Greit gulv

Å besøke Istanbul er som å være i Roma erobret av styrtrike muslimer med sans for fortiden.

Dermed var det noen flott dager i Konstantinopel denne helgen, fra restauranter til restaureringer. Oppussing og arkeologi sponset av turisme og universiteter har gjort at mye av det som kunne bevares, fremstår stadig flottere. 

Mytologisk motiv - Den grønne mannen

Samtidig betyr det at flere store attraksjoner ikke var tilgjengelige eller ikke var det fullt ut, som det arkeologiske museet og Khorakirken.

Mye blir heldigvis pusset opp i segmenter, slik at vi hadde tilgang til omtrent halvparten av mosaikkene og freskene i sistnevnte.

Ape plukker frukt

Nå kan man si mye om severdighetene - og om mange. Har man vært der, glemmer man aldri Hagia Sofie, sultanpalasset Topkapi eller Den Blå moské.

Eller bymurene eller den underjordiske basilikacisternen bygget med søyler fra gamle templer, inkludert et Medusahode som er en gjenganger på postkortene i området.

Barn på satyr

Det antyder noe om dimensjonene at man trenger båt for å komme fra den ene enden til den andre, flott fremstilt i Bond-filmen From Russia with Love.

Mens underjordiske brønner kan være noe vanskelig å få med seg ved første øyekast, og dermed er behørig markert i turistbrosjyrer og skilt, er det lettere umulig ikke å oppdage akvadukten midt i byen (selv om gamlebyen altså er mangfoldige kilometer bred og lang).

Stor nok til at det går flerfelts veier under, med god plass til busser og trailere.

Cirkus i byen?

Så er det en del severdigheter mange hopper over - eller ikke engang oppdager. En av disse er funnet ganske nylig, i løpet av 1900-tallet på et av de mer sagnomsuste områder i byen.

Det er ikke noe mindre enn restene av det første keiserpalasset vi snakker om (det andre og senere lå i motsatt ende av byen).

Opprinnelig dekket dette området der den blå moske ligger i dag og skråningene ned mot sjøen, med boligkvarterer, store mottakelsesrom, kirker, havn og til og med en poliobane.

Dessverre var området for dyrt å holde ved like og ble ikke bedre av herjingene under det fjerde korstog i 1204.

Da osmanerne erobret Konstantinopel i 1453 var det, slik sultanen Mehmet 2 siterte en gammel dikter på, bare ruiner og spindelvev igjen.

Gutter som triller hjul

I dag er det ikke bevart mer enn sørgelige rester av en mur eller to. Til gjengjeld er det altså gravd frem noe som sier mer enn tusen ord.

Jungelens lov

Deler av gulvet fra Justinians tid på 500-tallet.

Funnet er av rundt en syvendel av det opprinnelige gulvet i en av salene, men stort nok til å gi et mer enn godt inntrykk av kunstneriske evner, håndverkskvalitet og foretrukne motiver.

Pastoralt

Selv om dette altså tilhører perioden vi forbinder med det heller nedsettende uttrykket "middelalderen" (et begrep man i Konstantinopel ville skjønt lite av), er det ikke mye som tyder på skrekk for antikken, humørløshet eller livsflukt.

Dermed ikke til å undres over at enkelte som besøker stedet har slått frempå med at det må være fra førkristen tid.

Men mosaikkene er altså uten tvil fra et par århundrer etter at keiser Konstantin (272-337) stanset kristenforfølgelsene.

De er fra over hundre år etter at Thedosius (347-395) gjorde kristendommen til statsreligion og forbød hedensk offerdyrking.

Bysantisk ørn, selv om bare ett hode

Altså bare å holde seg fast når det kan røpes at kristne i dyrket antikken (selv om de ikke lenger ofret til begjærlige og begrensede guder), til tider for mye, hadde sans for både fin- og heller grovkornet humor, og ikke akkurat holdt seg unna god mat og drikke, romerbad, poesi, musikk, karneval og klovner.

Motivene veksler mellom gresk mytologi, hverdag, komikk, pastorale og bloddryppende scener, og med såpass naturtro gjengivelser av dyr at dette må være basert på levende modeller, med mulig unntak for de mytologiske. 

Firfisler er ikke det vanskeligste bytte for en griff

Med andre ord ikke bare i dag man ville fått gode seertell for Fantasy, Norge Rundt, Latter, Farmen og Animal Planet.

Pensel og pekefingre

Siden jeg har hatt noen heller evangeliske hjertesukk om kristendomsundervisningen i Norge, er det lov å linke til Kjetil Hopes presentasjon av en av mine favorittmalere, Hans Holbein den yngres allegori over Loven og Evangeliet.

Som Kjetil forklarer er altså bildet bygget opp slik at Den gamle pakt befinner seg på den venstre siden av treet, mens Den nye er på den høyre.

