Split og hersk

I serien historien som er for utrolig til å være sann er vi i dag kommet til den utrolig sanne historien om den romerske keiseren som pensjonerte seg.

Dette er jo enda mer utenkelig enn at paver pensjonerer seg, men var det først en som kunne gjort det, var det altså han som gjorde det.

Vi snakker da ikke om Augustus eller Cæsar eller andre som på hver sin måte døde ... naturlige død uten pensjon, men om en av de største, beste og mest respekterte keiserne.

Nærmere bestemt Diokletian som levde fra 245-313, men regjerte fra 284-305.
(Les videre her)

I det minste var det nok mange som tenkte slik om man ikke var kristen. For dette var også keiseren som av det han så som hensyn til rikets stabilitet og fremtid gjennomførte de voldsomste og mest varige kristendomsforfølgelsene.

Mange av dem som møtte på kirkemøtet i Nikea var mer enn lettere merket for livet og hadde en og annen baktanke om å unngå tilsvarende situasjon.

Men det var altså dette med Diokletian, Split og hersk. 

Og da ikke i politisk betydning, men pensjonsmessig, ev. pensjonspolitisk. For da han gikk av 1. mai 305 var ikke det for å tilbringe livet i kummerlige og usikre kår i slummen. I stedet hadde han bygget et stort og storslagent palass i vakre omgivelser med solide murer og lett adkomst sjøveien.

Var du keiser og noen smuler eller to for deg og en racer til å planlegge kunne du opparbeide deg pensjonspoeng i Romerriket, noe altså ett stykk keiser faktisk gjorde.

I Split tilbrakte han pensjonstiden med sine hobbier, i en periode som konsul og noen ganger som en aldri så lite rådgiver bak kulissene.

Palasset var såpass solid at det overlevde Diokletian. Og folkevandringene. Og middelalderen.
Murene ble rett og slett grunnlaget for middelalderbyen Split i Kroatia og mye er bevart den dag i dag.

Dermed kan man fortsatt bevege seg rundt eller inne i palassområdet med butikker og spisesteder, museer og kirker, i tillegg til at Diokletians mausoleum fortsatt står.

Er man på ferie er dette ikke det dårligste åstedet.

Det er altså ingen grunn til å lure på hvor jeg er denne uka og hvorfor bloggingen er noe annerledes.