansett hvor mange tiår som går.

Noe av grunnen er nok rett og slett at de fleste av oss ser verden gjennom disse berømte brillene som er i overkant farget av egen psykologi, personlige opplevelser, politisk ståsted og livssyn. I Det Gode Prosjekts navn tar man hardt i mot alle ideologiske og politiske fiender, spesielt mot den verste av dem alle, Kirken og Troen som er roten til alt ondt i historien (det kan i hvert fall noen ganger høres sånn ut).

Firer man en tomme har man tapt.

Dermed kunne Viestads på ramme alvor befeste myter i det offentlige rom om at de kristne brant biblioteket i Aleksandria og henrettet "den siste nyplatonske filosof, Hypatia", og at middelalderen er et "særdeles ømtåelig tema for kirken" ("tomrom", "bokbål"...) og så videre.

Mens Kristian Horn (stifteren av Human-Etisk Forbund) i samme bok synliggjør noe av bakteppet for hans livssynsmessige prosjekt når han bl.a. skriver om "kirkens terror" mot naturvitenskapsmenn "helt opp til 15-16-hundretallet" og tar med Kopernikus og Kepler blant dem som ble ... terrorisert.

Kanskje ikke helt uventet skrev enkelte for femten år siden en kildebasert motbok til mytespredningen, selv om den i motsetning til Viestads bok ikke ble omtalt i noen større media - eller fikk noen av bidragsyterne til å trekke tilbake en eneste påstand.

Rart med slik.

Da kvinnen fikk sjel ble likevel såpass mottatt at den er utsolgt, men finnes altså i en sterkt bearbeidet og utvidet form i Da jorden ble flat.

For ordens skyld kan nevnes at oppgjøret med Oppgjør med kirken er nedtonet i og med at boken tilhører 70-tallets stormfulle debatter og er like utsolgt som Da kvinnen fikk sjel.

Selv om den altså fortsatt hylles for sin ... skepsis.

Oss fanebærere i mellom

Da sendes en stor og varm takk til Kjetil Hope som bruker adventstiden og sikkert juledagene til å slå et slag for Fornuftens fanebærere.

Grunnen er ikke bare at deler av dette omfatter Dekodets redaksjon, men at saken - altså det å løfte en fane eller fire for fornuften - er viktig i en tid som veksler mellom å flykte fra den og å ha en overtro på at en selv hundre prosent følger fornuften og bare den, so help me rationalisation.

Heldigvis snakker vi (eller Kjetil) ikke om en engere krets.

Han planlegger å løfte fram femti som på ulike måter er kvalifiserte (definert av Kjetil til at de "bidrar til å gjøre mine tanker klare og mitt hode friest mulig for pseudovitenskapelig tøys"), selv om det - som han understreker - kunne vært enda flere.

Nå er dette med å være Fanebærer For Fornuften (TM) ikke noe man uten videre utroper seg selv til, i hvert fall ikke om man har noen smuler selvinnsikt (derfor kommer han nok ikke med på hans egen kåring). Listen består da heller ikke kun av folk som tror de er uten misvisninger eller barndom.

Tvert imot er det slik at dess mer jeg vet at jeg ikke er styrt av fornuften alene, dess mer bør jeg se hvor viktig det er det å være bevisst på hva som ligger til grunn for mine konklusjoner på ulike livsområder.

Selv om nok ikke alle oppfatter fornuften som en guddinne, kan det være greit ikke å gjøre den til en djevel.

Hyllest av skeptikere

Som noen muligens kan ha merket kan det gå noen uker mellom hver gang jeg blogger om noe som i det minste tradisjonelt sett kan regnes som skeptisk, både her og på skepsisbloggen.

Grunnen er ikke at jeg er blitt mindre "skeptiker" (hva nå dette er), men at andre er blitt flere.

Ikke minst har facebook-gruppen Ingen liker å bli lurt vært viktig. En serie utrettelige individer har i snart to år frontet behovet for kritisk og kildebasert refleksjon overfor udokumenterte påstander i sin alminnelighet og med spesiell oppmerksomhet om hvorvidt alternativbehandling har noe for seg.

Dette har til og med vært støttet av enkelte av den arten som går under navnet ... troende.

Nå kan selvsagt noen tenke at dette kan ta overhånd. Begynner man først å ta livsløgnen fra noen, kan man  begynne å ta den fra alle.

Og kan ikke folk som driver med aromaterapi eller homeopati få lov til å gjøre det uten å føle seg dumme eller anklaget for juks og fanteri?

Vel, tilbyr noen behandling mot betaling er det nok greit om jeg vurderer om den har effekt. Skal noe kunne kalles medisin bør det være fordi den har vært testet godt nok til at den sannsynligvis har mer positive enn negative effekter på sykdommen jeg lider av.

Dermed er ordet alternativ medisin feil. Den burde i stedet vært kalt utestet medisin eller enda mer presist ikke-medisin.

I det hele tatt kunne vi si mye om dette og har gjort det noen ganger (som her og her og her). Men poenget nå er ikke å argumentere for behovet for skeptikerbevegelsen. Det bør være klarere enn noen gang etter stormen rundt Folkeopplysningen med mer eller (oftere) mindre innsiktsfull kritikk.

Poenget er rett og slett å rose de som holder ut i kampen.

For hvis det er noen som har imponert meg de seneste par årene, så er det de som har møtt all kjeften, sjikanen og demoniseringen (vi skal av hensyn til leserne ikke sitere mer av hva folk som Even Gran, Didrik Søderlind, Asbjørn Dyrendal, Gunnar Roland Tjomlid og Torgrim Eggen har møtt, enn denne ... milde bloggposten), for ikke å si alle forsøk på å sette dem og andre (som John Færseth, Kjetil Hope og Øystein Hagland Hansen) inn i konspirasjonsteorier eller forsøke å få dem utestengt fra facebook eller muligens mer fordekt sensurering av linker til bloggartikler (som Dagbladet synes å ha gjort med denne i et kommentarfelt i helgen).

Dermed en ganske så uforbeholden hyllest til denne gjengen, der selvsagt noen har vært enda mer i stormen enn andre, selv om slikt vanskelig kan fanges på vindmålere.

La dette være til inspirasjon. Det offentlige rom trenger flere iherdige og humørfylte slitere som er sta nok til å lytte mer til berettiget kunnskap enn uberettiget kritikk.

Linker og liker

Bryter inn for å fortelle at det nå er fjernet, oppdatert og lagt til linker i høyremargen.

Spesielt ønsker vi velkommen den mer eller mindre agnostiske mer enn lettere skeptikeren Kjetil Hope, kjent fra Vårt Land TV, og for å skrive som en av gudene han ikke tror helt hundreogtiprosent på.