Holbein formidler forskjellen ved både hvem han plasserer hvor, hvordan enkelte peker og treets tilstand.

Klarer norske RLE-lærere å være like flinke med pekefingrene, er det god medisin for mine to første hjertesukk i linken over.

Forøvrig loves å komme tilbake med en presentasjon av et annet Holbein-maleri i løpet av noen dager. Det er lov å gjette på hvilket.

Sensasjon: Kunst har motiver

Siden vi først er i det litt bryske humøret (kan det være pollen?), hva passer vel bedre enn en ny runde innom NRK?

Denne gangen handler det om en omtale av Jesus der det fremkommer at kunstnere faktisk bruker et ... motiv.

Noe som får NRKs avdeling for Vitenskap og Teknologi, kjent for sitt fintfølende og forstandige historiske gangsyn, til å stille det bevingede spørsmålet Jesus + Johannes = sant?


Lett å sovne når NRK bringer "nyheter".

Vi aner her en direkte sensasjonell opplysning om Johannes som i følge NRK får en kunsthistoriker til å stille ... spørsmål.

Evangelisten Johannes blir ofte fremstilt som en vakker ung mann, og han sitter gjerne svært tett på Jesus.

- Måten de to fremstilles på her kan ikke forklares ut i fra Bibelen alene. Bildene uttrykker noe mer enn det Bibelen forteller. Spørsmålet er hva som ligger i dette, sier Hodne til NRK.no.

Ja, og det er jo et spørsmål som en kunsthistoriker sannelig bør kunne si noe om.

Selv om det - som det heter i sangen - drøyer.

Mens vi venter legger NRK opp til den helt store avsløringen. Og, nei, det handler denne gangen forfriskende nok ikke om Maria Magdalena.

I Bibelen omtales Johannes flere steder som ikke bare en som stod Jesus nær, men den som han hadde kjær. Dette står skrevet i flere av evangeliene, også Johannesevangeliet som man antar er skrevet av disippelen Johannes selv.

- Johannes omtaler seg selv som den som Jesus hadde kjær, ikke som Johannes eller jeg. Det er derfor naturlig å tenke at de to hadde et spesielt forhold.

Det mest sensasjonelle her er forøvrig påstanden om at det står omtalt i flere evangelier i Bibelen at Johannes er den som Jesus "hadde kjær". NRK bør dermed snarest legge fram tekstene som kirken tydeligvis har fjernet fra moderne bibelutgaver.

Men hva kan så dette med et "spesielt forhold" ha handlet om, siden det er så maktpåliggende for NRK å skrive om det?

For å få svar har NRK kontaktet en ekspert på dette merkelige dyret som heter religion.

Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Dag Øistein Endsjø, mener forholdet mellom Jesus og Johannes blir det nærmeste Jesus kommer en fysisk relasjon basert på det som står i Bibelen.

- Jesus hadde jo ikke noe forhold til en kvinne. Det er heller ingenting som antyder at han hadde et forhold til Johannes, men man kan ikke utelukke det.

For de som har litt tungt for det, kan vi jo gjenta hva Endsjø faktisk sier. Nemlig at det er ingenting som antyder at han hadde et forhold til Johannes. Ingenting. Ikke noe i det hele tatt. Null og niks. Nada.

Men, selvsagt, noe annet ville vel vært å blitt dogmatisk, man kan likevel ikke utelukke at han hadde det, i følge eksperten.

Og det er riktig. På samme måte som man ikke kan utelukke at kringkastingssjefen har et forhold til Jens Stoltenberg, selv om det er ingenting som antyder det.

Da skulle man kanskje tro at saken var ferdig?

Nei, og her gjør NRK et grep som vi kjenner igjen fra Dan Brown og andre dørselgere. I fravær av relevant dokumentasjon henter man fram noe annet som man så tolker etter eget forgodtbefinnende.

Og hva kan da være mer spennende enn motiver i kunsten?

Motivet av Johannes som lener seg mot Jesus med lukkede øyne i det siste måltidet var så sentralt i senmiddelalderen og fremover at det ble isolert fra resten av bildet.

Dette motivet var særlig utbredt i Sør-Tyskland og Sveits. Det ble komponert en ny motivgruppe som går under navnet Kristus-Johannes-gruppe.

- Her går man enda lenger i å antyde at Jesus og Johannes hadde et spesielt kjærlighetsforhold. Johannes er ikke bare en ung og pen mann som hviler i fanget til Jesus, Jesus holder også armen rundt skulderen hans.

Ser vi bort fra den ørlille detaljen at kunstverk fra godt over tusen år etter begivenheten ikke kan legges fram i en rettsak, er poenget nå at man har klart å oppdage noe om Jesus?

Svaret er et rungende ... nei.

Men spørsmålet er om man kan anta at de to mennene hadde et erotisk forhold. Professor i kunsthistorie, Lasse Hodne, tror ikke det er tilfellet.

