mandag 1. oktober 2012

Metafysikk i Marvel

Selv om Den internasjonale blasfemidagen er over, er det ingen grunn til å la være å snakke, til dels respektløst, om guder.

Ikke minst når de fremstår som i det filosofiske kammerdramaet, nærmere bestemt huspostillen The Avengers, slik den amerikanske filosofen Edward Feser omtaler her.

Når dette er verdt å lese er det både fordi det er en til ham å være uvanlig kort og koselig analyse og fordi det synliggjør en og annen vesensforskjell mellom Gud og guder.

Noe som ikke er helt ugreit siden dette er størrelser med færre likheter enn en undulat og et univers.

Vi sitererer
Watched The Avengers again on Blu-ray the other night. In a movie full of good lines, a few stand out for (of all things) their theological significance. Take the exchange between Black Widow and Captain America after the Norse god Thor forcibly removes his brother Loki from S.H.I.E.L.D.’s custody, Iron Man gives chase, and Captain America prepares to follow:
Black Widow: I’d sit this one out, Cap.  
Captain America: I don’t see how I can.
Black Widow: These guys come from legend, they’re basically gods.
Captain America: There’s only one God, ma’am. And I’m pretty sure he doesn’t dress like that.
Så avgjort.

Skal man lære noe om metafysikk finnes det verre kilder enn Marvel og Joss Whedon.

6 kommentarer :

Ingar T. Hauge sa...

Vi var en gruppe med teologisk interesserte film-seere som dro en ekstra applaus under den scenen på kino, kan man si.

Forøvrig må det nesten presiseres at det tenderer til det vanhellige (for ikke å si blasfemiske eller krenkende) at du kaller mester Whedon for Josh til fornavn. Jeg bare nevner det...

Bjørn Are sa...

Jepp, klappet selv;-)

Har ellers rettet opp krenkelsen før jeg får Hulken etter meg.

Anonym sa...

Mjaa,
Nå er det vel ikke så mye en kan slutte om JHWH's couture, men det finnes visse indisier.
De tyder vel på at han!) er mer opptatt av stoffvalg enn snitt
(jfr hin forbud mot blandinger av ull og lin), selv om han sikkert har valgt noe som passer godt sammen med harper og basuner.

En annen vesentlig forskjell fra postens menasjeri (av superhelter) er hans(!) über-mega forfengelighet. De andre når han ikke en gang til anklene, det skal han ha

For her har man altså en presumptivt allmektig - allvis -allgod gud. - Og hva er hans hovedbeskjeftigelse I EVIGHETEN?:
Jo, å sitte på en trone(sic) og bli lovprist!!

Men for å være litt mer seriøst.
Hvorfor synes dere å være så eplekjekt sikre på at JHWH IKKE ligner på(eller for den del: tenker som)f.eks Hulken? Hvis dere først har definert ham som uutgrunnelig og ufattelig, hva vet nå dere om hva hans prokliviteter IKKE er?

Cassanders
In Cod we trust

Bjørn Are sa...

To korte svar på dette C, rekker dessverre ikke mer.

1) Hvis det høyest mulige vesen finnes, er det godt, verdig og rett å lovprise ham. Det handler ikke om et vilkårlig vesen som krever noe ut fra eget forgodtbefinnende. Gud er kort sagt ingen gud.

2) Hvis det finnes en Gud, er det ikke som en vi eller andre definerer ut fra innfallsmetoden, eplekjekt eller ei, siden vi snakker om et ikke-kontingent vesen med maksimale egenskaper (maksimalt god, maksimalt mektig, maksimalt kjærlig osv.) og dermed ikke en som trenger noen klær eller hammer eller magisk stav.

Mens altså alle guder er kontingente og puny, i sammenligning.

Anonym sa...

...
ad 1) vel bekomme


2) Hvis det finnes en Gud, er det ikke som en vi eller andre definerer ut fra innfallsmetoden, eplekjekt eller ei, siden vi snakker om et ikke-kontingent vesen med maksimale egenskaper (maksimalt god, maksimalt mektig, maksimalt kjærlig osv.) og dermed ikke en som trenger noen klær eller hammer eller magisk stav.



ad 2)Men dette ikke-kontingente vesen med maksimale egenskaper har åpenbart rumpe, han sitter jo på tronen jfr Tob. 12,15, Åp. 4,2;7,15-17; 8,2-5). + ca 150 andre referanser, også hos minst 2 av synoptikerne. I tillegg til nevnte legemsdel har han minst en hånd, (høyre) som åpenbart(sic) er velegnet for ikke-kontingente vesener å holde bokruller med Åp (5,1).

For øvrig: når det gjelder maksimalt mektig kan det bemerkes at det er en rekke egenskaper som nøkternt sett virker ganske så skrale.
Ikke minst når det gjelder det kommunikative.
Det er for øvrig et interessant fellestrekk også Davidsens Gud deler med de aller fleste andre guder (de være seg monoteistiske eller i et pantheon). De har jo en underlig måte å kommunisere på.
De avleverer KUN sine ultimate proposisjoner gjennom ett, (eller et fåtall) MENNESKER (Oftest betegnet profeter). Hva skulle det være som hindrer en maksimalt mektig og maksimalt god gud (eller om Davidsen foretrekker Gud) fra å kommunisere DIREKTE og i "sanntid"?
For lite båndvidde i "eteren"?

Cassanders
In Cod we trust

Bjørn Are sa...

Mulig vi snakker litt forbi hverandre eller mulig vi ikke forstår hverandre, for ikke å si at det er mulig jeg må ha en lengre teologisk avhandling i hver kommentar...

Noe av kjernepunktet i kristen tenkning, for ikke å si i Bibelen, er at Gud (som ikke er kontingent) er blitt inkarnert i et sant (og kontingent) menneske - "Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss".

Skal en maur forstå en elefant, kan det være greit om elefanten viser seg på en måte som maur forstår. Når man leser et visjonsskrift som Åpenbaringen er det verken uventet eller upedagogisk at Gud fremstår på måter som gjør at noen kontingente kan ha en forståelse av og et forhold til ham.

Ut fra samme tenkesett kan selv et maksimalt mektig vesen velge å kommunisere på mange måter og med ulike formål, og frivillig begrense seg f.eks. for ikke å overvelde oss.

At det hevdes at Gud kommuniserer gjennom profeter, Jesus osv. motsier ikke i seg selv en ikke-kontingent Gud. Skal det gjøre det, må man vise at Gud umulig kan ha noen grunner til å kommunisere på den måten.