søndag 18. mai 2008

Gud og datamaskinene

Skal man dømme ut fra diskusjonsfora på internett, er det vanskelig ikke å få inntrykk av at det i stor grad er det man litt enkelt kan kalle for datanerder som utgjør de mest høylydte motstanderne mot Guds eksistens. Muligens nest etter de mer engasjerte på venstresiden av politikken.

Historisk sett, er imidlertid bildet litt annerledes.

De fleste har hørt om matematikkbegavelsen Blaise Pascal som på 1600-tallet både utviklet mekaniske datamaskiner og la noe av det teoretiske grunnlaget for datateknologien - og skrev en serie fascinerende tanker om Guds eksistens.

Langt fra like mange er klar over at den viktigeste historiske forløperen for den moderne datamaskinen, Charles Babbage (1791-1871), også var opptatt av spørsmålet om Guds eksistens. Så opptatt at han skrev en av de mest interessante bøker om temaet på første halvdel av 1800-tallet.


Det er liten tvil om at Babbage mest betydningsfulle innsats lå i å utvikle differentialmaskinen (selv om ideen var enda eldre) og derigjennom har vært en kilde til inspirasjon for atskillige steampunk-fortellinger, ikke minst The Difference Engine av Gibson og Stirling.

Kanskje nettopp derfor kan det være av noen anelser interesse at han i 1838 viste et bredere engasjement ved å argumentere mot flere av Opplysningstidens religionskritikere, inkludert Humes avvisning av mirakler.

Babbage er i det hele tatt ikke snau i sin innledning.
These reflections are offered for the purpose of proving that the toleration of the fullest discussion is most advantageous to truth. They are not offered as the apology for error; and whilst it is admitted that every person who wilfully puts forward arguments the soundness of which he doubts, incurs a deep responsibility, it is some satisfaction to reflect that the delay likely to be thus occasioned to the great cause can be but small; and that those who in sincerity of heart maintain arguments which a more advanced state of knowledge shall prove to be erroneous, may yet ultimately contribute, by their very publication, to the speedier establishment of truth.

Det er i det hele tatt lettere tankevekkende å se hvordan Babbage 21 år før Darwin publiserte Origin of the Species, argumenterer for at Skaperen over lange geologiske tidsperioder har lagt ned i naturen egenskaper (og han bruker ikke uventet i kapittel 2 en metafor som drar tankene i retning av dataprogrammer) som ikke gjør det nødvendig med spesielle skapelsesaktiviteter for å frembringe nye arter.
The vast cycles in the geological changes that have taken place in the earth's surface, of which we have ample evidence, offer another analogy in nature to those mechanical changes of law from which we have endeavoured to extract a unit sufficiently large to serve as an imperfect measure for some of the simplest works of the Creator.

Ikke minst lar vi oss imponere av hans evne til å skrive uten å sette punktum. Sitatet over er ikke det lengste avsnittet. Flere av setningene jeg selv har skrevet her viser da også hvor lett det er å la seg rive med av den slags.

Selv om Babbage i løpet av boka ikke løser f.eks. alle utfordringer med Humes argument mot mirakler (som med datateknologi har andre bidratt atskillig i generasjonene etter), er det i det minste fornøyelig å lese hvordan han med enkle sannsynlighetsvurderinger viser at Humes sak nok ikke var så opplagt som den gode skotten ville ha det til.
This illustration shows the great accumulation of probability arising from the concurrence of independent witnesses: we must however combine this principle with another, before we can arrive at the real numerical value of the improbabilities referred to in the argument. The calculation of the numerical values of these improbabilities I have given in Note (E.) From this it results that, provided we assume that independent witnesses can be found of whose testimony it can be stated that it is more probable that it is true than that it is false, we can always assign a number of witnesses which will, according to Hume's argument, prove the truth of a miracle.

Men det er vel tvilsomt om vi dermed blir nedrent med Steamtheology med det første.

3 kommentarer :

Mad Mullah Hastur sa...

Altså, no har eg hatt eit steampunk-raptus på gong den siste veka, med fleire innlegg og lenker i hytt og pine, så dette var jo fornøyeleg lesing... men kanskje litt islamistisk steamtheology er akkurat det eg treng å kaste meg over no? ;-)

Bjørn Are sa...

Hvis du finner noe bra om steamamer er det bare å si fra.

Mad Mullah Hastur sa...

Hehe, eg trur det vert vanskeleg... eg bør sikkert finne det opp sjølv... *notere på to-do list* ;-)