- Jeg tror ikke man kan gå så langt, selv om enkelte vil tolke det slikt.

Eh, javel nei. Nettopp.

Hvem disse enkelte er utenom NRK's overskrifter og halvkvedete viser nevnes ikke. Men det sier jo kanskje noe om Vår Tid (TM), postmoderne pludder og religiøst stoff på NRK, eller bare om Behovet-For-Vinklinger når journalisten hele veien antyder noe som er strid med ekspertene de kontakter - selv eksperter som liker å utbrodere om religion og sex.

Noe som fremgår med en viss tydelighet når

Heller ikke professor i religionsvitenskap, Dag Øistein Endsjø, tolker forholdet mellom dem slik.

- Tette vennskap mellom menn med fysisk nærhet er veldig utbredt i land hvor homoseksualitet ikke er akseptert. I Midtøsten går menn hånd i hånd på gaten uten at det betyr at de har et erotisk forhold, sier Endsjø til NRK.no

Det har som vi har nevnt drøyet en stund, men Hodne kan nå endelig også forklare hvorfor motivet fremstilles som det gjør.

Årsaken til at den abstrakte, åndelige kjærligheten blir uttrykt på denne måten er rett og slett mangelen på andre virkemidler. Kunsten må ta i bruk konkrete metaforer for å vise noe som ikke er visuelt.

- Det er vanskelig å komme utenom det kjødelige når man skal beskrive noe som ikke kan visualiseres. Når evangelisten Johannes går igjen som ung og pen, er det ikke for å antyde et homofilt kjærlighetsforhold, men et åndelig kjærlighetsforhold, sier Hodne til NRK.no

Muligens er det fordi hele saken og overskriften har raknet at NRK så plutslig gjør en helt ny vri.

I stedet for å forsøke å forklare leseren noe om hvordan kunst fungerer og anvender ulike typer konkrete, metaforiske og/eller symbolske motiver for å si noe symbolsk, metaforisk og/eller konkret, legger man inn en overskrift og en tekst om at kunst ... lyver og at kirken ... godtar dette.

Godtar falske bilder

Slik sett er bildene litt løgnaktige, for de kan ikke tolkes helt konkret.

Du verden - malerier som er litt løgnaktige! Hva blir det neste? Er ikke Munchs Skriket et naturtro portrett likevel? Finnes ikke vampyrer, selv om han malte en?!

Farsotten blir fullendet når revolverjournalisten følger opp denne sensasjonelle avsløringen med spørsmålet om ... bildeforbudet i Det gamle testamentet.

Bilder er i utgangspunktet kontroversielt i kristendommen. Det står i Det gamle testamentet at man ikke skal lage bilder av Gud. Både jødedommen og islam har bildeforbud, men kristendommen godtar bilder.

For så å forklare hvorfor dette ikke er så kontroversielt likevel.

- En årsak til dette er at Gud fikk en sønn som tok bolig i kjødet og vandret rundt blant folk. Til forskjell fra jøder og muslimer har kristne en synlig Gud som man følgelig kan lage bilder av.

Det hele avsluttes med et nytt stikk til denne nedrige kirken som driver på med noe så forkastelig som å kreve at kunst skal ha motiver.

Hodne forteller at kunsten også har hatt en opplærende rolle der hvor mange ikke kan lese og skrive.

- Et aspekt av dette er at man gjennom bilder kan få et lite bilde av hvordan Gud egentlig er. Selv om bildet er falskt, kan det ha en rolle i å løfte vårt blikk mot det guddommelige.

Hva skal man med nyateister når man har NRK?

Siden jeg nå har brukt de samme maleriene i rundt hundre foredrag om Da Vinci-koden, kan understrekes at bildene er greie å kjenne til, siden de er fra før Leonardos tid. 

Ikke bare fordi de er spennende kunst, men fordi de gjør at det er hevet over all tvil at det - i motsetning til hva Dan Brown hevder - ikke er noen "lenge skjult hemmelighet" når Leonardo fremstiller et "tett forhold" mellom Jesus og Johannes. 

Det er heller ikke spesielt at Johannes vises ganske så feminin. Det var rett og slett tradisjonen for å presentere unge menn i datidens kunst.

Det eneste Dan Brown avslører er at han ikke kan kunshistorie og dermed velger det bildet som minst viser noe nært forhold, siden de gjør det motsatte av å lene seg mot hverandre.

Men fortsatt gjenstår spørsmålet om NRK's motiv for denne type oppslag.

Vi får håpe at det ikke er en bevisst eller ubevisst praksis i moderne media at man helst ikke bør ta opp kristen tro uten å antyde noe om sensasjoner og strid, homofili og hykleri, falskhet og løgn.

I såfall ville det sagt mer om journalismens enn religionens vesen.